Gå til innhold
Hundesonen.no

PLUKK OPP MØKKA!


Stanova

Recommended Posts

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG! Det er ikke rart folk i borettslag osv. har vanskeligheter med å ha lov til å ha hund når det er folk som dere (dere vet selv hvem dere er) som ødelegger ryktet til oss andre ansvarlige hundeeiere! Det er IKKE gøy å tråkke i bæsj, det lukter vondt og det ser ikke pent ut verken i snø eller grønt gress. Ennå dummere er de som legger igjen ruker midt i gågata eller på turstier, hva tenker dere med? Blir like sjokkert hver gang jeg ser ruker omtrent så svære at de er større enn hunden min...

Dere ødelegger mer enn dere aner! Når jeg snakker med folk som misliker hunder, så hører jeg i undertonen at det ikke egentlig er hunden de misliker, men hundeholdet. De er redd hunder som ikke er under kontroll (eierens feil), de er redd hunder som hopper opp (eierens feil) og de hater å tråkke i hundebæsj (også eierens feil). Og dette går ut over oss andre!

Og ikke kom med kommentarer under som : -hvis jeg er i skogen og hunden driter under et tre utenom gangstien så vet jo ingen om det er hund eller hjort som har dreti... Det ER selvfølgelig heller ikke det jeg snakker om, jeg snakker om i byen, på gangstier, i nabolaget, det som er hverdagslig. Der DRIT ikke hører hjemme! Det går an å tenke selv.

Og til dere som bare ikke "klarer" å kaste posen i søpla: kjøp biologisk nedbrytbare poser, ingen burde ha samvittighet til noe annet! Det tar minst 40 år for en vanlig pose å brytes ned i naturen, mens det tar 40 dager for miljøposer. Tenk på det! Kast posen i søpla hvis det er mulig!

Det er et ordtak jeg elsker:

"Kvalitet er å gjøre det riktig også når ingen ser på"

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Husker engang jeg var ute med Freya. Dette var på en type friområde som var ballplass osv med gress rundt. Freya driter og jeg plukker opp. En av de andre hundedamene som var der sier "du trenger da ikke plukke opp etter henne, hun er jo så liten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her bor vi langt på landet(jaja kommer da ann på øyet som ser) og har sett at vi har noen til å hjelpe oss med hundeskiten. Nemlig skjærene som gjør at det forsvinner fortere. Men selv om vi har hjelp til å plukke opp skiten så tar vi vår rengjøring og fjerner, hunde, katte og reveskitt fra vegen. Hundeskit er fra våres egen og fra andres hunder men det er da vi som bor innerst på vegen og det er da vi som i tilfelle får kjeft for ikke å plukke opp. Hvorfor det ikke blir plukket opp hver gang, jo fordi de fleste går ikke langsmed veien dem kjører bil og fordi at vi ikke har utstyrt oss med lykt som må brukes på kvelden for å se skiten. Da jeg bodde i mer siviliserte hehe tettere bebyggelse så ble skiten også plukket opp med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

hodelykt for å se naboene og for å se skiten. Innrømmer at jeg har blitt sløvere når det er 100 200 500 og 700 meter til naboene langsmed veien ja og vi bor innerst. Også er det da lettere å gå den andre vegen og da gidder jeg ikke å plukke opp nemlig ut på jordet og ned i skauen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, nå er jeg glad for at jeg bor langt uttpå landet og går i skoger der omtrent ingen ferdes i :) Slipper både å se andres hunders bæsj og Frøken sine er borte ved nærmeste regnskur. Men om vi går på andre steder der jeg vet det er mange folk tar jeg jo selvfølgelig opp :) Har heldigvis ikke tråkket i hundebæsj før (men derimot fått hele magen full av kattebæsj når jeg var liten. Gjorde et stupehopp opp på senga der katten selvfølgelig hadde lagt den svære ruka :):) )

Edit: Var en gang på agilitystevne da Frøken bæsja. Hadde ikke pose i lomma akkuratt da, så gikk opp for å hente. Problemet var at jeg IKKE fant bæsjen :D Jeg og en annen som så jeg leita prøvde å leite lenge etter den sporløse bæsjen uten hell. Men så gadd jeg ikke mer, jeg leiter ikke lenge etter en bæsj jeg må bruke 10 minutter på å ikke få øye på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget ser jeg ofte 10-20 slike på en liten luftetur :) spes nå om vinteren, folk bare skuffer snøen over og tror den forsvinner.. Og det tross oppslag på postkassene og i en slik liten avis man får noen ganger i året så står det ALTID en artikkel om at folk er så dårlige i nabolaget her ang og plukke opp etter hundene... Jeg var ute med ungene her forleden om vi måtte gå sikk sakk mellom all hundebæsjen, utrolig ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg har synsvansker. Er det bare jeg som ikke ser og ikke plages av all denne hundebæsjen dere snakker om? :)

Nå har det riktignok vært en kald vinter her, men ellers så har jeg inntrykk av at det bare regner vekk? Det jeg plages av, er alle idiotene som slenger de svarte posene fra seg i veikanten. Hva er da vitsen med å plukke opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte ta et langt steg for å unngå å tråkke på en kladdæsj på tur nå nettopp. Og ja, jeg hadde plukket den opp for de som lot den være om jeg ikke hadde hatt nok med å holde tempoet til begge vofsene.

Jeg har allerede brukt tre bærsjeposer på en liten tur liksom.. men det er så verdt det! Ikke bare for andre mennesker, men for oss også.. det ser så utrolig mye penere ut og man slipper og lande rett oppi en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ganske sentralt i bygda her og det går konstant folk forbi inngangsdøra mi osv... Støtt og stadig finner jeg hundebæsj liggende omtrent rett utafor døra, og dette ender jo JEG opp med å få skylda for. Jeg leier leilighet, og huseieren hopper vel egentlig ikke i taket for at vi har bikkjer fra før av... Så at jeg plukker opp andres møkk liker jeg svært dårlig... Hadde jeg sett hvem det var som gjør dette hadde jeg slengt bæsjeposen i bakskallen på vedkommende. :) Det er jo bare å ta en pose, plukke opp, gå en meter til nærmeste søppelkasse. Jeeeses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at her i gokk så gidder jeg ikke plukke opp om ikke bikkjene driter midt i veien eller der jeg vet det leker barn, og nei, jeg gidder ikke kravle ut i en meter snø for å finne dritten. Jeg var mye flinkere til å plukke opp etter bikkjene da jeg bodde i oslo... men der var hundedritt et problem - det er det ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG!

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Jeg synes bæsjen er skummel nok om dagen, om jeg ikke må jakte på den og fange den alene om natten også! Den er jo så fryktingytende der den ligger og koser seg intentanende. Bare tanken på at den overlever til neste dag er jo utålelig, så da går jeg andre veien så den ikke kommer løpende og tar meg neste dag!

Disclaimer: Jeg bare kødder;p Synes det er litt artig å se de som ser seg panisk rundt og småløper vekk som om det sto om livet å ikke avsløre seg selv. Men sånn Helt egentlig, er det bare meg eller er det sånn at jo større ruker jo større sjanse for at det blir liggende igjen? Eller er de bare lettere å oppdage da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første plassen jeg og samboer bodde var det viktig å ha med seg blikket, da svært få plukket opp etter hundene sine. Dette var mildt sagt frustrerende. Selv i parken lot de det ligge, der det var fullt av med barn om sommeren. Og midt på fortauet også for den sags skyld.

En av gangene vi var ute å gikk tur med doggsa så kom det ei dame med hund, på motsatt side av veien. Hunden gjorde fra seg og jeg tenkte for meg selv at det var tydelig hun ikke skulle plukke opp, så jeg ropte over til andre siden at det var ikke spesielt hyggelig at hun lot det ligge igjen midt på fortauet. Da svarte hun at pose var glemt hjemme :) Enkelt og greit, jeg traska over gata og ga henne en pose :) Hun så noget flau ut, men plukket da hvertfall opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp ute med hundene og irriterte meg grønn over alle rukene som dukker opp nå som snøen smelter. I parken rett ved sandkassa til ungene (som forøvrig er full av kattedritt uansett, men det ser jeg sjelden noen som klager på...), på gresset ligger de så tett i tett at jeg ikke lar hundene gå der, og midt i veien :) og hvem får skylda? ALLE hundeeiere som våger å stikke nesa ut dørene her. Argggh...! *frust*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Hummm, jeg hadde en slik episode her en kveld. Bortsett fra at det var meg som var den luskende hundeeieren :)

For Nansen hadde plutselig funnet det for godt å bæsje to ganger på en bitteliten minikveldstur (pleier å ha to poser med meg, sånn i tilfelle effektiv bissevovtarm, men noen ganger glipper det). Skal sies at jeg lusket hjem, henta pose og skrapte opp den nå fastfryste kabelen, men jeg var uansett livredd for at noen skulle ha sett meg og trodd at jeg ikke plukket opp... Isj. Men jeg har tråkka barbeint i bløt, sommervarm hunderuke og fått bæsj mellom tærne, så jeg liker virkelig ikke forlatte hundebæsjer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker selvfølgelig alltid opp etter meg, men hvis bikkja f.eks. driter midt på stien, midt i skogen så setter jeg posen bak et tre og tar den heller med meg når jeg kommer tilbake igjen. Ikke noe koselig å måtte drasse med meg posen på en koselig skogstur. For der finnes det jo ikke en eneste søppelbøtte... Men isåfall setter jeg posen bak et tre sånn at folk ikke ser den. Og jeg tar den alltid med ned til begyggelsen igjen sånn at jeg får kastet den!

Java er egentlig litt irriterende når det kommer til dritinga da. Hun bajser en gang og jeg plukker opp. MEN, hun skal ALLTID bajse en gang til. Men hun bajset jo egentlig ferdig første gangen, så andre gangen kommer det jo bare en liten ert... Er så unødvendig altså :) Men erta blir alltid plukket opp den å :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...