Gå til innhold
Hundesonen.no

PLUKK OPP MØKKA!


Stanova

Recommended Posts

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG! Det er ikke rart folk i borettslag osv. har vanskeligheter med å ha lov til å ha hund når det er folk som dere (dere vet selv hvem dere er) som ødelegger ryktet til oss andre ansvarlige hundeeiere! Det er IKKE gøy å tråkke i bæsj, det lukter vondt og det ser ikke pent ut verken i snø eller grønt gress. Ennå dummere er de som legger igjen ruker midt i gågata eller på turstier, hva tenker dere med? Blir like sjokkert hver gang jeg ser ruker omtrent så svære at de er større enn hunden min...

Dere ødelegger mer enn dere aner! Når jeg snakker med folk som misliker hunder, så hører jeg i undertonen at det ikke egentlig er hunden de misliker, men hundeholdet. De er redd hunder som ikke er under kontroll (eierens feil), de er redd hunder som hopper opp (eierens feil) og de hater å tråkke i hundebæsj (også eierens feil). Og dette går ut over oss andre!

Og ikke kom med kommentarer under som : -hvis jeg er i skogen og hunden driter under et tre utenom gangstien så vet jo ingen om det er hund eller hjort som har dreti... Det ER selvfølgelig heller ikke det jeg snakker om, jeg snakker om i byen, på gangstier, i nabolaget, det som er hverdagslig. Der DRIT ikke hører hjemme! Det går an å tenke selv.

Og til dere som bare ikke "klarer" å kaste posen i søpla: kjøp biologisk nedbrytbare poser, ingen burde ha samvittighet til noe annet! Det tar minst 40 år for en vanlig pose å brytes ned i naturen, mens det tar 40 dager for miljøposer. Tenk på det! Kast posen i søpla hvis det er mulig!

Det er et ordtak jeg elsker:

"Kvalitet er å gjøre det riktig også når ingen ser på"

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Husker engang jeg var ute med Freya. Dette var på en type friområde som var ballplass osv med gress rundt. Freya driter og jeg plukker opp. En av de andre hundedamene som var der sier "du trenger da ikke plukke opp etter henne, hun er jo så liten"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her bor vi langt på landet(jaja kommer da ann på øyet som ser) og har sett at vi har noen til å hjelpe oss med hundeskiten. Nemlig skjærene som gjør at det forsvinner fortere. Men selv om vi har hjelp til å plukke opp skiten så tar vi vår rengjøring og fjerner, hunde, katte og reveskitt fra vegen. Hundeskit er fra våres egen og fra andres hunder men det er da vi som bor innerst på vegen og det er da vi som i tilfelle får kjeft for ikke å plukke opp. Hvorfor det ikke blir plukket opp hver gang, jo fordi de fleste går ikke langsmed veien dem kjører bil og fordi at vi ikke har utstyrt oss med lykt som må brukes på kvelden for å se skiten. Da jeg bodde i mer siviliserte hehe tettere bebyggelse så ble skiten også plukket opp med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

hodelykt for å se naboene og for å se skiten. Innrømmer at jeg har blitt sløvere når det er 100 200 500 og 700 meter til naboene langsmed veien ja og vi bor innerst. Også er det da lettere å gå den andre vegen og da gidder jeg ikke å plukke opp nemlig ut på jordet og ned i skauen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, nå er jeg glad for at jeg bor langt uttpå landet og går i skoger der omtrent ingen ferdes i :) Slipper både å se andres hunders bæsj og Frøken sine er borte ved nærmeste regnskur. Men om vi går på andre steder der jeg vet det er mange folk tar jeg jo selvfølgelig opp :) Har heldigvis ikke tråkket i hundebæsj før (men derimot fått hele magen full av kattebæsj når jeg var liten. Gjorde et stupehopp opp på senga der katten selvfølgelig hadde lagt den svære ruka :):) )

Edit: Var en gang på agilitystevne da Frøken bæsja. Hadde ikke pose i lomma akkuratt da, så gikk opp for å hente. Problemet var at jeg IKKE fant bæsjen :D Jeg og en annen som så jeg leita prøvde å leite lenge etter den sporløse bæsjen uten hell. Men så gadd jeg ikke mer, jeg leiter ikke lenge etter en bæsj jeg må bruke 10 minutter på å ikke få øye på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget ser jeg ofte 10-20 slike på en liten luftetur :) spes nå om vinteren, folk bare skuffer snøen over og tror den forsvinner.. Og det tross oppslag på postkassene og i en slik liten avis man får noen ganger i året så står det ALTID en artikkel om at folk er så dårlige i nabolaget her ang og plukke opp etter hundene... Jeg var ute med ungene her forleden om vi måtte gå sikk sakk mellom all hundebæsjen, utrolig ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg har synsvansker. Er det bare jeg som ikke ser og ikke plages av all denne hundebæsjen dere snakker om? :)

Nå har det riktignok vært en kald vinter her, men ellers så har jeg inntrykk av at det bare regner vekk? Det jeg plages av, er alle idiotene som slenger de svarte posene fra seg i veikanten. Hva er da vitsen med å plukke opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte ta et langt steg for å unngå å tråkke på en kladdæsj på tur nå nettopp. Og ja, jeg hadde plukket den opp for de som lot den være om jeg ikke hadde hatt nok med å holde tempoet til begge vofsene.

Jeg har allerede brukt tre bærsjeposer på en liten tur liksom.. men det er så verdt det! Ikke bare for andre mennesker, men for oss også.. det ser så utrolig mye penere ut og man slipper og lande rett oppi en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ganske sentralt i bygda her og det går konstant folk forbi inngangsdøra mi osv... Støtt og stadig finner jeg hundebæsj liggende omtrent rett utafor døra, og dette ender jo JEG opp med å få skylda for. Jeg leier leilighet, og huseieren hopper vel egentlig ikke i taket for at vi har bikkjer fra før av... Så at jeg plukker opp andres møkk liker jeg svært dårlig... Hadde jeg sett hvem det var som gjør dette hadde jeg slengt bæsjeposen i bakskallen på vedkommende. :) Det er jo bare å ta en pose, plukke opp, gå en meter til nærmeste søppelkasse. Jeeeses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må inrømme at her i gokk så gidder jeg ikke plukke opp om ikke bikkjene driter midt i veien eller der jeg vet det leker barn, og nei, jeg gidder ikke kravle ut i en meter snø for å finne dritten. Jeg var mye flinkere til å plukke opp etter bikkjene da jeg bodde i oslo... men der var hundedritt et problem - det er det ikke her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute og går tur ser jeg dessverre utrolig mange ekle hunderuker omkring som hundeeiere ikke har plukket opp etter hundene sine! Jeg er så lei! Selv om det er midt på natten og ingen ser deg skal du likevel plukke opp etter hunden din, for den ligger der faktisk NESTE DAG!

Tenk litt på det neste gang hunden din driter og du vet at ingen ser på... hva sier samvittigheten?

Jeg synes bæsjen er skummel nok om dagen, om jeg ikke må jakte på den og fange den alene om natten også! Den er jo så fryktingytende der den ligger og koser seg intentanende. Bare tanken på at den overlever til neste dag er jo utålelig, så da går jeg andre veien så den ikke kommer løpende og tar meg neste dag!

Disclaimer: Jeg bare kødder;p Synes det er litt artig å se de som ser seg panisk rundt og småløper vekk som om det sto om livet å ikke avsløre seg selv. Men sånn Helt egentlig, er det bare meg eller er det sånn at jo større ruker jo større sjanse for at det blir liggende igjen? Eller er de bare lettere å oppdage da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første plassen jeg og samboer bodde var det viktig å ha med seg blikket, da svært få plukket opp etter hundene sine. Dette var mildt sagt frustrerende. Selv i parken lot de det ligge, der det var fullt av med barn om sommeren. Og midt på fortauet også for den sags skyld.

En av gangene vi var ute å gikk tur med doggsa så kom det ei dame med hund, på motsatt side av veien. Hunden gjorde fra seg og jeg tenkte for meg selv at det var tydelig hun ikke skulle plukke opp, så jeg ropte over til andre siden at det var ikke spesielt hyggelig at hun lot det ligge igjen midt på fortauet. Da svarte hun at pose var glemt hjemme :) Enkelt og greit, jeg traska over gata og ga henne en pose :) Hun så noget flau ut, men plukket da hvertfall opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp ute med hundene og irriterte meg grønn over alle rukene som dukker opp nå som snøen smelter. I parken rett ved sandkassa til ungene (som forøvrig er full av kattedritt uansett, men det ser jeg sjelden noen som klager på...), på gresset ligger de så tett i tett at jeg ikke lar hundene gå der, og midt i veien :) og hvem får skylda? ALLE hundeeiere som våger å stikke nesa ut dørene her. Argggh...! *frust*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig (og samtidig ufattelig provoserende) å se på hundeeiere som lufter bikkja si seeent om kvelden/natta og som kikker stjålent rundt seg når bikkja driter i parken. "Ser noen dette tro?" før de lusker avgårde uten å engang ha gjort antuydning til å lete etter pose i lomma. Og gjett hvem som må plukke opp? jupp, undertegnede, ellers blir huseierne sinna på meg, fordi det er jo kun min hund som driter, vettu :)

Hummm, jeg hadde en slik episode her en kveld. Bortsett fra at det var meg som var den luskende hundeeieren :)

For Nansen hadde plutselig funnet det for godt å bæsje to ganger på en bitteliten minikveldstur (pleier å ha to poser med meg, sånn i tilfelle effektiv bissevovtarm, men noen ganger glipper det). Skal sies at jeg lusket hjem, henta pose og skrapte opp den nå fastfryste kabelen, men jeg var uansett livredd for at noen skulle ha sett meg og trodd at jeg ikke plukket opp... Isj. Men jeg har tråkka barbeint i bløt, sommervarm hunderuke og fått bæsj mellom tærne, så jeg liker virkelig ikke forlatte hundebæsjer.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker selvfølgelig alltid opp etter meg, men hvis bikkja f.eks. driter midt på stien, midt i skogen så setter jeg posen bak et tre og tar den heller med meg når jeg kommer tilbake igjen. Ikke noe koselig å måtte drasse med meg posen på en koselig skogstur. For der finnes det jo ikke en eneste søppelbøtte... Men isåfall setter jeg posen bak et tre sånn at folk ikke ser den. Og jeg tar den alltid med ned til begyggelsen igjen sånn at jeg får kastet den!

Java er egentlig litt irriterende når det kommer til dritinga da. Hun bajser en gang og jeg plukker opp. MEN, hun skal ALLTID bajse en gang til. Men hun bajset jo egentlig ferdig første gangen, så andre gangen kommer det jo bare en liten ert... Er så unødvendig altså :) Men erta blir alltid plukket opp den å :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...