Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass av to hunder i mai


Mistra

Recommended Posts

Moren min har to hunder som trenger pass i mai. Hun reiser tirsdag 11. og kommer tilbake lørdag 15. mai, det er i Kristi himmelfartshelgen. Jeg bor jo i Trondheim og har hund selv, så det blir en del styr for meg å passe dem, men vi har det som nødløsning. Det er en labradorhann på 12 år og en lagottotispe (italiensk vannhund) på halvannet år. Labradoren er veldig grei å ha med å gjøre, han lever litt i sin egen verden nå når han har blitt eldre og bryr seg ikke så mye om andre hunder. Lagotten er ganske aktiv og energisk, men fungerer også bra med andre hunder. De bor i Asker, men det er jo selvsagt mulig å kjøre dem i hvert fall et par timer om det skulle være nødvendig. Er det noen som kunne tenke seg å passe en av dem eller begge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skulle vel være enklere. Jeg må si jeg er litt skeptisk til å ha hundene på pensjonat, selv om Bærum kennel virker bra. Det virker så trist at de skal bo i disse "burene". Joda, det ser ut til at de har mye plass, men jeg tror de skulle trives mye bedre om de kom til et hjemmemiljø. Vi har hørt rundt blant venner og familie, men ikke fått napp ennå, så da tenkte jeg å prøve sonen. Og så ser jeg det fins flere andre tråder der folk spør om pass til hundene sine i noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan jo hende du får napp her, men selv en ihuga burmotstander som meg sender hundene på pensjonat èn gang i året. Fibi gleder seg, hun. Sitter og uler i bilen når hun skjønner hvor vi skal. Det blir litt sånn leirskole med mange turer, nye kompiser og litt hjemlengsel :lol:

EDIT: Feil bruker. Ida skrev dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan evt. ta labradoren, men bare for et par dager, frem til ca kl. 12 den 13. (Vi skal i konfirmasjon og reiser litt senere samme dag). Selvsagt under forutsetning av at dere liker oss og vice versa, og at ungjenta mi (ca 16-17 mndr i mai) ikke "løper" da. Hun hadde sin første løpetid i juleferien, når den neste kommer, vet jeg ikke enda.

Bor på stua (jr. har soverommet som "hybel") i vår 2-roms leil. på 51 kvm. Har masse deilige soveplasser til hundene

Jeg er hjemmeværende og bor nær store parker og turveier. Sønnen min er en rolig og snill fyr på 16. Og rottisjenta mi eeelsker andre hunder, selv om jeg i første omgang ikke ønsker å ta en en dominant tispe vi ikke kjenner på overnatting.

Spørsmålet er i lab'ens sak om hun har litt for mye lekelyst for ham, men det må jeg da evt. håndtere slik at han slipper å sove en uke etter hjemkomst! :aww: Kanskje vi kunne byttet en annen gang, også!

Mail meg evt. om dette halmstrået er av interesse. Gi beskjed her dersom du ikke finner mail/IM-adresse her.

MVH

Mami

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne kanskje hjulpet til med tispen, hvis det ikke er en stor hund. Jeg har ei tispe selv, kastrat, som er litt nervøs for de store (altså at hun trekker seg unna, ikke aggressiv). Men i så fall hadde det vært greit å møte hund før de skal være her, og det hadde jo sikkert vært best for foreldrene dine også? Hvis det er av interesse, så er det bare å sende en melding. Bor i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere ikke finner noe annet, så er hundepensjonat stort sett en fin løsning. Joda, eierne synes det ser trist ut at hundene skal sitte i binger med sprinkler, men hundene bryr seg lite så lenge de får mat, vann, noe å ligge på og aktivitet, faktisk! :aww: De aller aller fleste hunder trives veldig godt på pensjonater der de har det bra, og de aller fleste pensjonater gjør sitt ytterste for at hundene skal trives. :lol:

Her hos oss har vi flere hunder som begynner å hyle og gire seg opp i bunnen av bakken på vei opp til oss, og holder på til de er framme. Den er 2,1 km lang. :lol: Det er den beste anbefalingen vi kan få, synes jeg! :D Som eierne sier; Bikkjene skal på feriekoloni/Tusenfryd for hunder! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel er kanskje det beste likevel. Det høres jo ut som at hundene har det ganske bra, selv om jeg har sett for meg at de skulle kjede seg og mistrives. Nå heller vi mer mot pensjonat, det hadde jo vært mye enklere enn å be noen andre passe dem som vi ikke kjenner og helst vil treffe først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er våre hunder om sommeren og de stortrives. Det er litt reisevei, men virkelig et hyggelig sted. Nå har det vært eierskifte det siste året, men det tror jeg ikke har noe å si for kvaliteten. :aww:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er våre hunder om sommeren og de stortrives. Det er litt reisevei, men virkelig et hyggelig sted. Nå har det vært eierskifte det siste året, men det tror jeg ikke har noe å si for kvaliteten. :lol:

Ja, utifra hva jeg har hørt, så virker det som et veldig bra sted! :icon_cry: De er like i nærheten av hundepensjonatet hvor jeg jobber. :whistle: Og såvidt jeg vet så har de nye eierne hjulpet til på pensjonatet der før de tok over, og driver etter de samme prinsippene. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...