Gå til innhold
Hundesonen.no

Respektproblem


Kira2

Recommended Posts

Vi har fått et problem med valpen vår på snart 9 måneder. Vanligvis er hun fin, grei og rolig, MEN hun har lite respekt for meg. Med samboeren min er det ikke noe problem, hun hører alltid på ham. Med meg der i mot skjer det ofte ulike episoder der hun tror hun er sjefen. Ofte blir det utløst av at hun prøver å ta en ting eller noe. Når jeg tar det fra henne er det akkurat som om det klikker for henn og at hun skal ha det siste ordet. Hun hopper på meg og napper i beina mine - hun blir rett og slett helt gal. Noen ganger blir det også utløst av at hun prøver å bite i hendene mine. Når dette skjer hjemme sperrer jeg henne inne i gangen i et par minutter og da gir det seg. Nå var vi nettopp ute for å gå en tur i finværet. Det begynte bra, men plutselig klikket det igjen, hun begynte å bite i båndet før hun prøvde å ta votten min. Og da var det i gang, hun hoppet og hoppet. Jeg prøvde å stå på båndet slik at hun ikke skulle klare å hoppe opp. Hun ble da stående å nappe meg i lårene, noe som har endt med 9 små merker. Dette er ting som skjer kun med meg, ikke med sambo og heller ikke med andre som har henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har prøvd alt; snakket hardt, holdt henne ned, oversett.

Jeg innser at jeg mest sannsynelig har gjort noe feil fra starten av, men jeg føler jeg har gjort det samme som sambo. Derfor svir det ekstra at hun bare er sånn mot meg.

Er det noen som har noe tips? Vi skal begynne på et nytt hundekurs i morgen, så tenkte jeg skulle spørre der også. Ble bare så irritert etter denne turen.

Dette ble et langt og uoversiktlig innlegg, håper dere skjønner noe likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Hva gjør samboeren din for å vise hunden hva som er greit/ikke greit? Eller går han kun på "mannligheten" sin? Labradortispa mi er litt "blond" sånn sett, hun favoriserer mannfolk. De trenger ikke å ha satt seg i respekt for å si det så :)

2) Hvilken metode (av de du har prøvd) har fungert best? Hvor lenge har du praktisert én metode? Å legge hunden i bakken resulterer ofte i mer frustrasjon fra hundens side, hunden min tar det bare som en lek (når hun var lita var kloklipp et hlvete og man måtte omtrent sitte oppå henne for å få det unnagjort). Har dere prøvd timeout?

3) Konkret tips i forhold til tur, hund som henger seg i båndet og napsing: bind henne fast til en lyktestolpe/et tre/et gjerde når det begynner. Et eller annet hvor hun IKKE kan få ut tullvaset sitt gjennom å napse i deg. Gå et stygge vekk fra hunden - og snu ryggen til. Prøv allikevel å holde kontroll på henne så du ser når hun legger seg ned. Gå så bort med awesome godbiter eller liknende. Av erfaring kan de nok skru over på å bite på bånd, trær, grave i bakken og/eller andre ting.... La henne holde på en stund og vent til du ser at hunden har roet seg allikevel.

Om det er et respektproblem? Njaaaa. Det er nå bare litt sånn Labradorer kan være, har jeg funnet ut. Husk at de er STA som noen esel, vil gjerne ha viljen sin, er utrolig "mischievious" til tider og kan finne på mange lure ting for å få oppmerksomheten til eierene sine.

Det blir bedre etterhvert, tispa deres er i sin beste hormonelle alder. Har hun hatt løpetid? De forandrer seg gjerne litt etter første og andre løpetid (min ble ti ganger roligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et veldig bra svar! :) Du klarte å formulere deg litt bedre enn meg. Det vi opplever er mye av det samme som det du beskrev. Kira er STA og "klikker" hvis hun ikke får det som hun vil. Og som hos dere skjer det ikke når sambo er i nærheten. Med han tror jeg det går på "mannligheten" i tillegg til at han kanskje er litt mer konsekvent. Kira tar det også bare so en lek å bli lagt i bakken, hun spretter bare opp igjen når jeg slipper, enda mer gira enn tidligere. Jeg har prøvd ignorering og timeout, noe som fungerer inne. Det har bare vært litt vanskelig å gjøre det når vi er ute, men jeg skal prøve å binde henne slik du sa.

Hun har ikke hatt løpetid enda, så da kan vi jo håpe hun roer seg litt etter det.

Tusen takk igjen for bra svar. Godt å vite at andre har opplevd det samme og at det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har et "respektproblem" men heller en helt normal 9 mnd. gammel valp;) I denne tråden har jeg og andre svart på et litt liknende spørsmål: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49938&st=0&p=878010&fromsearch=1&#entry878010

Kan være lurt å sjekke ut.

Hunden din prøver nok ikke å være sjefen, men hun prøver nok å få en reaksjon av deg. Derfor er det lurt å IKKE gi henne noen reaksjon i de situasjonene som hun oppfører seg sånn. Inne kan du ignorere henne, evt. binde hende til hun roer seg, det samme ute. I mitt tilfelle funket det å bare med en gang han begynte å bite i båndet/herje osv, bare stoppe opp, og ignorere. Lett og slett late som det ikke fantes noe hund der. Men jeg har en litt mindre rase enn deg, så det er lettere å bare stå der selv om han hopper og biter. Så du må kanskje gjøre som "Lagrange" sier; finn et tre, bind hunden fast og la den stå der til den er rolig. Hvis hun hisser seg opp igjen når du begynner å gå mot henne for å løse henne ut, så snur du deg og venter igjen. De tar som regel fort hintet:)

Her er også en tråd fra canis om herjing og biting på tur: http://www.canis.no/innlegg.php?id=1058700&nr=97504&sokres=1#1058700

Og jeg hadde det akkurat som deg, jeg fikk alt maset og herjingen, mens samboeren, han slapp unna og hadde automatisk en mye enklere situasjon. Men det går over, hvis det er noe trøst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...