Gå til innhold
Hundesonen.no

Respektproblem


Kira2

Recommended Posts

Vi har fått et problem med valpen vår på snart 9 måneder. Vanligvis er hun fin, grei og rolig, MEN hun har lite respekt for meg. Med samboeren min er det ikke noe problem, hun hører alltid på ham. Med meg der i mot skjer det ofte ulike episoder der hun tror hun er sjefen. Ofte blir det utløst av at hun prøver å ta en ting eller noe. Når jeg tar det fra henne er det akkurat som om det klikker for henn og at hun skal ha det siste ordet. Hun hopper på meg og napper i beina mine - hun blir rett og slett helt gal. Noen ganger blir det også utløst av at hun prøver å bite i hendene mine. Når dette skjer hjemme sperrer jeg henne inne i gangen i et par minutter og da gir det seg. Nå var vi nettopp ute for å gå en tur i finværet. Det begynte bra, men plutselig klikket det igjen, hun begynte å bite i båndet før hun prøvde å ta votten min. Og da var det i gang, hun hoppet og hoppet. Jeg prøvde å stå på båndet slik at hun ikke skulle klare å hoppe opp. Hun ble da stående å nappe meg i lårene, noe som har endt med 9 små merker. Dette er ting som skjer kun med meg, ikke med sambo og heller ikke med andre som har henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har prøvd alt; snakket hardt, holdt henne ned, oversett.

Jeg innser at jeg mest sannsynelig har gjort noe feil fra starten av, men jeg føler jeg har gjort det samme som sambo. Derfor svir det ekstra at hun bare er sånn mot meg.

Er det noen som har noe tips? Vi skal begynne på et nytt hundekurs i morgen, så tenkte jeg skulle spørre der også. Ble bare så irritert etter denne turen.

Dette ble et langt og uoversiktlig innlegg, håper dere skjønner noe likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Hva gjør samboeren din for å vise hunden hva som er greit/ikke greit? Eller går han kun på "mannligheten" sin? Labradortispa mi er litt "blond" sånn sett, hun favoriserer mannfolk. De trenger ikke å ha satt seg i respekt for å si det så :)

2) Hvilken metode (av de du har prøvd) har fungert best? Hvor lenge har du praktisert én metode? Å legge hunden i bakken resulterer ofte i mer frustrasjon fra hundens side, hunden min tar det bare som en lek (når hun var lita var kloklipp et hlvete og man måtte omtrent sitte oppå henne for å få det unnagjort). Har dere prøvd timeout?

3) Konkret tips i forhold til tur, hund som henger seg i båndet og napsing: bind henne fast til en lyktestolpe/et tre/et gjerde når det begynner. Et eller annet hvor hun IKKE kan få ut tullvaset sitt gjennom å napse i deg. Gå et stygge vekk fra hunden - og snu ryggen til. Prøv allikevel å holde kontroll på henne så du ser når hun legger seg ned. Gå så bort med awesome godbiter eller liknende. Av erfaring kan de nok skru over på å bite på bånd, trær, grave i bakken og/eller andre ting.... La henne holde på en stund og vent til du ser at hunden har roet seg allikevel.

Om det er et respektproblem? Njaaaa. Det er nå bare litt sånn Labradorer kan være, har jeg funnet ut. Husk at de er STA som noen esel, vil gjerne ha viljen sin, er utrolig "mischievious" til tider og kan finne på mange lure ting for å få oppmerksomheten til eierene sine.

Det blir bedre etterhvert, tispa deres er i sin beste hormonelle alder. Har hun hatt løpetid? De forandrer seg gjerne litt etter første og andre løpetid (min ble ti ganger roligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et veldig bra svar! :) Du klarte å formulere deg litt bedre enn meg. Det vi opplever er mye av det samme som det du beskrev. Kira er STA og "klikker" hvis hun ikke får det som hun vil. Og som hos dere skjer det ikke når sambo er i nærheten. Med han tror jeg det går på "mannligheten" i tillegg til at han kanskje er litt mer konsekvent. Kira tar det også bare so en lek å bli lagt i bakken, hun spretter bare opp igjen når jeg slipper, enda mer gira enn tidligere. Jeg har prøvd ignorering og timeout, noe som fungerer inne. Det har bare vært litt vanskelig å gjøre det når vi er ute, men jeg skal prøve å binde henne slik du sa.

Hun har ikke hatt løpetid enda, så da kan vi jo håpe hun roer seg litt etter det.

Tusen takk igjen for bra svar. Godt å vite at andre har opplevd det samme og at det går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du har et "respektproblem" men heller en helt normal 9 mnd. gammel valp;) I denne tråden har jeg og andre svart på et litt liknende spørsmål: http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49938&st=0&p=878010&fromsearch=1&#entry878010

Kan være lurt å sjekke ut.

Hunden din prøver nok ikke å være sjefen, men hun prøver nok å få en reaksjon av deg. Derfor er det lurt å IKKE gi henne noen reaksjon i de situasjonene som hun oppfører seg sånn. Inne kan du ignorere henne, evt. binde hende til hun roer seg, det samme ute. I mitt tilfelle funket det å bare med en gang han begynte å bite i båndet/herje osv, bare stoppe opp, og ignorere. Lett og slett late som det ikke fantes noe hund der. Men jeg har en litt mindre rase enn deg, så det er lettere å bare stå der selv om han hopper og biter. Så du må kanskje gjøre som "Lagrange" sier; finn et tre, bind hunden fast og la den stå der til den er rolig. Hvis hun hisser seg opp igjen når du begynner å gå mot henne for å løse henne ut, så snur du deg og venter igjen. De tar som regel fort hintet:)

Her er også en tråd fra canis om herjing og biting på tur: http://www.canis.no/innlegg.php?id=1058700&nr=97504&sokres=1#1058700

Og jeg hadde det akkurat som deg, jeg fikk alt maset og herjingen, mens samboeren, han slapp unna og hadde automatisk en mye enklere situasjon. Men det går over, hvis det er noe trøst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...