Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg gjøre?


Benedicte

Recommended Posts

Nå er det ikke lenge til NKK Hamar, og jeg skal gå lydighet klasse 2 med pelsen. Problemet er at jeg ennå ikke får henne til å bråstanse på stå under innkalling. Har til nå trent med belønning på en skål bak henne, men med en gang jeg tar øvelsen uten at hun ser at jeg ligger godbitskålen tar hun noen skritt før hun stopper helt. Hvordan skal jeg da lære henne at hun skal stoppe selv om hun ikke har sett godbitskålen bak seg? Og så tenker jeg på baklengskjedingen.. Når man har baklengskjedet hele stå under innkalling, vil hunden fortsatt bråstoppe? Den vet jo at belønningen ligger bak den, men den vet jo også at den ikke får høre "værsågod" før den er helt inne (først kaller man inn, kommanderer stå, og så kaller man inn igjen og først da får hunden hente belønningen). Skulle ønske jeg var flinkere til å forklare, men hovedpoenget er om fortsatt hunden vil bråstoppe, eller om man må lure den noen ganger ved å kalle den inn uten å si "værsågod" når den bråstopper.

Som sagt - jeg skal til Hamar.. Og jeg tror ikke jeg har tid til å baklengskjede øvelsen, siden hun ennå ikke bråstopper når hun ikke ser at jeg legger belønningen bak på en skål. Er litt nervøs for at hun da ikke vil stoppe på konkurransen neste helg. Men siden hun mest sannsynlig gjør det - så ender jo ikke øvelsen der.. Jeg skal jo kalle henne inn igjen også. Men hun er jo vandt med at øvelsen ender etter at jeg har kommandert stå midt i innkallingen! Skal jeg da "lure" henne og kalle henne inn selv om hun forventer at jeg skal si værsågod? (tror hun vil bli nokså forvirret)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm.. hva med å kun belønne de gangene hun bråstopper? :D

Jeg prøver å gjøre det slikhun lykkes hver gang. Men hver gang hun IKKE ser godbitskålen bak henne stopper hun ikke :P (eller.. hun går flere skritt fordi hun er usikker på øvelsen). Skal jeg fortsette med "stå-værsågod" , og med en gang jeg har sagt værsågod kan en medhjelper stå klar med belønningen bak henne? (og lage en lyd slik at hun bråsnur på værsågod?)

Men er fortsatt usikker på om hun vil bråstoppe når jeg baklengskjeder :? Siden hun ikke forventer belønningen bak seg :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke lenge til NKK Hamar, og jeg skal gå lydighet klasse 2 med pelsen. Problemet er at jeg ennå ikke får henne til å bråstanse på stå under innkalling. Har til nå trent med belønning på en skål bak henne, men med en gang jeg tar øvelsen uten at hun ser at jeg ligger godbitskålen tar hun noen skritt før hun stopper helt. Hvordan skal jeg da lære henne at hun skal stoppe selv om hun ikke har sett godbitskålen bak seg? Og så tenker jeg på baklengskjedingen.. Når man har baklengskjedet hele stå under innkalling, vil hunden fortsatt bråstoppe? Den vet jo at belønningen ligger bak den, men den vet jo også at den ikke får høre "værsågod" før den er helt inne (først kaller man inn, kommanderer stå, og så kaller man inn igjen og først da får hunden hente belønningen). Skulle ønske jeg var flinkere til å forklare, men hovedpoenget er om fortsatt hunden vil bråstoppe, eller om man må lure den noen ganger ved å kalle den inn uten å si "værsågod" når den bråstopper.

Som sagt - jeg skal til Hamar.. Og jeg tror ikke jeg har tid til å baklengskjede øvelsen, siden hun ennå ikke bråstopper når hun ikke ser at jeg legger belønningen bak på en skål. Er litt nervøs for at hun da ikke vil stoppe på konkurransen neste helg. Men siden hun mest sannsynlig gjør det - så ender jo ikke øvelsen der.. Jeg skal jo kalle henne inn igjen også. Men hun er jo vandt med at øvelsen ender etter at jeg har kommandert stå midt i innkallingen! Skal jeg da "lure" henne og kalle henne inn selv om hun forventer at jeg skal si værsågod? (tror hun vil bli nokså forvirret)

Du har jo lært henne å "stå", "stå" betyr vel "stå" ?. Om hunden kan stå ved siden av deg kan du begynne å rygge med hunden forran deg. Legg bort skåla !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gjøre det slikhun lykkes hver gang. Men hver gang hun IKKE ser godbitskålen bak henne stopper hun ikke :P (eller.. hun går flere skritt fordi hun er usikker på øvelsen). Skal jeg fortsette med "stå-værsågod" , og med en gang jeg har sagt værsågod kan en medhjelper stå klar med belønningen bak henne? (og lage en lyd slik at hun bråsnur på værsågod?)

Men er fortsatt usikker på om hun vil bråstoppe når jeg baklengskjeder :?

Siden hun ikke forventer belønningen bak seg :?

hva med å ta det på en kort avstand og kaste godbiten over hodet på henne? og vende henne til at om hun stopper kommer det noe godt bak henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, godbiten måtte i så fall ha vært en kotelett, siden den må være så stor at hun lett ser den :wink: Er redd det skulle blitt så mye snusing...

Men jeg spurte om det samme på canis, og fikk et veldig bra svar :D Prøvde det i en liten økt i sted, og vi er i full gang med baklengskjedingen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, godbiten måtte i så fall ha vært en kotelett, siden den må være så stor at hun lett ser den :wink: Er redd det skulle blitt så mye snusing...

Men jeg spurte om det samme på canis, og fikk et veldig bra svar :D Prøvde det i en liten økt i sted, og vi er i full gang med baklengskjedingen :wink:

ok! flott :P Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...