Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojedhunden Maar


bisQuit

Recommended Posts

Tenkte eg skulle lage en liten post om min lille Samojed "Maar".

Maar er født 28.12.2009 på Mesnali utenfor lillehammer. Foreldre er “Little Rocky`s Kaifas” og “Frie Sara-Ara Av Jeni-Jamal”, 20.02.2010 ble "Maar" hentet hjem til Nordfjordeid i sogn og fjordane.

Som valper flest er Maar nokså rampete av seg og får meg daglig til og sette tolmodigheten hardt på prøve og eg prøver desperat og overbeviste meg om at eg har tatt det rette valget. Heldigvis er det kun i perioder da ting blir litt for hektisk og da er det utrolig greit med eit forum så dette der en kan få utløp for sin frustrasjon, og samtidlig gjerne få gode tips på veien.

1.JPG

2.JPG

3.JPG

4.JPG

Eit tips eg spesielt setter stor pris på er "kompostgrinder fra biltema til valpegård" Desverre vet eg ikkje helt om han er like enig.

5.JPG

6.JPG

7.JPG

8.JPG

Skal skrive litt mer utfyllende og betre informasjon etter kvart som eg får tid.

Ellers fører vi også en liten blogg som du finner her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Nydelig!

Men du? Ser jeg virkelig BAR bakke? GRESS? Hvorfor? :whistle::banana:

hehe vi var på besøk hos mine foreldre i Florø (norges vestligste by) nå i helgen. Målte ufattelige 8 grader ute og eg satt store deler av tiden på altanen og lekte med hundene. Høg temperatur, nært sjø og delvis under tak er vell grunnen til gress :banana:

Vi er tilbake i nordfjord nå og har brått 50cm snø og tumle i :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin ulldott du har :) Så morsomt at det er flere her inne som har en minisamojed, fint å kunne utveksle litt erfaringer/frustrasjoner :wub: Utrolig artig at du kjøpte fra den andre oppdretteren jeg funderte på å kjøpe fra, også!

Hvis du (som meg) sliter med båndtreninga (Nansen syns nok at å trekke er selve meninga med livet), så hadde jeg en skikkelig aha-opplevelse her om dagen da jeg innså at Nansen er mye mer opptatt av å leke enn å spise! Bare det å vimse godbiten litt fram og tilbake og få ham til å jage den, gjorde at treninga ble mye morsommere for ham, og resultatene var deretter. Muligens fullstendig basic, men for meg var det i alle fall litt av en åpenbaring! Forresten, hvis du skal bruke ham til trekk du og, så fikk jeg et fint tips på valpekurset: prøver å få til en liten tur om dagen med sele i stedet for halsbånd, og da lar jeg ham trekke. Da brettes ørene bakover med en gang, og halestumpen vifter! Jeg bestemmer fortsatt hvor han får gå, men så lenge han går framover og trekker som han selv vil, så får han holde på i noen minutter.

Her er forresten Nansen på sin yndlingssoveplass: i trekken fra ytterdøra! Bildet er fra da han var omtrent på Maars alder nå - moro å sammenligne størrelse, syns jeg!

17847_488184010216_833100216_11039742_1638207_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Nansen :wub: Han er egentlig en ganske god gutt ja men av og til litt for aktiv og herjete for min del. Eg sliter litt med han siden eg er helt alene om han. Så han sliter meg rett og slett ut til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med Maar.. aldeles nydelig! Skikkelig fiiiiiiin gutt.

Koselig å se at han har fått seg en leke kamerat og at han trives i sneen.

Små guttevalper har mye fart og fanteri i seg.Det er bare å nyte det

Akkurat som Nansen ligger min Danny (født 15 sept) i dørsprekken (bare ikke så kuult som Nansen)

Legger ved bilde av Danny.. der han sloknet med hodet under sofaen..1,5 timer etter at vi kom hjem med han første dag

post-4775-12676506159123_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Lekekameraten er ikkje like begeistret hele tiden :wub: Det er min kjære 7 år gamle Engelske cocker spaniel som eg måtte la være igjen hjemme med mine foreldre når eg flytta. Er skremmende hvor fort Maar vokser. Er 1 uke siden sist vi var hjemme i florø og nå er han seriøst større en cockern :)

Må innrømme at eg måtte ha meg ein liten snartur til Florø i dag for eg skal på sjukehuset ein tur i morgon. Men herre gud kor godt det var med "barnepass" på maar så eg fekk komt meg ut og avreagert litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også er helt alene med Nansen, men har heldigvis gode venner som hjelper til litt (har "fri" en dag i uka...deilig, tsihihi). Følte meg virkelig helt ødelagt de første par ukene, hele dagen handla om å unngå Nansens herjeanfall (hvilket tydeligvis virket mot sin hensikt, siden det bare ble verre og verre) - alt var ganske håpløst i grunnen. Det er fortsatt vanskelig i blant, men jeg føler at jeg har litt mer kontroll på hva som skjer, og hvorfor, og dermed også hvordan jeg kan unngå det. En stund skreiv jeg en slags dagbok, hvor jeg beskrev når og hvor vi gikk tur, hvor lenge, hva som skjedde, når det kom tiss og bæsj og om det var inne eller ute, når han fikk maten sin og hvor mye, og til slutt når han ble herjete, hvor og hvordan. Ganske omstendelig, men etter bare 3-4 dager visste jeg ganske nøyaktig når han kom til å tisse, og kunne se mer eller mindre hvorfor han blir herjete. Nå har det blitt en slags rutine, jeg trenger ikke lenger tenke på tida eller noe sånt, jeg ser på ham om han må ut snart, eller er på vei til å bli herjete og må avledes/roes ned. Og så hjalp det veldig med de rådene jeg fikk her, de fikk alle de notatene mine til å stemme, på en måte. Så vi har øvd på ting, og kanskje det viktigste var at jeg øvde meg på å være konsekvent, og å legge merke til alle de små, gode øyeblikkene og belønne dem masse. Nå har Nansen blitt veldig flink til å ta kontakt på en fin måte, med kos og lek på felles premisser, men det måtte virkelig læres! Hadde en uke der vi trente hver sekund han var våken på "hvordan være snill valp". Og det fungerte, nå elsker han plutselig å ligge i fanget mitt mens han småtygger på en tyggeleke - for en drøy uke siden hadde han herja meg halvt gal hvis jeg prøvde å sette meg ned på gulvet :wub:

Noe som virkelig hjalp for meg, var å snakke med noen som har hatt samojed, og at de sa JA vi sleit også masse da samojeden vår var valp, han var helt utrolig sta, men bare du holder ut og er tålmodig får du en super hund til slutt! De ga også et tips om å alltid ha med en leke på tur, sånn at hvis valpen blir litt virrete og stressa, så kan du avlede med den før det bryter ut i full herjing. Bare å vite at det ikke nødvendigvis var meg eller valpen min det var noe galt med, bare rasen som kan være så evinnelig sta, det var godt å høre. Heldigvis syns jeg også at jeg har klart å motbevise de som påsto at "samojedvalper må tas hardt for å få skikk på dem"; jeg har ikke brukt noen anna "straff" enn å overse Nansen når jeg ikke liker det han driver med, og han har tydeligvis skjønt poenget - selv om vi har en lang vei å gå før alt er på plass, og stabilt. Valpetenner i leggen er vondt, og det hender fortsatt at jeg blir så sint eller oppgitt at jeg ikke vet mine arme råd, men jeg har i det minste håp om at det går veien. Jeg tror også du vil lykkes med Maar, og få en helt fantastisk og snill valp/hund du kan slappe av sammen med; bare du ikke mister håpet eller tålmodigheten, og fortsetter oppdragelsen like konsekvent og kjærlig som før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppmuntrende ord Nansen. Det hjelper faktisk :wub: Eg og er helt imot fysisk avstraffelse. Og eg iritere meg over at alle eg snakker med mener eg må ta han hardt slik at han skjønner at eg mener det. Eg hadde ikkje likt og fått en hånd rundt snuten og holdt fysisk lukket med makt når eg var liten. Ville heller ikkje likt og bli tatt i nakken og "ristet" "lagt i bakken" Har skrevet eit lite innlegg nå her på forumet og håper faktisk og få flere gode tips som kan virke bra.

"Valpegården" er vertfall oppbrukt her på en måte da maar har skjønt at vist han har stor nokk fart så kan han dra med seg hele valpegården og komme dit han vil selv. Senest her i går kom han faktisk dragende med hele buret som står i stuen.. (107*70*70) Da var det eit sånt tauknute som hang delvis ut døra og litt fast.

Sier vell sitt om hvilken krefter og stahet som finst i dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vert en stund siden eg har fått skrevet noe særlig her så får slenge inn eit lite innlegg og noen bilder.

Maar vokser utrolig fort og blir 11 uker i morgon 8.mars Føler endelig eg har begynt og få litt mere kontroll og han har begynt og roe seg ned betraktelig selv om han har sine utbrudd. Tror han har skjønt tegningen i at vist han gjør noe galt må han i buret og roe seg ned. Noe som tydligvis ser ut til og virke meget bra.

Sånn ellers har han nå lært seg "Sitt" og "ligg" og skal til og begynne på "Bli", "Vent" og "Rist". Bånd treningen går bra og nå går han vertfall i bånd selv om han har en tendens til og trekke litt. Kommer seg vell med tiden og med litt mer trening.

Det falt 40-50cm snø i Florø hos mine foreldre her på natt til fredag og eg ble fårespurt om eg kunne ta en ekstra vakt på brøytingen, noe som resulterte til at meg og maar har tilbrakt hele uken i florø hos mine foreldre, ein plass han ser ut til og trivest bra.

post-6107-1267990350,9093_thumb.jpg

post-6107-1267990361,9635_thumb.jpg

post-6107-1267990369,63_thumb.jpg

post-6107-1267990377,6733_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det begynner å bli roligere! Nansen hadde også en sånn overgang rundt 10-11 uker, ting roa seg veldig etter det, akkurat som han plutselig bestemte seg for å ta poenget... :whistle:

Fine bilder av ham i snøen, altså, han er en skikkelig fin liten pelsdott :whistle: Vet du hvor stor han har blitt? 8-9 kg? Tror Nansen var noe sånt på den alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på vekta i dag hos veterinæren. 8,6kg :ahappy: Så han begynner og bli en bra bamse. Stakkars lille gutten min ble bilsyk i dag og :ahappy: spydde i bilen på vei hjem. Men kom seg heldigvis når eg fjernet teppe som låg på toppen av buret og fekk vaska ut av buret:) Takk gud for helly Hansen matter:D

Ellers har maar sovet 2timer i bilen alene i dag i bur men eg var på besøk hos naboen. Så nå driver vi og leker på stua her og eg regner nesten med det blir ein tidlig kveld på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tusen takk bea. Prøver så godt eg kan og oppdatere jevnlig med bilder og "beskrivelser" av kva som skjer rundt oss.

Bare og kjøpe tuskelusken :blink: takk forresten

Nye bilder på bloggen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...