Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentalteste en ureg/blanding


SiriEveline

Recommended Posts

Til sommeren, eller om 4mnd ihvertfall er Tinka 22mnd. Og da er hun etter hva jeg har forstått gammel nok til å mentaltestes.

Dette er noe jeg ønsker, både av nysgjerrighets grunner og fordi jeg sytnes det er viktig å vite det lille ekstra om hunden sin. I tillegg er det jo veldig lærerikt!

Derfor lurer jeg på hvilken test/prøve jeg bør ta?

(husk at hun kuner NOX-registrert, ikke vanlig NKK-registrert!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

K-test og MH kan du vel ta fra 10 mnds alder vel? Det er bare FA hvor hunden må være 22 mnd. Jeg anbefaler alltid MH, synes det er et fint sted å starte, men det er jo ikke en test da..

Du må lese hele tråden da Huldra! :console: Hun er ikke reg.. annet enn NOX..

Og kan da kun delta i følgende:

* Funksjonsanalyse

* Karaktertest

* Brukshundprøve - (nordisk program)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg hadde jeg dratt til Terje Østlie. Da får du en test nesten tilsvarende MH. Testen er ikke offesiel, men mannen kan teste hund. Han er også veldig flink til å forklare hva man ser i testen, og hvordan man kan bruke det man har sett videre i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg hadde jeg dratt til Terje Østlie. Da får du en test nesten tilsvarende MH. Testen er ikke offesiel, men mannen kan teste hund. Han er også veldig flink til å forklare hva man ser i testen, og hvordan man kan bruke det man har sett videre i trening.

Det hørtes veldig interessant ut. Hun er jo som sagt ikke registrert så et resultat vil jo ikke hjelpe på avlen uansett.

Hvor holder han til? Finnes det noe webside eller lig.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må lese hele tråden da Huldra! :console: Hun er ikke reg.. annet enn NOX..

Og kan da kun delta i følgende:

* Funksjonsanalyse

* Karaktertest

* Brukshundprøve - (nordisk program)

Om du har tenkt å delta på brukshundprøve, så må hun uansett ha gjennomgått og bestått enten k-test eller funksjonsanalyse (vet ikke om blandingser kan delta på MH?), så da ville jeg droppet Østlies test - den er ikke offisiell og vil ikke gjelde for å få startet i bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må lese hele tråden da Huldra! :P Hun er ikke reg.. annet enn NOX..

Og kan da kun delta i følgende:

* Funksjonsanalyse

* Karaktertest

* Brukshundprøve - (nordisk program)

Sorry, det stod ikke i posten din at hun bare kunne delta på dette. Og jeg kan ikke reglene så godt at jeg vet at en NOX-hund ikke kan delta på MH; det har liksom aldri vært aktuelt for meg.. :console: Men da lærte jeg noe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, det stod ikke i posten din at hun bare kunne delta på dette. Og jeg kan ikke reglene så godt at jeg vet at en NOX-hund ikke kan delta på MH; det har liksom aldri vært aktuelt for meg.. :console: Men da lærte jeg noe nytt.

Hehe var ikke vondt ment! :P Derfor skrev jeg tydelig at hun var NOX-reg.. fant nemlig ikke den siden hvor den informasjon der sto.. men så tok jeg et helhjertet forsøk til, og da fant jeg endelig siden hvor det sto (nemlig den for blandingshunder *dooh!* :D)

Det er veldig dumt og synd at regelen er sånn.. men det er jo ikke noe jeg kan gjøre noe med. Men hvis jeg kan få tatt en uoffisiell, men god kvalitets beskrivelse et annet sted så er jo det supert!

Men da kan jeg føye på et spørsmål.. når er den ideelle alderen. Hvis man kan begynne fra 10mnd, hvorfor er det sånn? Hvor sent kan man gjøre det osv? (veldig knudrete skrevet, håper noen forstår hva jeg mener!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan jeg føye på et spørsmål.. når er den ideelle alderen. Hvis man kan begynne fra 10mnd, hvorfor er det sånn? Hvor sent kan man gjøre det osv? (veldig knudrete skrevet, håper noen forstår hva jeg mener!)

Det ideelle er vel å teste mellom 1-2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer også helt an på hvilken test/beskrivelse du skal ta og rase. Anbefalt alder for MH av min rase er 15-17 måneder.

Ureg blanding vil jo si at rase ikke er så aktuelt å tenke på da. Vet ikke hvordan jeg skal plassere henne, hun er liksom en overstor Phalene.. og da fungerer det jo ikke å tenke på henne som en Phalene i den grad av vekst osv.

Men spørsmålet var vel mer sånn er det vanlig å vente til 5 år liksom, eller er det rundt disse tider det bør gjøres.

Og det virker jo som om det begynner å bli aktuelt nå snart, hun er jo 16mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spørsmålet var vel mer sånn er det vanlig å vente til 5 år liksom, eller er det rundt disse tider det bør gjøres. Og det virker jo som om det begynner å bli aktuelt nå snart, hun er jo 16mnd.

Mentaltestene skal jo fortrinnsvis vise hva som ligger i hundene - ikke hva de har lært, og jo eldre de er jo mer erfaring har de og mindre vil en mentaltest si deg om hunden.

Jeg ser en del rasemiljøer tester hundene på MH til litt ulike aldre, og jeg har vel et visst inntrykk av at noen venter litt vel lenge bare for å få et "bedre" resultat - og dermed stikker hodet litt i sanden også.

En funksjonsanalyse får du ikke et offisielt resultat på dersom hunden er over 4 år. En dommer jeg snakket med mente den ideelle alderen for FA var rundt 3-3,5 år. MH er jo egentlig mer en test for unge hunder. Jeg testa min hannhund da han var 12 mnd gammel, og fikk vel et rimelig riktig resultat på den testen ut fra hva jeg har sett av ham også i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentaltestene skal jo fortrinnsvis vise hva som ligger i hundene - ikke hva de har lært, og jo eldre de er jo mer erfaring har de og mindre vil en mentaltest si deg om hunden.

Jeg ser en del rasemiljøer tester hundene på MH til litt ulike aldre, og jeg har vel et visst inntrykk av at noen venter litt vel lenge bare for å få et "bedre" resultat - og dermed stikker hodet litt i sanden også.

En funksjonsanalyse får du ikke et offisielt resultat på dersom hunden er over 4 år. En dommer jeg snakket med mente den ideelle alderen for FA var rundt 3-3,5 år. MH er jo egentlig mer en test for unge hunder. Jeg testa min hannhund da han var 12 mnd gammel, og fikk vel et rimelig riktig resultat på den testen ut fra hva jeg har sett av ham også i ettertid.

Ok, du har rett i det med erfaring. Det er jo også opplevelser som kan forandre hunden. Finnes hunder som ikke er det spor skuddredde, men opplever f.eks. noe med en rakett eller noe, da kan de jo bli livredde, men det ligger jo akkurat ikke genene da.

Men da begynner jeg å planlegge nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, du har rett i det med erfaring. Det er jo også opplevelser som kan forandre hunden. Finnes hunder som ikke er det spor skuddredde, men opplever f.eks. noe med en rakett eller noe, da kan de jo bli livredde, men det ligger jo akkurat ikke genene da.

Men da begynner jeg å planlegge nå!

Ville bare kommentere dette: Jo, det har noe å si med genene. Ta mine hunder; jeg gikk tur her en gang i rakett-tidene, og plutselig er det noen som kommer ut en dør på et hus vi går forbi, og skyter opp raketter rett ved siden av/mot oss. Mine hunder brydde seg ikke stort, men andre hunder som heller ikke var redde før, kunne ha blitt redde. Terskelen for å bli skuddredd, eller hvor god/dårlig avreaksjon hundene har, er genetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare kommentere dette: Jo, det har noe å si med genene. Ta mine hunder; jeg gikk tur her en gang i rakett-tidene, og plutselig er det noen som kommer ut en dør på et hus vi går forbi, og skyter opp raketter rett ved siden av/mot oss. Mine hunder brydde seg ikke stort, men andre hunder som heller ikke var redde før, kunne ha blitt redde. Terskelen for å bli skuddredd, eller hvor god/dårlig avreaksjon hundene har, er genetisk.

En hund som i utgangspunktet er skuddfast vil aldri bli skuddredd (vel, alt er vel mulig om man går inn for det). Den kan i værste fall bli skuddberørt. Mening er at det som blir testet på en mentaltest eller beskrivelse er genetisk og ikke tillært adferd.

Nå mentejeg et skikkelig tilfelle da. Hvor hunden kanskje får denne raketten på seg og blir skadet, en situasjon hvor det hadde vært ekstremt rart om den ikke ble skuddberørt i det minste.

Jeg vet at terskelen er genetisk, og at du faktisk kan tilvenne en hund som "er" skuddredd til skudd sånn at den på en sånn beskrivelse fvil fremstå som skuddfast.

Men var ikke bare dette jeg tenkte på, men andre opplevelser også da. En hund som blir sparket, vil jo bli redd hver gang noen later som de skal sparke den liksom.. hvis dere skjønner?

Eller er argumentet deres at jeg bare kan vente med å teste henne noen år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det er overhodet ikke noe poeng å vente med å teste hunden. Jo lenger du venter jo mindre verdi har testen.

Ja det er nettopp det jeg tror jeg har forstått.. men hvorfor mener du at testen mister verdi?

Jeg lurer på dette rett og slett for jeg kan lite om dette, men jeg ønsker å lære mer. Og helst uten å gjøre masse tabber underveis, som å teste for sent, for tidlig.. feil test osv.

Men kan noen fortelle meg mer om FA og K-testen og hva som kan anbefales til min bruk, eller evt. en uoffisiell MH-beskrivelse?

Meningen er å kunne bruke det som et verktøy i livet videre med Tinka, både til hverdags og trening. Og også å lære mer om mentalitet, og hva som sitter i hodet, og hva som er tillært osv. og hva er erfaringer etc etc.

Hun er som sagt en 16mnd gammel Phalene som brukes til Lydighet, Freestyle, Agility og vi skal begynne med Snørekjøring og veldig muligens Spor. Ingen andre søsken kommmer til å ta noen sånne tester, så noe sammenligning der er uaktuelt. Oppdretter er heller ikke noe interessert i resultat, det er kun for meg og Tinka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Guest Dratini

Ift. utsagnet om at en mentaltest mister verdi, som én skriver over: Jeg våger å tro at hvis man kjører denne testen på en hund som f.eks er gjennomtrent sgs.i alle momentene/miljøtrent og sosialisert og "erfaren", vil det bli vanskeligere å gi en nøyaktig beskrivelse av dens mentale "blanke lerret"/utgangspunkt. Og det man er ute etter i MT, er så vidt jeg forstår; Å se hundens "psykiske" utgangspunkt / hvilken type den innerst inne ER.

PS: Mye av det et individ ER, vil endres (eller tildekkes/tilsynelatende endres) ettersom individet over tid gjør seg flere og flere erfaringer.

For det første: momentene bør ikke trenes på, for da ser man jo ikke hva som hunden bærer med seg i baggasjen, man ser kun det hunden har lært.

For det andre, en MT, som du skriver, er vel en test og ergo ingen MH. Der er kravet til alder høyere og en FA i Norge er mer en "arbeidstest" enn hva det er en mentaltest (i alle fall i forhold til hva jeg har sett av mentale tester i andre land).

For det tredje: det ser ut som om du mener en MH (som er en beskrivelse og ikke en test, Mentalbeskrivelse Hund som det står for) og ikke MT.

(Og om du har Rottweiler, så arrangerer raseklubben FA i alle fall, MH har jeg ikke sjekket.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: momentene bør ikke trenes på, for da ser man jo ikke hva som hunden bærer med seg i baggasjen, man ser kun det hunden har lært.

Mmh - jeg var nok ikke klar på det, men mener/vet også dét: Hvis hunden ER trent på momentene, mister testen mye av sin verdi (siden den skal beskrive utgangspunktet). For at alle hunder som testes skal ha mest mulig nøytralt utgangspunkt, bør de testes på omtrent samme alder - nettopp fordi at eierne ikke skal (gjennom trening på momentene forsøke å) kamuflere genetisk betingede psykiske svakheter hos hunden sin.

Takk for informasjon, jeg må innrømme at det går litt rundt i knollen når det gjelder forskjellene mellom de forskjellige testene. Interessant er det uansett! :D

Vil gjerne teste henne, men kan jeg dét hvis hun ikke er reg. som renraset?

Jenta mi er nemlig omplassert, og skal visstnok være renraset - med papirer (iflg. en tidligere bekjent av forrige eier).

MEN - jeg har ikke fått papirene, og vet heller ikke navn på mor/far (eller hennes egne formelle navn i stamtavlen). Hun var heller ikke chip'et da jeg gikk henne.

Vet noen her hvordan jeg kan finne info om henne hos NKK uten å ha info om mor/far/fødselsdato og -sted? Det hadde i det minste vært gøy å vite fødselsdatoen hennes (nøyaktig alder) + HD-status i slekta m.m. Og ikke minst OM hun faktisk ER renraset eller ikke. Det betyr ikke så mye for meg personlig, men pga krøllehalen hennes, får jeg en million spm om rase/blanding, og dét er så irriterende å svare på når jeg selv ikke vet sikkert. Også pga krøllehalen, er det heller ikke aktuelt å avle på henne, siden mange seriøse hundeeiere vil se etter utstillingsresultater i tillegg til resultater i konkurranser + tester - for å ha det formelle i orden dersom den valpen de kjøper etter henne, viser seg å være en knallhund som (bl.a) oppnår fantastiske resultater i konkurranser (og mange etterspør kull etter den (deres hund) igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...