Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer vs. Welsh Springer


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Først: Nei, jeg skal ikke ha noen springer enda, men jeg er veldig nysgjerrig og vurderer disse rasene til en gang i fremtiden.

Hva mener dere er de største forskjellene på Engelsk og Welsh springer spaniel, da tenker jeg på gemytt, bruksegenskaper osv?

Jeg har fått inntrykk av at Welshene er litt mer pysete og sliter med feks separasjonsangst oftere enn ESS, stemmer det?

Er begge rasene delt i forskjellige linjer? Jeg har forstått det sånn at iallefall ESS finnes i show, dual-purpose og rene jaktlinjer? La oss si at jeg skulle ha en hund til samme bruken som jeg har belgerne til i dag, hva er smartest da?

Skrevet

Hva mener dere er de største forskjellene på Engelsk og Welsh springer spaniel, da tenker jeg på gemytt, bruksegenskaper osv?

Jeg har fått inntrykk av at Welshene er litt mer pysete og sliter med feks separasjonsangst oftere enn ESS, stemmer det?

Er begge rasene delt i forskjellige linjer? Jeg har forstått det sånn at iallefall ESS finnes i show, dual-purpose og rene jaktlinjer? La oss si at jeg skulle ha en hund til samme bruken som jeg har belgerne til i dag, hva er smartest da?

Tar det først jeg; i tilfelle du forbinder Welsh med seperasjonsangst pga Ellie, må jeg bare si at i hennes situasjon har det 90 % ikke med rasen å gjøre. (Kan evt sende deg pm om hva det har med å gjøre :P )

Men de fleste spaniels jeg vet om har litt den der at de knytter seg veldig sterkt til eier / hovedforsørger (ja alle hunder gjør jo det - men liksom litt ekstra) og kan ha den tassende adferden med at de følger deg rundt i huset, alltid vil være i nærheten ect, så vil tro det kan være ganske likt hos rasene.

Jeg kjenner mange andre Welsh godt, og ingen av de har problemer med å være alene hjemme :D

Welsh er ikke like 'offisielt' delt i to linjer som hos E.springer, men ja det er forsjell på linjene. Noen oppdrettere fokuserer mer på bruksegenskapene enn andre, og det finnes mange som bare har et kull for å ha et kull uten noen spesiell plan med hva de vil ha frem av egenskaper. Det betyr i praksis at det kan være stor forsjell på individene.

Ellie er av den myke litt forsiktige typen - men hun har til gjengjeld veldig lyst til å jobbe, er utholden og lett å forsterke.

Det kan være andre typer er tøffere, men kanskje mangler mer av Ellie sine fordeler igjen. Så da gjelder det å finne den hunden som har begge deler..

MH % er heller ikke så høy, men det går ann å finne opdrettere som bruker det i avlen likevel.

Det jeg syntes kjennetegner alle Welshene jeg møter er at de er alle veldig sosiale med andre mennesker og dyr, og hoppende glade hele tiden :console: Blir de ikke lekt med, leker de med seg selv.. På Welshtreff leker hannhunder, tisper og valper sammen uten noe problem.

Jeg tror begge typene kan brukes til din bruk med belger, om du finner riktig individ. Avlsgrunnlaget er jo større hos Engelsk da, med mange flere individer.

Mange Welsh gjør det forresten bra i spor / blodspor :P

Skrevet

Tusen takk for svar! :P

Nei, var ikke bare Ellie jeg hadde fått det inntrykket av, har møtt folk som har nevnt lignende ting, men ikke mange. Derfor ville jeg bare høre om dette er typisk for rasen, det er jo noen raser som sliter mer med separasjonsangst enn andre. :D

Håper også flere kan komme med erfaringer om disse to rasene. :console:

Skrevet

Jeg vet ikke mye om welsh, men hadde engelsk tidligere. Hans oppdretter måtte kutte linja si pga sykdom som dukket opp, og gikk da over til welsh isteden. Hun sa at hennes erfaring var at den welshe var mer skeptisk og krevde mer miljøtrening enn de engelske for å bli velfungerende. Men det er helt sikkert forskjeller på linjene.

Er selv superforelska i begge raser, så blir det rasebytte på meg en gang blir det til en springer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...