Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Springer vs. Welsh Springer


Carina

Recommended Posts

Først: Nei, jeg skal ikke ha noen springer enda, men jeg er veldig nysgjerrig og vurderer disse rasene til en gang i fremtiden.

Hva mener dere er de største forskjellene på Engelsk og Welsh springer spaniel, da tenker jeg på gemytt, bruksegenskaper osv?

Jeg har fått inntrykk av at Welshene er litt mer pysete og sliter med feks separasjonsangst oftere enn ESS, stemmer det?

Er begge rasene delt i forskjellige linjer? Jeg har forstått det sånn at iallefall ESS finnes i show, dual-purpose og rene jaktlinjer? La oss si at jeg skulle ha en hund til samme bruken som jeg har belgerne til i dag, hva er smartest da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener dere er de største forskjellene på Engelsk og Welsh springer spaniel, da tenker jeg på gemytt, bruksegenskaper osv?

Jeg har fått inntrykk av at Welshene er litt mer pysete og sliter med feks separasjonsangst oftere enn ESS, stemmer det?

Er begge rasene delt i forskjellige linjer? Jeg har forstått det sånn at iallefall ESS finnes i show, dual-purpose og rene jaktlinjer? La oss si at jeg skulle ha en hund til samme bruken som jeg har belgerne til i dag, hva er smartest da?

Tar det først jeg; i tilfelle du forbinder Welsh med seperasjonsangst pga Ellie, må jeg bare si at i hennes situasjon har det 90 % ikke med rasen å gjøre. (Kan evt sende deg pm om hva det har med å gjøre :P )

Men de fleste spaniels jeg vet om har litt den der at de knytter seg veldig sterkt til eier / hovedforsørger (ja alle hunder gjør jo det - men liksom litt ekstra) og kan ha den tassende adferden med at de følger deg rundt i huset, alltid vil være i nærheten ect, så vil tro det kan være ganske likt hos rasene.

Jeg kjenner mange andre Welsh godt, og ingen av de har problemer med å være alene hjemme :D

Welsh er ikke like 'offisielt' delt i to linjer som hos E.springer, men ja det er forsjell på linjene. Noen oppdrettere fokuserer mer på bruksegenskapene enn andre, og det finnes mange som bare har et kull for å ha et kull uten noen spesiell plan med hva de vil ha frem av egenskaper. Det betyr i praksis at det kan være stor forsjell på individene.

Ellie er av den myke litt forsiktige typen - men hun har til gjengjeld veldig lyst til å jobbe, er utholden og lett å forsterke.

Det kan være andre typer er tøffere, men kanskje mangler mer av Ellie sine fordeler igjen. Så da gjelder det å finne den hunden som har begge deler..

MH % er heller ikke så høy, men det går ann å finne opdrettere som bruker det i avlen likevel.

Det jeg syntes kjennetegner alle Welshene jeg møter er at de er alle veldig sosiale med andre mennesker og dyr, og hoppende glade hele tiden :console: Blir de ikke lekt med, leker de med seg selv.. På Welshtreff leker hannhunder, tisper og valper sammen uten noe problem.

Jeg tror begge typene kan brukes til din bruk med belger, om du finner riktig individ. Avlsgrunnlaget er jo større hos Engelsk da, med mange flere individer.

Mange Welsh gjør det forresten bra i spor / blodspor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :P

Nei, var ikke bare Ellie jeg hadde fått det inntrykket av, har møtt folk som har nevnt lignende ting, men ikke mange. Derfor ville jeg bare høre om dette er typisk for rasen, det er jo noen raser som sliter mer med separasjonsangst enn andre. :D

Håper også flere kan komme med erfaringer om disse to rasene. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke mye om welsh, men hadde engelsk tidligere. Hans oppdretter måtte kutte linja si pga sykdom som dukket opp, og gikk da over til welsh isteden. Hun sa at hennes erfaring var at den welshe var mer skeptisk og krevde mer miljøtrening enn de engelske for å bli velfungerende. Men det er helt sikkert forskjeller på linjene.

Er selv superforelska i begge raser, så blir det rasebytte på meg en gang blir det til en springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...