Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening. Tips? :-)


LeneogMino

Recommended Posts

Jeg vil gjerne bli flink i lydighet med ny Border Collie valpen min, og vil begynne så tidlig som nå.

Han er 3 måneder, og kan sitt, dekk og halvveis bli. Målet er å starte vår første konkurranse når han er 9 måneder. (Det er så gammel de må være for å få være med?)

Vi trener små økter hver dag, bruker godbiter og leker, og gir oss før han blir lei.

Jeg er bare 17 år, og den forrige hunden min brukte jeg mest til agility. Nå vil jeg gjerne bli flink i lydighet også, og begynne å delta i konkurranser når han blir eldre.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan trene videre? Hva skal jeg prioritere? Tar i mot alt av tips og råd :-)

post-4733-12666202956276_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp boken Lydighetstrening i Teori og Praksis.. hvis du ikke har den enda altså, det er rene bibelen!

Ellers er det bare å begynne å trenne inn grunnmomentene, og sakte men sikkert sette dem sammen til øvelser.

Husk at etterhvert som valpen din kan øvelsene, så kan du begynne med forstyrrelser, men aldri mer enn valpen kan takle.

Og så vil jeg si at det holder med få korte økter på en valp. Og ikke sett målet så tidlig som 9mnd, men skynd deg sakte. Kanskje du og valpen blir klare til 9mnd. Men det er bedre med en hund som er skikkelig trygg i øvelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn på et kurs og/eller meld deg inn i en hundeklubb der du kan trene jevnlig sammen med andre hunder. Da får hunden både trening i å prestere med andre hunder rundt seg, og du får tips og råd om hvordan du bør gjøre ting. Det er veldig vanskelig å trene heeelt alene til konkurranser, for da får man ingen tilbakemelding utenfra (det GÅR an, har selv gjort det med godt resultat, men det er lurt å gi hunden opplevelser som er mest mulig lik konkurransesituasjon. Men det trenger du ikke tenke på enda;)) Tren korte økter, og heller flere økter (3 f.eks) hver dag. Ha en plan for hva du skal trene hver gang. Det er lurt å ha et mål, men ikke fest deg så veldig ved det målet (konkurranse v 9 mnd) at det går ut over treningen. Du kommer til å oppleve tilbakeskritt og at hunden plutselig ikke kan noenting (selv om den kunne det dagen før) og da er det din jobb å være tolmodig, å legge opp treningen slik at hunden lykkes...

Og det viktigste; Ha det gøy og sørg for at hunden har det gøy.

Du har en veldig lettlært rase, og det er ikke noe i veien for å nå målet ditt, men ikke stress det. Du kan risikere å ødelegge treningsiveren til en liten valp fullstendig hvis alt i livet skal handle om kommandoer;)

Hva du skal prioritere: Hvis du har et mål om å være med i konkurranser, ville jeg jo begynt med øvelsene til kl. 1, men generelt så er det vel lurt å begynne med de øvelsene som også har en bruk i hverdagen. Innkalling, utgangsstilling -->lineføring/fri v fot, og sitt og bli/dekk og bli er vel fine ting å starte med... I tillegg er det viktig å helt fra starten gjøre hunden vant til å bli tatt litt tid/sjekke tenner osv. For det er også en viktig del...

Siden kan man lære inn stå, og etterhvert stå under marsj osv. Bare sørg for at når man begynner å lære inn øvelser som skal være satt sammen av flere, f.eks. stå under marsj (som inneholder både fri ved fot og stå) så må alle momentene sitte først. Så lær først inn de enkle tingene. De mer sammensatte øvelsene senere er som regel bare satt sammen av flere av de enkle, og da er det essensielt at man har vært nøye nok, og ikke funnet seg i noe mindre enn det man vil ha helt fra begynnelsen. Så hjelp hunden til å få til f.eks. en rett utgangsstilling fra begynnelsen, så har du et godt utgangspunkt for seinere.

Det er ivertfall noen av tingene jeg har lært etter å ha trent konkurranselysighet i noen år:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med på bronsemerke kurs med forrige hunden min når han var rundt 15 måneder, så jeg husker noenlunde hvilke øvelser vi skulle igjennom. Vi vant faktisk der og da, men jeg skulle gjerne vært flinkere til å trene lydighet selv.

Jeg er med i en klubb, men det er så langt unna at jeg ikke kommer meg opp dit hver dag. Får lappen i juli, og da blir det oftere turer opp der. Nå trenger jeg tips til små økter i hagen.

Tusen takk for svar! :frantics:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hadde ikke tenkt å svare på denne tråden, men ok here we go. Klarte ikke å la være :frantics:

Første spørsmål. Er det endelige målet at du skal være startklar når hunden er 9 mnd gammel? Eller vil du komme langt i lydighet og ha en hund å trene og konkurrere med i mange år?

Det er viktig med mål å jobbe etter, for all del, men å trene mot at hunden skal være klar på 9 mnds dagen tror jeg blir litt mot sin hensikt. Nå er dette mine meninger da, mange kan være uenig, men jeg mener det er viktigere at hunden er godt trent og moden for å starte i konkurranse enn å kunne skryte av at man debuterte når den var 9 mnd gammel. Jeg har sett nok hunder som starter tidlig og raser oppover i klassene. Men så blir de borte. I mange år. Og de må bruke masse tid på å rette opp feil, få tilbake motivasjonen hos hunden eller lære den at konkurranser er gøy igjen. Om de i det hele tatt kommer tilbake i ringen. Ta deg heller god tid. Bygg en solid grunnmur og ha det gøy med hunden din. Så kanskje dere er klare til å starte når den er 9 mnd gammel, kanskje når den er halvannet.

Jeg ville heller satt fokus på å få inn det grunnleggende. Få en god kontakt, bygg opp forsterkere, lær valpen å jobbe rundt andre hunder og med alle mulige forstyrrelser. Så kan du begynne å gjøre en god jobb med innlæringa av grunnøvelsene. Slurver du med innlæringa av f.eks. fri ved fot for å bli fort startklar, kommer du til å måtte jobbe mye med å rette det opp senere. Tren det inn sånn som du vil ha det med en gang, ikke tenk at det kan du fikse seinere.

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt å svare på denne tråden, men ok here we go. Klarte ikke å la være :frantics:

Første spørsmål. Er det endelige målet at du skal være startklar når hunden er 9 mnd gammel? Eller vil du komme langt i lydighet og ha en hund å trene og konkurrere med i mange år?

Det er viktig med mål å jobbe etter, for all del, men å trene mot at hunden skal være klar på 9 mnds dagen tror jeg blir litt mot sin hensikt. Nå er dette mine meninger da, mange kan være uenig, men jeg mener det er viktigere at hunden er godt trent og moden for å starte i konkurranse enn å kunne skryte av at man debuterte når den var 9 mnd gammel. Jeg har sett nok hunder som starter tidlig og raser oppover i klassene. Men så blir de borte. I mange år. Og de må bruke masse tid på å rette opp feil, få tilbake motivasjonen hos hunden eller lære den at konkurranser er gøy igjen. Om de i det hele tatt kommer tilbake i ringen. Ta deg heller god tid. Bygg en solid grunnmur og ha det gøy med hunden din. Så kanskje dere er klare til å starte når den er 9 mnd gammel, kanskje når den er halvannet.

Jeg ville heller satt fokus på å få inn det grunnleggende. Få en god kontakt, bygg opp forsterkere, lær valpen å jobbe rundt andre hunder og med alle mulige forstyrrelser. Så kan du begynne å gjøre en god jobb med innlæringa av grunnøvelsene. Slurver du med innlæringa av f.eks. fri ved fot for å bli fort startklar, kommer du til å måtte jobbe mye med å rette det opp senere. Tren det inn sånn som du vil ha det med en gang, ikke tenk at det kan du fikse seinere.

Lykke til :P

Det var det jeg prøvde å få fram. Men du formulerte det utrolig bra..

Jeg er enig fordi jeg har erfart det selv, trente masse lydighet i starten og debuterte like rundt året. Og siden har vi nesten ikke trent engang.. men nå er vi på vei igjen og fy søren så mange småfeil. Så jeg bestemte meg for å begynne fra scratch på mange av øvelsene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :frantics:

Det har aldri vært meningen å virke oppslukt i å nå det til han er 9 mnd, det var bare et lite mål så vi har noe å jobbe mot å glede oss til. Men som dere sier, jeg skal ikke slurve, vi tar det når vi er klar om det er 9 måneder eller 2 år.

Takk for tips :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...