Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte for å studere.


turbogutten

Recommended Posts

Skrevet

Saken er den at jeg har utrolig lyst til å ta bachelor i Handels og Serviceledelse. Men dette studiet finnes kun på høgskolen i Ålesund, altså veldig langt hjemmefra. Jeg har jo familie der noe som er ett lite pluss, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å klare å være 3 år borte fra alle her hjemme :s Jeg tar jo med meg hundene såklart, men tenker også på dette med utstillinger og stevner, er vel ikke så alt for mange av det oppi der? Må jo event. kjøre eller ta fly da, men blir jo dyrt det også.

Så kan dere komme med litt for eller imot for meg? Burde jeg velge studiet jeg har lyst på og dra fra alt her hjemme, eller burde jeg bli her og ta noe annet? :s Jeg klarer ikke bestemme meg!

Skrevet

Vel å merke flyttet jeg bort for å studere når jeg var på vidergående.

Men jeg har aldri angret ett sekund og hadde noen av mine mest minnerike år den tiden :yawn:

Men det fins da litt hundeaktiviteter i Ålesund Omegn også?

Skrevet

Vel å merke flyttet jeg bort for å studere når jeg var på vidergående.

Men jeg har aldri angret ett sekund og hadde noen av mine mest minnerike år den tiden :yawn:

Men det fins da litt hundeaktiviteter i Ålesund Omegn også?

Okei, det er godt å høre :P Ja, jeg er ikke sikker, er derfor jeg satte ? bak :P Du har jo sunnmøre hundeklubb som har treninger og slikt, er vel kanskje bare utstillinger det er dårlig med? De har vel 1 i året i ålesund, men når jeg tenker over det er det vel kanskje ikke så mye lengre fra ålesund - oslo som f.eks trondheim - oslo som flere kjører flere ganger i året. kanskje bare jeg som husker barndommen med evige bilturer t/r ålesund :P

Skrevet

Jeg tror ikke du skal være så redd for å miste det du har ved å flytte! Du vil heller bli glad for at du velger noe det faktisk har veldig lyst til å studere, også tilpasser du hverdagen din etter det. Tro meg - jeg kjenner så mange som har triveds utrolig godt ved å flytte for å studere og ved å gjøre akkurat det de ville. Fetteren min studerte i Ålesund ett år og hadde det knall :yawn:

Som sagt - hvis du vil så får du til å kombinere en ny hverdag med hund og utstilling etc.

Skrevet

Jeg tror ikke du skal være så redd for å miste det du har ved å flytte! Du vil heller bli glad for at du velger noe det faktisk har veldig lyst til å studere, også tilpasser du hverdagen din etter det. Tro meg - jeg kjenner så mange som har triveds utrolig godt ved å flytte for å studere og ved å gjøre akkurat det de ville. Fetteren min studerte i Ålesund ett år og hadde det knall :yawn:

Som sagt - hvis du vil så får du til å kombinere en ny hverdag med hund og utstilling etc.

Nei, burde kanskje ikke det. Så bra at fetteren din syntes det var greit i Ålesund :P Man får vel kanskje til det man har lyst til :P Er vel kanskje bra med en liten forandring også. Hvis jeg tar dette studiet har jeg også mulighet til å være ett semester i Brasil, noe jeg også har veldig lyst til :P

Skrevet

Saken er den at jeg har utrolig lyst til å ta bachelor i Handels og Serviceledelse. Men dette studiet finnes kun på høgskolen i Ålesund, altså veldig langt hjemmefra. Jeg har jo familie der noe som er ett lite pluss, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å klare å være 3 år borte fra alle her hjemme :s Jeg tar jo med meg hundene såklart, men tenker også på dette med utstillinger og stevner, er vel ikke så alt for mange av det oppi der? Må jo event. kjøre eller ta fly da, men blir jo dyrt det også.

Så kan dere komme med litt for eller imot for meg? Burde jeg velge studiet jeg har lyst på og dra fra alt her hjemme, eller burde jeg bli her og ta noe annet? :s Jeg klarer ikke bestemme meg!

Gjør det du har lyst til. De fleste syns akkurat det å flytte fra alt og alle er litt skummelt, men i en studiesituasjon blir man SÅ fort kjent med nye folk, og for meg er det liksom litt greia, at studietiden er å gjøre noe helt nytt, å bli kjent med et nytt sted, og få litt nye impulser, og "dra ut i verden". Og det lærer man så mye av. Og jeg tror at hvis man bor litt for nærme hjemme, så er det lett at man bare blir hengende i samme gamle tralten:) Det er jo ikke sånn at du er tvunget til å bo på studiestedet resten av livet...

Hundeklubber finnes over alt (jeg kjenner ikke til akkurat det området) og det kan jo være at det er andre ting som blir viktigere akkurat i de årene du studerer, enn akkurat det å konkurrere.

Jeg skal ikke påstå at jeg flyttet så innmari langt, men langt nok til at jeg ble tvunget til å bli kjent med nye folk, og være med på nye ting. Jeg er i utgangspunktet litt for glad i det trygge, og var nok litt naiv ved at jeg liksom trodde at alt rundt meg var det riktige, jeg hadde rett og slett ikke så mye livserfaring, i likhet med de fleste i den alderen. Så man trenger å oppleve litt nytt. Og bare det å flytte til et helt annet sted, og å tvinges til å åpne seg litt, det er ikke så dumt... Sannsynligvis vil mange av vennene dine og andre du er sammen med nå, også flytte på seg, få et annet liv osv, så ting vil uansett ikke være det samme der du kommer fra etterhvert. Ting vil forandres enten det er du som gjør det, eller andre som skaper forandringen:) Det var dagens moralpreken fra en av de som helst ville bli igjen i trygge telemark når det store skrittet skulle tas, men som greide å tvinge seg selv ut i verden. Og det er jeg veldig glad for:)

Skrevet

Gjør det du har lyst til. De fleste syns akkurat det å flytte fra alt og alle er litt skummelt, men i en studiesituasjon blir man SÅ fort kjent med nye folk, og for meg er det liksom litt greia, at studietiden er å gjøre noe helt nytt, å bli kjent med et nytt sted, og få litt nye impulser, og "dra ut i verden". Og det lærer man så mye av. Og jeg tror at hvis man bor litt for nærme hjemme, så er det lett at man bare blir hengende i samme gamle tralten:) Det er jo ikke sånn at du er tvunget til å bo på studiestedet resten av livet...

Hundeklubber finnes over alt (jeg kjenner ikke til akkurat det området) og det kan jo være at det er andre ting som blir viktigere akkurat i de årene du studerer, enn akkurat det å konkurrere.

Jeg skal ikke påstå at jeg flyttet så innmari langt, men langt nok til at jeg ble tvunget til å bli kjent med nye folk, og være med på nye ting. Jeg er i utgangspunktet litt for glad i det trygge, og var nok litt naiv ved at jeg liksom trodde at alt rundt meg var det riktige, jeg hadde rett og slett ikke så mye livserfaring, i likhet med de fleste i den alderen. Så man trenger å oppleve litt nytt. Og bare det å flytte til et helt annet sted, og å tvinges til å åpne seg litt, det er ikke så dumt... Sannsynligvis vil mange av vennene dine og andre du er sammen med nå, også flytte på seg, få et annet liv osv, så ting vil uansett ikke være det samme der du kommer fra etterhvert. Ting vil forandres enten det er du som gjør det, eller andre som skaper forandringen:) Det var dagens moralpreken fra en av de som helst ville bli igjen i trygge telemark når det store skrittet skulle tas, men som greide å tvinge seg selv ut i verden. Og det er jeg veldig glad for:)

Tusen takk for ett bra innlegg, virker jo som at det er det beste å gjøre! :yawn:

Skrevet

Senere i livet har man jo gjerne ikke muligheten til å gjøre sånne ting, å flytte langt for å gjøre akkurat det man har lyst til. Så det er lurt å ta den sjansen når man har den. Syns jeg da;)

Skrevet

Senere i livet har man jo gjerne ikke muligheten til å gjøre sånne ting, å flytte langt for å gjøre akkurat det man har lyst til. Så det er lurt å ta den sjansen når man har den. Syns jeg da;)

Ja, du har vel helt rett! :yawn:

Skrevet

Jeg ville ha hoppet i det og flyttet. Man får nok mye mer ut av studiene og studentmiljøet ved å flytte. Jeg går på en skole hvor da aller fleste bor hjemme og pendler, og da blir det ikke mye studentmiljø. De fleste holder seg til de de kjenner. Jeg angrer litt nå på at jeg ikke valgte studie at annet sted, selv om det er trygt å ha alle kjente i nærheten.

Hvis det er dette du vil studere, og Ålesund er det eneste stedet som tilbyr så syns jeg du skal gå for det du vil :yawn:

Skrevet

Hopp i det! :yawn:

Blir det for ille, så kan du jo flytte tilbake igjen? Bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. :P

Skrevet

Hopp i det! :yawn:

Blir det for ille, så kan du jo flytte tilbake igjen? Bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. :P

Ja, det er jo sant det! Veldig sant! :P

Skrevet

Hopp i det! :yawn:

Blir det for ille, så kan du jo flytte tilbake igjen? Bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. :P

Jeg støtter denne. Og jeg har flere venner som flyttet til Ålesund for å studere og/eller jobbe, og de har alle stortrivdes :P

Skrevet

Jeg støtter denne. Og jeg har flere venner som flyttet til Ålesund for å studere og/eller jobbe, og de har alle stortrivdes :yawn:

Så deilig å høre :P

Skrevet

Som andre sier, hopp i det. En kan alltids slutte/flytte. Ålesund er en nydelig by og høgskolen har jeg bare hørt bra om.

Jeg er medlemm av sunnmørehundeklubb og vært på flere kurs der, stor trives :P Utstillinger er det nok ikke så mye av nei, du har den "store" i sunnmørshallen, også bruker det å være på vestnes, det er jo ca en time kjøring. Sunndalsøra (det blir litt lengre)har også, tror kanskje det er noe i Molde også, så om du er klar for litt kjøring er det jo der noen :yawn:

Lykke til med valget :P

Skrevet

Det er mye bedre å angre for at du prøvde enn for at du ikke prøvde;)

Det er viktig å studere noe man vil og er interessert i, man skal trossalt jobbe med det resten av livet! Derfor synes jeg du bør ta sjansen nå som du har den. Alt det praktiske ordner seg og venner vil du få:frantics: Familie og venner der du bor nå, er det ikke noe problem å holde kontakten gjennom mobil, mail, msn og besøk heller. Mange vil sikkert selv flytte hjemmefra, og det hadde vært kjedelig å være den eneste som sitter igjen hjemme alene. Sikkert mye mer spennende å komme til nye omgivelser, nye ansikter og ny og viktig livserfaring;)

Skulle det være sånn at det ikke er noe særlig til hundemiljø der, kan du jo evt. prøve å starte et hundemiljø selv gjennom studentlaget - studentlag for studenter med hunder:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...