Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte for å studere.


turbogutten

Recommended Posts

Saken er den at jeg har utrolig lyst til å ta bachelor i Handels og Serviceledelse. Men dette studiet finnes kun på høgskolen i Ålesund, altså veldig langt hjemmefra. Jeg har jo familie der noe som er ett lite pluss, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å klare å være 3 år borte fra alle her hjemme :s Jeg tar jo med meg hundene såklart, men tenker også på dette med utstillinger og stevner, er vel ikke så alt for mange av det oppi der? Må jo event. kjøre eller ta fly da, men blir jo dyrt det også.

Så kan dere komme med litt for eller imot for meg? Burde jeg velge studiet jeg har lyst på og dra fra alt her hjemme, eller burde jeg bli her og ta noe annet? :s Jeg klarer ikke bestemme meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel å merke flyttet jeg bort for å studere når jeg var på vidergående.

Men jeg har aldri angret ett sekund og hadde noen av mine mest minnerike år den tiden :yawn:

Men det fins da litt hundeaktiviteter i Ålesund Omegn også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel å merke flyttet jeg bort for å studere når jeg var på vidergående.

Men jeg har aldri angret ett sekund og hadde noen av mine mest minnerike år den tiden :yawn:

Men det fins da litt hundeaktiviteter i Ålesund Omegn også?

Okei, det er godt å høre :P Ja, jeg er ikke sikker, er derfor jeg satte ? bak :P Du har jo sunnmøre hundeklubb som har treninger og slikt, er vel kanskje bare utstillinger det er dårlig med? De har vel 1 i året i ålesund, men når jeg tenker over det er det vel kanskje ikke så mye lengre fra ålesund - oslo som f.eks trondheim - oslo som flere kjører flere ganger i året. kanskje bare jeg som husker barndommen med evige bilturer t/r ålesund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal være så redd for å miste det du har ved å flytte! Du vil heller bli glad for at du velger noe det faktisk har veldig lyst til å studere, også tilpasser du hverdagen din etter det. Tro meg - jeg kjenner så mange som har triveds utrolig godt ved å flytte for å studere og ved å gjøre akkurat det de ville. Fetteren min studerte i Ålesund ett år og hadde det knall :yawn:

Som sagt - hvis du vil så får du til å kombinere en ny hverdag med hund og utstilling etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal være så redd for å miste det du har ved å flytte! Du vil heller bli glad for at du velger noe det faktisk har veldig lyst til å studere, også tilpasser du hverdagen din etter det. Tro meg - jeg kjenner så mange som har triveds utrolig godt ved å flytte for å studere og ved å gjøre akkurat det de ville. Fetteren min studerte i Ålesund ett år og hadde det knall :yawn:

Som sagt - hvis du vil så får du til å kombinere en ny hverdag med hund og utstilling etc.

Nei, burde kanskje ikke det. Så bra at fetteren din syntes det var greit i Ålesund :P Man får vel kanskje til det man har lyst til :P Er vel kanskje bra med en liten forandring også. Hvis jeg tar dette studiet har jeg også mulighet til å være ett semester i Brasil, noe jeg også har veldig lyst til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er den at jeg har utrolig lyst til å ta bachelor i Handels og Serviceledelse. Men dette studiet finnes kun på høgskolen i Ålesund, altså veldig langt hjemmefra. Jeg har jo familie der noe som er ett lite pluss, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å klare å være 3 år borte fra alle her hjemme :s Jeg tar jo med meg hundene såklart, men tenker også på dette med utstillinger og stevner, er vel ikke så alt for mange av det oppi der? Må jo event. kjøre eller ta fly da, men blir jo dyrt det også.

Så kan dere komme med litt for eller imot for meg? Burde jeg velge studiet jeg har lyst på og dra fra alt her hjemme, eller burde jeg bli her og ta noe annet? :s Jeg klarer ikke bestemme meg!

Gjør det du har lyst til. De fleste syns akkurat det å flytte fra alt og alle er litt skummelt, men i en studiesituasjon blir man SÅ fort kjent med nye folk, og for meg er det liksom litt greia, at studietiden er å gjøre noe helt nytt, å bli kjent med et nytt sted, og få litt nye impulser, og "dra ut i verden". Og det lærer man så mye av. Og jeg tror at hvis man bor litt for nærme hjemme, så er det lett at man bare blir hengende i samme gamle tralten:) Det er jo ikke sånn at du er tvunget til å bo på studiestedet resten av livet...

Hundeklubber finnes over alt (jeg kjenner ikke til akkurat det området) og det kan jo være at det er andre ting som blir viktigere akkurat i de årene du studerer, enn akkurat det å konkurrere.

Jeg skal ikke påstå at jeg flyttet så innmari langt, men langt nok til at jeg ble tvunget til å bli kjent med nye folk, og være med på nye ting. Jeg er i utgangspunktet litt for glad i det trygge, og var nok litt naiv ved at jeg liksom trodde at alt rundt meg var det riktige, jeg hadde rett og slett ikke så mye livserfaring, i likhet med de fleste i den alderen. Så man trenger å oppleve litt nytt. Og bare det å flytte til et helt annet sted, og å tvinges til å åpne seg litt, det er ikke så dumt... Sannsynligvis vil mange av vennene dine og andre du er sammen med nå, også flytte på seg, få et annet liv osv, så ting vil uansett ikke være det samme der du kommer fra etterhvert. Ting vil forandres enten det er du som gjør det, eller andre som skaper forandringen:) Det var dagens moralpreken fra en av de som helst ville bli igjen i trygge telemark når det store skrittet skulle tas, men som greide å tvinge seg selv ut i verden. Og det er jeg veldig glad for:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det du har lyst til. De fleste syns akkurat det å flytte fra alt og alle er litt skummelt, men i en studiesituasjon blir man SÅ fort kjent med nye folk, og for meg er det liksom litt greia, at studietiden er å gjøre noe helt nytt, å bli kjent med et nytt sted, og få litt nye impulser, og "dra ut i verden". Og det lærer man så mye av. Og jeg tror at hvis man bor litt for nærme hjemme, så er det lett at man bare blir hengende i samme gamle tralten:) Det er jo ikke sånn at du er tvunget til å bo på studiestedet resten av livet...

Hundeklubber finnes over alt (jeg kjenner ikke til akkurat det området) og det kan jo være at det er andre ting som blir viktigere akkurat i de årene du studerer, enn akkurat det å konkurrere.

Jeg skal ikke påstå at jeg flyttet så innmari langt, men langt nok til at jeg ble tvunget til å bli kjent med nye folk, og være med på nye ting. Jeg er i utgangspunktet litt for glad i det trygge, og var nok litt naiv ved at jeg liksom trodde at alt rundt meg var det riktige, jeg hadde rett og slett ikke så mye livserfaring, i likhet med de fleste i den alderen. Så man trenger å oppleve litt nytt. Og bare det å flytte til et helt annet sted, og å tvinges til å åpne seg litt, det er ikke så dumt... Sannsynligvis vil mange av vennene dine og andre du er sammen med nå, også flytte på seg, få et annet liv osv, så ting vil uansett ikke være det samme der du kommer fra etterhvert. Ting vil forandres enten det er du som gjør det, eller andre som skaper forandringen:) Det var dagens moralpreken fra en av de som helst ville bli igjen i trygge telemark når det store skrittet skulle tas, men som greide å tvinge seg selv ut i verden. Og det er jeg veldig glad for:)

Tusen takk for ett bra innlegg, virker jo som at det er det beste å gjøre! :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senere i livet har man jo gjerne ikke muligheten til å gjøre sånne ting, å flytte langt for å gjøre akkurat det man har lyst til. Så det er lurt å ta den sjansen når man har den. Syns jeg da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha hoppet i det og flyttet. Man får nok mye mer ut av studiene og studentmiljøet ved å flytte. Jeg går på en skole hvor da aller fleste bor hjemme og pendler, og da blir det ikke mye studentmiljø. De fleste holder seg til de de kjenner. Jeg angrer litt nå på at jeg ikke valgte studie at annet sted, selv om det er trygt å ha alle kjente i nærheten.

Hvis det er dette du vil studere, og Ålesund er det eneste stedet som tilbyr så syns jeg du skal gå for det du vil :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp i det! :yawn:

Blir det for ille, så kan du jo flytte tilbake igjen? Bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort. :P

Jeg støtter denne. Og jeg har flere venner som flyttet til Ålesund for å studere og/eller jobbe, og de har alle stortrivdes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, hopp i det. En kan alltids slutte/flytte. Ålesund er en nydelig by og høgskolen har jeg bare hørt bra om.

Jeg er medlemm av sunnmørehundeklubb og vært på flere kurs der, stor trives :P Utstillinger er det nok ikke så mye av nei, du har den "store" i sunnmørshallen, også bruker det å være på vestnes, det er jo ca en time kjøring. Sunndalsøra (det blir litt lengre)har også, tror kanskje det er noe i Molde også, så om du er klar for litt kjøring er det jo der noen :yawn:

Lykke til med valget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye bedre å angre for at du prøvde enn for at du ikke prøvde;)

Det er viktig å studere noe man vil og er interessert i, man skal trossalt jobbe med det resten av livet! Derfor synes jeg du bør ta sjansen nå som du har den. Alt det praktiske ordner seg og venner vil du få:frantics: Familie og venner der du bor nå, er det ikke noe problem å holde kontakten gjennom mobil, mail, msn og besøk heller. Mange vil sikkert selv flytte hjemmefra, og det hadde vært kjedelig å være den eneste som sitter igjen hjemme alene. Sikkert mye mer spennende å komme til nye omgivelser, nye ansikter og ny og viktig livserfaring;)

Skulle det være sånn at det ikke er noe særlig til hundemiljø der, kan du jo evt. prøve å starte et hundemiljø selv gjennom studentlaget - studentlag for studenter med hunder:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...