Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorsteh?


Ane

Recommended Posts

(vet ikke om dette er riktig sted å poste denne..)

Hvor mange her inne har vorsteh? Korthår, strihår, langhår!

Hvilken Kennel er den fra? :whistle:

Jeg har 5 korthåra.

- Ulvesvollen BSI Ani

- Rugdelias LME Henni

- Fjellfanten's AHH Mia (Eget oppdrett)

- Fjellfanten's BMR Vita (Eget oppdrett)

- Fjellfantenæ's BMR Brøyt (Eget oppdrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Våre er over hodet ikke vandt med katter, og de drepte dessverre en katt i vinter :yawn: Tror nok at det går an å venne dem til det fra de er små da, men våre voksne kan nok ikke vennes til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har Rugdelia's OZC Memphis, som jeg stiller ut når jeg har sjansen.

13040_193200336302_530141302_4493510_3511826_n.jpg

n530141302_1493876_2850.jpg

n530141302_1493875_2199.jpg

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

De kan godt vennes til husets katt men nabokatten kan godt bli drept.

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først har en tråd om vorstehere, hva er greia med disse OGH/AGH/HDF sakene før navna? Hva er poenget/meningen med det? Ser flere settere også har det?

Kan bare svare for min egen, som har OT foran navnet. Det er fordi faren heter Orkan og moren Troya, så de to bokstavene gjenspeiler forbokstaven til foreldre, og dermed hvilket kull den kommer fra og hvem som er foreldrene.

...men når det er tre bokstaver vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

For å si det sånn, jeg stoler mer på Vorstehren til søsteren min, enn min Kooiker når det gjelder katter (og generelt alt som beveger seg). Og nå er jo faktisk vorsteh en jakthund, så man bør vel ikke bli FOR overrasket over at de faktik har et visst jaktinnstinkt (i tillegg til at det jo faktisk er sånn at alle de hundene vi driver å tar med oss inn i hjemmene våre faktisk er rovdyr;)

Og så svar på det som egentlig var spørsmålet: Søsteren min har en glatthåret, Lasse (til daglig kalt Mayo), vet ikke oppdretter, men han er fra Sverige. Blir brukt i hundekjøring, og gjør det svært så bra:) Det er han som har lært meg at Vorstehhunder er noen hærlige hunder, med masse personlighet, men ikke alt for mye mellom øra. Før jeg ble kjent med Mayo (og noen av hans "likemenn") trodde jeg det var en heeelt håpløs rase. Ivertfall for mitt bruk.

Bilde av Mayo i en ganske vanlig stilling:30x7pzs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Vil si det er like mye sannhet i det som i forhold til hvilken som helst annen rase med instinktene i behold (les: rase som er større enn katten og i tillegg har litt jakt i seg). Skjønner ikke hvorfor AKKURAT den rasen er noe værre enn mange andre, men ja, sånt kan skje... Derfor det er lurt med en bra innkalling/bra stå/etc. Og sånn jeg ser det så er en vorsther (sikkert litt avh av hva den er avlet for) relativt lett å få "hverdagslydig". Som eksempel er vår vorsther den "hveerdagslydigste" vi har, og vi har også en flat og en kooiker. Begge de er veldig godt lydighetstrent, men er smarte nok til å lære seg hvordan de kan snike seg unna. Vorstheren tar det vi sier som fasiten, og thats it. Sier vi at han skal komme, så er det ikke noe spørsmål om det (har nok litt med hans personlighet å gjøre også). Så derfor er jeg mindre redd for at han skal ta en katt (som nevnt) enn kooikeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vorstehren er noe værre ang. katter enn andre hunder med jaktinstinkt. Våres har løpt etter katter mange ganger, men aldri drept en. De har hatt katter i munnen, men de slipper når de blir bedt om det!

Desse (vanligvis) tre bokstavene forran navnet:

Eksempel: Ulvesvollen BSI Ani

B'en står for at det er B-kullet til Ulvesvollen, altså kull nr. 2.

S'en står for moren's navn, Sigma.

Og I'en står for faren's navn Irgas :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Jeg sa også at hunden var av individ litt stresset OG altfor dårlig stimulert. Men slikt kan jo faktisk skje hvilken som helst rase. Vi hadde på den tiden også en Bouvier, men han var for "dum" til å klare å ta katta+ for treg, men hadde han klart å ta katten, så hadde nok han også gjort det.

Men trur nå det hele handler om lydighet, hva de er vant til, jaktinstikt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :frantics:

Det var da svært. Det er faktisk hunder det er snakk om, og vorstehhunden er nok ikke værre enn andre raser med mye jakt. Jeg hater generalisering av raser når det som oftest skyldes eierne og heller dårlig kontroll. Som sagt hadde jeg blitt langt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt, enn dersom aussien min gjør det. Vorstehhunden utsettes hele tiden for situasjoner hvor lydigheten må stå sterkere enn instiktene (han trenes mye på fugl som de fleste jakthunder som brukes) enn det aussien min gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke har kontroll på aussien sine instikter, men vi utsettes veldig sjeldent for fristelser som trigger jakten hennes mye, og hvis hun først møter en katt som beiner av gårde og jeg ikke har henne i bånd, så vet jeg faktisk ikke om hun ville hørt på meg eller ikke. Det ville vorstehhunden ha gjort.

Han har jeg sett flere ganger på stevner! Han er flott. Er han etter Zenobia & Conrad? :icon_redface:

Takk :innocent: Ja, han er veldig fin. Han er etter Z og C, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...