Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorsteh?


Ane

Recommended Posts

(vet ikke om dette er riktig sted å poste denne..)

Hvor mange her inne har vorsteh? Korthår, strihår, langhår!

Hvilken Kennel er den fra? :whistle:

Jeg har 5 korthåra.

- Ulvesvollen BSI Ani

- Rugdelias LME Henni

- Fjellfanten's AHH Mia (Eget oppdrett)

- Fjellfanten's BMR Vita (Eget oppdrett)

- Fjellfantenæ's BMR Brøyt (Eget oppdrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Våre er over hodet ikke vandt med katter, og de drepte dessverre en katt i vinter :yawn: Tror nok at det går an å venne dem til det fra de er små da, men våre voksne kan nok ikke vennes til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har Rugdelia's OZC Memphis, som jeg stiller ut når jeg har sjansen.

13040_193200336302_530141302_4493510_3511826_n.jpg

n530141302_1493876_2850.jpg

n530141302_1493875_2199.jpg

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

De kan godt vennes til husets katt men nabokatten kan godt bli drept.

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først har en tråd om vorstehere, hva er greia med disse OGH/AGH/HDF sakene før navna? Hva er poenget/meningen med det? Ser flere settere også har det?

Kan bare svare for min egen, som har OT foran navnet. Det er fordi faren heter Orkan og moren Troya, så de to bokstavene gjenspeiler forbokstaven til foreldre, og dermed hvilket kull den kommer fra og hvem som er foreldrene.

...men når det er tre bokstaver vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

For å si det sånn, jeg stoler mer på Vorstehren til søsteren min, enn min Kooiker når det gjelder katter (og generelt alt som beveger seg). Og nå er jo faktisk vorsteh en jakthund, så man bør vel ikke bli FOR overrasket over at de faktik har et visst jaktinnstinkt (i tillegg til at det jo faktisk er sånn at alle de hundene vi driver å tar med oss inn i hjemmene våre faktisk er rovdyr;)

Og så svar på det som egentlig var spørsmålet: Søsteren min har en glatthåret, Lasse (til daglig kalt Mayo), vet ikke oppdretter, men han er fra Sverige. Blir brukt i hundekjøring, og gjør det svært så bra:) Det er han som har lært meg at Vorstehhunder er noen hærlige hunder, med masse personlighet, men ikke alt for mye mellom øra. Før jeg ble kjent med Mayo (og noen av hans "likemenn") trodde jeg det var en heeelt håpløs rase. Ivertfall for mitt bruk.

Bilde av Mayo i en ganske vanlig stilling:30x7pzs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Vil si det er like mye sannhet i det som i forhold til hvilken som helst annen rase med instinktene i behold (les: rase som er større enn katten og i tillegg har litt jakt i seg). Skjønner ikke hvorfor AKKURAT den rasen er noe værre enn mange andre, men ja, sånt kan skje... Derfor det er lurt med en bra innkalling/bra stå/etc. Og sånn jeg ser det så er en vorsther (sikkert litt avh av hva den er avlet for) relativt lett å få "hverdagslydig". Som eksempel er vår vorsther den "hveerdagslydigste" vi har, og vi har også en flat og en kooiker. Begge de er veldig godt lydighetstrent, men er smarte nok til å lære seg hvordan de kan snike seg unna. Vorstheren tar det vi sier som fasiten, og thats it. Sier vi at han skal komme, så er det ikke noe spørsmål om det (har nok litt med hans personlighet å gjøre også). Så derfor er jeg mindre redd for at han skal ta en katt (som nevnt) enn kooikeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vorstehren er noe værre ang. katter enn andre hunder med jaktinstinkt. Våres har løpt etter katter mange ganger, men aldri drept en. De har hatt katter i munnen, men de slipper når de blir bedt om det!

Desse (vanligvis) tre bokstavene forran navnet:

Eksempel: Ulvesvollen BSI Ani

B'en står for at det er B-kullet til Ulvesvollen, altså kull nr. 2.

S'en står for moren's navn, Sigma.

Og I'en står for faren's navn Irgas :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Jeg sa også at hunden var av individ litt stresset OG altfor dårlig stimulert. Men slikt kan jo faktisk skje hvilken som helst rase. Vi hadde på den tiden også en Bouvier, men han var for "dum" til å klare å ta katta+ for treg, men hadde han klart å ta katten, så hadde nok han også gjort det.

Men trur nå det hele handler om lydighet, hva de er vant til, jaktinstikt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :frantics:

Det var da svært. Det er faktisk hunder det er snakk om, og vorstehhunden er nok ikke værre enn andre raser med mye jakt. Jeg hater generalisering av raser når det som oftest skyldes eierne og heller dårlig kontroll. Som sagt hadde jeg blitt langt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt, enn dersom aussien min gjør det. Vorstehhunden utsettes hele tiden for situasjoner hvor lydigheten må stå sterkere enn instiktene (han trenes mye på fugl som de fleste jakthunder som brukes) enn det aussien min gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke har kontroll på aussien sine instikter, men vi utsettes veldig sjeldent for fristelser som trigger jakten hennes mye, og hvis hun først møter en katt som beiner av gårde og jeg ikke har henne i bånd, så vet jeg faktisk ikke om hun ville hørt på meg eller ikke. Det ville vorstehhunden ha gjort.

Han har jeg sett flere ganger på stevner! Han er flott. Er han etter Zenobia & Conrad? :icon_redface:

Takk :innocent: Ja, han er veldig fin. Han er etter Z og C, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...