Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorsteh?


Ane

Recommended Posts

(vet ikke om dette er riktig sted å poste denne..)

Hvor mange her inne har vorsteh? Korthår, strihår, langhår!

Hvilken Kennel er den fra? :whistle:

Jeg har 5 korthåra.

- Ulvesvollen BSI Ani

- Rugdelias LME Henni

- Fjellfanten's AHH Mia (Eget oppdrett)

- Fjellfanten's BMR Vita (Eget oppdrett)

- Fjellfantenæ's BMR Brøyt (Eget oppdrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Våre er over hodet ikke vandt med katter, og de drepte dessverre en katt i vinter :yawn: Tror nok at det går an å venne dem til det fra de er små da, men våre voksne kan nok ikke vennes til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har Rugdelia's OZC Memphis, som jeg stiller ut når jeg har sjansen.

13040_193200336302_530141302_4493510_3511826_n.jpg

n530141302_1493876_2850.jpg

n530141302_1493875_2199.jpg

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

De kan godt vennes til husets katt men nabokatten kan godt bli drept.

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først har en tråd om vorstehere, hva er greia med disse OGH/AGH/HDF sakene før navna? Hva er poenget/meningen med det? Ser flere settere også har det?

Kan bare svare for min egen, som har OT foran navnet. Det er fordi faren heter Orkan og moren Troya, så de to bokstavene gjenspeiler forbokstaven til foreldre, og dermed hvilket kull den kommer fra og hvem som er foreldrene.

...men når det er tre bokstaver vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

For å si det sånn, jeg stoler mer på Vorstehren til søsteren min, enn min Kooiker når det gjelder katter (og generelt alt som beveger seg). Og nå er jo faktisk vorsteh en jakthund, så man bør vel ikke bli FOR overrasket over at de faktik har et visst jaktinnstinkt (i tillegg til at det jo faktisk er sånn at alle de hundene vi driver å tar med oss inn i hjemmene våre faktisk er rovdyr;)

Og så svar på det som egentlig var spørsmålet: Søsteren min har en glatthåret, Lasse (til daglig kalt Mayo), vet ikke oppdretter, men han er fra Sverige. Blir brukt i hundekjøring, og gjør det svært så bra:) Det er han som har lært meg at Vorstehhunder er noen hærlige hunder, med masse personlighet, men ikke alt for mye mellom øra. Før jeg ble kjent med Mayo (og noen av hans "likemenn") trodde jeg det var en heeelt håpløs rase. Ivertfall for mitt bruk.

Bilde av Mayo i en ganske vanlig stilling:30x7pzs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Vil si det er like mye sannhet i det som i forhold til hvilken som helst annen rase med instinktene i behold (les: rase som er større enn katten og i tillegg har litt jakt i seg). Skjønner ikke hvorfor AKKURAT den rasen er noe værre enn mange andre, men ja, sånt kan skje... Derfor det er lurt med en bra innkalling/bra stå/etc. Og sånn jeg ser det så er en vorsther (sikkert litt avh av hva den er avlet for) relativt lett å få "hverdagslydig". Som eksempel er vår vorsther den "hveerdagslydigste" vi har, og vi har også en flat og en kooiker. Begge de er veldig godt lydighetstrent, men er smarte nok til å lære seg hvordan de kan snike seg unna. Vorstheren tar det vi sier som fasiten, og thats it. Sier vi at han skal komme, så er det ikke noe spørsmål om det (har nok litt med hans personlighet å gjøre også). Så derfor er jeg mindre redd for at han skal ta en katt (som nevnt) enn kooikeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vorstehren er noe værre ang. katter enn andre hunder med jaktinstinkt. Våres har løpt etter katter mange ganger, men aldri drept en. De har hatt katter i munnen, men de slipper når de blir bedt om det!

Desse (vanligvis) tre bokstavene forran navnet:

Eksempel: Ulvesvollen BSI Ani

B'en står for at det er B-kullet til Ulvesvollen, altså kull nr. 2.

S'en står for moren's navn, Sigma.

Og I'en står for faren's navn Irgas :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Jeg sa også at hunden var av individ litt stresset OG altfor dårlig stimulert. Men slikt kan jo faktisk skje hvilken som helst rase. Vi hadde på den tiden også en Bouvier, men han var for "dum" til å klare å ta katta+ for treg, men hadde han klart å ta katten, så hadde nok han også gjort det.

Men trur nå det hele handler om lydighet, hva de er vant til, jaktinstikt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :frantics:

Det var da svært. Det er faktisk hunder det er snakk om, og vorstehhunden er nok ikke værre enn andre raser med mye jakt. Jeg hater generalisering av raser når det som oftest skyldes eierne og heller dårlig kontroll. Som sagt hadde jeg blitt langt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt, enn dersom aussien min gjør det. Vorstehhunden utsettes hele tiden for situasjoner hvor lydigheten må stå sterkere enn instiktene (han trenes mye på fugl som de fleste jakthunder som brukes) enn det aussien min gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke har kontroll på aussien sine instikter, men vi utsettes veldig sjeldent for fristelser som trigger jakten hennes mye, og hvis hun først møter en katt som beiner av gårde og jeg ikke har henne i bånd, så vet jeg faktisk ikke om hun ville hørt på meg eller ikke. Det ville vorstehhunden ha gjort.

Han har jeg sett flere ganger på stevner! Han er flott. Er han etter Zenobia & Conrad? :icon_redface:

Takk :innocent: Ja, han er veldig fin. Han er etter Z og C, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...