Gå til innhold
Hundesonen.no

HD etter skade eller medfødt?


Raksha

Recommended Posts

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner spørsmålet - det har vel egentlig ingen praktisk betydning for videre behandling?

Sånn i forhold til avl, så ville jeg jo uansett sett på søsken og foreldre og deres søsken i tillegg. Er det mye HD på linjene, ville jeg gått ut fra at det var medfødt, var det lite HD på linjene kunne jeg latt meg tro at det var pga skaden. At det finnes en hund i et kull som har HD - uansett årsak - er liksom ikke så viktig, det er summen som teller :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Okey. Tenkte meg det. Takk for svar. :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

*fnis* Ikke litt engang, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært i en slik situasjon - en valp fra vårt siste kull røk korsbåndet som ung, men veterinær diagnostiserte det som vekstsmerter. Han fikk gå og halte i lang tid (måneder), før ny veterinær ble oppsøkt. De fant lett ut at dette var korsbåndet, og fikk operert ham.

Så kom tid for røntgen, og han kom ut med D på den friske hofta. Han var for øvrig den eneste i et kull på seks som fikk HD. Det er selvfølgelig nærliggende å tro at han fikk en alvorligere HD-grad på grunn av feilbelastning/overbelastning over lang tid i en kritisk alder.

Jeg har forsøkt å spørre litt, og det virker som om de fleste mener at hunden må ha vært født med en disposisjon for HD, men at denne skjeve belastningen kan ha forringet dysplasien. Altså at han kunne fått en C med normal oppvekst. Men noen få mente også at han kunne vært fri om han ikke hadde gått skadet.

Skikkelig presist svar... Vi undersøkte det ikke veldig nøye, men nysgjerrigheten har ført til at jeg har spurt noen veterinærer om det gjennom årene.

Og OT, men historien har en lykkelig slutt, i hvert fall - han var alltid helt fin i beina etter at operasjon og rekonvalesens var over (han fikk også E på albuene, for sikkerhets skyld, greit å samle mest mulig dritt på en valp i kullet...), og døde ti og et halvt år gammel etter et par drypp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...