Gå til innhold
Hundesonen.no

HD etter skade eller medfødt?


Raksha

Recommended Posts

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner spørsmålet - det har vel egentlig ingen praktisk betydning for videre behandling?

Sånn i forhold til avl, så ville jeg jo uansett sett på søsken og foreldre og deres søsken i tillegg. Er det mye HD på linjene, ville jeg gått ut fra at det var medfødt, var det lite HD på linjene kunne jeg latt meg tro at det var pga skaden. At det finnes en hund i et kull som har HD - uansett årsak - er liksom ikke så viktig, det er summen som teller :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Okey. Tenkte meg det. Takk for svar. :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

*fnis* Ikke litt engang, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært i en slik situasjon - en valp fra vårt siste kull røk korsbåndet som ung, men veterinær diagnostiserte det som vekstsmerter. Han fikk gå og halte i lang tid (måneder), før ny veterinær ble oppsøkt. De fant lett ut at dette var korsbåndet, og fikk operert ham.

Så kom tid for røntgen, og han kom ut med D på den friske hofta. Han var for øvrig den eneste i et kull på seks som fikk HD. Det er selvfølgelig nærliggende å tro at han fikk en alvorligere HD-grad på grunn av feilbelastning/overbelastning over lang tid i en kritisk alder.

Jeg har forsøkt å spørre litt, og det virker som om de fleste mener at hunden må ha vært født med en disposisjon for HD, men at denne skjeve belastningen kan ha forringet dysplasien. Altså at han kunne fått en C med normal oppvekst. Men noen få mente også at han kunne vært fri om han ikke hadde gått skadet.

Skikkelig presist svar... Vi undersøkte det ikke veldig nøye, men nysgjerrigheten har ført til at jeg har spurt noen veterinærer om det gjennom årene.

Og OT, men historien har en lykkelig slutt, i hvert fall - han var alltid helt fin i beina etter at operasjon og rekonvalesens var over (han fikk også E på albuene, for sikkerhets skyld, greit å samle mest mulig dritt på en valp i kullet...), og døde ti og et halvt år gammel etter et par drypp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...