Gå til innhold
Hundesonen.no

HD etter skade eller medfødt?


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Skrevet

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Skrevet

Enkelt spørsmål: Stor tung hund har fått påvist HD. Denne store tunge hunden skadet seg om valp (før han var året) noe som senere har medførst at korsbåndet i et bein er røket, forkalkninger i begge knæra og oppover hoftebeinet. Feildiagnostiserin av første vet. gjorde at den ikke ble operert eller fulgt opp med tanke på korsbåndet.

Er det noen mulighet i det heletatt å vite om HD'en hunden har fått påvist kommer av skaden eller er medfødt når man ikke har røntgenbilder fra før skaden?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner spørsmålet - det har vel egentlig ingen praktisk betydning for videre behandling?

Sånn i forhold til avl, så ville jeg jo uansett sett på søsken og foreldre og deres søsken i tillegg. Er det mye HD på linjene, ville jeg gått ut fra at det var medfødt, var det lite HD på linjene kunne jeg latt meg tro at det var pga skaden. At det finnes en hund i et kull som har HD - uansett årsak - er liksom ikke så viktig, det er summen som teller :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

Skrevet

Har selv tittet på ett kull hvor dette var situasjonen. Da valgte jeg å "se bort" fra den graden på bakgrunn av at alle andre var fri, men jeg ville alikavel ikke brukt det individet med hd.

Men nei, det er egentlig ikke mulig å si om det er skade e.l. Ifølge veterinære jeg snakket med er det bare noe man kan synse om, med mindre det fins bilder fra før skaden skjedde og hunden var ca utvokst.

Okey. Tenkte meg det. Takk for svar. :D

Sorry, jeg svarte vel ikke på det du spurte om akkurat :)

*fnis* Ikke litt engang, faktisk.

Skrevet

Vi har vært i en slik situasjon - en valp fra vårt siste kull røk korsbåndet som ung, men veterinær diagnostiserte det som vekstsmerter. Han fikk gå og halte i lang tid (måneder), før ny veterinær ble oppsøkt. De fant lett ut at dette var korsbåndet, og fikk operert ham.

Så kom tid for røntgen, og han kom ut med D på den friske hofta. Han var for øvrig den eneste i et kull på seks som fikk HD. Det er selvfølgelig nærliggende å tro at han fikk en alvorligere HD-grad på grunn av feilbelastning/overbelastning over lang tid i en kritisk alder.

Jeg har forsøkt å spørre litt, og det virker som om de fleste mener at hunden må ha vært født med en disposisjon for HD, men at denne skjeve belastningen kan ha forringet dysplasien. Altså at han kunne fått en C med normal oppvekst. Men noen få mente også at han kunne vært fri om han ikke hadde gått skadet.

Skikkelig presist svar... Vi undersøkte det ikke veldig nøye, men nysgjerrigheten har ført til at jeg har spurt noen veterinærer om det gjennom årene.

Og OT, men historien har en lykkelig slutt, i hvert fall - han var alltid helt fin i beina etter at operasjon og rekonvalesens var over (han fikk også E på albuene, for sikkerhets skyld, greit å samle mest mulig dritt på en valp i kullet...), og døde ti og et halvt år gammel etter et par drypp.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...