Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fant du ut at du er et hundemenneske?


ida

Recommended Posts

Jeg tror jeg alltid har vært hundemenneske! Når jeg var liten løp jeg så fort jeg kunne ut på veien om det var noen som gikk med hund :ahappy: Om det var en hund som var der var hund det eneste som stod i hodet mitt :whistle: Har alltid passet å gått tur med hundene til familien og venta bare på at jeg skulle få min egen, selvom det tok aaltfor lang tid (syntes jeg da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vokst opp med hund i familien, men i et land med mange løshunder, og noen av disse løshundene ble mine beste venner. Det var spesielt en som kom og skulle være med hver gang moren min skulle trille meg - og nåde den som prøvde å gjøre meg noe! Enten det var andre hunder som nærmet seg, eller det var folk som ville kose med en liten, lys jente, så ble de nøye overvåket av min "beskytter". Moren min ble nesten litt bekymret, for det var jo ikke hennes hund, og hvis hun prøvde å snakke hardt til den, begynte den å forsvare meg igjen. :lol: Hvis noen av foreldrene mine prøvde å "snakke hardt" til meg, fikk de også beskjed om å klappe igjen! :lol: Og fra der ballet det vel bare på seg tror jeg? :rolleyes2:

Jeg var alltid å finne rundt dyr; hester og hunder var min lidenskap fra jeg var pitteliten. Små valper eller store hester - det var ikke så farlig bare det var DYR! Da jeg var to år stabbet jeg meg under magen på en mannevond hest. Ingen skjønner hva som skjedde, for hesten gjorde meg ingenting.

Jeg har så utrolig mange minner fra "løshundene mine"; husker spesielt godt da jeg ble forsvart av en tispe i en liten flokk jeg "hang" med, mot en annen, større flokk. Hadde det ikke vært for den tispa hadde jeg antageligvis ikke kommet meg hjem den kvelden. Den andre flokken ble nemlig aggressiv da jeg skulle passere deres "territorie", men dette oppfattet den nevnte tispa, så hun kom og stilte seg mellom meg og de andre hundene, truet de tilbake, og fulgte meg ned til deres territorie. Makan! :lol:

Lenge var hester det store, men da jeg oppdaget at hunder var litt enklere å ha (man trenger liksom ikke en stall), så ble det hund. Og hest og hund er litt vanskelig å kombinere når man er student på flyttefot, så da ble det hund. Har aldri angret, og det kommer garantert til å være minst en hund i hus. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...