Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fant du ut at du er et hundemenneske?


ida

Recommended Posts

Jeg tror jeg alltid har vært hundemenneske! Når jeg var liten løp jeg så fort jeg kunne ut på veien om det var noen som gikk med hund :ahappy: Om det var en hund som var der var hund det eneste som stod i hodet mitt :whistle: Har alltid passet å gått tur med hundene til familien og venta bare på at jeg skulle få min egen, selvom det tok aaltfor lang tid (syntes jeg da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vokst opp med hund i familien, men i et land med mange løshunder, og noen av disse løshundene ble mine beste venner. Det var spesielt en som kom og skulle være med hver gang moren min skulle trille meg - og nåde den som prøvde å gjøre meg noe! Enten det var andre hunder som nærmet seg, eller det var folk som ville kose med en liten, lys jente, så ble de nøye overvåket av min "beskytter". Moren min ble nesten litt bekymret, for det var jo ikke hennes hund, og hvis hun prøvde å snakke hardt til den, begynte den å forsvare meg igjen. :lol: Hvis noen av foreldrene mine prøvde å "snakke hardt" til meg, fikk de også beskjed om å klappe igjen! :lol: Og fra der ballet det vel bare på seg tror jeg? :rolleyes2:

Jeg var alltid å finne rundt dyr; hester og hunder var min lidenskap fra jeg var pitteliten. Små valper eller store hester - det var ikke så farlig bare det var DYR! Da jeg var to år stabbet jeg meg under magen på en mannevond hest. Ingen skjønner hva som skjedde, for hesten gjorde meg ingenting.

Jeg har så utrolig mange minner fra "løshundene mine"; husker spesielt godt da jeg ble forsvart av en tispe i en liten flokk jeg "hang" med, mot en annen, større flokk. Hadde det ikke vært for den tispa hadde jeg antageligvis ikke kommet meg hjem den kvelden. Den andre flokken ble nemlig aggressiv da jeg skulle passere deres "territorie", men dette oppfattet den nevnte tispa, så hun kom og stilte seg mellom meg og de andre hundene, truet de tilbake, og fulgte meg ned til deres territorie. Makan! :lol:

Lenge var hester det store, men da jeg oppdaget at hunder var litt enklere å ha (man trenger liksom ikke en stall), så ble det hund. Og hest og hund er litt vanskelig å kombinere når man er student på flyttefot, så da ble det hund. Har aldri angret, og det kommer garantert til å være minst en hund i hus. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...