Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fant du ut at du er et hundemenneske?


ida

Recommended Posts

Jeg tror jeg alltid har vært hundemenneske! Når jeg var liten løp jeg så fort jeg kunne ut på veien om det var noen som gikk med hund :ahappy: Om det var en hund som var der var hund det eneste som stod i hodet mitt :whistle: Har alltid passet å gått tur med hundene til familien og venta bare på at jeg skulle få min egen, selvom det tok aaltfor lang tid (syntes jeg da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke vokst opp med hund i familien, men i et land med mange løshunder, og noen av disse løshundene ble mine beste venner. Det var spesielt en som kom og skulle være med hver gang moren min skulle trille meg - og nåde den som prøvde å gjøre meg noe! Enten det var andre hunder som nærmet seg, eller det var folk som ville kose med en liten, lys jente, så ble de nøye overvåket av min "beskytter". Moren min ble nesten litt bekymret, for det var jo ikke hennes hund, og hvis hun prøvde å snakke hardt til den, begynte den å forsvare meg igjen. :lol: Hvis noen av foreldrene mine prøvde å "snakke hardt" til meg, fikk de også beskjed om å klappe igjen! :lol: Og fra der ballet det vel bare på seg tror jeg? :rolleyes2:

Jeg var alltid å finne rundt dyr; hester og hunder var min lidenskap fra jeg var pitteliten. Små valper eller store hester - det var ikke så farlig bare det var DYR! Da jeg var to år stabbet jeg meg under magen på en mannevond hest. Ingen skjønner hva som skjedde, for hesten gjorde meg ingenting.

Jeg har så utrolig mange minner fra "løshundene mine"; husker spesielt godt da jeg ble forsvart av en tispe i en liten flokk jeg "hang" med, mot en annen, større flokk. Hadde det ikke vært for den tispa hadde jeg antageligvis ikke kommet meg hjem den kvelden. Den andre flokken ble nemlig aggressiv da jeg skulle passere deres "territorie", men dette oppfattet den nevnte tispa, så hun kom og stilte seg mellom meg og de andre hundene, truet de tilbake, og fulgte meg ned til deres territorie. Makan! :lol:

Lenge var hester det store, men da jeg oppdaget at hunder var litt enklere å ha (man trenger liksom ikke en stall), så ble det hund. Og hest og hund er litt vanskelig å kombinere når man er student på flyttefot, så da ble det hund. Har aldri angret, og det kommer garantert til å være minst en hund i hus. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...