Gå til innhold
Hundesonen.no

Prostata og kastrering


Recommended Posts

Skrevet

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Samtidig kan jeg jo spørre om hvilken virkning deres hunder fikk av kastrering?? Går rundt å bekymrer meg for at hunden kan bli "daff" og lat, om han kastreres. Noen veterinæren kunne avkrefte, og hun mente det var mye hva du selv la i det. Altså hvis du trente hunden normalt, slik du gjorde før kastrering, ville en ikke merke noe nedgang i intensiteten i treningen...

Hva mener dere?? Erfaringer??

Skrevet

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Skal ikke berope meg stor viten om hundeprostataer, men kastrering øker risikoen for kreft i prostata i hvert fall:

http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Skrevet

Jeg måtte kastrere Gubbelille pga prostataproblemer, men han var 9 år gammel når han ble kastrert, så jeg er ikke helt sikker på om min erfaring hjelper deg noe særlig. De mønstrene han hadde, var jo rimelig innarbeidet, og han ble ikke noe daffere enn han var før kastreringa, men så var han 9 år gammel som sagt, så han var liksom ikke kjempegira i utgangspunktet.

Men en ting jeg og flere andre la merke til, var at selv år etter kastreringa, så stinka det hannhund-piss av markeringene hans :) Og markere, det gjorde han, både inne og ute, ekle gamle gubben :P

EDIT: Bardmand, nå er det vel såvidt det er 2.4 % sjanse for at hunden utvikler kreft i prostata, så vidt jeg kan se? Og under fordeler så står "reduces the risk of non-cancerous prostate disorders". Om det alt er problemer med prostata, så er vel det antageligvis en fordel som oppveier for ulempene..

Skrevet

Min sidste hund (schæfer) fik nyreproblemer pga. forstørret prostata da han var ca. 6 år gammel. Han havde det ret dårligt, og dyrlægen sagde meget klart, at det eneste rigtige at gøre var at kastrere ham. Så det blev han selvfølgelig.

Han forandrede sig ikke ret meget psykisk, eneste forskel var, at han blev lidt mere afslappet og ligeglad med andre hunde - ikke at det havde været et problem før. Fysisk skete der to ting, den ene var at hans pels blev mere ulden og tilbøjelig til at filtre (han var langhåret, men 'filtfri' før han blev kastreret), og den anden var at han blev meget, meget madglad. Han fik diætfoder, for ikke at belaste nyrerne, så måske havde det en del af skylden, men det var alligevel en voldsom forandring, fra en hund der ikke altid gad spise sin mad, til en, der var konstant sulten, og ledte efter (mere eller mindre) spiselige ting på tur osv.

Et par andre hanhunde jeg har kendt, som er blevet kastreret i godt voksen alder, pga. prostata eller kræftknuder i testiklerne, er også blevet ekstremt madfikserede. Og det er efter mine erfaringer den værste mulige bivirkning ved kastrering.

Guest lijenta
Skrevet

Hadde også en flat som ble kastrert fordi han hadde prostata problemer . Han var ca 9 år og han fikk etter hvert en ullen pels på knær og albuer. Ellers så krevde han vanlig adult for for nok energi og han la på seg ca 0,5 kg. Han var verdens tryggeste hanne og det endret seg ikke. Men det jeg husker best er første gangen eller første dagen han skulle ut og tisse. Han gikk ut for å tisse og tisset og du så hele kroppen ble letet og han syntes det var godt og det måtte testes flere ganger før han fant ut at det var det normale nå.

Skrevet

Min forrige hund Rambo, sleit med gjentatte prostatabetennelser i en periode på ca 2 år.

Pga epilepsi, samt at han ikke engang tålte vaksine ( vi holdt på å miste han da vi grunnvaksinerte både første og andre gang, og kunne ikke vaksinere han flere ganger )var veterinæren i veldig tvil om han ville tåle en narkose...

Så vi valgte å la være å kasterere.

Ubehaget han hadde spesielt ved undersøkelsene når han hadde disse betennelsene, blødningene osv var såpass ille at jeg ikke ville nølt med å kasterere en ellers frisk hund ved gjentatte prostatabetennelser.

Endring av adferd i forhold til at hunden kanskje blir sløvere hadde jag tatt med på kjøpet lenge før smertefullebetennelser og påfølgende undersøkelser.

Skrevet

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Samtidig kan jeg jo spørre om hvilken virkning deres hunder fikk av kastrering?? Går rundt å bekymrer meg for at hunden kan bli "daff" og lat, om han kastreres. Noen veterinæren kunne avkrefte, og hun mente det var mye hva du selv la i det. Altså hvis du trente hunden normalt, slik du gjorde før kastrering, ville en ikke merke noe nedgang i intensiteten i treningen...

Hva mener dere?? Erfaringer??

Schäferen jeg hadde for et par år siden hadde forstørret prostata. Som følge av dette pådro han seg brokk i endetarmen. Da han alltid hadde følelsen av å måtte på do, presset han på seg brokket. Han ble kastrert for å gjøre bedre plass i buken, etter anbefaling av veterinæren (han var krypt i tillegg), men da var det i grunnen for seint. Han var fem år da han ble avlivet.

Skrevet

Nirm fikk forstørret prostata for noen år siden, med ganske store cyster i. Så jeg kastrerte på veterinærens anbefaling. Han ble plutselig ekstremt hormonell i den tiden, og rei på alt som hadde 4 bein. Den atferden ble dempet av kjemisk kastrering. Skulle på kurs, så jeg var litt egoistisk og kjemisk kastrerte han før det, dro på kurs og kastrerte etterpå. :) (Utrolig nok fikk jeg anbefalinger fra flere folk om å holde kjeft om den kjemiske kastreringen, og delta på konkurranser da. Noe jeg ikke hadde samvittighet til å gjøre....)

Etter kastrering har jeg fått et "hundeproblem" da. Dvs han er ikke den samme hunden som han var FØR kastrering. Han er ikke like stødig på andre hunder mer, svarer om noen angriper han og kan ikke brukes på problemhunder akkurat noe mer. Han leker mye mindre med fremmede hunder, og har kortere lunte (den var eviglang før). Nå var Nirm heldigvis ganske stødig og sikker på seg selv i forhold til fremmede hunder før kastrering, så egentlig føles det ut som han er mer "normal hannhund" tidvis nå (dvs han står ikke og logrer til hunder som flyr på han noe mer, han svarer som de fleste andre hundene gjør). Men atferdsmessig gjør det meg betenkt med tanke på hunder som har allerede et hundeproblem før kastrering. Dette er tross alt endringer på en hund som har sloss tre ganger i sitt liv før kastrering...

Prostataen ser liten og fin ut på UL da, tittet på den rett før jul da vi var inne til UL da (jeg starter seriøst å bli like godt kjent med hundene mine på innsiden som yttersiden...). Og han er ikke overhormonell noe mer.

Arbeidsmessig med han har jeg sett absolutt ingen endringer. Nå er han blitt 8 år og har forkalkninger i ryggen, så ryggen klarer ikke like mye som vilja. Han er enda meget ivrig til å trene, og har like mye trykk som før i øvelsene. Han har blitt ivirigere på godbiter da. Før var lekene høyere i verdi enn godbiter, men nå gjør han alt for en pølsebit, selv om leken fortsatt er meget bra.

Bogar ble også kastrert. Han fikk svulst i rumpa, og den slutter å vokse ved kastrering (den blokkerte bl.a. analkjertlene). Han var det heller ingen endringer med arbeidsvilje og kapasitet. Jeg husker ikke så mye ang atferdsendringer på han. Han hadde en del "ting" fra før, så litt fra eller til der legger man vel ikke så mye merke til, og jeg var ikke bevisst på endringer heller.

Skrevet

Orry ble kastrert på grunn av forstørret prostata som førte til diverse andre problemer. Han ble kastrert i fjor sommer, 7 år gammel.

Han la på seg littegrann, men det gikk egentlig lett av igjen.

Han har blitt mindre interessert i andre hunder enn han var, det vil si at han har sluttet å løpe bort til alt han møter av hunder på tur/trening osv. Nå hilser han bare om den andre hunden står midt i veien eller om den kommer bort til han. Aktivitetsnivået er som før :)

Skrevet

Har ikke noe vettugt om prostata, men når Buster ble kastrert ( ca 2,5 år) merket jeg en nedgang i energinivå. Både når det gjaldt tur og trening dessverre.

Skrevet

Tenkte jeg bare skulle si at jeg tok Ace til UL i dag.... Der så de cyster i prostata. :whistle:

Så det var virkelig godt de fikk sjekket det. Stakkars gutten har gått rundt og hatt vondt lenge. Men dette var klin umulig å vite, uten å ta en ultralyd.

Nå i det siste har jeg også sett adferdsendringer, som jeg ikke likte. :ahappy:

Derfor, til alle sammen: om dere er i tvil om noe, sjekk hunden hos veterinæren!!

Han skal kastreres på neste onsdag, og gjennomføre kjemisk kastrering for å få vekk utysket med en gang.

Skrevet

Bra at du sjekket det opp! Orry hadde noen cyster han også, men de var såpass små at de var vanskelige å se på UL. Lykke til med kastreringen :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...