Gå til innhold
Hundesonen.no

Prostata og kastrering


Recommended Posts

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Samtidig kan jeg jo spørre om hvilken virkning deres hunder fikk av kastrering?? Går rundt å bekymrer meg for at hunden kan bli "daff" og lat, om han kastreres. Noen veterinæren kunne avkrefte, og hun mente det var mye hva du selv la i det. Altså hvis du trente hunden normalt, slik du gjorde før kastrering, ville en ikke merke noe nedgang i intensiteten i treningen...

Hva mener dere?? Erfaringer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Skal ikke berope meg stor viten om hundeprostataer, men kastrering øker risikoen for kreft i prostata i hvert fall:

http://www.naiaonline.org/pdfs/LongTermHealthEffectsOfSpayNeuterInDogs.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte kastrere Gubbelille pga prostataproblemer, men han var 9 år gammel når han ble kastrert, så jeg er ikke helt sikker på om min erfaring hjelper deg noe særlig. De mønstrene han hadde, var jo rimelig innarbeidet, og han ble ikke noe daffere enn han var før kastreringa, men så var han 9 år gammel som sagt, så han var liksom ikke kjempegira i utgangspunktet.

Men en ting jeg og flere andre la merke til, var at selv år etter kastreringa, så stinka det hannhund-piss av markeringene hans :) Og markere, det gjorde han, både inne og ute, ekle gamle gubben :P

EDIT: Bardmand, nå er det vel såvidt det er 2.4 % sjanse for at hunden utvikler kreft i prostata, så vidt jeg kan se? Og under fordeler så står "reduces the risk of non-cancerous prostate disorders". Om det alt er problemer med prostata, så er vel det antageligvis en fordel som oppveier for ulempene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sidste hund (schæfer) fik nyreproblemer pga. forstørret prostata da han var ca. 6 år gammel. Han havde det ret dårligt, og dyrlægen sagde meget klart, at det eneste rigtige at gøre var at kastrere ham. Så det blev han selvfølgelig.

Han forandrede sig ikke ret meget psykisk, eneste forskel var, at han blev lidt mere afslappet og ligeglad med andre hunde - ikke at det havde været et problem før. Fysisk skete der to ting, den ene var at hans pels blev mere ulden og tilbøjelig til at filtre (han var langhåret, men 'filtfri' før han blev kastreret), og den anden var at han blev meget, meget madglad. Han fik diætfoder, for ikke at belaste nyrerne, så måske havde det en del af skylden, men det var alligevel en voldsom forandring, fra en hund der ikke altid gad spise sin mad, til en, der var konstant sulten, og ledte efter (mere eller mindre) spiselige ting på tur osv.

Et par andre hanhunde jeg har kendt, som er blevet kastreret i godt voksen alder, pga. prostata eller kræftknuder i testiklerne, er også blevet ekstremt madfikserede. Og det er efter mine erfaringer den værste mulige bivirkning ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hadde også en flat som ble kastrert fordi han hadde prostata problemer . Han var ca 9 år og han fikk etter hvert en ullen pels på knær og albuer. Ellers så krevde han vanlig adult for for nok energi og han la på seg ca 0,5 kg. Han var verdens tryggeste hanne og det endret seg ikke. Men det jeg husker best er første gangen eller første dagen han skulle ut og tisse. Han gikk ut for å tisse og tisset og du så hele kroppen ble letet og han syntes det var godt og det måtte testes flere ganger før han fant ut at det var det normale nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund Rambo, sleit med gjentatte prostatabetennelser i en periode på ca 2 år.

Pga epilepsi, samt at han ikke engang tålte vaksine ( vi holdt på å miste han da vi grunnvaksinerte både første og andre gang, og kunne ikke vaksinere han flere ganger )var veterinæren i veldig tvil om han ville tåle en narkose...

Så vi valgte å la være å kasterere.

Ubehaget han hadde spesielt ved undersøkelsene når han hadde disse betennelsene, blødningene osv var såpass ille at jeg ikke ville nølt med å kasterere en ellers frisk hund ved gjentatte prostatabetennelser.

Endring av adferd i forhold til at hunden kanskje blir sløvere hadde jag tatt med på kjøpet lenge før smertefullebetennelser og påfølgende undersøkelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet folket her inne om praksisen?? Altså, er det vanlig å kastrere ved prostataproblemer?

Vet ikke noe på akkurat det feltet, så kunne tenkt meg litt info.

Samtidig kan jeg jo spørre om hvilken virkning deres hunder fikk av kastrering?? Går rundt å bekymrer meg for at hunden kan bli "daff" og lat, om han kastreres. Noen veterinæren kunne avkrefte, og hun mente det var mye hva du selv la i det. Altså hvis du trente hunden normalt, slik du gjorde før kastrering, ville en ikke merke noe nedgang i intensiteten i treningen...

Hva mener dere?? Erfaringer??

Schäferen jeg hadde for et par år siden hadde forstørret prostata. Som følge av dette pådro han seg brokk i endetarmen. Da han alltid hadde følelsen av å måtte på do, presset han på seg brokket. Han ble kastrert for å gjøre bedre plass i buken, etter anbefaling av veterinæren (han var krypt i tillegg), men da var det i grunnen for seint. Han var fem år da han ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm fikk forstørret prostata for noen år siden, med ganske store cyster i. Så jeg kastrerte på veterinærens anbefaling. Han ble plutselig ekstremt hormonell i den tiden, og rei på alt som hadde 4 bein. Den atferden ble dempet av kjemisk kastrering. Skulle på kurs, så jeg var litt egoistisk og kjemisk kastrerte han før det, dro på kurs og kastrerte etterpå. :) (Utrolig nok fikk jeg anbefalinger fra flere folk om å holde kjeft om den kjemiske kastreringen, og delta på konkurranser da. Noe jeg ikke hadde samvittighet til å gjøre....)

Etter kastrering har jeg fått et "hundeproblem" da. Dvs han er ikke den samme hunden som han var FØR kastrering. Han er ikke like stødig på andre hunder mer, svarer om noen angriper han og kan ikke brukes på problemhunder akkurat noe mer. Han leker mye mindre med fremmede hunder, og har kortere lunte (den var eviglang før). Nå var Nirm heldigvis ganske stødig og sikker på seg selv i forhold til fremmede hunder før kastrering, så egentlig føles det ut som han er mer "normal hannhund" tidvis nå (dvs han står ikke og logrer til hunder som flyr på han noe mer, han svarer som de fleste andre hundene gjør). Men atferdsmessig gjør det meg betenkt med tanke på hunder som har allerede et hundeproblem før kastrering. Dette er tross alt endringer på en hund som har sloss tre ganger i sitt liv før kastrering...

Prostataen ser liten og fin ut på UL da, tittet på den rett før jul da vi var inne til UL da (jeg starter seriøst å bli like godt kjent med hundene mine på innsiden som yttersiden...). Og han er ikke overhormonell noe mer.

Arbeidsmessig med han har jeg sett absolutt ingen endringer. Nå er han blitt 8 år og har forkalkninger i ryggen, så ryggen klarer ikke like mye som vilja. Han er enda meget ivrig til å trene, og har like mye trykk som før i øvelsene. Han har blitt ivirigere på godbiter da. Før var lekene høyere i verdi enn godbiter, men nå gjør han alt for en pølsebit, selv om leken fortsatt er meget bra.

Bogar ble også kastrert. Han fikk svulst i rumpa, og den slutter å vokse ved kastrering (den blokkerte bl.a. analkjertlene). Han var det heller ingen endringer med arbeidsvilje og kapasitet. Jeg husker ikke så mye ang atferdsendringer på han. Han hadde en del "ting" fra før, så litt fra eller til der legger man vel ikke så mye merke til, og jeg var ikke bevisst på endringer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry ble kastrert på grunn av forstørret prostata som førte til diverse andre problemer. Han ble kastrert i fjor sommer, 7 år gammel.

Han la på seg littegrann, men det gikk egentlig lett av igjen.

Han har blitt mindre interessert i andre hunder enn han var, det vil si at han har sluttet å løpe bort til alt han møter av hunder på tur/trening osv. Nå hilser han bare om den andre hunden står midt i veien eller om den kommer bort til han. Aktivitetsnivået er som før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle si at jeg tok Ace til UL i dag.... Der så de cyster i prostata. :whistle:

Så det var virkelig godt de fikk sjekket det. Stakkars gutten har gått rundt og hatt vondt lenge. Men dette var klin umulig å vite, uten å ta en ultralyd.

Nå i det siste har jeg også sett adferdsendringer, som jeg ikke likte. :ahappy:

Derfor, til alle sammen: om dere er i tvil om noe, sjekk hunden hos veterinæren!!

Han skal kastreres på neste onsdag, og gjennomføre kjemisk kastrering for å få vekk utysket med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...