Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter mellompuddel


Schanto

Recommended Posts

Jeg driver som sagt å ser etter hund. Jeg har hatt flere forskjellige raser opp gjennom årene og av de er det vel kongepuddel som er favoritten. Men nå kunne jeg tenkt meg en mellompuddel p.g.a at den er hendigere å ta med seg og den er såpass liten at min sønn også kan håndtere den.

Så da lurer jeg på, er det noen oppdrettere av mellompuddel her inne? Eller noen som kan en del om puddel, eller kjenner til seriøse oppdrettere i østlandsområdet? Ønsker helst at de ikke holder til for langt unna, for jeg vil gjerne kunne besøke dem noen ganger og se hvordan både mennesker og dyr har det.

Må innrømme at jeg har borti nok av sære oppdrettere(da mener jeg ikke nødvendigvis på puddel) og nå ønsker jeg å treffe folk som lever et "normalt" liv m jobb, hund og barn. Som ikke er overhysteriske for at man faktisk har et liv utenom hunden. Det er en del av dem, spesielt på mindre raser som mener man hverken skal jobbe eller ha barn. Sånne mennesker orker jeg ikke. Jeg er et normalt oppegående menneske, med rimelig god hundeerfaring som ønsker meg hund som familiemedlem, turkompis og hobby. Jeg liker utstilling, agility og lydighet. Jeg vet at barn ikke skal mishandle hunder(noe det virker som om enkelte mener alle barn gjør), men jeg mener at min sønn på 8 år som er ordentlig hundeinterressert og snill og forsiktig skal få prøve seg i både agility og lydihet sammen med meg.

Sorry at det kanskje virker litt sytete. Mulig jeg har vært uheldig med oppdrettere, men det er faktisk mye "dill" og "dall" hos enkelte. Ved èn anledning traff jeg på verdens hyggeligste dame. Nå var dette en oppdretter av cavalier, da, og min sønn var den gang bare 3 år gammel, men hun hadde en veldig klar tale. "Hvorfor skal ikke barn få vokse opp med hund"? Ja, hvorfor ikke? De fleste av oss sørger da for at både hund og barn er trygge for hverandre.

Og en ting til slutt. Er mellom-og storpuddel like i gemyttet? Har som sagt kun erfaring med storpuddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Og så hyggelig å høre at du vil ha mellompuddel! Jeg er selv i vent på en mellompuddelvalp, og har funnet den perfekte oppdretter for hva jeg vil ha. Dessverre er denne i Stockholmstrakten da.

Jeg har vokst opp med storpuddel, og har nå en dverg. Den største forskjellen jeg har oppdaget i gemytt og adferd er at dvergen er mye mer "happy-go-lucky" og har en enorm samarbeidsvilje. Hun jeg har nå gjør sitt beste hele tiden. Storpuddelen krever litt mer, de er litt mer utfordring. Men på den andre siden er storpuddelen sterkere og tøffere, med litt mer pågangsmot om man vil trene ting som krever litt slikt. Til lydighet og agility er de små vel så bra. Det kullet jeg håper på valp fra går faren elite lydighet og mora går kl II. Oppdretter har også hunder som går veldig bra agility og viltspor. Så disse kan absolutt brukes :icon_redface: Selv vil jeg bruke begge mine i lydighet og agility.

Jeg støtter helt meningene dine om at barn fint kan bli med i hundeholdet, og med en slik liten og villig hund kan de trene og starte og ha det moro sammen gjennom hele guttens oppvekst. Vi fikk en storpuddeltispe hjemme i familien da jeg var 9 og hun fulgte meg gjennom hele oppveksten. Det var veldig fint!

Kan dessverre ikke hjelpe deg med oppdretter, har ikke undersøkt så mye. Men du kan jo titte gjennom oppdretterlista på puddelklubbens hjemmeside (www.puddelklubb.no). Dessuten kan det være fint å bli medlem på puddelforumet (www.puddelklubb.no/forum). Er en av de aktive medlemmene der som nå skal ta kull på sin svarte mellomtispe. Dessuten kan du høre med dem om de kjenner noen oppdrettere, er mange som ikke står på oppdretterlista.

Lykke til! Håper du holder oss oppdatert! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahh, mellompuddel høres helt perfekt ut:-)

Har også prøvd å registrer meg på puddelpraten, men har heller ikke fått det til.

Ang det å kjøpe hund fra oppdretter som bor langt unna. Reiser dere da dit mer enn den gangen dere henter hunden? Det er jo veldig greit å se forholdene hos oppdretter. Kan man stole på oppdretter og kjøpe hund usett? Jeg har alltid vært å besøkt valpene flere ganger før henting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått fine svar her inne allerede. Puddelklubben sine nettsider er fine, der finner du mange seriøse oppdrettere. Da jeg ikke ønsker å henge ut eller anbefale noen oppdrettere her inne så kan du jo ta deg en tur innom puddelklubben sine sider og titte litt på hjemmesidene til flere av de som har mellompuddel.

Leit at du har kommet over oppdrettere som mener at man ikke skal ha et liv utenom hunden, da det er noe de færreste har mulighet til. Jobb og familie kan man ikke kutte ut selv om man har hund.

Lykke til med mellompuddel! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahh, mellompuddel høres helt perfekt ut:-)

Har også prøvd å registrer meg på puddelpraten, men har heller ikke fått det til.

Ang det å kjøpe hund fra oppdretter som bor langt unna. Reiser dere da dit mer enn den gangen dere henter hunden? Det er jo veldig greit å se forholdene hos oppdretter. Kan man stole på oppdretter og kjøpe hund usett? Jeg har alltid vært å besøkt valpene flere ganger før henting.

Mellompuddelen er en artig skrue.

Puddelpraten har jeg kjennskap til men dersom du ønsker mer informasjon kan jeg sende deg en PM.

Når det gjelder en oppdretter som bor langt unna ville jeg nok tatt et besøk ekstra for å undersøke dersom jeg var usikker. Men dersom jeg følte jeg kunne stole på oppdretter og vi hadde en god tone og jeg hadde gode skussmål fra andre i puddelmiljøet ville jeg nok ikke dratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahh, mellompuddel høres helt perfekt ut:-)

Har også prøvd å registrer meg på puddelpraten, men har heller ikke fått det til.

Ang det å kjøpe hund fra oppdretter som bor langt unna. Reiser dere da dit mer enn den gangen dere henter hunden? Det er jo veldig greit å se forholdene hos oppdretter. Kan man stole på oppdretter og kjøpe hund usett? Jeg har alltid vært å besøkt valpene flere ganger før henting.

Min hund kommer i fra Skåne, heeeeelt sør i Sverige :) det var 70 mil, men fine veier :icon_redface: (som det generelt er i Sverige). Vi var å besøkte dem når de var 5 uker :)

Godt tips er ta med noen gode venner/familie/søsken, noen du trives godt med (som gjerne kan bytte på å kjøre). Ta det som en tur og kos dere :P

Min neste er fra bergen ca 10-12 timers tur, men den skal jeg besøke i mai og hente i juni :lol: gleder meg masse og turen er verdt det :P

Lykke til med søken etter litten puddel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahh, mellompuddel høres helt perfekt ut:-)

Har også prøvd å registrer meg på puddelpraten, men har heller ikke fått det til.

Ang det å kjøpe hund fra oppdretter som bor langt unna. Reiser dere da dit mer enn den gangen dere henter hunden? Det er jo veldig greit å se forholdene hos oppdretter. Kan man stole på oppdretter og kjøpe hund usett? Jeg har alltid vært å besøkt valpene flere ganger før henting.

Om jeg er så heldig å få kjøpe en valp av den oppdretteren som bor i Stockholm så kommer jeg til å dra og hilse på minst en gang før jeg henter valpen. Lang vei får så være, det er ikke hver dag jeg kjøper valp :lol:

Det er absolutt et stort poeng å se på forholdene hos oppdretter. Hvordan vedkommende er ansett i miljøet og/eller hvilke resultater vedkommende har fra utstillinger er ikke alltid et godt bilde på de faktiske forholdene, på godt og vondt. Så å besøke stedet, se på hundenes adferd, snakke med oppdretter og generelt kjenne på hvilken atmosfære din valp eventuelt vil vokse opp i anser jeg som et viktig steg på veien.

Man kan også få et klarer bilde av vedkommendes hundehold om h*n har en god hjemmeside som oppdateres ofte, gjerne har en blogg hvor vedkommende er aktiv, og man får et innblikk i hvor aktiv vedkommende er med sine hunder. "Min" oppdretter har en slik hjemmeside, som oppdateres flere ganger i uka og man virkelig får en inngående beskrivelse av hennes dager med hundene. Dette er inkludert videoer av begivenheter og hverdagslivet. Jeg føler meg derfor ganske trygg på at vedkommende faktisk er det hun gir inntrykk av :icon_redface:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde tidligere å registrere meg der, men fikk aldri kontoen godkjent... Vil de ikke ha nye medlemmer? Følte meg ikke akkurat velkommen :icon_redface:

Da burde du prøve igjen www.puddelpraten.com er et svært trivelig forum med en god tone mellom brukere.

Jeg har lært MASSE puddel der inne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg prøvd å registrere meg på Puddelpraten igjen. Satser på at det går bedre denne gangen:-) Har tenkt på denne hunden sååå lenge og skulle helst hatt en nå med en gang for det passer så bra i forhold til jobb. Men må nok titte litt mer og vente til vinteren igjen. Til lillegutts store frustrasjon :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da burde du prøve igjen www.puddelpraten.com er et svært trivelig forum med en god tone mellom brukere.

Jeg har lært MASSE puddel der inne

Mulig du kan fortelle admin at de bør ordne opp i forumet sitt? Jeg fikk mail da jeg registrerte meg i starten av november at: "Din brukerkonto er fortsatt inaktiv, en forumadministrator må aktivere denfør du kan logge inn. Du vil motta en ny epost når kontoen er aktivert." Fikk aldri noen ny mail.

Nå prøvde jeg logge meg inn med brukernavn og passord jeg registrerte meg med i november, det fikk jeg beskjed ikke var i bruk. Så jeg prøvde registrere meg på nytt, men får avslag fordi brukernavn og mailadresse allerede er i bruk... Så jeg får ikke laget meg noen ny bruker pga at mailen min er i systemet.

Vennlig forum da gitt :)

Edit: Nå har jeg laget en ny bruker, men den må også aktiveres av admin..så får vi se om jeg får slippe inn denne gangen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...