Gå til innhold
Hundesonen.no

Hårtap på halsen


Tyfonia

Recommended Posts

Joda, som tittelen tilsier har Tyson mistet mye hår på halsen sin, litt over tid. Han har egentlig en hvit stripe med pels som skal gå der, men den hvite stripen er erstattet med lys rosa hud med masse bittesmå sorte prikker på. De sorte prikkene sitter som små søkk i huden. Jeg har et elendig kamera som ikke viser noe detaljer, så bilde er bare til å gi opp.

Sist vi var hos dyrlegen, var vel like før jul, da sa hun at vi heller skulle komme tilbake dersom vi merket noe til at det ble verre.

Tyson har ikke akkurat den tetteste hårveksten iblandt sine staffevenner og mangler fortsatt den tette pelsen en voksen staff skal ha. Det er normalt at valper ikke har så mye hår på magen, rundt kjønnsdelene og i tinningen, noe som er det samme tilfellet på Tyson, bare han er 16mnder. Han virker ikke syk, klør ikke på det, jeg merker ikke noe på meg selv, så hadde det vert skabb, ville nok ikke han vert den eneste hårløse her inne.

Han klenger mye på katten, men katten har ikke vist noe tegn til smitte han heller.

Så jeg lurer jo på om det kan være demodex, en hårsekkmidd som er veldig vanlig, men som fåtallet reagerer på. Kan jo forsåvidt vere allergi, noe jeg vet er noe staffer kan slite med. Kan de reagere på ull? Han liker å ligge på ulltepper, fryser lett, gjør han.

Er det noen som har opplevet det samme på sin(e) hund(er)?

Ikke noe kjekt siden vi skal på utstilling neste helg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, som tittelen tilsier har Tyson mistet mye hår på halsen sin, litt over tid. Han har egentlig en hvit stripe med pels som skal gå der, men den hvite stripen er erstattet med lys rosa hud med masse bittesmå sorte prikker på. De sorte prikkene sitter som små søkk i huden. Jeg har et elendig kamera som ikke viser noe detaljer, så bilde er bare til å gi opp.

Sist vi var hos dyrlegen, var vel like før jul, da sa hun at vi heller skulle komme tilbake dersom vi merket noe til at det ble verre.

Tyson har ikke akkurat den tetteste hårveksten iblandt sine staffevenner og mangler fortsatt den tette pelsen en voksen staff skal ha. Det er normalt at valper ikke har så mye hår på magen, rundt kjønnsdelene og i tinningen, noe som er det samme tilfellet på Tyson, bare han er 16mnder. Han virker ikke syk, klør ikke på det, jeg merker ikke noe på meg selv, så hadde det vert skabb, ville nok ikke han vert den eneste hårløse her inne.

Han klenger mye på katten, men katten har ikke vist noe tegn til smitte han heller.

Så jeg lurer jo på om det kan være demodex, en hårsekkmidd som er veldig vanlig, men som fåtallet reagerer på. Kan jo forsåvidt vere allergi, noe jeg vet er noe staffer kan slite med. Kan de reagere på ull? Han liker å ligge på ulltepper, fryser lett, gjør han.

Er det noen som har opplevet det samme på sin(e) hund(er)?

Ikke noe kjekt siden vi skal på utstilling neste helg...

Hva slags halsbånd bruker han?

Min hund reagerer på nikkel,så hvis jeg bruker halsbånd med noe innslag av nikkel (eks spenne) blir han pelsløs med småsår (der halsbåndet har vært i kontakt med huden) etter en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være seg at det er en allergisk reaksjon han har, siden alle halsbåndene han har hatt har hatt metallspenner på seg eller vært i kunstig materiale, så nikkelallergi er jo noe som har slått oss som bor her. Noen halsbånd du vil anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være seg at det er en allergisk reaksjon han har, siden alle halsbåndene han har hatt har hatt metallspenner på seg eller vært i kunstig materiale, så nikkelallergi er jo noe som har slått oss som bor her. Noen halsbånd du vil anbefale?

Jeg bruker stort sett ikke halsbånd på dyret lenger. Er så heldig at jeg bor sånn til at han stort sett går løs. De gangene vi må forflytte oss langs vei bruker jeg et retriverbånd av stoff. De gangene han ha halsbånd på bruker jeg for det meste et helt enkelt halvstrup halsbånd av stoff, og det tas av så snart det er mulig, dvs han går aldri inne med halsbånd.

Er ikke så enkelt å anbefale halsbånd siden en ikke vet om det er nikkel eller syntetisk materiale han muligens reagerer på. Men det går jo ann å prøve et helt enkelt lærhalsbånd (uten pyntetrykk/metall som går gjennom læret), med en såpass stor lærbit under metallspenna slik at metallet ikke kommer i kontakt med huden hans overhodet. Evt prøve et halsbånd med messingspenne (ble anbefalt det av en salmaker, som kunne fortelle at det er en del hester som reagerer på nikkel, og da bruker de messingspenner istedet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en god idè, egentlig. Hva er liksom vits med halsbånd? At det ikke skal se ut som en herreløs hund? Ikke mange av dem her på øya. Blir han tauet inn av purken er han i det minste microchippet. Ikke det at han løper så langt vekk fra mammen sin at noen kan taue ham inn eller kidnappe ham :whistle::icon_confused:

Men vi prøver å legge halsbåndene til sides og drite i dem. Så får vi heller se om dette demper seg og pelsen kommer tilbake. Jeg gir det en måneds tid, ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stress kan faktisk forårsake hårtap og andre hudlidelser. Jeg villle heller prøvd å funnet ut når hunden begynte å miste hår og se etter mulige stress faktorer hos din hund. Desverre har stress ofte en sammenheng med at hundene blir "syke" men dette går ikka ann å kureres hod dyrlege men man må finne stress faktoren og gjøre noe med det. det er ihvertfall verdt et forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...