Gå til innhold
Hundesonen.no

De første nettene i et nytt hjem


CamillaH

Recommended Posts

Lese hele innlegget OG se hvem som har skrevet det er også lurt! :lol:

Bare tulla.. Men blir litt lei meg av at finingen min forveksles med den sinnataggen til MrsPowers. :)

Get over it, du har en slik ko hund du, de er farlige de! Bare tuller og jeg skal skal skal aldri gjøre det igjen, unnskyld...

For å ikke være helt OT:

Så skal jeg faktisk gjøre ett forsøk på dette med seng, for det høres jo veldig kos ut med valp i sengen. MEN jeg sutrer her om dette ikke går bra. Nå var det jo ikke meg denne tråden handlet om, men sånn i tilfelle jeg får en liten en om tre/fire uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har valpen i senga... Jeg ble frafårdet å ha en liten sheltievalp i senga da det kan være fare for at den ramler ut i løpet av natta og evnt. brekker et bein ell to. Jeg er forsåvidt enig i dette og personlig ville ikke hatt valpen i senga.

Har det gått bra med deres valper? Ingen som har døtti ut?

Hadde griffonvalpen min i senga fra dag en jeg, aldri noe problem der. Riktignok så sov jeg fryktelig lett den første perioden, var redd for å knuse henne. :) 1,8 kg valp har liksom ikke så innmari mye å stille opp med. Men ramle ned var aldri et problem. Er veldig redd for den biten og fremdeles vil ha valpen i senga så kan man legge myke ting nedenfor senga sånn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker egentlig helt motsatt, jeg. De fleste av oss har vel stort sett en vanlig jobb vi må på i løpet av dagen - og dermed er vi borte fra hundene rundt 1/3 av døgnet. Det er mulig jeg er litt "hønemor" og tillegger hundene litt for mye menneskelige egenskaper, men jeg tenker altså at når jeg er borte så mye fra hundene ellers, så skal de iallefall ha muligheten til å være i nærheten når jeg er hjemme - også på natta :).

Skjønner hva du mener, og er egentlig enig også. Tenkte faktisk ikke over det på den tiden, men nå var han faktisk ikke alene mer enn et par timer nå og da frem til han var 6-7 mnd, så om han hadde sovet alene på kjøkkenet om natten hadde han uansett ikke vært ensom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Jaily kom i hus sov jeg de 2-3 første nettene på gulvet sammen med henne. Mest fordi jeg sover vanvittig tungt og hadde ikke hatt sjans til å våkne om hun ga uttrykk for å måtte ut hvis jeg lå i senga. :lol: Nå hadde det seg sånn at hun sov hele natta gjennom fra dag 1 og derfor flytta jeg raskt opp i senga mi. Jaily fikk da egen hundemadrass ved siden av senga.

(Hun sover riktig nok i senga nå da.... :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lese hele innlegget OG se hvem som har skrevet det er også lurt! :)

Bare tulla.. Men blir litt lei meg av at finingen min forveksles med den sinnataggen til MrsPowers. :)

Uff, dette er jo tragisk.. :)

Til dere som har valpen i senga... Jeg ble frafårdet å ha en liten sheltievalp i senga da det kan være fare for at den ramler ut i løpet av natta og evnt. brekker et bein ell to. Jeg er forsåvidt enig i dette og personlig ville ikke hatt valpen i senga.

Har det gått bra med deres valper? Ingen som har døtti ut?

Alt har gått bra! :lol: Aynï har ikke falt ut eller blitt klemt, og jeg sover så tungt at jeg ikke ville merket det før dagen etter.. :) Da jeg var mindre hendte det at jeg sovnet med marsvinene i senga, og det gikk bra det også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, her var det kommet mange svar fort. Takk for det folkens! :)

Jeg ser det er mange forskjellige meninger her, men det ser ut til at min tanke om å sove på gulvet sammen med valpen de første dagene ikke er helt på jordet?

Men et spørsmål, ang. hvis valpen begynner å pipe når jeg etterhvert flytter meg opp i sengen. Skal jeg da overse dette? Eller skal jeg trøste den? Jeg er redd for å forsterke pipe-adferden, men vil jo ha en trygg og fornøyd hund også.

Som dere skjønner er jeg helt nybegynner. Men vil bare det beste for min lille hund. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...