Alternativ behandling vs veterinærmedisin

[AnnikenK]

Nå har det vært så mange innlegg om dette i ”akkurat nå”-tråden, så da er det kanskje på tide å lage en egen en. Greit å få samlet info og meninger på en plass.

Som de fleste har fått med seg, så sliter jo Stitch med en del utslett. Masse er prøvd, både veterinærmedisinsk, kjerringråd og til sist nå alternativt i form av endret kost og akupunktur.

Fra juli 2008 til oktober 2009 hadde han seks kurer med antibiotika og kortison, før vi i november 2009 gikk over til vogh og akupunkturbehandling. Dette førte jo til at utslettet eksploderte, han mister pels og han klør i perioder helt som besatt. I noen perioder går det bedre og kløen er ikke så intens, selv om den er der hele tiden. Utslettet kommer og går og dukker opp på steder hvor han ikke har hatt utslett tideligere – sist nå i ørene.

Så for fire dager siden eskalerte det veldig. Utslettet i ørene blusset veldig opp og irriterte veldig. Han klødde så han begynte å blø og han ”skreik” når han prøvde å klø seg der. Han peste og var utilpass og klarte ikke å finne roen. Tror han kanskje hadde litt feber også. Så da bestemte jeg meg for at dette ikke kunne fortsette. Jeg har jo vurdert tideligere om jeg skulle reise til vetten med han, men har ”sittet på gjerde”, fordi jeg har vært i tvil om dette ville ødelegge/forlenge det behandlingsopplegge vi holder på med. Også har jeg jo fått beskjed om at det kommer til å bli verre, før det blir bra igjen. Men nå gikk det ikke lenger. Ikke bare at Stitch hadde veldig vondt, men jeg hadde praktisk talt ikke sovet en hel natt de siste månedene, fordi jeg har måttet passe på at han ikke klør og sleiker på utslettet. Hos vetten ble det konstatert utslett og betennelse langt ned i øregangen. Så da fikk han en deposprøyte (heter det det?) med kortison pluss Fuciderm dråper til ørene. Vetten ville også sette han på en antibiotikakur, men dette sa jeg nei til. Vetten ”godtok” dette under tvil, men jeg måtte love å ta kontakt om han ikke ble bedre til helgen.

Nå er han mye bedre. Han har ikke klødd siden han fikk kortison, utslettet i ørene er nesten borte og sist men ikke minst, vi sover hele natten gjennom. Og Stitch sover ikke bare om natten, men stort sett hele dagen, bortsett fra en tur på kvelden. Er dette en bivirkning av kortisonet eller er det fordi han endelig kan slappe av og ikke klø hele tiden? Uansett, så har han det mye bedre enn det han hadde for bare noen dager siden.

Nå har jo Stitch fått sin dose med veterinærmedisin gjennom sitt korte liv, og alle vet jo at kortison er jo ikke akkurat drops for kroppen. Og når man i tillegg vet at det er leveren hans som er problemet, så gjør jo ikke det saken bedre i forhold til bruk av medikamenter.

Så tanken blir da: Hvor tro skal man være mot et alternativt behandlingsopplegg? I Stitch sitt tilfelle så viste jeg jo at det ville bli verre, før det ble bedre, så hvor lenge skal man vente før man tyr til veterinærmedisin? Og vil disse to behandlingsoppleggene ”ødelegge” for hverandre. Og som flere har kommentert i bloggen; er det ikke bedre med et kort og godt liv enn et langt og vondt? Hva er egentlig bivirkningene av langvare bruk av kortison? Og hvor store doser/hyppig bruk snakker vi om for at det skal være skadelig?

[Maretingen]

Konflikten mellom akupunktur og kortison ligger vel i at akupunkturen skal stimulere immunforsvaret, slik at kroppen kan ordne opp i problemene selv. Kortison "deaktiverer" immunforsvaret og opphever derfor akupunkturens virkning.

Hva som er rett og galt i denne situasjonen kan man bare uttale seg om selv. Det er du som ser hvordan hunden har det.

Når det gjelder kortison, så tenker jeg vel at det skal brukes så lite som mulig og så sjelden som mulig. Dette fordi det ikke løser noen problemer i det hele tatt, men demper symptomer og gir lindring der og da. Men det er litt som du sier også, heller et kort smertefritt liv enn et langt med mye smerter.

Så tenkte jeg på en ting til. Har du lokalbehandlet med kortisonspray/krem/skum når han får slike voldsomme utbrudd? Det er i hvertfall litt sunnere for kroppen og vil i mindre grad redusere virkningen av alternativt behandlingsopplegg. Jeg har en med Furunkulose (jeg vet det ikke er det samme, men det har visse likhetstrekk), han går nå på veldig lav dose med Atopica (immunsupressivt middel på samme måte som kortison, men mindre merkbare bivirkninger på min hund), på han slår kortisonskum utbrudd noe tilbake, ser også ut som at det demper kløen i stor grad, i hans tilfelle. Det har jo også bivirkninger, men jeg bruker det bare i perioder hvor det er ille og da går det bra. Kan jo være verdt et forsøk som nødmedisin, hvis du ikke har prøvd det alt da.

[AnnikenK]

Konflikten mellom akupunktur og kortison ligger vel i at akupunkturen skal stimulere immunforsvaret, slik at kroppen kan ordne opp i problemene selv. Kortison "deaktiverer" immunforsvaret og opphever derfor akupunkturens virkning.

Så i praksis vil det si at vi forlenger tiden det vil ta før han eventuelt bli ferdig med disse utslettene da?

Ikke at jeg føler at jeg på nåværende tidspunkt hadde noe valg, i og med at situasjonen utviklet seg som den gjorde men...

Så tenkte jeg på en ting til. Har du lokalbehandlet med kortisonspray/krem/skum når han får slike voldsomme utbrudd? Det er i hvertfall litt sunnere for kroppen og vil i mindre grad redusere virkningen av alternativt behandlingsopplegg. Jeg har en med Furunkulose (jeg vet det ikke er det samme, men det har visse likhetstrekk), han går nå på veldig lav dose med Atopica (immunsupressivt middel på samme måte som kortison, men mindre merkbare bivirkninger på min hund), på han slår kortisonskum utbrudd noe tilbake, ser også ut som at det demper kløen i stor grad, i hans tilfelle. Det har jo også bivirkninger, men jeg bruker det bare i perioder hvor det er ille og da går det bra. Kan jo være verdt et forsøk som nødmedisin, hvis du ikke har prøvd det alt da.

Vi har behandler med Fuciderm gel på utslettene, når han har hatt store utbrudd. Det har hjulpet, men den inneholder jo også krotison. Det største problemet nå var at utslettet dukket opp i øreene og innover i øregangen, og der er det ikke så lett å komme til for å smøre.

[Nirm]

Hva slags problemer har han med leveren?

[AnnikenK]

Hva slags problemer har han med leveren?

Utvidet blodprøve har ikke vist noen galt, men Are Thoresen mener at den jobber "for tregt" og derfor ikke har den funskjonen den skal ha. Dette igjen gir utslag i utslett og kløe.

[Artemis]

Hvordan fant han ut at den "jobber for tregt" og ikke fungerer så bra? Hvis det ikke vises på blodprøver at noe er galt med leveren mener jeg?

[Nirm]

Har du fått noen ca tid det ville ta før han ville bli bedre av Thoresen? Eller skal du bare vente i det uendelige? Er det tatt eksempel UL av han for å se om det er noen forandringer på levra som enda ikke vises på prøver?

(Jeg er fornøyd med han, bare så det er sagt, for han har vært med på å stagnere ting som skolemedisinen ikke kunne. Men det var skolemedisinen som gav oss diagnosen likevel. )

En ting er jeg enig i. Det er bedre med et kort liv på medisiner som er smertefritt, enn et lengre ett som er full av plager og smerter for hunden. Hundene skjønner ikke at de kommer til å bli bedre om ett år, bare man holder ut en kur. Det gjør vi mennesker. Hundene lever i nuet.

Jeg har ikke så supermye å komme med. Annet enn at det er din hund og det er du som ser plagene hans til daglig og kan avgjøre hva du synes er det beste eller verste for han. Når du føler for at det alternative ikke kan bidra mer for hunden din, så synes jeg du skal satse på skolemedisinen. Og heller gi han mest mulig livskvalitet i steden for kvantitet.

[belgerne]

Du gjorde det rette med å få kortison til ham denne uken, mener jeg, for å gi ham en kløpause ( og deg selv en hvilepause ).

Jeg har jo selv erfaring med allergi-hund, som tidvis har brukt kortison. Synes ikke du skal gruble så mye mer på det. Se hva som skjer framover, ta dag for dag, men for all del, ikke avslutt behandlingen hos Thoresen! Det er mye bedre at han behandler årsaken til kløen enn at kun symptomene blir gjort noe med

Stitch blir sansynligvis frisk, og har et langt liv foran seg - uten bruk av kortison

[AnnikenK]

Hvordan fant han ut at den "jobber for tregt" og ikke fungerer så bra? Hvis det ikke vises på blodprøver at noe er galt med leveren mener jeg?

Det var Are Thoresen sine magiske hender som fant det ut Altså, han er veldig dreven på pulsdiagnostikk og det var ved hjelp av dette han stilte denne diagnosen.

Har du fått noen ca tid det ville ta før han ville bli bedre av Thoresen? Eller skal du bare vente i det uendelige? Er det tatt eksempel UL av han for å se om det er noen forandringer på levra som enda ikke vises på prøver?

(Jeg er fornøyd med han, bare så det er sagt, for han har vært med på å stagnere ting som skolemedisinen ikke kunne. Men det var skolemedisinen som gav oss diagnosen likevel. )

En ting er jeg enig i. Det er bedre med et kort liv på medisiner som er smertefritt, enn et lengre ett som er full av plager og smerter for hunden. Hundene skjønner ikke at de kommer til å bli bedre om ett år, bare man holder ut en kur. Det gjør vi mennesker. Hundene lever i nuet.

Jeg har ikke så supermye å komme med. Annet enn at det er din hund og det er du som ser plagene hans til daglig og kan avgjøre hva du synes er det beste eller verste for han. Når du føler for at det alternative ikke kan bidra mer for hunden din, så synes jeg du skal satse på skolemedisinen. Og heller gi han mest mulig livskvalitet i steden for kvantitet.

Thoresen sier at det kan gå opptol et halvt år før han blir bra, men det er verst tenklig scenario. Vanligvis holder det med tre ganger med akupunktur. Stitc har fått to.

Det er ikke foretatt noen UL, men sist vi var der mente Thoresen at han merket forandringer i leveren hans. Jeg stiller meg jo spårsmål ved dette, for han har sikkert kjent på x-antall levere siden vi var der

[Mari]

Konflikten mellom akupunktur og kortison ligger vel i at akupunkturen skal stimulere immunforsvaret, slik at kroppen kan ordne opp i problemene selv. Kortison "deaktiverer" immunforsvaret og opphever derfor akupunkturens virkning.

Hvorfor skal man stimulere et allerede overaktivt immunforsvar? Stitch har allergi såvidt jeg vet.

Stitch: Hvorfor ønsker du ikke å gi ham en antibiotikakur? Det er veldig vanlig at man setter hundene på en antibiotikakur sammen med kortison. Iallefall ved betennelser. Kortisonen setter ned immunforsvaret (det er derfor det virker), og hunden blir mye mer utsatt for infeksjoner. Kombinasjonen mellom antibiotika og kortison er veldig effektiv. Den fører gjerne til kortere behandlingstid.

Jeg føler med deg. Har en kronisk hudhund selv, og det er noe forbanna dritt!

[Maretingen]

Så i praksis vil det si at vi forlenger tiden det vil ta før han eventuelt bli ferdig med disse utslettene da?

Vi har behandler med Fuciderm gel på utslettene, når han har hatt store utbrudd. Det har hjulpet, men den inneholder jo også kortison. Det største problemet nå var at utslettet dukket opp i øreene og innover i øregangen, og der er det ikke så lett å komme til for å smøre.

Ja, så vidt jeg kan forstå er det det som skjer. Fuciderm inneholder liten mengde kortison. Det skummet jeg bruker heter Bettamousse, fikk det av hudspesialisten. Brukes bla. til behandling av psoriasis hos mennesker tror jeg (arrester meg hvis jeg tar feil der, tror det var det spesialistdamen sa), så mengden kortison er større. Fordelen med skum synes jeg er at det er enklere å komme til med og at det tørker fort.

Hvorfor skal man stimulere et allerede overaktivt immunforsvar? Stitch har allergi såvidt jeg vet.

Aner ikke, men det er så vidt jeg vet, det akupunktur går ut på. Har bare prøvd det på eldstehunden og er ikke godt utdannet innen emnet. Jeg har også blitt fortalt at det er derfor akupunktur kun fungerer på noen allergihunder, ikke alle. Arrester meg gjerne der også, hvis noen har noen bedre forklaring.

Edit: skriveleif

[Mari]

Aner ikke, men det er så vidt jeg vet, det akupunktur går ut på. Har bare prøvd det på eldstehunden og er ikke godt utdannet innen emnet. Jeg har også blitt fortalt at det er derfor akupunktur kun fungerer på noen allergihunder, ikke alle. Arrester meg gjerne der også, hvis noen har noen bedre forklaring.

Det bare hørtes så rart ut. Hele problemet med allergier jo at immunforsvaret overreagerer, hvor fokus alltid ligger på å dempe immunforsvaret. Snålt. Jeg har ikke brukt akupunktur, så jeg har ikke peiling.

Det er for øvrig synd at Atopica er så innmari dyrt. Det virker å være et veldig godt medikament som mange har veldig god erfaring med.

[Maretingen]

Det bare hørtes så rart ut. Hele problemet med allergier jo at immunforsvaret overreagerer, hvor fokus alltid ligger på å dempe immunforsvaret. Snålt. Jeg har ikke brukt akupunktur, så jeg har ikke peiling.

Det er for øvrig synd at Atopica er så innmari dyrt. Det virker å være et veldig godt medikament som mange har veldig god erfaring med.

Jeg vet det, men i følge hun jeg var hos, så var det akkurat det som var utfordringen med akupunktur på allergihunder. Nå er det nok ikke så enkelt som at akupunkturen KUN stimulerer immunforsvaret heller da. Men det er en del av det som skjer i kroppen og kortison vil jo dermed redusere effekten.

Jeg har hørt mye forskjellig om Atopicaen, mange det ikke har funket på og mange med bra resultat. På min funket det i hvert fall, det er grunnen til at han er her i dag. Men det er synd at det er så dyrt. Heldigvis har jeg liten hund, ellers hadde ikke lommeboken tålt det.

Edit: enda mer skriveleif, fingrene vil ikke samarbeide i dag

[Gjest]

Du gjorde det rette med å få kortison til ham denne uken, mener jeg, for å gi ham en kløpause ( og deg selv en hvilepause ).

Jeg har jo selv erfaring med allergi-hund, som tidvis har brukt kortison. Synes ikke du skal gruble så mye mer på det. Se hva som skjer framover, ta dag for dag, men for all del, ikke avslutt behandlingen hos Thoresen! Det er mye bedre at han behandler årsaken til kløen enn at kun symptomene blir gjort noe med

Stitch blir sansynligvis frisk, og har et langt liv foran seg - uten bruk av kortison

Forløpig signerer jeg bare denne.

Kan skrive mer senere evt, for føler at skal jeg først skrive noe i en slik diskusjon blir det sikkert langt.

[Maretingen]

Forløpig signerer jeg bare denne.

Kan skrive mer senere evt, for føler at skal jeg først skrive noe i en slik diskusjon blir det sikkert langt.

Kunne godt tenke meg at du tok deg tid en gang jeg altså Er ganske sikker på at du kunne oppklart en del misforståelser og kanskje forklart oss grønnskollingene hvordan ting fungerer.

[AnnikenK]

Hvorfor skal man stimulere et allerede overaktivt immunforsvar? Stitch har allergi såvidt jeg vet.

Stitch: Hvorfor ønsker du ikke å gi ham en antibiotikakur? Det er veldig vanlig at man setter hundene på en antibiotikakur sammen med kortison. Iallefall ved betennelser. Kortisonen setter ned immunforsvaret (det er derfor det virker), og hunden blir mye mer utsatt for infeksjoner. Kombinasjonen mellom antibiotika og kortison er veldig effektiv. Den fører gjerne til kortere behandlingstid.

Jeg føler med deg. Har en kronisk hudhund selv, og det er noe forbanna dritt!

Allergien til Stitch er så liten at den knapt kan karakteriseres som allergi. Alt over 150 enheter blir regnet som allergi og på Stitch ga det utslag på hustøv oh lagermidd med 170 enheter, så det er nok ikke det som er problemet hans.

Grunnen til at jeg ikke ønsket å gi han antibiotika er at han har fått så mye gjennom det siste havlannet året at jeg syns det er greit å la være hvis han kan.

Forløpig signerer jeg bare denne.

Kan skrive mer senere evt, for føler at skal jeg først skrive noe i en slik diskusjon blir det sikkert langt.

Sier som Maretingen, jeg. Jeg innbiller meg at du har en del å bidra med

Jeg føler også at jeg ikke får noe særlig informasjon av AT. Han kommer med noen merkelige sammenligninger og forklaringer som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke betandig

[Mari]

Allergien til Stitch er så liten at den knapt kan karakteriseres som allergi. Alt over 150 enheter blir regnet som allergi og på Stitch ga det utslag på hustøv oh lagermidd med 170 enheter, så det er nok ikke det som er problemet hans.

Hva er diagnosen hans? Hvorfor klør han om det ikke er allergi? Jeg ble litt nysgjerrig nå. I min erfaring så handler kronisk kløe som oftest om allergi. Siden jeg selv har levd med to allergikere så er det lett for meg å hoppe til den konklusjonen automatisk, og det er jo heller ikke bra.

Men. Bare for å muligens bidra med noe da. Jeg har alltid tenkt sånn (og fått det bekreftet av veterinær) at man ikke må se for nøye på tallene, man må fokusere på symptomene hunden viser. Om hunden viser tegn på å være dritallergisk mot f.eks kylling så spiller det liten rolle om blodprøvene sier at den såvidt er det om du skjønner?

Litt det samme som at noen hunder kan ha sterke symptomer ved en mild HD-grad, mens andre lever lenge og smertefri med HD E og masse forkalkninger.

Det skal også sies at jeg har en mild skepsis til disse allergitestene som brukes, så innlegget bør vel leses med det i bakhodet.

Grunnen til at jeg ikke ønsket å gi han antibiotika er at han har fått så mye gjennom det siste havlannet året at jeg syns det er greit å la være hvis han kan.

Ja, det skjønner jeg. Flere mindre kurer er verre enn få lange i så henseende.

Men det er greit å notere bak øret at kortisonen setter ned immunforsvaret veldig, og om Stitch allerede har en infeksjon kan den fort bli mye verre mens han går på kortisonen. Siden han fikk en deposprøyte kan du jo heller ikke ta ham av kortisonen, så det kan være kjekt å ha en resept på antibiotika liggende i tilfelle han får behov for det. Så slipper du evt en ny tur til vetten.

Hvordan er formen hans nå? Et par dager på kortison kan gjøre underverker altså. Det er en magisk drittmedisin. Har han kviknet til litt?

[AnnikenK]

Hva er diagnosen hans? Hvorfor klør han om det ikke er allergi? Jeg ble litt nysgjerrig nå. I min erfaring så handler kronisk kløe som oftest om allergi. Siden jeg selv har levd med to allergikere så er det lett for meg å hoppe til den konklusjonen automatisk, og det er jo heller ikke bra.

Men. Bare for å muligens bidra med noe da. Jeg har alltid tenkt sånn (og fått det bekreftet av veterinær) at man ikke må se for nøye på tallene, man må fokusere på symptomene hunden viser. Om hunden viser tegn på å være dritallergisk mot f.eks kylling så spiller det liten rolle om blodprøvene sier at den såvidt er det om du skjønner?

Litt det samme som at noen hunder kan ha sterke symptomer ved en mild HD-grad, mens andre lever lenge og smertefri med HD E og masse forkalkninger.

Det skal også sies at jeg har en mild skepsis til disse allergitestene som brukes, så innlegget bør vel leses med det i bakhodet.

I følge Are Thoresen har han en svakhet som gjør at leveren hans jobber for treigt. Dette resulterer i at den ikke klarer å "skille ut"/rense avfallstoffer. Dette gir seg utslag i utslett som klør. AT mente også at det han hadde av allergi ikke hadde betydning for tilstanden hans. Så det som gjøres nå er å fôre han på 50/50 råfôr og kokte grønnsaker + akupunktur. Det er jo tydelig at denne behandlingen har gjort noe, for så j***** som han er nå har han aldri vært før Men det er vist sånn det skal være.

Må kanskje nevne at før vi gikk til Thoresen, fikk vi et spesialfôr hos veterinæren uten at det hjalp han på noen måte.

Ja, det skjønner jeg. Flere mindre kurer er verre enn få lange i så henseende.

Men det er greit å notere bak øret at kortisonen setter ned immunforsvaret veldig, og om Stitch allerede har en infeksjon kan den fort bli mye verre mens han går på kortisonen. Siden han fikk en deposprøyte kan du jo heller ikke ta ham av kortisonen, så det kan være kjekt å ha en resept på antibiotika liggende i tilfelle han får behov for det. Så slipper du evt en ny tur til vetten.

Hvordan er formen hans nå? Et par dager på kortison kan gjøre underverker altså. Det er en magisk drittmedisin. Har han kviknet til litt?

Jeg har fått beskjed om å følge nøye med han og om han blir verre så skulle jeg bare stikke innom å få antibiotika.

Formen hans nå? Tja, hva skal jeg si? Han har ikke klødd noenting de siste dagene. Utslettet i ørene er nesten borte. Han har noen prikker på magen, men det virker ikke som det plager han. Ellers så sover og sover han - og det er vel det dagene (og nettene) går med til. Han spiser, loffer ut i hagen for å gjøre det nødvendigste og loffer inn igjen og sover vidre Til morgen i dag tigde han for å få leker, så jeg trodde kanskje han begynte å kvikne til. Men da han fikk ballen sin, stod han med den i munnen i femten sekunder, før han slapp den og gikk og la seg. Han er med andre ord ganske satt ut

[Raksha]

Har du gjort deg noen tanker om hvor lenge du vil la Thoresen prøve? Han sa vel at det kunne ta et halvt år før han er bra. Gir du han lenger tid enn det? Om han sier han trenger et år?(Min meget begrensede 2.håndserfaring med AT er at han sier i fra når han føler han ikke har noe mer å gi da.)

[AnnikenK]

Har du gjort deg noen tanker om hvor lenge du vil la Thoresen prøve? Han sa vel at det kunne ta et halvt år før han er bra. Gir du han lenger tid enn det? Om han sier han trenger et år?(Min meget begrensede 2.håndserfaring med AT er at han sier i fra når han føler han ikke har noe mer å gi da.)

Jeg har ikke tenkt så mye på det, men jeg håper jo ting bedrer seg før det har gått et halvt år. Alternativet er ikke så koselig å tenke på. Vi har jo prøvd alt annet, så om ikke dette hjelper så betyr det et liv på kortison og antibiotika og når jeg ser hvordan han er nå, så er ikke det noe særlig

[belgerne]

Formen hans nå? Tja, hva skal jeg si? Han har ikke klødd noenting de siste dagene. Utslettet i ørene er nesten borte. Han har noen prikker på magen, men det virker ikke som det plager han. Ellers så sover og sover han - og det er vel det dagene (og nettene) går med til. Han spiser, loffer ut i hagen for å gjøre det nødvendigste og loffer inn igjen og sover vidre Til morgen i dag tigde han for å få leker, så jeg trodde kanskje han begynte å kvikne til. Men da han fikk ballen sin, stod han med den i munnen i femten sekunder, før han slapp den og gikk og la seg. Han er med andre ord ganske satt ut

Kortisonen gir følelsen av utmattelse de første dagene, ville bare si det

Dessuten er det sikkert utrolig deilig for ham å kunne slappe av og sove - uten kløe.

Jeg antar at han synes livet er herlig nå om dagen

[Tøfflus]

I følge Are Thoresen har han en svakhet som gjør at leveren hans jobber for treigt. Dette resulterer i at den ikke klarer å "skille ut"/rense avfallstoffer. Dette gir seg utslag i utslett som klør.

Jeg har jo såvidt, i en annen tråd en gang, vært innom med bittelitt sammenligninger med min tispe. Hos henne startet det jo også med gjentatte ørebet, pelsavfall og kløe, men hun gikk nok en tid lengre enn din slik at leveren nærmet seg svikt. At det var lever hos henne var jo en "tilfeldighet" at ble oppdaget da hun ble åpnet pga magesmerter og de fant svulst på milt. Da ble det tatt biopsi av lever og de fant at den var sviktende. Hun går nå på støttefòr og medisin for leversykdom. Jeg var en periode tilbake på råfòring på henne, men det ga negativt utslag. Siste gangen hun var til kontroll viste prøvene at hennes lever er på oppadgående og det tilskrives fòr og medisiner. Vet mente at hun er nå så bra at med mindre det skjer noe vil hun ikke ha henne inn til kontroll før det er gått ca ett år.

Mulig jeg har helt misforstått dette med lever etc, men jeg innbiller meg at det ble meg fortalt at det har noe med mengde protein i maten å gjøre, altså mindre proteiner for at lever ikke skal jobbe x-tra. Og i vanlig mat, våt eller tørr, er det mer protein enn i spesfòret som hun får.

Jeg er i utgangspunktet veldig mer for "naturlig" enn "syntetisk", men i dette tilfellet har jeg måttet kaste inn håndkleet da jeg ser at det funker best. Hun er pr idag en frisk, rask og spretten dame.

All respekt for AT som i flere tilfeller har hjulpet mine hunder, men kanskje du bør også konsultere "vanlige" vet'er med bla lever som spesialfelt? Vet'en jeg bruker på min har bla det som spes.felt.

Uansett, lykke til, jeg er helt sikker på at du gjør det du kjenner er best for din hund

[Argyr]

Mulig det jeg skriver nå er lite populært, det får så være.

1. Det finnes ingen dokumentasjon for HVA, om noe, akupunktur gjør med kroppen. Personlig er jeg av den tro at dersom resultatene man påstår å få ikke kan reproduseres i studier, så har de aldri eksistert. Jeg tror også noe av "problemet" med akupunktur (og homeopati) er at man påstår at det er en universiell kur mot det aller meste, og det er det ingenting som er - jeg venter spent på studier på effekten det kan ha på spesifikke tilstander, men jeg holder ikke pusten mens jeg venter.

2. Stitch har en autoimmun respons på noe. Det KAN være allergi, mest sannsynlig er det ikke det. De aller fleste hunder som allergitestes (selv de uten allergiske symptomer) får utslag på diverse ting, den "verste" gjengangeren ser ut til å være husstøvmidd (personlig har jeg faktisk ikke hørt om en hund med negative allergiprøver, jeg påstår dog ikke at de ikke finnes).

Jeg vil bare nevne at når man utreder allergi hos mennesker, gjør man hudtester for kontaktallergi og elimineringsmetoden ved matallergi for å befeste diagnosen, blodprøver alene er ikke på langt nær nok.

Jeg tror ikke Stitch har et allergiproblem i det hele tatt, jeg tror han har et immunforsvarproblem (som jo på sett og vis er det samme, kroppen reagerer på noe den ikke skal - men autoimmunitet er når kroppen angriper sitt eget vev).

Joda, kanskje det er noe feil med leveren hans, jeg er ikke synsk og kan ikke uttale meg om det. Men det kan jo tenkes at det er autoimmune prosesser som foregår der også.

Folk og dyr med generelt overaktivt immunforsvar vil også være mer disponert for allergier, fordi kroppen "skyter spurv med kanon". Personlig er jeg veldig sikker på at den tilsynelatende oppblomstringen av allergi hos hunder slett ikke er allergi, men autoimmune sykdommer. Jeg vil råde deg (og alle andre med liknende problemer) til å be om spesifikke blodprøver for autoimmunitet.

Autoimmun sykdom trenger ikke å være en dom til et liv på høye doser kortison, selv om man ikke kan kurere sykdommen. Om problemet hovedsaklig gjelder hud kan lokalbehandling hjelpe veldig mye. Da er det en god idé å ta hudavskrap for å se nøyaktig hva som foregår i huden av sekundære forandringer, kanskje er det oppblomstring av bakterier eller sopp som gjør det hele verre, og da kan man velge å bruke rensemidler som inneholder bakteriedrepende eller soppdrepende midler. Kanskje er PHen senket eller forhøyet, da finnes det også mye å velge i.

Det kan jo også bli bedre med tiden, helt av seg selv (og her er den største faren for placeboeffekt, man observerer tilfeldigheter og velger å kalle det noe helt annet).

Sånn til slutt, så er jeg selvsagt ingen veterinær og jeg har aldri møtt Stitch, og jeg kan ta ravende ruskende feil. Jeg håper uansett at Stitch blir frisk og slipper å plages mer med dette. Jeg synes du gjorde helt rett i å få kortison til ham, ettersom han tydelig behøvde lindring og det var det eneste du kunne gjøre.

Kortison er en veldig god medisin mot sånne ting, og "farligheten" går stort sett på at man blir veldig utsatt for infeksjoner og virus, samt at det virker forkortende på livet, i den betydning at hunden kan bli "gammel og syk" tidligere enn den ville blitt uten, fordi kortison hemmer danningen av nytt vev og kroppen "eldes" (brytes ned) fortere. Det er altså fullt mulig å leve et langt og godt liv selv på kortison, og personlig vil jeg heller avlive hunden min et par år før "normalt" (når er egentlig det da?) enn å avlive enn toåring fordi jeg er prinsipielt mot medisinering... Det er ikke spesielt rettet mot deg, men en generell betraktning.

[AnnikenK]

Mulig jeg har helt misforstått dette med lever etc, men jeg innbiller meg at det ble meg fortalt at det har noe med mengde protein i maten å gjøre, altså mindre proteiner for at lever ikke skal jobbe x-tra. Og i vanlig mat, våt eller tørr, er det mer protein enn i spesfòret som hun får.

Det stemmer at de skal ha mindre proteiner når de har slike problemer med leveren. Derfor går Stitch på 50/50 råfôr og kokte grønnsaker.

Jeg er i utgangspunktet veldig mer for "naturlig" enn "syntetisk", men i dette tilfellet har jeg måttet kaste inn håndkleet da jeg ser at det funker best. Hun er pr idag en frisk, rask og spretten dame.

Nå har jo vi prøvd en del innen "syntetisk", også spesialfôr uten at dette har hjulpet noe. Det er jo heller ikke mer enn to månder siden vi hadde første behandling hos AT, så jeg får vel gi han litt mer tid

Mulig det jeg skriver nå er lite populært, det får så være.

1. Det finnes ingen dokumentasjon for HVA, om noe, akupunktur gjør med kroppen. Personlig er jeg av den tro at dersom resultatene man påstår å få ikke kan reproduseres i studier, så har de aldri eksistert. Jeg tror også noe av "problemet" med akupunktur (og homeopati) er at man påstår at det er en universiell kur mot det aller meste, og det er det ingenting som er - jeg venter spent på studier på effekten det kan ha på spesifikke tilstander, men jeg holder ikke pusten mens jeg venter.

2. Stitch har en autoimmun respons på noe. Det KAN være allergi, mest sannsynlig er det ikke det. De aller fleste hunder som allergitestes (selv de uten allergiske symptomer) får utslag på diverse ting, den "verste" gjengangeren ser ut til å være husstøvmidd (personlig har jeg faktisk ikke hørt om en hund med negative allergiprøver, jeg påstår dog ikke at de ikke finnes).

Jeg vil bare nevne at når man utreder allergi hos mennesker, gjør man hudtester for kontaktallergi og elimineringsmetoden ved matallergi for å befeste diagnosen, blodprøver alene er ikke på langt nær nok.

Jeg tror ikke Stitch har et allergiproblem i det hele tatt, jeg tror han har et immunforsvarproblem (som jo på sett og vis er det samme, kroppen reagerer på noe den ikke skal - men autoimmunitet er når kroppen angriper sitt eget vev).

Joda, kanskje det er noe feil med leveren hans, jeg er ikke synsk og kan ikke uttale meg om det. Men det kan jo tenkes at det er autoimmune prosesser som foregår der også.

Det er vel det veterinæren konkluderte med i fjor våres, etter alle blodprøver og allergitester. Detfor ble han satt på et fôr som inneholdt lite protein. I tillegg fikk han en skikkelig "hestekur" med kortison og antibiotika (Keflex). Da var han jo bra i noen månder og vi behandlet bare de partier hvor han fikk utslett, med Fuciderm.

Min tanke er jo at han vil vokse av seg mye av dette etterhvert som immunforsvaret hans stabiliserer seg. Nå blir han jo to år om noen dager, så da bør "ting" begynne å stabilisere seg i kroppen hans

Folk og dyr med generelt overaktivt immunforsvar vil også være mer disponert for allergier, fordi kroppen "skyter spurv med kanon". Personlig er jeg veldig sikker på at den tilsynelatende oppblomstringen av allergi hos hunder slett ikke er allergi, men autoimmune sykdommer. Jeg vil råde deg (og alle andre med liknende problemer) til å be om spesifikke blodprøver for autoimmunitet.

Jeg må innrømme at jeg de siste dagene har gått å tenkt på om jeg skal få vetten til å ta en ny utvidet blodprøve av han. Det er jo snart et år siden sist, så det kan jo være endringer siden den gang. Men på en annen side; Vil den behandlingen han gjennomgår nå ha noen innvirkning på resultatet av en slik prøve?

Autoimmun sykdom trenger ikke å være en dom til et liv på høye doser kortison, selv om man ikke kan kurere sykdommen. Om problemet hovedsaklig gjelder hud kan lokalbehandling hjelpe veldig mye. Da er det en god idé å ta hudavskrap for å se nøyaktig hva som foregår i huden av sekundære forandringer, kanskje er det oppblomstring av bakterier eller sopp som gjør det hele verre, og da kan man velge å bruke rensemidler som inneholder bakteriedrepende eller soppdrepende midler. Kanskje er PHen senket eller forhøyet, da finnes det også mye å velge i.

Det kan jo også bli bedre med tiden, helt av seg selv (og her er den største faren for placeboeffekt, man observerer tilfeldigheter og velger å kalle det noe helt annet).

Om det var bakterier eller sopp, ville da utslettet forsvinne av seg selv? For det er det som er rart med dette utslettet. Den ene dagen kan han se helt grusom ut og neste dag er det helt borte et sted, mens det blomstrer opp et annet sted

Sånn til slutt, så er jeg selvsagt ingen veterinær og jeg har aldri møtt Stitch, og jeg kan ta ravende ruskende feil. Jeg håper uansett at Stitch blir frisk og slipper å plages mer med dette. Jeg synes du gjorde helt rett i å få kortison til ham, ettersom han tydelig behøvde lindring og det var det eneste du kunne gjøre.

Kortison er en veldig god medisin mot sånne ting, og "farligheten" går stort sett på at man blir veldig utsatt for infeksjoner og virus, samt at det virker forkortende på livet, i den betydning at hunden kan bli "gammel og syk" tidligere enn den ville blitt uten, fordi kortison hemmer danningen av nytt vev og kroppen "eldes" (brytes ned) fortere. Det er altså fullt mulig å leve et langt og godt liv selv på kortison, og personlig vil jeg heller avlive hunden min et par år før "normalt" (når er egentlig det da?) enn å avlive enn toåring fordi jeg er prinsipielt mot medisinering... Det er ikke spesielt rettet mot deg, men en generell betraktning.

Jeg er ikke i mot medisinering og er enig at man gjøre det man kan for at hunden skal få et godt og så langt liv som mulig - enten det er med hjelp fra det ene eller det andre.

Når det er sagt så må jeg jo si at den hunden jeg har nå om dagen ikke har et optimalt liv. Han sover hele døgnet og er ikke interessert i noen ting. Han har også endret atferd - er mer skvetten og på vakt, og i går fikk han det for seg at han måtte forsvare maten sin. Om det er fordi han er sliten etter lang tid med plager eller om det er kortisonet som gjør dette med han, vet jeg ikke (kanskje en kombinasjon av begge deler?). Men det er jo heller ikke snakk om et liv konstant på kortison og virkningen av det vil vel også avta litt etterhvert. De gangene han har fått kortison før har han fått det i pilleform, ikke en slik depotsprøyte som nå, og da har han ikke reagert så ekstremt som han har gjort nå.

Også må jeg si takk for et langt utfyllende svar. Jeg er både forvirra og fortvila om dagen og er skikkelig i villrede om hva jeg skal gjøre

[Raksha]

Når det er sagt så må jeg jo si at den hunden jeg har nå om dagen ikke har et optimalt liv. Han sover hele døgnet og er ikke interessert i noen ting. Han har også endret atferd - er mer skvetten og på vakt, og i går fikk han det for seg at han måtte forsvare maten sin. Om det er fordi han er sliten etter lang tid med plager eller om det er kortisonet som gjør dette med han, vet jeg ikke (kanskje en kombinasjon av begge deler?). Men det er jo heller ikke snakk om et liv konstant på kortison og virkningen av det vil vel også avta litt etterhvert. De gangene han har fått kortison før har han fått det i pilleform, ikke en slik depotsprøyte som nå, og da har han ikke reagert så ekstremt som han har gjort nå.

Kortison gir veldig ofte en helt ufattelig sult som kan resultere i matforsvar. Utrolig vondt å lese om gutten og alt krysses her for at han skal bli bra igjen. Fort!

Må bare legge til, ser at dere er fast bestemte på at det ikke er allergi han plages av. Men er dere helt sikre? Allergitester er i bestefall veiledende. Er allergiker selv jeg og 90% av det jeg blir dårlig av, kommer ikke til syne på tester. Jeg kan også få elveblest av enkelte juicer og sånt, det klør noe helt absurd, gjør huden varm og og hoven og flytter seg rundt på kroppen.