Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tolke hannhundaggresjon?


julnil

Recommended Posts

Ok. Men du har fortsatt ikke kommentert det jeg egentlig skrev om i innlegget mitt. Ikke noe angrep, jeg reagerer bare på at du tror de kastrerer "alt" her borte for å forhindre hannhundaggresjon...når det er for å begrense overavlen som foregår her :)

Hehe, nå tror jeg virkelig du har misforstått.

Tror du jeg tror at de kastrerer i Storbritannia for å unngå hannhundggresjon??

Nei, det gjør jeg ikke, og har ikke skrevet det noen plass.

Jeg sier at de kastrerer mange hunder der borte, og at der er rart at igjen er så mange hundeeiere i Norge tror at kastrering fører til fryktaggresjon. Hadde det gjort det, ville nok engelske hundeeiere luktet lunta for lenge siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

meningen med tråden var å lufte tankene mine, men syntes den raskt tok retningen "du er helt uten kunnskap og vanvittig kunnskapsløs om du velger kastrering" Det ble for søkt og dumt for meg, og minte meg om innlegg på typisk "jentenivå" som jeg ofte ser på hesteforum.

Nei, tråden var kanskje meningsløs da det innleggene ikke kunne endre mine meninger, og det beklager jeg. Jeg tenkte det kanskje var noen innspill der ute jeg kunne ta med meg, selv om jeg visste hva jeg ønsket å gjøre.

Kastreringen hadde vi (altså jeg og selger) snakket om noen uker før hunden i det hele tatt var hentet.

Jeg er enig med deg når det gjelder måten du ble tatt imot her. Men det var vel ikke annet å vente når situasjonen var slik at folk ville gi deg gode råd til å følge mens du på din side egentlig allerede hadde bestemt deg :)

Det er jo dømt til å bli gnisninger der. Jeg er sikker på at de som har vært imot ditt valg her inne ikke mener at du er helt uten kunnskap. Kun at du gjorde et feilvalg, eller kanskje valgte å gjøre ting for tidlig i nettopp denne saken. Til syvende og sist er det du som må leve med konsekvensene om det er noen, ikke de andre medlemmene her inne!

Men jeg synes fortsatt det er teit å tro at hunder blir massekastrert her borte av atferdsgrunner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)

Men jeg synes fortsatt det er teit å tro at hunder blir massekastrert her borte av atferdsgrunner :)

Men jeg sier da ingen plass at de massekasterer pga adferd???

Der kastreres det fordi det ikke er så stor grunn til å holde på ballene om man ikke skal drive med avl (akkurat slik vi gjør med katter og hester i Norge).

Jeg sier de massekasterer, og OM kastrering så ofte skulle ført til fryktagresjon (som så mange hevder), så burde det vel være allmenn kjent Storbritannia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sier da ingen plass at de massekasterer pga adferd???

Der kastreres det fordi det ikke er så stor grunn til å holde på ballene om man ikke skal drive med avl (akkurat slik vi gjør med katter og hester i Norge).

Jeg sier de massekasterer, og OM kastrering så ofte skulle ført til fryktagresjon (som så mange hevder), så burde det vel være allmenn kjent Storbritannia?

Jeg har ikke sett noen hevde det. Men de har sagt at komplikasjoner, både fysiske og psykiske, kan oppstå etter et inngrep- Sånn er det bare, og det legger ikke britiske veterinærer skjul på heller. Det er vel mer snakk om at målet helliger middelet her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier de massekasterer, og OM kastrering så ofte skulle ført til fryktagresjon (som så mange hevder), så burde det vel være allmenn kjent Storbritannia?

Hvem har hevdet det?

Det er vel ingen som sier at kastrering i seg selv fører til fryktaggresjon, men at kastrering kan gjøre at fryktaggresjon blir verre enn det det var før kastrering.

Det er for øvrig ikke bare personlig synsing ute og går om dette temaet, det er forskning som sier noe om dette. Det har en rent biologisk grunn. Helt enkelt: testosteron hever terkelen for frykt og smerte. Når man fjerner testiklene fjerner man også testosteron og kastrering senker derfor terskelen for frykt og smerte, noe som medfører økt fryktaggresjon.

Det betyr ikke at det vil skape problemer for en ellers glad og fornøyd hund, selv om vi også ser det skjer en sjelden gang i blandt.

Jeg tipper at de ser denne tendensen i både Storbritannia og USA også jeg, mye av forskningen om konsekvenser av kastrering på atferd kommer fra nettopp disse landene. Men grunnet den enorme overpopulasjonen heller de definitivt mot at målet helliggjør midlene. Noe jeg personlig er fullstendig enig i. I disse landene er kastrering et direkte og nødvendig tiltak for å få bukt med dette enorme problemet og det massive antallet avlivninger som følger med, det er ikke fordi de generelt mener at dyr som ikke brukes i avl ikke trenger å være intakte. Vi i Norge er så langt så heldige at vi slipper å ta stilling til dette, på mange måter er det faktisk vi som er mer progressive sånn sett.

Poenget mitt er at kastrering kan være et godt atferdsendrende tiltak det, det har jeg ikke lagt skjul på. Men det er veldig viktig å ikke kastrere før du vet om det er det rette tiltaket! Kastrering er et av mange mulige atferdsendrende tiltak man kan bruke på en hund med atferdsproblemer, men i mange tilfeller vil atferdsproblemet kunne bli værre.

Så kan du lese gjennom tråden en gang til, se hva det var du faktisk ba om i de første innleggene, les om ditt/deres valg virker veldig gjennomtenkt i forhold til det, og om kanskje våre advarsler og reaksjoner var ment i aller beste mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om enkelte skal ha meg til å si at det var det feile valget å ta, men det var det ikke. Dette var det rette valget for denne hunden, være seg om han har bodd her eller der i kortere eller lengre tid.

Uansett hvor mye det argumenteres eller ikke, så virker ikke dette en åpen og ærlig diskusjon angående kastrering, men mer som en ørliten heksejakt pga Marios kastrering.

Dette er nå bare oppgulp at alle tidligere innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om enkelte skal ha meg til å si at det var det feile valget å ta, men det var det ikke. Dette var det rette valget for denne hunden, være seg om han har bodd her eller der i kortere eller lengre tid.

Uansett hvor mye det argumenteres eller ikke, så virker ikke dette en åpen og ærlig diskusjon angående kastrering, men mer som en ørliten heksejakt pga Marios kastrering.

Dette er nå bare oppgulp at alle tidligere innlegg.

Nei, men jeg tror kanskje at du fremstillte det som om du trengte råd, når du egentlig hadde bestemt deg. Når da det kom fram noen kritiske synspunkter på kastrering, ble det litt umulig å diskutere. Avgjørelsen var jo tatt. Grunnlaget den ble tatt på, har jeg rett og slett ikke klart for meg, jeg. Det jo ikke sånn at en hund med sterk kjønnsdrift nødvendigvis er sint på andre hannhunder. Han jeg har i sofaen her hadde baller som en schaefer som virkelig plagde ham til tider, men har vel aldri vurdert å fly på noen av den grunn. Derimot var han døv og forsvant etter lukta, hvis vi møtte på et løpetispespor. Han var nå ikke helt tam, men dog.

Så jeg er fremdeles veldig usikker på bruk av kastraksjon som atferdsendrende tiltak. Det er noe som skurrer der. Det blir litt som lobotomering, liksom. Kanskje det bare er i hodet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, julnil. De aller fleste har faktisk sagt opp til flere ganger at de håper at dette var det riktige valget å ta. Det er oppriktige ønsker fra engasjerte folk som bryr seg om hunder og deres eiere, det er dumt om du velger å ikke tro på det.

Dette er ingen heksejakt. Det er en utveksling av meninger. I et diskusjonsforum none the less... Man kan forvente sånt her. Om du mener det ble for opphetet så må du også ta din del av skylden for det, så skal jeg ta min.

Det må være lov til å svare på ytringene dine uten at det er oppgulp av den grunn. Du må regne med å bli utfordret når du kommer med påstander, og jeg forsøkte å svare til beste evne. Jeg forsøker også å argumentere saklig med deg. Det er like mye du som insisterer på å gjøre dette til å kun handle om Mario, og ikke om kastrering som atferdsendrende tiltak generelt.

Jeg har faktisk støttet deg i din rett i å ta de avgjørelsene du mener er best for din hund, og jeg har sagt at du ikke har en dritt å bevise til noen av oss her inne. Det er alt annet enn heksejakt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leste TS første innlegg tenkte jeg å tipse deg om at du kunne reise til et sted hvor de har kompetanse og tatt helgekurs med jevne mellomrom og få kontakt med trenere som kan hjelpe deg siden du ikke har muligheter til å få hjelp der du bor. Nå har jeg lest hele tråden, og forstår at det var et irrelevant tips...

Håper kastreringen får ønsket effekt, og at Mario har det fint. Det er ikke første dalmis hannen jeg hører om som sliter med dette, og trening hjelper, men det tar tid... Lenger tid enn å kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som driver adferdskurs var helt enig i min avgjørelse angående kastrering.

Personen gikk tilogmed dithen å presisere at det beste var å kastrere først, og så trene etterpå. Dette pga blokkeringen, men også av en annen grunn:

Om vi skulle trent bort effekten av testosteronet , ja la oss si i 6-12 mnd fremover, så ville vi bare oppnå å forsterke denne uønskede adferden. Om vi da skulle kastrert 12 mnd frem i tid, ville adferden ha fått festet seg enda mer.

Den mest egnede rekkefølgen ville da være; kastrere så trene, ikke trene så kastrere.

Også denne personen så den samme klassiske adferden som henger sammen med testosteronet, og det gjorde også veterinær, og det gjorde også selger, og det gjorde også jeg og min mann...

Men vi tar kanskje feil alle mann, og de som sitter på nettet har rett? For det er vel mest sannsynlig at personer med faglig bakgrunn og erfaring tar mer feil enn brukere i et forum?

Jeg beklager nok en gang på det sterkeste at denne tråden ble opprettet, det skulle den aldri ha vært. Man lærer så lenge man lever!

Mari: du kan pakke det inn i så mange ord du bare vil, men en heksejakt er det uansett. Det er nemlig ikke ordene, men holdningen som sørger for den kategoriseringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En som driver adferdskurs var helt enig i min avgjørelse angående kastrering.

Personen gikk tilogmed dithen å presisere at det beste var å kastrere først, og så trene etterpå. Dette pga blokkeringen, men også av en annen grunn:

Om vi skulle trent bort effekten av testosteronet , ja la oss si i 6-12 mnd fremover, så ville vi bare oppnå å forsterke denne uønskede adferden. Om vi da skulle kastrert 12 mnd frem i tid, ville adferden ha fått festet seg enda mer.Den mest egnede rekkefølgen ville da være; kastrere så trene, ikke trene så kastrere.

Også denne personen så den samme klassiske adferden som henger sammen med testosteronet, og det gjorde også veterinær, og det gjorde også selger, og det gjorde også jeg og min mann...

Men vi tar kanskje feil alle mann, og de som sitter på nettet har rett? For det er vel mest sannsynlig at personer med faglig bakgrunn og erfaring tar mer feil enn brukere i et forum?

Jeg beklager nok en gang på det sterkeste at denne tråden ble opprettet, det skulle den aldri ha vært. Man lærer så lenge man lever!

Mari: du kan pakke det inn i så mange ord du bare vil, men en heksejakt er det uansett. Det er nemlig ikke ordene, men holdningen som sørger for den kategoriseringen.

Det var da en merkelig påstand? Trener man bort noe, trener man gjerne inn alternativ atferd. Det vil si at man gir hunden et alternativ til for eksempel angrep og forsterker dette. Mari forsøkte jo å fortelle deg at hun har gjort det og det gikk fint. Da forsterker man den alternative atferden parallelt med at den uønskete atferden fades ut. Forsterker men den uønskete atferden, er det faktisk den man trener på. Som jeg sa, det var en merkelig påstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi tar kanskje feil alle mann, og de som sitter på nettet har rett?

Men det er da ingen her som har påstått at dette var feil valg? Noen av oss mener det var et forhastet valg å ta allerede før du har fått hunden, men ikke nødvendigvis feil. Det er en stor forskjell mellom de to. Jeg tror du leser alt som skrives på aller verst mulig måte jeg, og da er det ikke rart du ser heksejakt.

Mari: du kan pakke det inn i så mange ord du bare vil, men en heksejakt er det uansett. Det er nemlig ikke ordene, men holdningen som sørger for den kategoriseringen.

Ellers så kan det være noe med hvordan fanden leser bibelen. Ingen har vært spesielt ufine med deg etter at kastreringen var et faktum, tvert i mot har du fått mange velmente lykkeønskninger og uttalt håp om at det var riktig valg. Du har riktignok blitt utfordret om påstander du har kommet med angående kastrering generelt, men Mario har faktisk ikke vært et tema for så mange andre enn deg nå etter at diskusjonen våknet til live igjen.

Men jeg tror hverken du ønsker å forstå hva jeg mener eller å se saken (merk, ikke Mario) fra en annen side, og jeg tror heller ikke du ønsker en generell diskusjon om kastrering som atferdsendrende tiltak. Så jeg har egentlig ingenting mer i denne diskusjonen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man forsøker å trene bort testo-adferd i 12 mnd, og mislykkes, har man oppnådd forsterking av denne uønskede adferden i 12 mnd.

Å trene på noe i 12 måneder uten at man ser tegn på bedring kan vel i beste fall kalles elendig trening, om det nå kan kalles trening i det hele tatt. Jeg håper og tror at ingen som driver med hundetrening bruker så lang tid på en metode/angrepsvinkel uten at man ser resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg omformulere den setningen:

Om man forsøker å trene bort testo-adferd i 12 mnd, og mislykkes, har man oppnådd forsterking av denne uønskede adferden i 12 mnd.

Enhver treningsmetode som ikke gir framgang i løpet av maks fjorten dager, bør endres, mener jeg. Det er vel ingen som er så idiotiske at de fortsetter med en metode de ser forsterker det de vil ha bort?

Vet du egentlig hvordan du skal lære inn alternativ atferd? Mari prøvde å si deg at hun vet hvordan. Du kan få bruk for kunnskap om dette selv om han nå er kastrert. Han har en lang historie på å møte andre hanner på en ufin måte. Noen må lære ham hvordan det er forventet at han skal oppføre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene på noe i 12 måneder uten at man ser tegn på bedring kan vel i beste fall kalles elendig trening, om det nå kan kalles trening i det hele tatt. Jeg håper og tror at ingen som driver med hundetrening bruker så lang tid på en metode/angrepsvinkel uten at man ser resultater.

Dessverre så har jeg allerede lest mange innlegg her inne og i andre fora, der folk har brukt så lang tid ja.

Jeg har overhodet ikke tro på en så lang innlæringstid, men mange har det dessverre.

Mari, kan godt være du har gode intensjner i dine lykkeønskninger, men jeg kan ikke se hvofor lykkeønskninger er på sin plass overhodet?

Og dette er ikke en skikkelig diskusjon, men heksejakt på mitt valg, det er vel ikke vanskelig å se?

Er det flere enn jeg som får pes i tråden? Er det flere som diskuterer mot hverandre, eller er det jeg som må sitte å forsvare mitt valg?

Om du leser gjennom tråden igjen, så vil du se at det ikke er en "vanlig" diskusjon, og nok sikkert forstå hvorfor jeg mener at den er vel mye pes.

Hvorfor heller ikke starte en nøytral tråd å diskutere kastrering der?

Denne tråden er ikke nøytral på noen måter, det er ikke vanskelig å lese seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enhver treningsmetode som ikke gir framgang i løpet av maks fjorten dager, bør endres, mener jeg. Det er vel ingen som er så idiotiske at de fortsetter med en metode de ser forsterker det de vil ha bort?

Vet du egentlig hvordan du skal lære inn alternativ atferd? Mari prøvde å si deg at hun vet hvordan. Du kan få bruk for kunnskap om dette selv om han nå er kastrert. Han har en lang historie på å møte andre hanner på en ufin måte. Noen må lære ham hvordan det er forventet at han skal oppføre seg.

Jeg er ikke på noen måter ukjent med innlæring av ny adferd. Dette er verken min første hund eller mitt første dyr.

Jeg har drevet med hest i noen år nå, og har min kunnskap med å lære inn en hest fra grunnen av, og håndtere problemadferd. Jeg stiller ikke på bar bakken verken når det kommer til håndtering eller tolkning av adferd.

Etter å ha ridd inn en kvasihingst (ja dette var en hest som kunne ligne på Mario på mange måter: gått i avl, vet hvordan han fungerte, blokkerte når han mente at var på sin plass å være storhingsten i flokken og drite i mennesket, kom til stallen nykastrert og slettes ikke fri for testosteron), så står jeg ikke kunnskapsløs og på bar bakke kan man si (selv om jeg noen ganger måtte skrapes opp av bakken av ambulansepersonell...men det en annnen historie)

Hund har jeg også hatt for noen år tilbake, så heller ikke hundehold er noe ukjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre så har jeg allerede lest mange innlegg her inne og i andre fora, der folk har brukt så lang tid ja.

Jeg har overhodet ikke tro på en så lang innlæringstid, men mange har det dessverre.

Mari, kan godt være du har gode intensjner i dine lykkeønskninger, men jeg kan ikke se hvofor lykkeønskninger er på sin plass overhodet?

Og dette er ikke en skikkelig diskusjon, men heksejakt på mitt valg, det er vel ikke vanskelig å se?

Er det flere enn jeg som får pes i tråden? Er det flere som diskuterer mot hverandre, eller er det jeg som må sitte å forsvare mitt valg?

Om du leser gjennom tråden igjen, så vil du se at det ikke er en "vanlig" diskusjon, og nok sikkert forstå hvorfor jeg mener at den er vel mye pes.

Hvorfor heller ikke starte en nøytral tråd å diskutere kastrering der?

Denne tråden er ikke nøytral på noen måter, det er ikke vanskelig å lese seg til.

Å erstatte alvorlig agressiv atferd, kan ta lang tid. Du må kanskje hjelpe hunden å beholde selvkontrollen for resten av livet. Den vil kanskje aldri bli helt komfortabel med å møte andre hunder av samme kjønn, selvom den etter hvert og på stadig nærmere hold kan passere andre hunder uten å gå bananas. Etter hvert kan den kanskje også hilse på andre hanner i forbifarten, eller kanskje ikke. Det betyr ikke at man forsterker den uønskete atferden, men at det ikke finnes lettvinte løsninger på dette. Så at du trener på dette i et år eller ti for den del, betyr ikke at du forsterker det du vil ha bort, men at ting tar tid. Det er noe helt annet.

Til det andre du snakker om. Det er jo du som startet en tråd om din hund og hans aggresive atferd mot andre hanner. Du lurte litt på hva du skulle gjøre og om vi hadde noen råd å komme med. Du visste ikke helt hvorfor (dine ord), men hadde tenkt litt på kastrering som en løsning. Nå kom det vel fram at kastraksjonen egentlig var planlagt for lenge siden, så de som hadde brukt tid og medfølelse på å skrive ned sine erfaringer, alternative løsninger, begrunnelser for hvorfor de ikke var sikre på om kastraksjon var det rette, følte vel kanskje at de hadde kastet bort tiden sin. Det er mange her inne med både instruksjonserfaring, atferdsakompetanse og stor innsikt i både etikk og i det hele tatt er det mange innsiktsfulle hundemennesker her.

Det at du føler deg utsatt, er jo det som er konsekvensen av å starte en såpass personlig tråd. At du føler det såpass ubehagelig, har kanskje litt å gjøre med at du ikke helt har klart å komme med all relevant informasjon med èn gang, men dryppet små sannheter gjennom hele tråden, slik at det første innlegget ikke lenger passer inn med det du forteller i de siste. Det er ingen som bryr seg om å ta noen her inne, men det er nok lurt å ikke tilbakeholde informasjon som er relevant for leseren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)Det at du føler deg utsatt, er jo det som er konsekvensen av å starte en såpass personlig tråd. At du føler det såpass ubehagelig, har kanskje litt å gjøre med at du ikke helt har klart å komme med all relevant informasjon med èn gang, men dryppet små sannheter gjennom hele tråden, slik at det første innlegget ikke lenger passer inn med det du forteller i de siste. Det er ingen som bryr seg om å ta noen her inne, men det er nok lurt å ikke tilbakeholde informasjon som er relevant for leseren.

Kan jo si det slik at det tok ikke lange tiden etter at tråden var startet, og etter noen søk her inne, før jeg skjønte hvilke holdninger som rådet, og jeg står på den andre siden, helt klart. Jeg er for kastrering, og skjønner ikke hvorfor hannhunder trenger ballene for alt i verden. Det matcher ikke med flertallet iallefall.

jeg hadde allerede på forumet sagt at han var planlagt kastrert før denne tråden ble opprettet, og så det ikke som relevant å komme med den opplysningen nå.

Egentlig er tråden bare fjas slik den havnet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Så hvordan trene bort? Er kastering et alternativ? Evt teste kjemisk kastering først?

Og før noen foreslår klikkertrening (eller andre lignende metoder), så vil jeg si at jeg oppnår null kontakt med Mario når han blir slik, null kontakt, N-U-L-L

Det nytter heller ikke å bli streng på noen måter...N-U-L-L kontakt altså...

I første omgang tenkte jeg å forsøke kjemisk kastrering. Da har man fremdeles angrerett om det skulle vise seg å ikke fungere.

Vet ikke hvorfor, men jeg har en følelse av at det vil være et alternativ å kastrere.

Om kjemisk kastrering fungerer, så kan man evt gå for den metoden fremover. Kanskje Mario lærer noe i den perioden, og at man dermed kan overføre det om man velger å slutte med progesteronen.

Evt kan man gå for kirurgisk kastrering uten kjemisk i første omgang.Tror jeg må lage en tråd der jeg ettersør erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon, så jeg kan få litt mer svar på slikt der, så kan jeg få treningstips her :blink:

Slik startet det, i et tilfeldig utvalg av innlegg. Klippet bort annet snakk.

Kastraksjon mot hannhundaggresjon er forbudt, så det er ikke en tråd jeg ville anbefale deg å lage.

jeg hadde allerede på forumet sagt at han var planlagt kastrert før denne tråden ble opprettet, og så det ikke som relevant å komme med den opplysningen nå.Egentlig er tråden bare fjas slik den havnet ut.

Dette forumet har hundrevis av tråder. Du kan da ikke plutselig gå ut fra at vi alle tilfeldigvis har lest akkurat den tråden du har skrevet om det tidligere? Uansett så ville startinnlegget ditt i såfall være svært misvisende.

Vi er flere her som har/har hatt kastrerte hanner. Kan du prøve å lese tråden med åpne øyne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror hverken du ønsker å forstå hva jeg mener eller å se saken (merk, ikke Mario) fra en annen side, og jeg tror heller ikke du ønsker en generell diskusjon om kastrering som atferdsendrende tiltak. Så jeg har egentlig ingenting mer i denne diskusjonen å gjøre.

Jepp. Det var det jeg trodde. :)

Jeg tror kanskje ida klarer å gjøre en bedre jobb enn meg uansett.

:blink: Hadet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel få her inne som mener hanhunden skal beholde ballene sine for alt i verden. Det som har blitt sagt gjentatte ganger gjennom tråden er at man bør la en hund få tid i sitt nye miljø og i det minste prøve å trene før man kastrerer.

Jeg har selv kastrert en hanhund jeg hadde, og har nå en kastrert tispe. Angret ikke et sekund på hanhunden min, han var så overhormonell at han ulte i tre uker når tispa mi hadde løpetid, og det selv om tispa ble sendt bort dag to av løpetiden. Ikke tok han til seg næring, han spiste som en hest men det gikk bare rett gjennom, han var sykling undervektig og hadde et stressnivå som ikke lignet noe som helst. Men sinna var han aldri - hverken før eller etter kastrering. På min var det som å skru av en bryter - det skal ta mange uker før man ser full effekt av kastrering - hos meg så var det snakk om dager før forskjellen var så merkbar at jeg visste jeg hadde gjort riktig. Største bivirkningen vi hadde var at jeg ikke kunne slippe han med endel andre hanhunder fordi de skulle mobbe og ri på han. For oss var ikke det et problem.

Likevel kunne det ikke ramle meg inn å planlegge å kastrere min nåværende hanhund om han skulle få "issues" som kan være hormonelt betinget. Kastrering er for meg, og mange andre, siste utvei i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mario var planlagt kastrert fra starten av pga overseksualitet som oppstod etter første parring. Hadde du fortsatt å klippet og limt innleggene i tråden her, hadde du fått med deg det også!

Hvorfor sitter du egentlig å klipper og limer? Er jo akkurat dette som gjør det til en heksejakt og ikke en diskusjon.

Jeg har beklaget mang en gang nå at tråden ble opprettet, og luftet tankene mine selv om jeg nok visste hva vi skulle gjøre.

Dette er omtrent som å diskutere sko i et barfot-forum, så jeg innså håpløsheten med det samme. Husker at jeg på et tidspunkt (da jeg skrev om grime), at jeg mest følte det som om jeg fjaset med i tråden, skulle egentlig etter noe få innlegg har skrevet at jeg innen kort tid hadde innsett at det rette var å fjerne testosteronet som regjerte for kraftig.

Nok en gang: beklager tråden, beklager at jeg ikke tok deres råd, beklager at jeg var ganske sikker på at hunden måtte kastreres allerede på grunnlag av overnevnte grunn, beklager at jeg ikke brydde meg om velmente råd, men dessverre så ble enkelte meninger for fanatisk for meg, og da tilleggs ikke disse så stor innvirkningskraft.

Er alle ferdige nå, eller er det noe mer som må sier flere gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mario var planlagt kastrert fra starten av pga overseksualitet som oppstod etter første parring. Hadde du fortsatt å klippet og limt innleggene i tråden her, hadde du fått med deg det også!

Hvorfor sitter du egentlig å klipper og limer? Er jo akkurat dette som gjør det til en heksejakt og ikke en diskusjon.

Jeg har beklaget mang en gang nå at tråden ble opprettet, og luftet tankene mine selv om jeg nok visste hva vi skulle gjøre.

Dette er omtrent som å diskutere sko i et barfot-forum, så jeg innså håpløsheten med det samme. Husker at jeg på et tidspunkt (da jeg skrev om grime), at jeg mest følte det som om jeg fjaset med i tråden, skulle egentlig etter noe få innlegg har skrevet at jeg innen kort tid hadde innsett at det rette var å fjerne testosteronet som regjerte for kraftig.

Nok en gang: beklager tråden, beklager at jeg ikke tok deres råd, beklager at jeg var ganske sikker på at hunden måtte kastreres allerede på grunnlag av overnevnte grunn, beklager at jeg ikke brydde meg om velmente råd, men dessverre så ble enkelte meninger for fanatisk for meg, og da tilleggs ikke disse så stor innvirkningskraft.

Er alle ferdige nå, eller er det noe mer som må sier flere gang?

Sorry, men du er forferdelig fiendtlig innstilt. Du sier at det ikke er ordene som gjør det til en heksejakt, men hva i all verden har vi annet av enn ord her inne, da? Ingen er ute etter deg, folk klipper og limer fordi du kommer med påstander om "oss" som om vi var forskjellige lag. Det er ikke sånn, og folk har ikke sagt du er uten kunnskap og at du står på bar bakke. Hvor kommer offensiven fra? Som Ida sier, kan du prøve å lese med åpent sinn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sier da ingen plass at de massekasterer pga adferd???

Der kastreres det fordi det ikke er så stor grunn til å holde på ballene om man ikke skal drive med avl (akkurat slik vi gjør med katter og hester i Norge).

Er du morsom? "Der kastreres det fordi det ikke er så stor grunn til å holde på ballene"? Vet ikke om du noengang har vært i statene eller andre land som er plaget med mye løshunder, men du burde kanskje ta deg en tur for å sette ting i perspektiv. Åpner du en avis, er det gjerne 50 annonser om valper/hunder som gies vekk (og blir avlivet om ingen vil ha dem). Hunder går løs i gatene, i veien, på stranden, and so on... Så det har (som flere andre har påpekt) plutselig en litt mer fornuftig forklaring enn at de ikke skal brukes i avl.

I tillegg er det lettere for en kastrat å være blandt andre kastrater. Slik blir det jo automatisk i land hvor en stor del av hundene kastreres. Her hjemme derimot, er de fleste hanner slik de ble laget. Det er ikke alltid en heldig match for kastraten, som risikerer mye "mobbing" og plaging fra de andre hundene...

Det virker som om enkelte skal ha meg til å si at det var det feile valget å ta, men det var det ikke. Dette var det rette valget for denne hunden, være seg om han har bodd her eller der i kortere eller lengre tid.

Uansett hvor mye det argumenteres eller ikke, så virker ikke dette en åpen og ærlig diskusjon angående kastrering, men mer som en ørliten heksejakt pga Marios kastrering.

Hvis kastreringen hjelper på problemene deres med Mario, er det jo ingenting som er bedre enn det! Jeg bare synes det er litt spesielt at du skriver at "dette var det rette" omtrent rett etter operasjonen... Det tar tid før forandringen virkelig viser seg, og på en hund dere såvidt kjenner fra før av, så skjønner jeg ikke hvordan du kan klappe i hendene enda? :)

Og det har absolutt ingenting med noen heksejakt å gjøre. Som de andre her inne skriver, så håper vi jo alle at du får det greit med din hund og ditt hundehold. Men når du skriver et innlegg på et diskusjonsforum, om et tema du lett kunne sett var godt diskutert fra før av, blir det gjerne nettopp en diskusjon utav det... No hard feelings mot deg, jeg er bare skrekkelig uenig i enkelte av dine meninger. Derfor diskuterer jeg de med deg, på dette diskusjonsforumet som vi begge er frivillige medlemmer av...

En som driver adferdskurs var helt enig i min avgjørelse angående kastrering.

Personen gikk tilogmed dithen å presisere at det beste var å kastrere først, og så trene etterpå.

Synes du skrev litt før i tråden at det ikke var så mange muligheter for kurs og adferdshjelp i nærheten jeg? Hvis vedkommende faktisk er hundetrener eller lignende, høres det ut som du kanskje skal finne deg en annen for å få hjelp i fremtiden. En hundetrener som seriøst sier man skal kastrere før man begynner å trene, bør kanskje vurdere å få litt hjelp selv.... :blink:

Og bare for å ha det sagt (igjen) så er jeg ikke i mot kastrering hvis det trengs. Hadde jeg bodd i statene og hatt en hobbyhund, hadde jeg gjerne kastrert. Hadde min hund fått noen helsemessige problemer som kunne bedret seg av kastrering, hadde jeg kastrert. Men å kastrere for ting som sikkert kunne vært jobbet vekk, på en hund jeg såvidt hadde stiftet bekjentskap med? Nei.

For all del, håper som sagt at dere får det fint med Mario og at det var det rette dere gjorde altså... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...