Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid på tur


bonaqua

Recommended Posts

Tispa vår har vært løpsk 20dager nå (altså blødd). Blødningen ble mindre og lysere for over ei uke siden, og nå er det få drypp innimellom bare. Jeg har ikke peiling på når hun står, for det virker som halen går til siden når man klår henne på halerota uansett dag. Og så har jeg skjønt at det er veldig individuelt hvordan en løpetid forløper.

Idag da vi gikk tur møtte vi på en gammel BC som hun har hilst på før. Jeg sa ifra til eieren om at bikkja mi har løpetid, og han holdt bikkja si i bånd -det gjorde jeg også selvfølgelig! Men BC`en prøvde seg et par ganger, men ble da irettesatt av frøkna vår. Kanskje fikk han jokket 2-3ganger max, idet vi passerte hverandre, er det nok til bekyming? Eller skal det mere til for at en hund blir drektig? Beklager min uvitenhet.. Mener å ha lest et sted at dem "henger" sammen etter en vellykket parring.

Uff, sitter og sliter meg i håret over at jeg ikke holdt tispa mi flere meter unna hannhunden, men alt skjedde så fort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår har vært løpsk 20dager nå (altså blødd). Blødningen ble mindre og lysere for over ei uke siden, og nå er det få drypp innimellom bare. Jeg har ikke peiling på når hun står, for det virker som halen går til siden når man klår henne på halerota uansett dag. Og så har jeg skjønt at det er veldig individuelt hvordan en løpetid forløper.

Idag da vi gikk tur møtte vi på en gammel BC som hun har hilst på før. Jeg sa ifra til eieren om at bikkja mi har løpetid, og han holdt bikkja si i bånd -det gjorde jeg også selvfølgelig! Men BC`en prøvde seg et par ganger, men ble da irettesatt av frøkna vår. Kanskje fikk han jokket 2-3ganger max, idet vi passerte hverandre, er det nok til bekyming? Eller skal det mere til for at en hund blir drektig? Beklager min uvitenhet.. Mener å ha lest et sted at dem "henger" sammen etter en vellykket parring.

Uff, sitter og sliter meg i håret over at jeg ikke holdt tispa mi flere meter unna hannhunden, men alt skjedde så fort!

Med 99% sannsynlighet skjedde det ingenting, og du kan trygt slappe av! Tispa di er sikkert ferdig med stådagene, men hannhunden skjønte ikke det, og ble irettesatt av henne (flink tispe). Vanligvis henger de sammen ja, men noen gjør ikke det. Men du kan se på hannen når det går for han, og det skal nok litt mer enn to-tre jokk for at det skal skje. Ikke alltid de treffer heller, for å si det sånn. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjapt svar!

Det har alltid vært slik at hannhunder vil jokke på henne enten hun er løpsk eller ikke. Kanskje hun lukter godt hele tiden? Men heldigvis sier hun ifra nå da, det gjorde hun ikke da hun var yngre. Nå hender det hun skriker som en stukket gris dersom noen prøver seg på henne -og det gjorde hun forsåvidt idag også. Jeg håper virkelig den 13år gamle BC`en ikke fikk til noe! Og heretter skal jeg virkelig holde henne laaaangt unna hannhunder under hele løpetida -og gjerne en uke etter også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...