Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund versus tispe


Margrete

Recommended Posts

Jeg har hatt både tisper og hannhunder og må si jeg er glad i begge. Kommer helt an på hva du skal bruke hunden til. Hannene er gjerne større og sterkere. Det er en fordel hvis de skal jobbe fysisk (trekk, kløv osv.). Tisper kan få valper, de har ofte sterkere psyke, bedre finmotorikk og smidigere kropp. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller innen kjønnene.

Denne gangen ble det tispe på oss.

Mine hanner har vært kosete, hengivne, snille, morsomme og store personligheter, - men de registrerte løpetisper i nabolaget innen en radius på 20 km...

Tispene kan være hormonelle og de røyter mer, men ellers greie og ukompliserte. Ingen av mine tisper har vært "bitchy" eller sure eller gneldrete. Men forrige tispe hadde innbilt drektighet to ganger i året. Da ble hun deprimert og mista matlysta.

Tisper er ganske greie i puberteten, men hannene kan være en skikkelig utfordring og blir i tillegg sent voksne.

Til gjengjeld syns jeg at jeg får bedre kontakt med hannhunder. Kanskje fordi de er mer intense og rett på sak. Du vet akkurat hvor du har en hannhund, han tar en konfrontasjon på strak arm og ferdig med det. Tisper kan være mer tvedydige og ettergivne, de har ikke behov for å tøye grensene eller utfordre deg.

Av mine hunder er det gutta som har hatt de største personlighetene. Kanskje fordi de krever mer av deg som eier.

Jeg har hatt opptil 3 hannhunder av ulike raser sammen. Ikke noe problem. De var gode kompiser.

Har hatt 2 hanner og ei tispe sammen. Gikk kjempefint. Gutta oppførte seg som ekte gentlemen når tispa hadde løpetid. Hun ble behandlet som ei dronning. De vaska både henne og gulvet for blodflekker. En annen fordel var at gutta ble minde fiksert på løpetid i nabolaget når de hadde sin egen tispe i flokken. De ble faktisk roligere. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :lol:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :lol: )

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :D Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :blink: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :blink:

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

*flire* Men ja, jeg er enig med djervekvinnen her. Liker ikke kose i nærheten av tisselurer som sniker seg ut dulter borti deg jeg. Det får være nok at minisnoppen til Lucifer gjør det. (hehehe, antar fler av dere tenkte at jeg skulle si Lars her nå :blink::wub:)

Ellers er nok jeg en tispeperson.... Jeg har vel egentlig kun hatt en hannhund i hus, Ero, og han var jo et kapittel for seg liksom. SÅ regner ikke med han. (den perioden han var god, var han derimot verdens beste, og kunne nok klart å omvende meg kanskje)

Men grunnen til at jeg vil ha tispe og ikke hannhund, er nettopp dette med markering, jukking og MANNEatferd.... Kan ha noe å gjøre med at av alle de hannhundene jeg har kjent oppgjennom, er det kun 2 som ikke har markert INNE hos oss. Og dette er ikke noe jeg vil gå å være redd for. Joda, det er sikkert oppdragelse som har mye å si her, men det er nå sånn jeg har opplevd ting. I tilegg at jeg har mislikt hanner siden jeg var liten og drittbikkja til onkelen min jukket på meg da jeg krabbet rundt og sprutet overalt. :hmm: Grøss.

Men, på den andre siden så føler jeg vel kanskje at hannhunder er enklere når det er ting de ikke liker. Ting, eller andre dyr. Tispene smeller i og sloss til blodet flyter helst, mens hannhundene har jeg inntrykk av at blir fortere ferdig med ting. Det tok 2 år og en sterilisering til før Bridie og Buffy ga seg med ugleatferd liksom.

Men ja... Kose bar mage uten snopp i veien er et pluss med tispe. Hannhund som tisser på beina sine, eller bare at det blir tiss i pelsen på magen syns jeg er ekkelt.

Og tja.. Ja, jeg er vel en tispeperson. (mest lik meg selv vettu, bitchy som f :lol: ), men så har jeg jo ikke hatt hannhund selv og har vel egentlig ikke noe å sammenligne med. Så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken - delt i to!

På gårdshunden merker jeg usedvanlig liten forskjell fra hannhund til tispe. Eneste forskjellen (og det er nok forskjellig fra individ til individ) er at tispene har en tendens til å bitche med hannhundene. Det er aldri bitching tispene i mellom. Hannene (hverfall i flokk) har jo et ekstremt markeringsbehov, så for min del (når jeg flytter) kommer jeg aldri til å ha mer en 1-2 hanner sammen med tisper.

Ellers merker jeg svært lite forskjell når det gjelder kos - aktivitetsbehov - eller noe. Ikke er det store forskjellen på hundene fysisk heller :blink:

Så, jeg heller nok mot begge, men kommer helt sikkert til å ende opp med tispe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt en hannhund jeg og han var av den selvsikre greie typen som fiksa verden på egenhånd. Han hadde egentlig ikke særlig bruk for meg, annet enn til de fordelene han kunne oppnå.. Jeg sier at jeg aldri mer skal ha hannhund, kun tisper på meg (noe som forøvrig er ganske naturlig om man vil drive oppdrett også.) Gubben vil kun ha hannhunder, så her er det konstellasjoner med tisper og hannhunder omhverandre og flertall, det har stort sett vært det minste problemet. Løpetid det har de jo som regel, så det ordner seg også uten de store problemene.

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :blink:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :wub:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :lol:

:blink: :blink: :hmm: Nettopp! :lol: hehehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn :)

Nope (og jeg har ikke liten sans for humor)

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

*ønske seg en sånn en*

Har pr. dags dato aldri hatt en hannhund som har forsøkt å overta hus og heim, gutta har alltid innordnet seg - jeg har slitt mer med tispeskinna for å si det sånn...

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Har bare hatt greie gutter jeg som har hatt stort behov for mor og ikke så stort behov for å gjøre ting som ikke jeg har ønsket. Ikke har de krangla, ikke har de stikki av og de har i det hele tatt vært greie.

Nei - jeg tror dette er en kjemi ting jeg - noen av oss funker best med tisper andre med hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :rolleyes2:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :whistle: )

:wub:

Jeg er forresten definitivt en hannhundperson. Det holder at én av oss er uberegnelig og humørsyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...