Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund versus tispe


Margrete

Recommended Posts

Jeg har hatt både tisper og hannhunder og må si jeg er glad i begge. Kommer helt an på hva du skal bruke hunden til. Hannene er gjerne større og sterkere. Det er en fordel hvis de skal jobbe fysisk (trekk, kløv osv.). Tisper kan få valper, de har ofte sterkere psyke, bedre finmotorikk og smidigere kropp. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller innen kjønnene.

Denne gangen ble det tispe på oss.

Mine hanner har vært kosete, hengivne, snille, morsomme og store personligheter, - men de registrerte løpetisper i nabolaget innen en radius på 20 km...

Tispene kan være hormonelle og de røyter mer, men ellers greie og ukompliserte. Ingen av mine tisper har vært "bitchy" eller sure eller gneldrete. Men forrige tispe hadde innbilt drektighet to ganger i året. Da ble hun deprimert og mista matlysta.

Tisper er ganske greie i puberteten, men hannene kan være en skikkelig utfordring og blir i tillegg sent voksne.

Til gjengjeld syns jeg at jeg får bedre kontakt med hannhunder. Kanskje fordi de er mer intense og rett på sak. Du vet akkurat hvor du har en hannhund, han tar en konfrontasjon på strak arm og ferdig med det. Tisper kan være mer tvedydige og ettergivne, de har ikke behov for å tøye grensene eller utfordre deg.

Av mine hunder er det gutta som har hatt de største personlighetene. Kanskje fordi de krever mer av deg som eier.

Jeg har hatt opptil 3 hannhunder av ulike raser sammen. Ikke noe problem. De var gode kompiser.

Har hatt 2 hanner og ei tispe sammen. Gikk kjempefint. Gutta oppførte seg som ekte gentlemen når tispa hadde løpetid. Hun ble behandlet som ei dronning. De vaska både henne og gulvet for blodflekker. En annen fordel var at gutta ble minde fiksert på løpetid i nabolaget når de hadde sin egen tispe i flokken. De ble faktisk roligere. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :lol:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :lol: )

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :D Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :blink: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :blink:

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

*flire* Men ja, jeg er enig med djervekvinnen her. Liker ikke kose i nærheten av tisselurer som sniker seg ut dulter borti deg jeg. Det får være nok at minisnoppen til Lucifer gjør det. (hehehe, antar fler av dere tenkte at jeg skulle si Lars her nå :blink::wub:)

Ellers er nok jeg en tispeperson.... Jeg har vel egentlig kun hatt en hannhund i hus, Ero, og han var jo et kapittel for seg liksom. SÅ regner ikke med han. (den perioden han var god, var han derimot verdens beste, og kunne nok klart å omvende meg kanskje)

Men grunnen til at jeg vil ha tispe og ikke hannhund, er nettopp dette med markering, jukking og MANNEatferd.... Kan ha noe å gjøre med at av alle de hannhundene jeg har kjent oppgjennom, er det kun 2 som ikke har markert INNE hos oss. Og dette er ikke noe jeg vil gå å være redd for. Joda, det er sikkert oppdragelse som har mye å si her, men det er nå sånn jeg har opplevd ting. I tilegg at jeg har mislikt hanner siden jeg var liten og drittbikkja til onkelen min jukket på meg da jeg krabbet rundt og sprutet overalt. :hmm: Grøss.

Men, på den andre siden så føler jeg vel kanskje at hannhunder er enklere når det er ting de ikke liker. Ting, eller andre dyr. Tispene smeller i og sloss til blodet flyter helst, mens hannhundene har jeg inntrykk av at blir fortere ferdig med ting. Det tok 2 år og en sterilisering til før Bridie og Buffy ga seg med ugleatferd liksom.

Men ja... Kose bar mage uten snopp i veien er et pluss med tispe. Hannhund som tisser på beina sine, eller bare at det blir tiss i pelsen på magen syns jeg er ekkelt.

Og tja.. Ja, jeg er vel en tispeperson. (mest lik meg selv vettu, bitchy som f :lol: ), men så har jeg jo ikke hatt hannhund selv og har vel egentlig ikke noe å sammenligne med. Så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken - delt i to!

På gårdshunden merker jeg usedvanlig liten forskjell fra hannhund til tispe. Eneste forskjellen (og det er nok forskjellig fra individ til individ) er at tispene har en tendens til å bitche med hannhundene. Det er aldri bitching tispene i mellom. Hannene (hverfall i flokk) har jo et ekstremt markeringsbehov, så for min del (når jeg flytter) kommer jeg aldri til å ha mer en 1-2 hanner sammen med tisper.

Ellers merker jeg svært lite forskjell når det gjelder kos - aktivitetsbehov - eller noe. Ikke er det store forskjellen på hundene fysisk heller :blink:

Så, jeg heller nok mot begge, men kommer helt sikkert til å ende opp med tispe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt en hannhund jeg og han var av den selvsikre greie typen som fiksa verden på egenhånd. Han hadde egentlig ikke særlig bruk for meg, annet enn til de fordelene han kunne oppnå.. Jeg sier at jeg aldri mer skal ha hannhund, kun tisper på meg (noe som forøvrig er ganske naturlig om man vil drive oppdrett også.) Gubben vil kun ha hannhunder, så her er det konstellasjoner med tisper og hannhunder omhverandre og flertall, det har stort sett vært det minste problemet. Løpetid det har de jo som regel, så det ordner seg også uten de store problemene.

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :blink:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :wub:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :lol:

:blink: :blink: :hmm: Nettopp! :lol: hehehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn :)

Nope (og jeg har ikke liten sans for humor)

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

*ønske seg en sånn en*

Har pr. dags dato aldri hatt en hannhund som har forsøkt å overta hus og heim, gutta har alltid innordnet seg - jeg har slitt mer med tispeskinna for å si det sånn...

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Har bare hatt greie gutter jeg som har hatt stort behov for mor og ikke så stort behov for å gjøre ting som ikke jeg har ønsket. Ikke har de krangla, ikke har de stikki av og de har i det hele tatt vært greie.

Nei - jeg tror dette er en kjemi ting jeg - noen av oss funker best med tisper andre med hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :rolleyes2:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :whistle: )

:wub:

Jeg er forresten definitivt en hannhundperson. Det holder at én av oss er uberegnelig og humørsyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...