Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund versus tispe


Margrete

Recommended Posts

Jeg har hatt både tisper og hannhunder og må si jeg er glad i begge. Kommer helt an på hva du skal bruke hunden til. Hannene er gjerne større og sterkere. Det er en fordel hvis de skal jobbe fysisk (trekk, kløv osv.). Tisper kan få valper, de har ofte sterkere psyke, bedre finmotorikk og smidigere kropp. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller innen kjønnene.

Denne gangen ble det tispe på oss.

Mine hanner har vært kosete, hengivne, snille, morsomme og store personligheter, - men de registrerte løpetisper i nabolaget innen en radius på 20 km...

Tispene kan være hormonelle og de røyter mer, men ellers greie og ukompliserte. Ingen av mine tisper har vært "bitchy" eller sure eller gneldrete. Men forrige tispe hadde innbilt drektighet to ganger i året. Da ble hun deprimert og mista matlysta.

Tisper er ganske greie i puberteten, men hannene kan være en skikkelig utfordring og blir i tillegg sent voksne.

Til gjengjeld syns jeg at jeg får bedre kontakt med hannhunder. Kanskje fordi de er mer intense og rett på sak. Du vet akkurat hvor du har en hannhund, han tar en konfrontasjon på strak arm og ferdig med det. Tisper kan være mer tvedydige og ettergivne, de har ikke behov for å tøye grensene eller utfordre deg.

Av mine hunder er det gutta som har hatt de største personlighetene. Kanskje fordi de krever mer av deg som eier.

Jeg har hatt opptil 3 hannhunder av ulike raser sammen. Ikke noe problem. De var gode kompiser.

Har hatt 2 hanner og ei tispe sammen. Gikk kjempefint. Gutta oppførte seg som ekte gentlemen når tispa hadde løpetid. Hun ble behandlet som ei dronning. De vaska både henne og gulvet for blodflekker. En annen fordel var at gutta ble minde fiksert på løpetid i nabolaget når de hadde sin egen tispe i flokken. De ble faktisk roligere. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :lol:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :lol: )

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :D Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :blink: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :blink:

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

*flire* Men ja, jeg er enig med djervekvinnen her. Liker ikke kose i nærheten av tisselurer som sniker seg ut dulter borti deg jeg. Det får være nok at minisnoppen til Lucifer gjør det. (hehehe, antar fler av dere tenkte at jeg skulle si Lars her nå :blink::wub:)

Ellers er nok jeg en tispeperson.... Jeg har vel egentlig kun hatt en hannhund i hus, Ero, og han var jo et kapittel for seg liksom. SÅ regner ikke med han. (den perioden han var god, var han derimot verdens beste, og kunne nok klart å omvende meg kanskje)

Men grunnen til at jeg vil ha tispe og ikke hannhund, er nettopp dette med markering, jukking og MANNEatferd.... Kan ha noe å gjøre med at av alle de hannhundene jeg har kjent oppgjennom, er det kun 2 som ikke har markert INNE hos oss. Og dette er ikke noe jeg vil gå å være redd for. Joda, det er sikkert oppdragelse som har mye å si her, men det er nå sånn jeg har opplevd ting. I tilegg at jeg har mislikt hanner siden jeg var liten og drittbikkja til onkelen min jukket på meg da jeg krabbet rundt og sprutet overalt. :hmm: Grøss.

Men, på den andre siden så føler jeg vel kanskje at hannhunder er enklere når det er ting de ikke liker. Ting, eller andre dyr. Tispene smeller i og sloss til blodet flyter helst, mens hannhundene har jeg inntrykk av at blir fortere ferdig med ting. Det tok 2 år og en sterilisering til før Bridie og Buffy ga seg med ugleatferd liksom.

Men ja... Kose bar mage uten snopp i veien er et pluss med tispe. Hannhund som tisser på beina sine, eller bare at det blir tiss i pelsen på magen syns jeg er ekkelt.

Og tja.. Ja, jeg er vel en tispeperson. (mest lik meg selv vettu, bitchy som f :lol: ), men så har jeg jo ikke hatt hannhund selv og har vel egentlig ikke noe å sammenligne med. Så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken - delt i to!

På gårdshunden merker jeg usedvanlig liten forskjell fra hannhund til tispe. Eneste forskjellen (og det er nok forskjellig fra individ til individ) er at tispene har en tendens til å bitche med hannhundene. Det er aldri bitching tispene i mellom. Hannene (hverfall i flokk) har jo et ekstremt markeringsbehov, så for min del (når jeg flytter) kommer jeg aldri til å ha mer en 1-2 hanner sammen med tisper.

Ellers merker jeg svært lite forskjell når det gjelder kos - aktivitetsbehov - eller noe. Ikke er det store forskjellen på hundene fysisk heller :blink:

Så, jeg heller nok mot begge, men kommer helt sikkert til å ende opp med tispe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt en hannhund jeg og han var av den selvsikre greie typen som fiksa verden på egenhånd. Han hadde egentlig ikke særlig bruk for meg, annet enn til de fordelene han kunne oppnå.. Jeg sier at jeg aldri mer skal ha hannhund, kun tisper på meg (noe som forøvrig er ganske naturlig om man vil drive oppdrett også.) Gubben vil kun ha hannhunder, så her er det konstellasjoner med tisper og hannhunder omhverandre og flertall, det har stort sett vært det minste problemet. Løpetid det har de jo som regel, så det ordner seg også uten de store problemene.

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :blink:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :wub:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :lol:

:blink: :blink: :hmm: Nettopp! :lol: hehehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn :)

Nope (og jeg har ikke liten sans for humor)

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

*ønske seg en sånn en*

Har pr. dags dato aldri hatt en hannhund som har forsøkt å overta hus og heim, gutta har alltid innordnet seg - jeg har slitt mer med tispeskinna for å si det sånn...

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Har bare hatt greie gutter jeg som har hatt stort behov for mor og ikke så stort behov for å gjøre ting som ikke jeg har ønsket. Ikke har de krangla, ikke har de stikki av og de har i det hele tatt vært greie.

Nei - jeg tror dette er en kjemi ting jeg - noen av oss funker best med tisper andre med hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :rolleyes2:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :whistle: )

:wub:

Jeg er forresten definitivt en hannhundperson. Det holder at én av oss er uberegnelig og humørsyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...