Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund versus tispe


Margrete

Recommended Posts

Jeg har hatt både tisper og hannhunder og må si jeg er glad i begge. Kommer helt an på hva du skal bruke hunden til. Hannene er gjerne større og sterkere. Det er en fordel hvis de skal jobbe fysisk (trekk, kløv osv.). Tisper kan få valper, de har ofte sterkere psyke, bedre finmotorikk og smidigere kropp. Men det er selvfølgelig store individuelle forskjeller innen kjønnene.

Denne gangen ble det tispe på oss.

Mine hanner har vært kosete, hengivne, snille, morsomme og store personligheter, - men de registrerte løpetisper i nabolaget innen en radius på 20 km...

Tispene kan være hormonelle og de røyter mer, men ellers greie og ukompliserte. Ingen av mine tisper har vært "bitchy" eller sure eller gneldrete. Men forrige tispe hadde innbilt drektighet to ganger i året. Da ble hun deprimert og mista matlysta.

Tisper er ganske greie i puberteten, men hannene kan være en skikkelig utfordring og blir i tillegg sent voksne.

Til gjengjeld syns jeg at jeg får bedre kontakt med hannhunder. Kanskje fordi de er mer intense og rett på sak. Du vet akkurat hvor du har en hannhund, han tar en konfrontasjon på strak arm og ferdig med det. Tisper kan være mer tvedydige og ettergivne, de har ikke behov for å tøye grensene eller utfordre deg.

Av mine hunder er det gutta som har hatt de største personlighetene. Kanskje fordi de krever mer av deg som eier.

Jeg har hatt opptil 3 hannhunder av ulike raser sammen. Ikke noe problem. De var gode kompiser.

Har hatt 2 hanner og ei tispe sammen. Gikk kjempefint. Gutta oppførte seg som ekte gentlemen når tispa hadde løpetid. Hun ble behandlet som ei dronning. De vaska både henne og gulvet for blodflekker. En annen fordel var at gutta ble minde fiksert på løpetid i nabolaget når de hadde sin egen tispe i flokken. De ble faktisk roligere. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :lol:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :lol: )

haha liker han ikke damer da? flir. Er jo bare brystvorter. (eller, var det det han mente?) Syns de er gode å ta på jeg. :D Desto værre med tisselur iveien og kommer ut til alls slags uheldige tider, og baller som flasher foran deg til en hver tid, og vises så godt at alle bare må kommentere det. :blink: hehe. Da syns jeg tisper er "bedre" sånn sett. :blink:

Men har man pelshund, så skules jo alt da. Både på han og henne.

*flire* Men ja, jeg er enig med djervekvinnen her. Liker ikke kose i nærheten av tisselurer som sniker seg ut dulter borti deg jeg. Det får være nok at minisnoppen til Lucifer gjør det. (hehehe, antar fler av dere tenkte at jeg skulle si Lars her nå :blink::wub:)

Ellers er nok jeg en tispeperson.... Jeg har vel egentlig kun hatt en hannhund i hus, Ero, og han var jo et kapittel for seg liksom. SÅ regner ikke med han. (den perioden han var god, var han derimot verdens beste, og kunne nok klart å omvende meg kanskje)

Men grunnen til at jeg vil ha tispe og ikke hannhund, er nettopp dette med markering, jukking og MANNEatferd.... Kan ha noe å gjøre med at av alle de hannhundene jeg har kjent oppgjennom, er det kun 2 som ikke har markert INNE hos oss. Og dette er ikke noe jeg vil gå å være redd for. Joda, det er sikkert oppdragelse som har mye å si her, men det er nå sånn jeg har opplevd ting. I tilegg at jeg har mislikt hanner siden jeg var liten og drittbikkja til onkelen min jukket på meg da jeg krabbet rundt og sprutet overalt. :hmm: Grøss.

Men, på den andre siden så føler jeg vel kanskje at hannhunder er enklere når det er ting de ikke liker. Ting, eller andre dyr. Tispene smeller i og sloss til blodet flyter helst, mens hannhundene har jeg inntrykk av at blir fortere ferdig med ting. Det tok 2 år og en sterilisering til før Bridie og Buffy ga seg med ugleatferd liksom.

Men ja... Kose bar mage uten snopp i veien er et pluss med tispe. Hannhund som tisser på beina sine, eller bare at det blir tiss i pelsen på magen syns jeg er ekkelt.

Og tja.. Ja, jeg er vel en tispeperson. (mest lik meg selv vettu, bitchy som f :lol: ), men så har jeg jo ikke hatt hannhund selv og har vel egentlig ikke noe å sammenligne med. Så hvem vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken - delt i to!

På gårdshunden merker jeg usedvanlig liten forskjell fra hannhund til tispe. Eneste forskjellen (og det er nok forskjellig fra individ til individ) er at tispene har en tendens til å bitche med hannhundene. Det er aldri bitching tispene i mellom. Hannene (hverfall i flokk) har jo et ekstremt markeringsbehov, så for min del (når jeg flytter) kommer jeg aldri til å ha mer en 1-2 hanner sammen med tisper.

Ellers merker jeg svært lite forskjell når det gjelder kos - aktivitetsbehov - eller noe. Ikke er det store forskjellen på hundene fysisk heller :blink:

Så, jeg heller nok mot begge, men kommer helt sikkert til å ende opp med tispe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt en hannhund jeg og han var av den selvsikre greie typen som fiksa verden på egenhånd. Han hadde egentlig ikke særlig bruk for meg, annet enn til de fordelene han kunne oppnå.. Jeg sier at jeg aldri mer skal ha hannhund, kun tisper på meg (noe som forøvrig er ganske naturlig om man vil drive oppdrett også.) Gubben vil kun ha hannhunder, så her er det konstellasjoner med tisper og hannhunder omhverandre og flertall, det har stort sett vært det minste problemet. Løpetid det har de jo som regel, så det ordner seg også uten de store problemene.

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :blink:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange skriver at hanhundene er kosete. Håper det slår til på lille Kasko! Av mine 5 hunder har ei tispe ikke vært spesielt kosete - mens de 3 andre - inkludert Kahlo,har bodd klin inntilmegg eller oppå meg i sofaen. :blink: Aro syns i grunnen nærkontakt var teit han. Han kunne til nød ligge vedsiden av meg i sofaen og skulle ha sine 15 min med nærkontakt om kvelden, men det var det. Han var ingen markør inne, heldigvis - eneste plassen han markerte inne var faktisk en gang hos psycho :wub:

Truls til bror er søt, ikke spesielt kosete, og usansynlig ekkel når han stresser ned med å ta et realt grep med kjeften rundt sine edlere deler og sitter der og puster, eller når han skal ha intimvasken sin vedsiden av meg i sofaen (da blir han vakkert tuppet ut, gitt). Markerer gjør han og, heldigvis bare gjort det et par ganger inne hos meg. Blir spennende å se hva jeg syns om han etter å ha hatt han tre uker her i mars/april sammen med galskapen og Kasko. :lol:

:blink: :blink: :hmm: Nettopp! :lol: hehehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*fnis* Så kort sagt, du har ikke humor nok til å ha tispeskinn :)

Nope (og jeg har ikke liten sans for humor)

Mine erfaringer :

Tisper er mere bitchy, de kan godta en ting den ene dagen for så å klikke for det den andre dagen! Hannhunder er mere same old same old, fordelen med tisper syns jeg er at de underkaster seg lettere, en hannhund vil hele tiden prøve å utfordre flokken og dens leder.

*ønske seg en sånn en*

Har pr. dags dato aldri hatt en hannhund som har forsøkt å overta hus og heim, gutta har alltid innordnet seg - jeg har slitt mer med tispeskinna for å si det sånn...

Men jeg personlig foretrekker tisper, de er kanskje mere hurpete, men jeg syns at deres personlige grense for når de blir det, har en mye tettere radius, enn når gutta tyr til muskelspill.. For der kan det være "gjør døren høy og horisonten vid"

Har bare hatt greie gutter jeg som har hatt stort behov for mor og ikke så stort behov for å gjøre ting som ikke jeg har ønsket. Ikke har de krangla, ikke har de stikki av og de har i det hele tatt vært greie.

Nei - jeg tror dette er en kjemi ting jeg - noen av oss funker best med tisper andre med hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo komme med den mest useriøse begrunnelsen for å velge hannhund...

Jeg spurte min man om hvilket kjønn vi skulle gå for når vi kjøpte hund, da sa han med et grøss:

"Eg vil ikkje ha ei tispa, e så hærsli å stryk dæm på magen me aille der greisern" også grøsset han :rolleyes2:

(ps: oversettelse kan ordnes ved behov :whistle: )

:wub:

Jeg er forresten definitivt en hannhundperson. Det holder at én av oss er uberegnelig og humørsyk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...