Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner-valp


studenten

Recommended Posts

Vi (familie med barn) får etter all sannsynlighet en valp (Berner Sennen) i løpet av juni.

Vi gleder oss noe helt utrolig!

Det er ikke første hunden for oss, men første gang vi har valp. Målet er å gjøre mest mulig rett og gi valpen de beste vilkår. Problemet er bare at vi har bestilt en reise til utlandet, som ikke er mulig å gjøre om uten å tape over 16000,-. Reisen går i midten av juli i to uker. Vi føler vi må vente til å se dato valpen blir født, men allerede nå er bekymringene der for at det skal bli ille for valpen at jeg (som blir matmor) ikke skal være der i 14 dager. I og med at vi har sagt vi ønsker valp, men parringen kun er planlagt - så er det vanskelig å si noe om hvor gammel valpen kommer til å være når reisen skal være. Jeg regner med at jeg kommer til å ha et kjempeproblem med å være borte fra den (-det blir jo som å reise fra et barn....).

Derfor lurer jeg på om det er noen som kjenner rasen og litt om valpenes psyke som kan si noe om hva som kan være konsekvensene av at den må være to uker hos andre (det blir nære slektninger eller noen vi kan stole 100% på)? Hva slags ettervirkninger på oppdragelse kan dette ha?

- Utrolig glad for om noen har svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis reisen kræsjer akkurat med leveringsalder på valpene, eller etter den er hentet og forsåvidt, kunne det jo gått ann å spørre om oppdretter kunne ha den i et par uker lengre?

Min valp var hos oppdretter til han var nesten 3 mnd pga. diverse regler om import fra matilsynet, og makan til super hund jeg har da :lol:

Jeg vil iallefall tro at det er bedre at valpen er i sitt første hjem når den ikke kan være hos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En berner skal være en robust og tilpasningsdyktig rase - men det er jo også linje- og individvariabler inne i bildet.

En viktig faktor er dog valpens alder - og det vet du selvfølgelig ikke sikkert, dette er jo en valp som ikke er unnfanget enda. Et alternativ er å få en avtale med oppdretter om at dere henter valpen senere, slik at valpen ikke må forholde seg til altfor mange hjem og rutiner - og bytter - i ung alder. Det forutsetter selvfølgelig at dere har valgt en oppdretter som har tid og overskudd til å oppdra valpen videre for dere. Men jo lengre valpen er hos oppdretter, jo eldre blir den når dere får den, og det blir vanskeligere å forme valpen slik dere vil ha den. Det er en grunn til at det anbefales at valpen kommer til sitt nye hjem når den er åtte uker, mye skjer på den tiden - og mye vil skje i løpet av de fjorten dagene dere er borte fra den. Dere skal bli kjent med hverandre, og mye viktig sosialisering og oppdragelse skjer de første månedene. Dere ikke bare skal stole ett hundre prosent på de som passer valpen - dere pålegger dem et enormt stort ansvar med å jobbe med valpen. Det er ikke bare å passe på en valp i den alderen og sørge for at den får spise, tisse og gå på tur.

Jeg sitter selv og planlegger et valpekull nå, og min spontane reaksjon på ditt dilemma er at det beste for både valp og eier hadde vært om du fant et annet kull å kjøpe valp fra. Som jeg sier først, så er berneren som regel robust og tilpasningsdyktig - men jeg ser for meg at det blir unødvendig merarbeid for dere. Kanskje har dere valpen et par uker før dere drar, og må kanskje begynne på nytt med å bli kjent når dere er tilbake fra ferie. Uansett mister dere fjorten viktige dager, og må overlate det ansvaret til noen andre - det hadde ikke jeg ønsket å gjøre med min valp, og jeg hadde ikke ønsket at mine valpekjøpere gjorde det.

Jeg er sikkert streng, mulig du får helt andre svar av andre. Men om det ikke er noen viktig grunn til at du skal ha valp fra akkurat den kombinasjonen, ville jeg satset på et senere kull. Det fødes 400 bernere i løpet av et år, så det er ikke sååå vanskeig å finne valp. Og om du allerede er i kontakt med en oppdretter, som har lovet deg valp i juni, og dere blir godt kjent, kan kanskje denne oppdretteren gå god for deg hos andre oppdrettere og hjelpe deg å "snike" i køen hos noen som venter et senere kull. Det er ikke uvanlig at skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde same "problem" da vi bestemte oss for å kjøpe Aïda. Vi hadde for lenge siden bestilt sydentur, og den var ca 1-2 uker etter Aïda var leveringsklar. Vi fortalte dette til opdretteren, og spurte om hun hadde mulighet til å ha Aïda litt lenger. Jeg synes det var bedre at hun skulle være der sammen med mammaen sin, enn å flytte til oss, og så bo hos noen helt nye etter en uke igjen! Heldigvis var dette greit for oppdretteren! Så Aïda var nesten 13 uker når vi hentet henne. Det oppsto ingen problemer i forbindelse med oppdragelse pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Hvis du har et år så vil ikke noen uker fra eller til gjøre stort. Da ville jeg i alle fall ventet til ferieturen var overstått og så fått valp etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet flere valper fra utlandet (ergo klart eldre enn 8 uker) og har aldri noensinne hatt noen problemer å "forme" valpen på noen måte. De er fremdeles babyer når de er både 3 og 4 mndr..

Jeg hadde ikke nølt å gi oppdr. det ansvaret, hvis jeg var dere. Forutsetter såklart at det er en seriøs og "skikkelig" oppdretter her. (Ellers bør dere finne en slik først..)

Men da ville jeg HELST se at valpen bare blir igjen et par uker - ikke først komme til dere i en uke eller to for SÅ å reise tilbake igjen.

Men hvis mamma'n venter med løpetid noen uker blir det jo ikke noe problem, da...

(Og så kanskje hun ikke får noen valper, kanskje ikke av riktig kjønn, etc)

Så det beste er jo å avvente til de evt. valpene blir født før dere uroer dere for dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Emma , og når du har et helt år har du jo god tid til å å valp fra et senere kull.

Valpens viktigste sosialiseringsperiode varer fram til 12 uker, og det mest optimale er å ha den selv for sosialisering i deres miljø i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SusanneL; det er mange som får seg valp på et noe senere tidspunkt enn nøyaktig åtte uker. Noen får jo "omplasseringshunder" som bare er fire-fem mnd også, og det går da stort sett bra!

Vi måtte vente en uke med å hente vår hund, fordi vi var midt i en flytting (Bergen-Trondheim), men det gikk heldigvis fint; både for oppdretter, valpen og tispen. :lol: Det kan jo hende det ikke klaffer mindre enn som så, det vet du jo ikke enda. Du kan jo forsøke å lufte tanken for oppdretter; om ikke annet vil det vise at du tenker langsiktig og ansvarlig mener nå jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang takk for gode svar. :-) Har allerede forhørt meg og funnet en oppdretter som sannsynligvis vil ha valper til rett tid i forhold til å være hjemme fra reisen. Med mindre første tispe blir forsinket, så klaffer det nok med den andre.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...