Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner-valp


studenten

Recommended Posts

Vi (familie med barn) får etter all sannsynlighet en valp (Berner Sennen) i løpet av juni.

Vi gleder oss noe helt utrolig!

Det er ikke første hunden for oss, men første gang vi har valp. Målet er å gjøre mest mulig rett og gi valpen de beste vilkår. Problemet er bare at vi har bestilt en reise til utlandet, som ikke er mulig å gjøre om uten å tape over 16000,-. Reisen går i midten av juli i to uker. Vi føler vi må vente til å se dato valpen blir født, men allerede nå er bekymringene der for at det skal bli ille for valpen at jeg (som blir matmor) ikke skal være der i 14 dager. I og med at vi har sagt vi ønsker valp, men parringen kun er planlagt - så er det vanskelig å si noe om hvor gammel valpen kommer til å være når reisen skal være. Jeg regner med at jeg kommer til å ha et kjempeproblem med å være borte fra den (-det blir jo som å reise fra et barn....).

Derfor lurer jeg på om det er noen som kjenner rasen og litt om valpenes psyke som kan si noe om hva som kan være konsekvensene av at den må være to uker hos andre (det blir nære slektninger eller noen vi kan stole 100% på)? Hva slags ettervirkninger på oppdragelse kan dette ha?

- Utrolig glad for om noen har svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis reisen kræsjer akkurat med leveringsalder på valpene, eller etter den er hentet og forsåvidt, kunne det jo gått ann å spørre om oppdretter kunne ha den i et par uker lengre?

Min valp var hos oppdretter til han var nesten 3 mnd pga. diverse regler om import fra matilsynet, og makan til super hund jeg har da :lol:

Jeg vil iallefall tro at det er bedre at valpen er i sitt første hjem når den ikke kan være hos dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En berner skal være en robust og tilpasningsdyktig rase - men det er jo også linje- og individvariabler inne i bildet.

En viktig faktor er dog valpens alder - og det vet du selvfølgelig ikke sikkert, dette er jo en valp som ikke er unnfanget enda. Et alternativ er å få en avtale med oppdretter om at dere henter valpen senere, slik at valpen ikke må forholde seg til altfor mange hjem og rutiner - og bytter - i ung alder. Det forutsetter selvfølgelig at dere har valgt en oppdretter som har tid og overskudd til å oppdra valpen videre for dere. Men jo lengre valpen er hos oppdretter, jo eldre blir den når dere får den, og det blir vanskeligere å forme valpen slik dere vil ha den. Det er en grunn til at det anbefales at valpen kommer til sitt nye hjem når den er åtte uker, mye skjer på den tiden - og mye vil skje i løpet av de fjorten dagene dere er borte fra den. Dere skal bli kjent med hverandre, og mye viktig sosialisering og oppdragelse skjer de første månedene. Dere ikke bare skal stole ett hundre prosent på de som passer valpen - dere pålegger dem et enormt stort ansvar med å jobbe med valpen. Det er ikke bare å passe på en valp i den alderen og sørge for at den får spise, tisse og gå på tur.

Jeg sitter selv og planlegger et valpekull nå, og min spontane reaksjon på ditt dilemma er at det beste for både valp og eier hadde vært om du fant et annet kull å kjøpe valp fra. Som jeg sier først, så er berneren som regel robust og tilpasningsdyktig - men jeg ser for meg at det blir unødvendig merarbeid for dere. Kanskje har dere valpen et par uker før dere drar, og må kanskje begynne på nytt med å bli kjent når dere er tilbake fra ferie. Uansett mister dere fjorten viktige dager, og må overlate det ansvaret til noen andre - det hadde ikke jeg ønsket å gjøre med min valp, og jeg hadde ikke ønsket at mine valpekjøpere gjorde det.

Jeg er sikkert streng, mulig du får helt andre svar av andre. Men om det ikke er noen viktig grunn til at du skal ha valp fra akkurat den kombinasjonen, ville jeg satset på et senere kull. Det fødes 400 bernere i løpet av et år, så det er ikke sååå vanskeig å finne valp. Og om du allerede er i kontakt med en oppdretter, som har lovet deg valp i juni, og dere blir godt kjent, kan kanskje denne oppdretteren gå god for deg hos andre oppdrettere og hjelpe deg å "snike" i køen hos noen som venter et senere kull. Det er ikke uvanlig at skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde same "problem" da vi bestemte oss for å kjøpe Aïda. Vi hadde for lenge siden bestilt sydentur, og den var ca 1-2 uker etter Aïda var leveringsklar. Vi fortalte dette til opdretteren, og spurte om hun hadde mulighet til å ha Aïda litt lenger. Jeg synes det var bedre at hun skulle være der sammen med mammaen sin, enn å flytte til oss, og så bo hos noen helt nye etter en uke igjen! Heldigvis var dette greit for oppdretteren! Så Aïda var nesten 13 uker når vi hentet henne. Det oppsto ingen problemer i forbindelse med oppdragelse pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til samtlige

Til "Emma"

Det er nettopp det du skriver som er min tanke. Problemet er at jeg har et år fra og med juni, der jeg skal være hjemme og ville så gjerne ha så lang tid hjemme med hunden, som mulig. Jeg ser helt klart poenget mht det å velge fra annen kennel, og vi vil nok se om det finnes noen som kan levere valp etter at vi har vært på reisen. Tanken var bare om jeg hadde bekymringer rundt dette, mer enn nødvendig - og nå kan det se ut til at jeg ikke var overbekymret i alle fall.

Hvis du har et år så vil ikke noen uker fra eller til gjøre stort. Da ville jeg i alle fall ventet til ferieturen var overstått og så fått valp etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet flere valper fra utlandet (ergo klart eldre enn 8 uker) og har aldri noensinne hatt noen problemer å "forme" valpen på noen måte. De er fremdeles babyer når de er både 3 og 4 mndr..

Jeg hadde ikke nølt å gi oppdr. det ansvaret, hvis jeg var dere. Forutsetter såklart at det er en seriøs og "skikkelig" oppdretter her. (Ellers bør dere finne en slik først..)

Men da ville jeg HELST se at valpen bare blir igjen et par uker - ikke først komme til dere i en uke eller to for SÅ å reise tilbake igjen.

Men hvis mamma'n venter med løpetid noen uker blir det jo ikke noe problem, da...

(Og så kanskje hun ikke får noen valper, kanskje ikke av riktig kjønn, etc)

Så det beste er jo å avvente til de evt. valpene blir født før dere uroer dere for dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Emma , og når du har et helt år har du jo god tid til å å valp fra et senere kull.

Valpens viktigste sosialiseringsperiode varer fram til 12 uker, og det mest optimale er å ha den selv for sosialisering i deres miljø i den perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med SusanneL; det er mange som får seg valp på et noe senere tidspunkt enn nøyaktig åtte uker. Noen får jo "omplasseringshunder" som bare er fire-fem mnd også, og det går da stort sett bra!

Vi måtte vente en uke med å hente vår hund, fordi vi var midt i en flytting (Bergen-Trondheim), men det gikk heldigvis fint; både for oppdretter, valpen og tispen. :lol: Det kan jo hende det ikke klaffer mindre enn som så, det vet du jo ikke enda. Du kan jo forsøke å lufte tanken for oppdretter; om ikke annet vil det vise at du tenker langsiktig og ansvarlig mener nå jeg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang takk for gode svar. :-) Har allerede forhørt meg og funnet en oppdretter som sannsynligvis vil ha valper til rett tid i forhold til å være hjemme fra reisen. Med mindre første tispe blir forsinket, så klaffer det nok med den andre.:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...