Gå til innhold
Hundesonen.no

Reinkarnasjon


PsychoLynx

Recommended Posts

Denne tanken gir meg lyst til å gråte.. Om det virkelig er sånn så har liv i seg selv ingen verdi, ingen poeng. Vi eksisterer kun for å reprodusere oss og selv det har ingen poeng.

Gjør det egentlig så mye at det ikke er en stor mening med det hele?

Synes det er helt greit at når vi dør, så er vi død, ikke noe mer. Så slipper man å bekymre seg for å havne i h.elvete og sånt også :lol:

Synes at denne er ganske festlig: :D

19990203.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det egentlig så mye at det ikke er en stor mening med det hele?

Synes det er helt greit at når vi dør, så er vi død, ikke noe mer. Så slipper man å bekymre seg for å havne i h.elvete og sånt også ;)

Ja, det gjør veldig mye for meg iallefall! Er vel noe med å se et poeng i galskapen eller om alt er formålsløst. Jeg nekter iallefall å godta at det er slutt når det er slutt og håper virkelig vi har en slags formål som gjør at alt vi mennesker finner på fordi vi mener vi har rett og fordi vi anser oss selv for å være "the supreme being" viser seg å ha en slags formildende grunn og at det viser seg at vi er verdt plassen vi tar opp tross alt...

Som du skjønner så har jeg ikke så høye tanker om menneskeheten... :lol:

Dessuten synes jeg at tanken om at alle bare forsvinner poff! når de dør er direkte trist også! Jeg vil iallefall leve i håpet om at når folk dør så forsvinner de inn i en annen eksistens hvor smerte og problemer og alt vondt ikke finnes lengre og at der skal vi møtes igjen en dag... Jeg tror forøvrig ikke på noe h.elvete, tror det snarere er det vi lever i her nede... Æsj, så negativ jeg er i dag da! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det gjør veldig mye for meg iallefall! Er vel noe med å se et poeng i galskapen eller om alt er formålsløst. Jeg nekter iallefall å godta at det er slutt når det er slutt og håper virkelig vi har en slags formål som gjør at alt vi mennesker finner på fordi vi mener vi har rett og fordi vi anser oss selv for å være "the supreme being" viser seg å ha en slags formildende grunn og at det viser seg at vi er verdt plassen vi tar opp tross alt...

Som du skjønner så har jeg ikke så høye tanker om menneskeheten... :lol:

Dessuten synes jeg at tanken om at alle bare forsvinner poff! når de dør er direkte trist også! Jeg vil iallefall leve i håpet om at når folk dør så forsvinner de inn i en annen eksistens hvor smerte og problemer og alt vondt ikke finnes lengre og at der skal vi møtes igjen en dag... Jeg tror forøvrig ikke på noe h.elvete, tror det snarere er det vi lever i her nede... Æsj, så negativ jeg er i dag da! :D

Du, tenk så ufattelig komplekst universet er, tenk så utrolig veltilpasset livet på jorden er, hver minste, ørlille bit har et formål med sin eksistens ... Oppe i alt dette vidunderlige lever vi- og jeg klarer bare ikke skjønne at det kun er pga at utviklingen "tilfeldigvis" falt seg sånn. Så god fantasi har jeg ikke ;) Selvsagt finnes det noe mer; både liv i verdensrommet, "noe" etter døden (om det så bare er at vi "smelter sammen med" resten av universet og blir en del av det) og om det ikke direkte er en mening med tilværelsen, så er jeg overbevist om at det er enormt mye mer mellom himmel og jord enn det vi tror!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, tenk så ufattelig komplekst universet er, tenk så utrolig veltilpasset livet på jorden er, hver minste, ørlille bit har et formål med sin eksistens ... Oppe i alt dette vidunderlige lever vi- og jeg klarer bare ikke skjønne at det kun er pga at utviklingen "tilfeldigvis" falt seg sånn. Så god fantasi har jeg ikke :lol: Selvsagt finnes det noe mer; både liv i verdensrommet, "noe" etter døden (om det så bare er at vi "smelter sammen med" resten av universet og blir en del av det) og om det ikke direkte er en mening med tilværelsen, så er jeg overbevist om at det er enormt mye mer mellom himmel og jord enn det vi tror!

Tusen takk! Nå kan jeg sove godt i natt også! :D Jeg stoler på deg, nemlig! Om det viser seg at alt blir kølsvart når jeg en gang dør så skal jeg skrive plakater, gå i demonstrasjonstog og rope "Neeeei! For Aya sa det var mer sååh!" *smile fornøyd* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...