Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår i munnen


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg sånn at Tulla ble litt vel ivrig på tyggingen, og klarte på merksnodig vis å sette fast hjørnetannen i leppen (!hun har ikke såå store lepper, liksom..). Jeg måtte trekke leppen godt ned for å få hektet tannen ut av leppen, og nå er det et stort hull der. Den har ikke gått igjennom leppen, men det er ikke veldig langt unna. Det skjedde for noen timer siden, og hun er blitt litt hoven, men ikke mye. Det anser jeg som helt normalt, men hvem vet hvordan det er om 12 timer? To dager? ...

Nikon10001.jpg

(Hun har nettopp spist og drukket, derfor så våt rundt munnen.)

Siden jeg er litt ekstra hønemor for tiden, lurte jeg på om noen hadde erfaringer med noe lignende? Bør jeg prøve å få tak i dyrlege i morgen, er sjansen stor for at det må bli dyrlegebesøk sent søndag kveld (det er jo veldig typisk og noe å prøve å unngå), eller kan jeg slappe litt mer av, og se det an? Kanskje er det en fordel at det er sår inni munnen og ikke utenpå?

Skrevet

Det der skjedde med en av hundene vår for noen år siden. Gikk fint over av seg selv.

Du får vel bare følge med for å se at det ikke blir skikkelig betent tenker jeg :icon_redface:

Skrevet

Munnen er jo ett av de steder som heeles raskest, så jeg ville sett det an til imorgen hverfall.. Holde det rent og sjekke det ganske ofte.. så tror jeg det går bra :icon_redface:

Skrevet

Det der lill hullet hadde jeg ikke brydd meg noe som helst om. Men joda - kanskje sjekket det i morgen for å se om det har blitt noe "styggere".

(Men jeg hadde helt sikkert brukt tommelneglen min til å fjerne den tannsteinen hun har på hjørnetannen :icon_redface: )

Susanne

Skrevet

(Men jeg hadde helt sikkert brukt tommelneglen min til å fjerne den tannsteinen hun har på hjørnetannen :angry: )

:icon_redface:

Jeg tenkte akkurat det samme! :lol:

Skrevet

Hvis du vil gi homeopati forebyggende kan jeg sende deg tips på pm. :lol:

Har dessverre ingen middel, og får ikke tilgang på det før, tja, tirsdag eller onsdag? Tar sjansen på at det går bra likevel, men takk for tilbudet! :icon_redface:

Det der lill hullet hadde jeg ikke brydd meg noe som helst om. Men joda - kanskje sjekket det i morgen for å se om det har blitt noe "styggere".

(Men jeg hadde helt sikkert brukt tommelneglen min til å fjerne den tannsteinen hun har på hjørnetannen :P )

Susanne

:angry:

Jeg tenkte akkurat det samme! :lol:

Så teite dere er! :lol: Jeg vurderte å nevne det, sånn i tilfelle noen følte for å påpeke det. Men så tenkte jeg at njæsj, hun har så fine tenner ellers, og er jo en hund på nesten fem år med så lite tannstein, så det er jo egentlig bra, og det er jo bare på hjørnetannen, og .. men så glemte jeg visst at her på sonen får man høre det ja..! :lol:

Skrevet

Jeg har hektet av et par lepper fra hjørnetenner etter slosskamp, og da var tanna gått helt gjennom leppa og stakk ut på andre siden. Lukket seg fint over natten og siden så vi aldri mer til det. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hektet av et par lepper fra hjørnetenner etter slosskamp, og da var tanna gått helt gjennom leppa og stakk ut på andre siden. Lukket seg fint over natten og siden så vi aldri mer til det. :icon_redface:

Det var veldig betryggende å høre. :angry: Og jeg ser at det i dag er veldig mye mindre enn det var i går.

Skrevet

Jeg ville nok bare se det ann :icon_redface: Turbo hadde en fæl tendens til å bite seg igjennom leppa på enten en eller begge sider når han var yngre (litt ivrig + hengelepper) men dette grodde alltid helt fint :angry: Han har litt anderledes leppe på det stedet hvor han var verst, sikkert litt småskader inni der eller noe men aldri noe som man har merket på han :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...