Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd og alene hjemme problemer


Carr

Recommended Posts

Skrevet

Min 8 måneder gammel valp er ikke veldig glad i å være alene hjemme. Og vi har prøvd så og si det meste. Begynne med 1 sek til 3 sek og øke gradvis. Men dette har hjulpet lite. Når vi kommer til 8 sek så begynner hun å bjeffe.

Vi har også gitt henne en Kong full av leverpostei som hun holder på med i 8 min, men begynner å hyle selv om det er mye igjen i leken. Osv, osv. Disse gangene har hun kunnet bevege seg fritt i leiligheten. + DAP spray.

Nylig har vi gått til innkjøp av et bur. Hun pleier å ligge i bur i bilen når hun er alene, og dette er som oftest ikke noe problem. Og tenkte derfor at kanskje vi skal gjøre dette inne også, ettersom hun ikke får like mange inntrykk på et sted. Men fortsatt ingen fremskritt.

Ettersom hun begynner å bli relativt voksen nå, begynner det å se mørkt ut. Vi må hele tiden avtale pass o.l. med tanke på skole og jobb.

Er det noen som vet om noen effektive metoder? Setter stor pris på svar angående dette.

Skrevet

Jeg synes bur er veldig greit i en tilvenningsperiode, for så å la buret stå åpent eller ta det bort senere. Så fremt til at hun slapper av i buret da, ikke ligger og hyler liksom. Men nå er det jo også en del som er imot dette.

Skrevet

Vil bare si at jeg har en på 13 måneder, så du er ikke alene om problemet.

Men vi tok oss et halvt år 'fri' hvor hun ikke var alene i det hele tatt, så vi har ikke trent hele tiden altså. Men det gjorde henne mindre stresset.

For en stund siden startet vi treningen igjen og er oppe i 20 minutter.

Vi hadde sikkert kommet mye lenger også,om jeg var flinkere til å trene konsekvent. Men ettersom vi har hatt disse problemene fra begynnelsen har vi innordnet oss slik at hun ikke trenger å være alene - og det er på den måten ikke noe 'problem' lenger. (Men jo det er jo det.)

Det vi begynte med etter fri perioden var å lære henne å ligge å slappe av på plassen sin, samme hva vi gjorde i huset. I begynnelsen var det bare å stå rett foran henne mens hun lå, for å øke til å klappe i hendene, løpe litt rundt, synge litt osv. Da hun fortsatt klarte å slappe av mens vi gjorde rare ting kunne vi øke til å gjøre flere rare ting rundt om i huset. Skrangle med ting i kjøleskapet, banke i veggen i et annet rom, åpne og lukke utgangsdøren, ringe på i ringeklokken, snakke høyt til imaginære gjester osv.

Belønne for å ligge avlsappet på plassen og overse dersom hunden kommer.

Først når hunden var blitt avslappet på disse tingene begynte vi å å gå i fra i 1,5 og 10 sekunder osv. Og hvis hun ikke klarer 8 sekunder så er det tydeligvis for lenge (jeg vet det høres vilt ut) men da må man hele tiden gå tilbake til noe hunden mestrer. På den måten skynder man seg langsomt fremover..

I denne situasjonen tror jeg ikke bur har så mye å si fra eller til, det er det å bli forlatt i huset hun ikke takler. Så gjør det hun er mest komfortabel med, og hvis hun ikke er vandt til bur er nok det antagelivis løs.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Gry Løberg for å få profesjonell hjelp :)

Si fra hvis du trenger kontaktinfo.

Hørte senest idag om en hund som antageligvis skal avlives pga seperasjonsangst noe jeg syntes er forståelig hvis man ikke får det til / har nok ressurser til hjelp.

Det er jo faktisk like vondt for hunden å 'lide' alene hjemme med angst som det er å lide pga fysisk smerte etter min mening.

Skrevet

Jeg slet med det samme med min hund! Så du er ikke den eneste:)

Min hund var 11/2 år da problemet dukket opp (jeg flyttet til nytt hus) og jeg prøvde å trene det bort selv, uten hell, så dro til Gry Løberg, og fikk masse hjelp!Så jeg kan også bare anbefale det på det varmeste:)

Skrevet

Endel blir også tryggere med alderen.Slet med det samme med mi men,når ble eldre og tryggere gikk det kjempe fint.Eneste siden jeg jobber fast tid kan hun jo klokka og vet når jeg er hjem.

Så om hun f.esk skal være alene en sjelden gang noen timer en helg går ikke det så bra da det er utenom "klokka" hennes.Sitter bare i vinduet og stresser.Er ingen problem hun får alltid pass da.

Håper det går seg til hos deg masse lykke til!

Skrevet

Jeg slet med det samme med min hund! Så du er ikke den eneste:)

Min hund var 11/2 år da problemet dukket opp (jeg flyttet til nytt hus) og jeg prøvde å trene det bort selv, uten hell, så dro til Gry Løberg, og fikk masse hjelp!Så jeg kan også bare anbefale det på det varmeste:)

Dro du (dere) på miniseminar eller avtalte du personlig time med Gry Løberg?

Skrevet

Jeg tenker på hvor heldige mine hunder er som har hverandre. Da vi fikk Fibi (hun var 8 måneder) hadde vi jo Solo (moren hennes) fra før. Da Scilos kom, hadde vi jo Fibi. Vi hadde hørt all verdens skrekkhistorier om disse gatehundene som fikk panikk hvis man gikk fra dem, men her har alle hunder alltid sovet fra vi går til vi kommer hjem. Kjenner du ikke noen med en hund som kan være sammen med henne om dagen, da? Kanskje det hjelper å være to...

Skrevet

Flere som sliter med seperasjonsangst, ja. K er 20 - snart 21 mnd gammel - og vi har fremdeles problemer. Ting er blitt betraktelig bedre etter at vi flytta og starta på nytt. Men fremdeles er hun ikke glad i å være alene og man kommer fort inn i en ond sirkel der man gruer seg til å trene - dermed utsettere det og når man så kommer i gang så er man stressa og gjør alt krampeaktig stivt og alt blir feil... Anbefaler også Gry Løberg. Fikk et kjempefint treningsopplegg av henne, men desverre har jeg ikke fått det til å finker for oss - feilen ligger hos meg, ikke opplegget.

Ting har vært mye enklere når de er to, er min erfaring også - desverre så kan det skje ting som gjør at man bare blir sittende med en igjen, eller ikke har kapasitet eller mulighet til to.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå skal ikke jeg si at det ikke er ett problem med seperasjonsangst på hund, men jeg tror mange hundeeiere må ta på seg skylda for det selv, fordi men "diller" for mye og gjør for mye utav det at hunden skal være alene. Jeg ser enkelte starter med 1-3 sek, det er ikke å være alene.. Hunder må tåle at eier går på do med døra igjen uten at det skal føles som en seperasjon. Første bud for å unngå seperasjonsangst er å ikke la bikkja tasse i hælene dine hvert eneste minutt hele dagen fra den er valp og ikke endre på det når den blir voksen. Det er ikke å være "alene" om man er en tur i søpla eller postkassa, noen minutter klarer de aller fleste, da er det greit å starte med det og ikke sekunder.

Skrevet

Veldig ofte hjelper det de er to ja.Ikke her da.Hadde frøken Engelsk Setter på 11.5 år som bare lå sov men,det hjalp ikke noe på trygheten til hun jeg har nå.Ordnet seg ganske fort likevel da heldigvis.

Skrevet

Dro du (dere) på miniseminar eller avtalte du personlig time med Gry Løberg?

Jeg tok kontakt med henne direkte.. www.manimal.no tror jeg var hjemmesiden:)

Nå skal ikke jeg si at det ikke er ett problem med seperasjonsangst på hund, men jeg tror mange hundeeiere må ta på seg skylda for det selv, fordi men "diller" for mye og gjør for mye utav det at hunden skal være alene. Jeg ser enkelte starter med 1-3 sek, det er ikke å være alene.. Hunder må tåle at eier går på do med døra igjen uten at det skal føles som en seperasjon. Første bud for å unngå seperasjonsangst er å ikke la bikkja tasse i hælene dine hvert eneste minutt hele dagen fra den er valp og ikke endre på det når den blir voksen. Det er ikke å være "alene" om man er en tur i søpla eller postkassa, noen minutter klarer de aller fleste, da er det greit å starte med det og ikke sekunder.

Jeg skal ikke si noe på at mange diller med hundene sine, og jeg er helt sikkert også en av de, fordi jeg synes det er ille å være ute å vite at hunden jeg er så glad i ligger hjemme og piper og er redd mens jeg er borte. Men personlig synes jeg det er bedre å heller begynne med litt for kort tid, enn litt for lang, særlig hvis det er blitt et problem. Jeg ser heller ikke på det å gå på do som en separasjon, og min hund hadde ikke problemer med det, men så fort jeg gikk ut døren ble hun stresset, uansett om jeg var ute ett sekund, eller om jeg var ute ti minutter.. Tror det kommer veldig ann på individet hvor man må begynne..:frantics:

Skrevet

Tusen takk for gode tips. Har nå snakket med Gry Løberg og skal til henne på torsdag hvor hun skal sette opp et program.

Krysser fingrene for at dette kanskje er løsningen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...