Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd og alene hjemme problemer


Carr

Recommended Posts

Min 8 måneder gammel valp er ikke veldig glad i å være alene hjemme. Og vi har prøvd så og si det meste. Begynne med 1 sek til 3 sek og øke gradvis. Men dette har hjulpet lite. Når vi kommer til 8 sek så begynner hun å bjeffe.

Vi har også gitt henne en Kong full av leverpostei som hun holder på med i 8 min, men begynner å hyle selv om det er mye igjen i leken. Osv, osv. Disse gangene har hun kunnet bevege seg fritt i leiligheten. + DAP spray.

Nylig har vi gått til innkjøp av et bur. Hun pleier å ligge i bur i bilen når hun er alene, og dette er som oftest ikke noe problem. Og tenkte derfor at kanskje vi skal gjøre dette inne også, ettersom hun ikke får like mange inntrykk på et sted. Men fortsatt ingen fremskritt.

Ettersom hun begynner å bli relativt voksen nå, begynner det å se mørkt ut. Vi må hele tiden avtale pass o.l. med tanke på skole og jobb.

Er det noen som vet om noen effektive metoder? Setter stor pris på svar angående dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at jeg har en på 13 måneder, så du er ikke alene om problemet.

Men vi tok oss et halvt år 'fri' hvor hun ikke var alene i det hele tatt, så vi har ikke trent hele tiden altså. Men det gjorde henne mindre stresset.

For en stund siden startet vi treningen igjen og er oppe i 20 minutter.

Vi hadde sikkert kommet mye lenger også,om jeg var flinkere til å trene konsekvent. Men ettersom vi har hatt disse problemene fra begynnelsen har vi innordnet oss slik at hun ikke trenger å være alene - og det er på den måten ikke noe 'problem' lenger. (Men jo det er jo det.)

Det vi begynte med etter fri perioden var å lære henne å ligge å slappe av på plassen sin, samme hva vi gjorde i huset. I begynnelsen var det bare å stå rett foran henne mens hun lå, for å øke til å klappe i hendene, løpe litt rundt, synge litt osv. Da hun fortsatt klarte å slappe av mens vi gjorde rare ting kunne vi øke til å gjøre flere rare ting rundt om i huset. Skrangle med ting i kjøleskapet, banke i veggen i et annet rom, åpne og lukke utgangsdøren, ringe på i ringeklokken, snakke høyt til imaginære gjester osv.

Belønne for å ligge avlsappet på plassen og overse dersom hunden kommer.

Først når hunden var blitt avslappet på disse tingene begynte vi å å gå i fra i 1,5 og 10 sekunder osv. Og hvis hun ikke klarer 8 sekunder så er det tydeligvis for lenge (jeg vet det høres vilt ut) men da må man hele tiden gå tilbake til noe hunden mestrer. På den måten skynder man seg langsomt fremover..

I denne situasjonen tror jeg ikke bur har så mye å si fra eller til, det er det å bli forlatt i huset hun ikke takler. Så gjør det hun er mest komfortabel med, og hvis hun ikke er vandt til bur er nok det antagelivis løs.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Gry Løberg for å få profesjonell hjelp :)

Si fra hvis du trenger kontaktinfo.

Hørte senest idag om en hund som antageligvis skal avlives pga seperasjonsangst noe jeg syntes er forståelig hvis man ikke får det til / har nok ressurser til hjelp.

Det er jo faktisk like vondt for hunden å 'lide' alene hjemme med angst som det er å lide pga fysisk smerte etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet med det samme med min hund! Så du er ikke den eneste:)

Min hund var 11/2 år da problemet dukket opp (jeg flyttet til nytt hus) og jeg prøvde å trene det bort selv, uten hell, så dro til Gry Løberg, og fikk masse hjelp!Så jeg kan også bare anbefale det på det varmeste:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel blir også tryggere med alderen.Slet med det samme med mi men,når ble eldre og tryggere gikk det kjempe fint.Eneste siden jeg jobber fast tid kan hun jo klokka og vet når jeg er hjem.

Så om hun f.esk skal være alene en sjelden gang noen timer en helg går ikke det så bra da det er utenom "klokka" hennes.Sitter bare i vinduet og stresser.Er ingen problem hun får alltid pass da.

Håper det går seg til hos deg masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet med det samme med min hund! Så du er ikke den eneste:)

Min hund var 11/2 år da problemet dukket opp (jeg flyttet til nytt hus) og jeg prøvde å trene det bort selv, uten hell, så dro til Gry Løberg, og fikk masse hjelp!Så jeg kan også bare anbefale det på det varmeste:)

Dro du (dere) på miniseminar eller avtalte du personlig time med Gry Løberg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på hvor heldige mine hunder er som har hverandre. Da vi fikk Fibi (hun var 8 måneder) hadde vi jo Solo (moren hennes) fra før. Da Scilos kom, hadde vi jo Fibi. Vi hadde hørt all verdens skrekkhistorier om disse gatehundene som fikk panikk hvis man gikk fra dem, men her har alle hunder alltid sovet fra vi går til vi kommer hjem. Kjenner du ikke noen med en hund som kan være sammen med henne om dagen, da? Kanskje det hjelper å være to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som sliter med seperasjonsangst, ja. K er 20 - snart 21 mnd gammel - og vi har fremdeles problemer. Ting er blitt betraktelig bedre etter at vi flytta og starta på nytt. Men fremdeles er hun ikke glad i å være alene og man kommer fort inn i en ond sirkel der man gruer seg til å trene - dermed utsettere det og når man så kommer i gang så er man stressa og gjør alt krampeaktig stivt og alt blir feil... Anbefaler også Gry Løberg. Fikk et kjempefint treningsopplegg av henne, men desverre har jeg ikke fått det til å finker for oss - feilen ligger hos meg, ikke opplegget.

Ting har vært mye enklere når de er to, er min erfaring også - desverre så kan det skje ting som gjør at man bare blir sittende med en igjen, eller ikke har kapasitet eller mulighet til to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal ikke jeg si at det ikke er ett problem med seperasjonsangst på hund, men jeg tror mange hundeeiere må ta på seg skylda for det selv, fordi men "diller" for mye og gjør for mye utav det at hunden skal være alene. Jeg ser enkelte starter med 1-3 sek, det er ikke å være alene.. Hunder må tåle at eier går på do med døra igjen uten at det skal føles som en seperasjon. Første bud for å unngå seperasjonsangst er å ikke la bikkja tasse i hælene dine hvert eneste minutt hele dagen fra den er valp og ikke endre på det når den blir voksen. Det er ikke å være "alene" om man er en tur i søpla eller postkassa, noen minutter klarer de aller fleste, da er det greit å starte med det og ikke sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ofte hjelper det de er to ja.Ikke her da.Hadde frøken Engelsk Setter på 11.5 år som bare lå sov men,det hjalp ikke noe på trygheten til hun jeg har nå.Ordnet seg ganske fort likevel da heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro du (dere) på miniseminar eller avtalte du personlig time med Gry Løberg?

Jeg tok kontakt med henne direkte.. www.manimal.no tror jeg var hjemmesiden:)

Nå skal ikke jeg si at det ikke er ett problem med seperasjonsangst på hund, men jeg tror mange hundeeiere må ta på seg skylda for det selv, fordi men "diller" for mye og gjør for mye utav det at hunden skal være alene. Jeg ser enkelte starter med 1-3 sek, det er ikke å være alene.. Hunder må tåle at eier går på do med døra igjen uten at det skal føles som en seperasjon. Første bud for å unngå seperasjonsangst er å ikke la bikkja tasse i hælene dine hvert eneste minutt hele dagen fra den er valp og ikke endre på det når den blir voksen. Det er ikke å være "alene" om man er en tur i søpla eller postkassa, noen minutter klarer de aller fleste, da er det greit å starte med det og ikke sekunder.

Jeg skal ikke si noe på at mange diller med hundene sine, og jeg er helt sikkert også en av de, fordi jeg synes det er ille å være ute å vite at hunden jeg er så glad i ligger hjemme og piper og er redd mens jeg er borte. Men personlig synes jeg det er bedre å heller begynne med litt for kort tid, enn litt for lang, særlig hvis det er blitt et problem. Jeg ser heller ikke på det å gå på do som en separasjon, og min hund hadde ikke problemer med det, men så fort jeg gikk ut døren ble hun stresset, uansett om jeg var ute ett sekund, eller om jeg var ute ti minutter.. Tror det kommer veldig ann på individet hvor man må begynne..:frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode tips. Har nå snakket med Gry Løberg og skal til henne på torsdag hvor hun skal sette opp et program.

Krysser fingrene for at dette kanskje er løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...