Gå til innhold
Hundesonen.no

På jakt etter hund


Schanto

Recommended Posts

Jeg skal som sagt ha meg en hund. Jeg holder en knapp på mellompuddel, men det er jo så sinnsykt mange andre flotte raser. Så jeg tenkte kanskje dere kunne hjelpe meg med å "sile" litt. Jeg kan fortelle litt om hva jeg har tenkt til med den.

Den kan ikke være for stor både av hensyn til at guttungen på 8 år skal kunne håndtere den og at vi er mye på tur med campingbuss om sommeren og da er det greit at den ikke tar SÅ stor plass.

Er ikke så veldig redd for pelsstell, da jeg er vandt med det fra tidligere hunder. Og man kan jo bare skrelle dem om man ikke gidder:-)

Vil ikke ha hund som har vokt i seg, ei heller at den er skeptisk til fremmede, slik det står på enkelte rasebeskrivelser. Jeg har hatt en dårlig erfaring med en av mine tidligere hunder, hvor både vokt og skepsis slo helt galt ut. Der fikk jeg stifte erfaring med hvor fort ting skjer når hunden utagerer mot mennesker og hunder. Skikkelig skummelt og det har faktisk gjort meg litt redd for fremmede hunder, spesielt store.

Videre må den ikke ha et veldig stort aktiviseringsbehov. Den vil selvfølgelig få tur hver dag, men lengden kan variere. Jeg tenkte å bruke den til lydighet og agility på hobby basis i første omgang. Gjelder å ikke ha for store ambisjoner:-)

Jeg så en annonse på Finn.no, hvor det er blandingsvalper av whippet og storpuddel. Har lurt litt på ringe dem, men er ikke heeelt sikker. Men begge de rasene er jo ganske greie, sosiale og familievennlige hunder så vidt jeg vet. Spørs jo bare om det er det positive i rasene som kommer frem, da. Vet jo ikke helt med blandinger.

Nei, folkens. Hjelp meg litt à. Kom med synspunkter og tips. Og er det noen her som har god erfaring med dverg/mellom puddel og evnt kan anbefale en oppdretter, så si ifra. Jeg syns det er kjempevanskelig å navigere meg frem i hundejungelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør absolutt ta en titt på bichon havanais! Den har mange av de samme egenskapene som mellompuddel. Den største forskjellen på havanais og puddel er vel at havanaisene ofte kan være mer utadvendte. De to rasene er vel omtrent like lettlærte, men det er mulig at havanaisene generelt kan være noe lettere å motivere i treningssammenheng (pudlene har litt mer stolthet, liksom). Men dette går sikkert også mye på individ. Jeg trener rallylydighet med min nåværende havanais, og trente også litt lydighet med den forrige. Kjempefine hunder å jobbe med.

Jeg har min tredje havanais nå, men vurderer mellompuddel neste gang. Jeg er veldig fornøyd med havanaisen, men det kunne være interessant å forsøke en annen rase også, og mellompuddelen fyller mange av de samme kriteriene uten at rasene er helt like :whistle:

Du kan lese mer om bichon havanais her: http://www.netthund.no/pablo/sider.php?s=92&m=2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisen har jeg tittet litt på. Men den er jo en del mindre enn en mellompuddel? Jeg tror nemlig ikke gubben kommer til så mye som å ta i båndet engang hvis jeg kommer hjem med noe som ser ut som enn mopp :whistle:. Han er nok mer schæfer menneske , men det skal jeg IKKE ha. Må finne en rase som vi alle kan trives med siden den først og fremst blir et familiemedlem. Jeg har ikke lyst til at det bare skal være min hund og mitt ansvar hele tiden.

Men for å spore tilbake igjen.. De få havanaisene jeg har truffet har jo vært utrolig vennlige og omgjengelige. Men hvordan er pelsstellet på dem? I og med at de er så lave, feier de vel bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal som sagt ha meg en hund. Jeg holder en knapp på mellompuddel, men det er jo så sinnsykt mange andre flotte raser. Så jeg tenkte kanskje dere kunne hjelpe meg med å "sile" litt. Jeg kan fortelle litt om hva jeg har tenkt til med den.

Den kan ikke være for stor både av hensyn til at guttungen på 8 år skal kunne håndtere den og at vi er mye på tur med campingbuss om sommeren og da er det greit at den ikke tar SÅ stor plass.

Er ikke så veldig redd for pelsstell, da jeg er vandt med det fra tidligere hunder. Og man kan jo bare skrelle dem om man ikke gidder:-)

Vil ikke ha hund som har vokt i seg, ei heller at den er skeptisk til fremmede, slik det står på enkelte rasebeskrivelser. Jeg har hatt en dårlig erfaring med en av mine tidligere hunder, hvor både vokt og skepsis slo helt galt ut. Der fikk jeg stifte erfaring med hvor fort ting skjer når hunden utagerer mot mennesker og hunder. Skikkelig skummelt og det har faktisk gjort meg litt redd for fremmede hunder, spesielt store.

Videre må den ikke ha et veldig stort aktiviseringsbehov. Den vil selvfølgelig få tur hver dag, men lengden kan variere. Jeg tenkte å bruke den til lydighet og agility på hobby basis i første omgang. Gjelder å ikke ha for store ambisjoner:-)

Jeg så en annonse på Finn.no, hvor det er blandingsvalper av whippet og storpuddel. Har lurt litt på ringe dem, men er ikke heeelt sikker. Men begge de rasene er jo ganske greie, sosiale og familievennlige hunder så vidt jeg vet. Spørs jo bare om det er det positive i rasene som kommer frem, da. Vet jo ikke helt med blandinger.

Nei, folkens. Hjelp meg litt à. Kom med synspunkter og tips. Og er det noen her som har god erfaring med dverg/mellom puddel og evnt kan anbefale en oppdretter, så si ifra. Jeg syns det er kjempevanskelig å navigere meg frem i hundejungelen.

Jeg synes det høres ut som en mellompuddel eller dverg hadde passet deg og familien din perfekt. :whistle: Puddel er for meg den ultimate famiiliehund/selskapshund, den er lettlært, har masse humor og sprett og elsker familien sin over alt. Som Havana sier så er Bichon Havanais noe mer sosial mot fremmede, mens puddelen er mer "myndete" dvs, overlegen og reservert (ikke redd) for fremmede. Puddelen knytter seg veldig sterkt til familien sin, men er sjeldent veldig opptatt av fremmede mennesker. Min storpuddel gadd knapt å hilse på fremmede mennesker, nære venner og familie derimot ble møtt med stormende jubel og dans på to ben. Min dvergpuddel er noe mer sosial, selv synes jeg det er deilig med en hund som ikke er så opptatt av andre enn meg og mine. :hmm:

Om du tar turen innom Norsk Puddelklubb sitt forum vil du finne mange oppdrettere og aktive puddeleiere som kan hjelpe deg på vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisene er lavere enn mellompuddel, men er kraftigere bygget enn dvergpuddel. Mankehøyden er opp mot 30 cm, men mange hanner er større enn standarden. Han jeg har nå er ca 30 cm over manken og veier 7 kg. (Og han er mindre enn de to jeg hadde før.) Den lange pelsen gjør forøvrig at rasen ofte ser mer kortbeint ut enn den egentlig er. Ellers er det ganske store individuelle forskjeller i både størrelse, fasong og pels på havanaisene (kanskje derfor rasen har holdt seg så sunn som den har?)

Etter min erfaring har fargen på hunden mye å si for hva mannfolk syns om rasen :whistle: Merker stor forskjell på responsen på hunden nå som jeg har svart havanais, enn før da jeg hadde kremhvite. Elles har de ofte et gemytt som mange menn liker, og mine mannlige familiemedlemmer og venner har hatt en tendens til å ende opp i en haug på gulvet i lek med hundene :hmm:

Du kan jo evt. teste ut disse bildene på gubben, og se hva han sier. Dette er litt mer hverdagslige havanaiser enn det du ser på utstilling:

Zevi

Duncan

Maggie The Havanese

My sweet boy

cutie

Zevi bullet head

Tearin' It Up At Ocean Beach

Havanaisen har ikke puddelens eleganse, men som det treffende står i den amerikanske rasestandarden: "his character is essentially playful rather than decorative".

Mengden pelsstell blir vel ikke så ulikt puddel. Det kreves en del hvis man skal holde pelsen i utstillingsstand, men til hverdagsbruk kan man jo klippe dem korte. En full havanaispels går som regel ikke helt i bakken - bare nesten - men de tar jo med seg halve skogen hjem. Hverken puddel eller havanais er spesielt kjent for å ha praktisk pels. Men personlig syns jeg at de andre egenskapene veier jo opp for det hos begge rasene :)

Hvis valget sto mellom havanais og puddel - og det er noe jeg har tenkt mye på i flere år - ville jeg legge størst vekt på hva slags gemytt jeg foretrekker ("labrador/gjeter" eller "mynde", for å sette det på spissen) og hva slags utseende jeg foretrekker. Hva de krever av f.eks pelsstell og behov for morsjon og aktivisering blir såpass likt at det ikke blir utslagsgivende i noen retning for min del. Når det gjelder helse er vel begge rasene også ganske sunne (med forbehold om at jeg kjenner mer til havanais enn puddel). Jeg kunne egentlig tenke meg å ha en av hver, men for tiden nøyer jeg meg med én hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv dverg, og skulle ha mellom. Har ikke angret ett sekund! Hun er absolutt ikke for liten, og kan være med på absolutt alt. Som Liv sier mener jeg også at mellom/dvergpuddel er den perfekte familiehunden. Familien var skeptisk og sa stadig "hun blir ikke for liten da?". Men du skulle sett dem nå! Hun er pappas lille jente og de elsker hverandre :whistle: Selv tøffe kjæresten til søstra mi, som selv "aldri skulle ha puddel" kapitulerte etter 15 minutter sammen med Stella, og nå er han helt "Stella-frelst" og tigger om å få passe henne så fort jeg skal noe. Når de nå leter hund er dvergpuddel førstevalg :hmm:

Mitt råd er at for å få en trygg og omgjengelig puddel må den behandles som en hund fra dag 1. Ingen dulling, trøsting og hensyn, bare rett på og vent at den skal takle ting. For da gjør den det. Selv om den er aldri så søt og man vil ta den opp og trøste når den blir usikker, så må man for all del ikke gjøre det. Pudlen er generelt sett en veldig sosial og snill hund uten spesielt mye vokt. Så om man ikke skaper slikt i hunden, og stopper eventuelle problemer helt i starten, får man en omgjengelig og ukomplisert hund. Puddelen VIL være på lag, den VIL samarbeide, og det hjelper veldig :)

Jeg ville styrt unna blandinger, hvertfall slike med så ulike raser som puddel og whippet. Det er vrient å forutsi hva man får. Og en slik blanding ser jeg for meg kan bli en veldig aktiv hund, med stor jaktlyst, om man får en med det "værste" fra begge raser. Og det vet man jo ikke. De kan også bli ganske store, mer storpuddel enn mellompuddel.

Håper du finner en fin puddel dere trives med! Håper du holder oss oppdatert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke skryte på meg allverdens erfaring med pudler, men jeg synes oftere at jeg treffer på kjekke mellompudler enn dvergpudler. Synes ofte at de små kan virke mer usikre og gneldrete. Kanskje fordi de lettere blir knøvlet av store hunder, eller løftet på av gud og hvermann?

Tror forøvrig Stella er inne på noe når det gjelder dette med dulling og trøsting. Har truffet på en del (især dverg)pudler som skaper seg inne hos veterinæren. De snurrer eieren rundt lillefingeren(stakkers lille meg liksom), og eier orker ikke se på det stakkers lille skjelvende nurket og gir etter. (Med en gang eier er ute av synet så blir de en helt annen hund. :whistle: )

Ellers så har jeg truffet på mange trivelige storpudler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler puddel! Hadde det ikke vært for pelsstellet, så hadde jeg hatt puddel selv, jeg, men siden jeg synes utstilling er en fin aktivitet i hundeholdet, så er ikke puddel aktuell enda. :) Men elsker storpuddeltispa til sjefene mine, hun er herlig, og vi har noen storpudler på pensjonatet av og til, og en mellompuddelhann iblant, han er fantastisk, om enn litt sjenert i begynnelsen til man blir kjent med ham. Og en dvergpuddeltispe, hun er så utrolig skjønn, og et kjempetøft lite vesen som virkelig vet hva hun vil!

Personlig synes jeg dvergen blir litt liten(for meg), mellompuddel er mer min størrelse. Storpuddelen til sjefene mine er jo liten for rasen, ca 16 kg. Men tror jeg ville gått for tispe, hannhundene har det med å være ganske kjønnsfikserte! (iallefall de jeg har møtt, 5-6 stykker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar,

Jeg og innbiller meg at dvergpuddel kanskje blir litt vel knøttete, det samme med havanaisen, selv om den er kraftigere. Jeg er litt redd for at den fort kan bli behandlet som en liten stakkar istedenfor en "vanlig" hund. Men hvilke andre raser av mellomstørrelse er det som har puddelgemytt, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cavalier King Charles Spaniel?

Selv har jeg 2 stk og de er mye hund i liten kropp.

Med mye mener jeg at de lett kan være med på lange turer i både skog og på fjellet, men samtidig tåler de "dødperioder".

Gemyttmessig er Cavalieren en sosial hund som knytter seg fort til familien og som sjelden er utrygge blandt fremmede. I følge rasestandarden skal de være sosiale og lykkelige utadvendte hunder.

Cavalieren kan det være litt pelsstell med, men jeg vet om mange som klipper de jevnlig pga det. og det er greit så lenge man ikke skal stille de ut.. ( Det er fy fy å klippe før utstilling :))

Cavalieren er lettlært og egner seg veldig godt som agilityhund og til å trene lydighet med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar,

Jeg og innbiller meg at dvergpuddel kanskje blir litt vel knøttete, det samme med havanaisen, selv om den er kraftigere. Jeg er litt redd for at den fort kan bli behandlet som en liten stakkar istedenfor en "vanlig" hund. Men hvilke andre raser av mellomstørrelse er det som har puddelgemytt, tro?

Kanskje Lagotto eller spansk vannhund? Uten at jeg kan så mye om de rasene. Men har værtfal trent agility med noen som har de rasene :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er jo skjønn. Men er ikke de veldig utsatt med hjertesykdom? Også har jeg truffet enkelte som har veldig utstående øyne og det er ikke åent. Er det veldig vanlig?

Cavalieren skal ha store mørke øyne, men ikke utstående, og jeg er enig med deg i det at det ikke er pent :icon_redface: ang.hjertefeil så er det noe man er veldig oppmerksom på og jeg har ikke inntrykk av at det er så mye hjertefeil nå som det var tidligere.Man har blitt flinkere til å ta hensyn til hjertestatus ved avl.Velger man en oppdretter fra Cavalierklubbens hjemmeside så skal disse følge cavalierklubbens avlsretningslinjer når det kommer til avl. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalierer er fine hunder, men de er jo ikke så store de heller? Hvor store er cavalierene dine Christa_34? Jeg har etterhvert møtt opptil flere cavalierer som er like store eller t.o.m mindre(!) enn havanaisene mine (som dog har vært i den større enden av skalaen). Har inntrykk av at cavalierene ofte var større før? Snakket med en cavaliereier som - hvis jeg husker riktig - mente at økningen i sykdom på rasen kunne ha en sammenheng med at man hadde begynt å avle dem ned i størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalierer er fine hunder, men de er jo ikke så store de heller? Hvor store er cavalierene dine Christa_34? Jeg har etterhvert møtt opptil flere cavalierer som er like store eller t.o.m mindre(!) enn havanaisene mine (som dog har vært i den større enden av skalaen). Har inntrykk av at cavalierene ofte var større før? Snakket med en cavaliereier som - hvis jeg husker riktig - mente at økningen i sykdom på rasen kunne ha en sammenheng med at man hadde begynt å avle dem ned i størrelse?

Stemmer nok noe av det du sier Havana. Cavalieren er avlet mindre med årene,men det finnes ganske store individer av de også.

Eldste min er i øverste del av rasestandarden om ikke bittelitt høyere :icon_redface: Han er akkurat fyllt 2 år.

Yngste mann er også i øverste del av rasestandarden men litt lavere enn eldstemann. Han er snart 2 år ( Mai)

Rasestandarden er i mange fall for liten i fht det man viser fram i ringen i dag, mange cavalierer veier godt over 8,5 kg og er høyere enn det som står i standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...