Gå til innhold
Hundesonen.no

Championat regler i andre land.


aCa

Recommended Posts

Dette er egentlig flerdelt spørmål men vi tar det i en tråd siden alt er relatert...

Finns det noe god oversikt over hvordan reglene er for championat i forskjellige land. Da tenker jeg spesielt på for hunder som allerede har NUCH. Det er spesielt angående Border Terriere jeg er på jakt etter, men mye av reglene er vel generelt.

Hvis man har NUCH på Border Terrier kan jeg etter det jeg har forstått ta ett cert i danmark eller sverige for å championat i de landene. Men i danmark ser det ut til at det er krav om brukshund sertifiat på Border Terrier. Hva innebærer egentlig dette?

Vet noen om hvordan reglene er i andre europeiske land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen samlet oversikt, du må lese reglene i hvert enkelt land - de finner du på den nasjonale kennelklubbens hjemmeside. Link til disse kan du finne fra FCI.

De nordiske landene har et samarbeid, som betyr at du bare trenger ett cert i et annet nordisk land - selv om en hund i det landet må ha tre cert.

Altså, er din hund norsk champion, blir den svensk champion ved å ta ett cert i Sverige (pluss eventuelle tilleggskrav).

Dog må hunden være over to år for at certet i de andre landene skal være tellende for championatet. I Danmark må også hunden være norsk champion først for at det danske certet gir championat.

I andre land, for eksempel Tyskland og Nederland, må du ha fire-fem cert - men de kan du begynne å samle på allerede nå, om du vil reise langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.

Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?

Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden.

Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Angående brukshund, så tror jeg at jeg fant ut av det selv. (aldri lest om brukskrav tidligere)

Hunden skal være anmeldt i brugshundeklasse og have opnået præmiering på en DKK-anerkendt gravprøve. For udenlandsk ejede hunde, der ikke opfylder ovenstående krav, gælder, at FCI’s brugsprøvecertifikat skal medbringes som dokumentation for bestået adgangsgivende prøve.

Dette var fra Danmark sine sider (ref: http://www.dansk-kennel-klub.dk/files/pdf/regler10.pdf).

Jeg fant dette på nkk sine sider angående Terrier, men ikke Border Terrier spesielt siden det ikke finns noe bruks krav i Norge. Minimum 3. premie på kunsthiprøve tatt i et av de nordiske land

Jeg gjetter på at dette er det samme :-) Med andre ord på sikt må jeg lese meg litt opp på hva kunsthi innebærer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Låner tråden litt og håper det er ok.Om en Norsk registrert hund blur SE UCH FØR den blir NUCH holder det da med et CERT i feks Danmark for å få championatet der?Eller må hunden bli champion i sitt hjemland først?

"Hunde registreret i et FCI-anerkendt land kan endvidere blive dansk eksteriørchampion, hvis den efter den 1. januar 2008 opnår 1 dansk certifikat (CAC) og forinden har opnået nationalt eksteriørchampionat i et FCI-medlemsland."

Så, ja.

Ok så spesial avtalen med at man bare trenger ett ekstra cert hvis man er allerede er NUCH gjelder bare norden. Vet du om noen andre land hvor det er mulig å få championat uten for mange utstillinger? Hadde bare vært morsomt å vite om man får en NUCH i framtiden om det er enkelte land i europa men kan ta bilferie til å prøve på championat (hvis man har god hun og er heldige da selvfølgelig) på en til to ukers tid :-)

Jeg vet at det holder med et cert i Luxembourg, men der arrangeres det vel bare to utstillinger i året, altså vanskelig å få det til lell.

I Estland holder det med ett cert.

I Latvia holder det med to cert, men det må gå et år mellom første og siste. Hvis hunden er internasjonal champion tror jeg det holder med ett - eller om det holder med ett om hunden får CACIB på samme utstilling? Litt usikker. Det samme gjelder for Litauen - det holder med et cert om hunden er internasjonal eller den får CACIB på samme utstilling (det er en av dem som må være oppfylt, jeg husker ikke hvilken).

Men som sagt, det kan være andre krav for terriere enn for min rase, og det beste er å lese på de ulike landenes utstillingsregler. Jeg vet jo ikke hvor dere vil og hvor langt dere vil kjøre. Noen har dratt til Bosnia og fått championat, andre synes det er mer enn langt nok til Strömstad.

Det med brukshund vet jeg ikke noe om, så det tør jeg ikke svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at i Tyskland er det 5 cert, hvorav to eller tre må være "store" (vunnet på spesielle utstillinger)og det må gå minst ett år mellom første og siste CAC'et (cert'et) der. I Østerrike er det også noe omtrent det samme (flere cert, osv).

Jeg har den ene av gutta mine nede i Tyskland, og han tar visst CAC på CAC der - men tittel blir det ikke før vi evt. reiser ned igjen til høsten og får noen flere.. Men til gjenjeld kan han da visst bli både VDH og D Champion (det ene er et klubbchampionat og det andre fra Tyske Kennelklubben).

Også var det for endel år siden en sånn 3 dagers utstillingssak nede i San Marino, Italia og et land til (rett ved) - der kunne man bli champ. i tre land på tre dager. Så mulig Italia fremdeles har 1-cert-regelen... (Dog har jeg ikke hørt om den 3-dagersen på mange, mange år).

Så ja - det er vi i Norden som har det "lett" å samle på oss flere championater... (Selv reiser jeg ikke engang til Finland - men burde jo skjerpe meg litt - det er i alle fall klart enklere enn Luxemburg, liksom..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...