Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å "oute" andre


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellen?

Hvis du synes det er diskriminerende at det *er* en forskjell, vil du ikke synes jeg er diskriminerende, hvis jeg sier:

"Dagens samfunn har et dårlig syn på psykiske lidelser kontra fysiske lidelser. Dette er dumt. Min datter har en schizofren-panikkangst-autistisk-adhd-lidelse. Når hun har det dårlig sier jeg til bekjente at hun er på sykehuset fordi hun er forkjølet, slik at de ikke skal dømme henne for noe som er hennes sak. Jeg skulle ønske jeg kunne si det som det var, uten at de behandlet henne annerledes."

(Ja, det var et noe skrudd eksempel, men regner med at du skjønner hva jeg mener.)

Hvis du synes det er diskriminerende å synes at det er annerledes med en forkjølelse kontra schizofreni, vil du anse moren som diskriminerende ovenfor datterens psykiske lidelse.

Skrevet

Hvis du synes det er diskriminerende at det *er* en forskjell, vil du ikke synes jeg er diskriminerende, hvis jeg sier:

"Dagens samfunn har et dårlig syn på psykiske lidelser kontra fysiske lidelser. Dette er dumt. Min datter har en schizofren-panikkangst-autistisk-adhd-lidelse. Når hun har det dårlig sier jeg til bekjente at hun er på sykehuset fordi hun er forkjølet, slik at de ikke skal dømme henne for noe som er hennes sak. Jeg skulle ønske jeg kunne si det som det var, uten at de behandlet henne annerledes."

(Ja, det var et noe skrudd eksempel, men regner med at du skjønner hva jeg mener.)

Hvis du synes det er diskriminerende å synes at det er annerledes med en forkjølelse kontra schizofreni, vil du anse moren som diskriminerende ovenfor datterens psykiske lidelse.

Nei, jeg vil si at moren forholder seg slik det blir naturlig, pga av andres diskriminering. Når man er utsatt for andres fordommer og diskriminerende atferd, lærer man åbeskytte seg selv og sine. Nå er det mange tøffe foreldre rundt omkring som er åpne tross diskriminering og fordommer. Det er klart at en psykisk lidelse er annerledes enn en rent medisinsk,men det er diskriminerende å hevde at man bør holde kjeft om det.

Skrevet

Nei, jeg vil si at moren forholder seg slik det blir naturlig, pga av andres diskriminering. Når man er utsatt for andres fordommer og diskriminerende atferd, lærer man åbeskytte seg selv og sine. Nå er det mange tøffe foreldre rundt omkring som er åpne tross diskriminering og fordommer. Det er klart at en psykisk lidelse er annerledes enn en rent medisinsk,men det er diskriminerende å hevde at man bør holde kjeft om det.

Hva man selv velger å være åpen om, eller ikke, bør for det meste være opp til en selv. Det jeg kritiserer - og det føler jeg faktisk at jeg gjør med rette - er det slette personvernet svært mange internettforeldre viser i forhold til sine barn. Om Marit som er tyve år, føler seg såpass trygg på seg selv og sine nærmeste at hun er åpen om at hun har en eller annen form for diagnose, er en helt annen ting, enn om Marits mor når Marit er ti år, legger ut lange kranglete telefonsamtaler mellom seg selv og BUP, forteller åpent om vanskelighetene i forholdet mellom henne selv og mannen på grunn av Marits vanskelige personlighet, illustrerer Marits vanskelige personlighet med diverse episoder etc. La nå denne Marit få slippe å til evig tid ha lagt ut hele sin begredelige barndom på et evig og åpent internett, med mindre dette er noe hun selv velger som voksen. Hvis det er diskriminerende å mene at ja, enkelte ganger kan man faktisk holde kjeft i forhold til hva en velger å brette ut om andres privatliv på internett, med navn og bilder og uten gyldig tillatelse, kan jeg leve med det.

Skrevet

Jeg tenker mye på dette, og nå prøver jeg å unngå å legge ut om meg eller andre. Tidligere var jeg veldig lite obs på dette, så de stakkars moderatorene har hatt en god del jobb med å gjøre det jeg har skrevet mer generelt. :whistle: Det er veldig lett å skrive for mye her inne og jeg har gjort det selv tidligere... Egentlig synes jeg det er dumt at man ikke kan slette det man har skrevet tidligere.

Skrevet

Jeg har ikke noe behov for å være anonym selv,men respekterer at andre tenker anderledes om det.

Ikke legger jeg ut noe om mine nære og "stort sett" kjære jeg ikke kan stå for heller.

Nå er jeg så fersk i internett verden sånn generellt at jeg nok er i overkant forsiktig med linker og alt mulig rart jeg ikke skjønner.

At jeg byttet ut nicket mitt med navnet kom av at jeg slett ikke likte å presentere meg med noe annet enn navnet mitt da jeg traff de første folkene fra sonen... :ahappy: Ble helt feil for meg liksom :whistle:

Skrevet

Hva man selv velger å være åpen om, eller ikke, bør for det meste være opp til en selv. Det jeg kritiserer - og det føler jeg faktisk at jeg gjør med rette - er det slette personvernet svært mange internettforeldre viser i forhold til sine barn. Om Marit som er tyve år, føler seg såpass trygg på seg selv og sine nærmeste at hun er åpen om at hun har en eller annen form for diagnose, er en helt annen ting, enn om Marits mor når Marit er ti år, legger ut lange kranglete telefonsamtaler mellom seg selv og BUP, forteller åpent om vanskelighetene i forholdet mellom henne selv og mannen på grunn av Marits vanskelige personlighet, illustrerer Marits vanskelige personlighet med diverse episoder etc. La nå denne Marit få slippe å til evig tid ha lagt ut hele sin begredelige barndom på et evig og åpent internett, med mindre dette er noe hun selv velger som voksen. Hvis det er diskriminerende å mene at ja, enkelte ganger kan man faktisk holde kjeft i forhold til hva en velger å brette ut om andres privatliv på internett, med navn og bilder og uten gyldig tillatelse, kan jeg leve med det.

Jeg ser hva du sier og er på mange måter enig. Det er vel mer valget av eksempel jeg ikke er enig i, uten at det i og for seg spiller så stor rolle. Nå har begge mine døtre profil her på sonen selv og må finne seg i den omtalen deres mor måtte finne på å skrive om dem. Ikke at jeg skriver ting som vil sette dem i forlegenhet, eller det kan vel hende jeg har gjort :wub:

Skrevet

Jeg ser hva du sier og er på mange måter enig. Det er vel mer valget av eksempel jeg ikke er enig i, uten at det i og for seg spiller så stor rolle. Nå har begge mine døtre profil her på sonen selv og må finne seg i den omtalen deres mor måtte finne på å skrive om dem. Ikke at jeg skriver ting som vil sette dem i forlegenhet, eller det kan vel hende jeg har gjort :wub:

Og det er sikkert helt uproblematisk. Jeg har lite problemer med å forstå at ikke alle er så "paranoide" som jeg i forhold til hva man skriver om seg selv og andre. Her er det jo også store forskjeller på personlighet, ikke sant, hva oppleves som privat/allment. De tingene jeg har reagert på i blogger, forum etc. er gjerne ting som av de fleste ville regnes som personlig sfære. Jeg tror det er mange som opplever bloggen sin/forumet sitt som personlig sfære. Det er den ikke. Og med mindre det handler om ting som like gjerne kunne bli skrevet opp på plakater og tatt med på første svigerforeldrebesøk, intervjuet til drømmejobben etc. bør det strengt tatt ikke legges ut. Det har helt sikkert hendt jeg har blitt litt personlig i løpet av de årene internett har vokst frem, men jeg føler ikke jeg har rett til å være det på andres vegne. Hva jeg velger å fortelle om mitt liv er min sak, å blogge om mine venners problemer, mine barns problemer, mine naboers problemer uten at jeg har spurt spesifikt om lov, synes jeg generelt sett er en uting.

Skrevet

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Skrevet

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Det er mange av oss som har skrevet ting vi ikke kan stå for nå. Alle lærer jo. Det er liksom noe av poenget her inne. Noen var jo svært unge, da de kom på sonen og ingen kan forvente at de mener det samme fem år etter, for eksempel. Selvom jeg er snart 100, har da jeg også endret synspunkt på saker og ting. Blant annet har jeg fått øynene opp for hvor mye avl kan ha å si for atferd. Det er jo takket være heftige diskusjoner her inne.

Når det gjelder nettikette, tror jeg egentlig ikke det er så vanskelig forstå at det man skriver får konsekvenser og at man skal være litt forsiktig både når man skriver om andre og seg selv. Ellers er vel hundesonen ikke av de "skumleste" nettstedene. Jeg ser derimot at det som legges ut på Facebook, kan være vel så viktig å passe på. Det var for eksempel en ansatt hos oss som ringte seg syk, samtidig som hun skrev "fyllesjuuuk" på Facebook. Ikke smart :wub:

Skrevet

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...