Gå til innhold
Hundesonen.no

Norfolk Terrier


ka9n4ever

Recommended Posts

(er ikke sikker på om jeg la dette rett, vis ikke kan moderator flytte?)

Jeg skal skaffe meg en norfolk terrier, og lurer da på om noen her inne har det selv, eller har erfaringer med dem?

Jeg har lest endel om dem, men hadde vært kjekt å høre om erfaringen fra folk her.

Klem ^^,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo har norfolk terrier, og han kjenner vi ganske godt; hundene pleier å leke endel med han i hagen.  Virker som en trivelig hund, dog er det ganske mye lyd i han, men det kan nok variere.  Han bjeffer på veldig mye.  Han ble angrepet av to større hunder, og etter det har han blitt nokså redd andre hunder.  Eier forteller om en lettlært hund, og det tar ikke lange tiden å lære han nye triks.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke så mye om norfolk terrier, men terriere generelt (som rase, det finnes individer) kan være nokså stridige. De aller fleste terriere har et godt bevart instinkt til å jage og jakte, dette fordi de har en fortid som bla. a rotte- og musejegere på gårder. Det ble også vanlig å arrangere rottekamper, som senere ble utviklet til hundekamper der de utviklet raser som blandt annet stafforshire bull terrier. Terriere generelt er utrolig utholdene og arbeidsomme av seg. Mange terriere har korte bein, noe som gjorde det praktisk for dem å komme til i hi når de var med på hetsjakt. Terriere har en stridig natur og trenger en fast hånd fra valpestadiet. Mange av dem har også en iboende motvilje mot andre hunder, (spesielt utpreget hos raser med en fortid i hundekampringen) og trenger tidlig sosialisering.

De er også intelligente og lojale, noe som den dag i dag gjør at de aler fleste terriere brukes som selskapshunder. Terriere flest er av relativt liten størrelse og er av de som lever lengst. Det finnes litt større raser også. De har som regel en utpreget personlighet og er VELDIG lette å bli glad i :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppdaget ikke denne tråden før nå jeg.. Men jepp, jeg har norfolk terrier :) Verdens beste sådan :)

Jeg opplever absolutt ikke min hund som sta, jeg var forberedt på at han skulle være det, men synes ikke han er det. Han er veldig lettlært, i hvertfall hvis han selv har lyst til å lære :) Han er veldig utholdende når det gjelder lek med andre hunder og turer, overrasknde utholdende i forhold til størrelse, og med tanke på at de er beskrevet med "lite aktivitetsnivå". Vi trener agility og der kan kunne jeg ønsket meg litt mer energi.. Selv om han ellers egentlig er veldig full av energi :P

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si akkurat nuh.. Kunne snakket om voffen i mange timer, men du får heller spørre :) Også kan du ta en titt på hjemmesiden min om du har lyst, der står det mer :)

Lykke til med din lille noffe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...