Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra stor til liten?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har hatt stor hund og har fått liten, hvordan har overgangen vært? Stor forskjell? Jeg ser for meg at det hadde være noe helt annet å ha en liten hund nå. Alt hadde vært annerledes.. Lettere på en måte :) Noen som har erfaringer?

Og hvordan er det å få en liten hund når man allerede har en stor? Går det bra? Har sett flere som har begge deler, men det må jo bli et styr å passe på den lille hele tiden da, så ikke den store moser den lille i lek..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeehh vi begynnte med små hunder vi også fikk vi stor. men det er ikke så stor forskjell på det å ha stor og liten.

men grunnet at store hunder tar større plass så tror jeg det blir lenge til neste gang vi skal ha stor hun i hus. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo fra Schäfer til det lille monsteret jeg har nå... Forskjeller...? Tja... litt mer vondt i ryggen under innlæring av ting, men ellers pent lite... Litt billigere å holde i for å sånn.. Jeg merker ikke så mye forskjell, utenom at jeg savner å ha noe virkelig å ta i innimellom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Great Japanese Dog til dverg dachs. :wink:

Som djervekvinnen sa, det er lettere å ta med seg hunden nå, og den tar ikke så mye plass i huset, eller sengen for de som pleier å la hundene få lov til å sove der. Eller drar deg over ende når den ser noe interessant.

Men ellers syns jeg det ikke er mye forskjeller.. men nå er det mange år siden jeg hadde GJD'en. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring' date=' lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)[/quote']

Jeg har jo hatt dalmis. Og jeg må si at forskjellen var stor men på en måte lettende også. Men som Marianne sier så savner jeg å ha en stor kosebamse som en kan bruke som hodepute om natten :(

det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Ja GUD så deilig det er å kunne ta hunden med seg på bussen uten problemer. Jeg og Pito kjører buss sammen sikkert 4 ganger i uka..Det var myyye tyngre med Taxi.

Hunden gjør ikke mye av seg i huset,

Wanna bet? :)

de er ikke så sterke

Nei det er de ikke..Men det er ikke særlig kult å gå med en makrell på snora som trekker og trekker heller :wink:

ikke mye drit å plukke opp

Hehhee nei min driter sigarer :oops:

billigere utstyr og mat,

YESS SIR!! :)

krever ikke like mye mosjon

Mange små hunder krever like masse mosjon som store...problemet er bare det at siden de små hundene ikke klarer å gjøre så masse av seg når de er rastløs så holder mange folk "ut" og ikke går like masse tur med dem som de ville gjort med en stor hund som rev ned dørene pga understimulering. Det er lettere å "overse" energien til de små... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det jeg plages med når jeg har stor hund er å reise. Burene i dyrerommene er alt for små så hunden kommer seg ikke inn der. på bussen må vi stå i midtgangen og i drosjen må vi ha et helt bagasjerom. Derfor blir det ikke til at vi reiser så mye, netopp fordi det er så tungvindt. Alt blir stress. :) Skulle ønske jeg hadde en liten bag på armen og stappa hunden inn. :(

Og en annen ting er at så og si ingen vil passe ho! De syns ho er for stor og livlig.. DEt blir et svært styr når det skal orndes pass og greier. Og når vi skulle leie var det ingen som ville leie ut til folk med store hunder.

OG det med utstyret er såå urettferdig! Alt koster flesk for en såpass stor hund. Jo større jo dyrere.. Kan ikke kjøpe noe stæsj. Og hundebeine er også dyre hvis det er størrelse på de.. hehe. Jaja, men man har jo valgt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt en stor og en liten i en mnd. Sånn som det er nå så snes jeg det er mer styr med Shaylee enn med Aro. Men nå er det jo sånn at Aro er en skikkelig sofasliter så en kan kanskje ikke sammenligne det med en "normal" hund. Gleder meg til Shaylee blir stor nok til å bli med meg og Aro på tur... Det som er enklere med en liten hund er til nå: penger til div, transporten, plassen, møte med folk, er jo bare å plukke henne opp om nødvendig... Aro bryr seg somregel ikke så mye om fremmede men siden han er så stor så trekker folk seg automatisk... Fordelen med en stor er at det er mye å ta i, spesielt i Aro :wink:

Min konklusjon er at jeg antagelig alltid kommer til å ha en stor og en liten hund :mrgreen: Men vil egentlig si at det er "lettere" å ha en liten hund enn en stor...

Det er forskjell på å gå fra en stor til en liten vil jeg si. Men du går ikke til noe "værre". Jeg tror at det er større forskjell å gå fra en liten rase til en stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...