Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra stor til liten?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har hatt stor hund og har fått liten, hvordan har overgangen vært? Stor forskjell? Jeg ser for meg at det hadde være noe helt annet å ha en liten hund nå. Alt hadde vært annerledes.. Lettere på en måte :) Noen som har erfaringer?

Og hvordan er det å få en liten hund når man allerede har en stor? Går det bra? Har sett flere som har begge deler, men det må jo bli et styr å passe på den lille hele tiden da, så ikke den store moser den lille i lek..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeehh vi begynnte med små hunder vi også fikk vi stor. men det er ikke så stor forskjell på det å ha stor og liten.

men grunnet at store hunder tar større plass så tror jeg det blir lenge til neste gang vi skal ha stor hun i hus. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo fra Schäfer til det lille monsteret jeg har nå... Forskjeller...? Tja... litt mer vondt i ryggen under innlæring av ting, men ellers pent lite... Litt billigere å holde i for å sånn.. Jeg merker ikke så mye forskjell, utenom at jeg savner å ha noe virkelig å ta i innimellom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Great Japanese Dog til dverg dachs. :wink:

Som djervekvinnen sa, det er lettere å ta med seg hunden nå, og den tar ikke så mye plass i huset, eller sengen for de som pleier å la hundene få lov til å sove der. Eller drar deg over ende når den ser noe interessant.

Men ellers syns jeg det ikke er mye forskjeller.. men nå er det mange år siden jeg hadde GJD'en. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring' date=' lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)[/quote']

Jeg har jo hatt dalmis. Og jeg må si at forskjellen var stor men på en måte lettende også. Men som Marianne sier så savner jeg å ha en stor kosebamse som en kan bruke som hodepute om natten :(

det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Ja GUD så deilig det er å kunne ta hunden med seg på bussen uten problemer. Jeg og Pito kjører buss sammen sikkert 4 ganger i uka..Det var myyye tyngre med Taxi.

Hunden gjør ikke mye av seg i huset,

Wanna bet? :)

de er ikke så sterke

Nei det er de ikke..Men det er ikke særlig kult å gå med en makrell på snora som trekker og trekker heller :wink:

ikke mye drit å plukke opp

Hehhee nei min driter sigarer :oops:

billigere utstyr og mat,

YESS SIR!! :)

krever ikke like mye mosjon

Mange små hunder krever like masse mosjon som store...problemet er bare det at siden de små hundene ikke klarer å gjøre så masse av seg når de er rastløs så holder mange folk "ut" og ikke går like masse tur med dem som de ville gjort med en stor hund som rev ned dørene pga understimulering. Det er lettere å "overse" energien til de små... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det jeg plages med når jeg har stor hund er å reise. Burene i dyrerommene er alt for små så hunden kommer seg ikke inn der. på bussen må vi stå i midtgangen og i drosjen må vi ha et helt bagasjerom. Derfor blir det ikke til at vi reiser så mye, netopp fordi det er så tungvindt. Alt blir stress. :) Skulle ønske jeg hadde en liten bag på armen og stappa hunden inn. :(

Og en annen ting er at så og si ingen vil passe ho! De syns ho er for stor og livlig.. DEt blir et svært styr når det skal orndes pass og greier. Og når vi skulle leie var det ingen som ville leie ut til folk med store hunder.

OG det med utstyret er såå urettferdig! Alt koster flesk for en såpass stor hund. Jo større jo dyrere.. Kan ikke kjøpe noe stæsj. Og hundebeine er også dyre hvis det er størrelse på de.. hehe. Jaja, men man har jo valgt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt en stor og en liten i en mnd. Sånn som det er nå så snes jeg det er mer styr med Shaylee enn med Aro. Men nå er det jo sånn at Aro er en skikkelig sofasliter så en kan kanskje ikke sammenligne det med en "normal" hund. Gleder meg til Shaylee blir stor nok til å bli med meg og Aro på tur... Det som er enklere med en liten hund er til nå: penger til div, transporten, plassen, møte med folk, er jo bare å plukke henne opp om nødvendig... Aro bryr seg somregel ikke så mye om fremmede men siden han er så stor så trekker folk seg automatisk... Fordelen med en stor er at det er mye å ta i, spesielt i Aro :wink:

Min konklusjon er at jeg antagelig alltid kommer til å ha en stor og en liten hund :mrgreen: Men vil egentlig si at det er "lettere" å ha en liten hund enn en stor...

Det er forskjell på å gå fra en stor til en liten vil jeg si. Men du går ikke til noe "værre". Jeg tror at det er større forskjell å gå fra en liten rase til en stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...