Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra stor til liten?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har hatt stor hund og har fått liten, hvordan har overgangen vært? Stor forskjell? Jeg ser for meg at det hadde være noe helt annet å ha en liten hund nå. Alt hadde vært annerledes.. Lettere på en måte :) Noen som har erfaringer?

Og hvordan er det å få en liten hund når man allerede har en stor? Går det bra? Har sett flere som har begge deler, men det må jo bli et styr å passe på den lille hele tiden da, så ikke den store moser den lille i lek..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeehh vi begynnte med små hunder vi også fikk vi stor. men det er ikke så stor forskjell på det å ha stor og liten.

men grunnet at store hunder tar større plass så tror jeg det blir lenge til neste gang vi skal ha stor hun i hus. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo fra Schäfer til det lille monsteret jeg har nå... Forskjeller...? Tja... litt mer vondt i ryggen under innlæring av ting, men ellers pent lite... Litt billigere å holde i for å sånn.. Jeg merker ikke så mye forskjell, utenom at jeg savner å ha noe virkelig å ta i innimellom.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Great Japanese Dog til dverg dachs. :wink:

Som djervekvinnen sa, det er lettere å ta med seg hunden nå, og den tar ikke så mye plass i huset, eller sengen for de som pleier å la hundene få lov til å sove der. Eller drar deg over ende når den ser noe interessant.

Men ellers syns jeg det ikke er mye forskjeller.. men nå er det mange år siden jeg hadde GJD'en. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring' date=' lettere å reise offentlig. Hunden gjør ikke mye av seg i huset, men legger ikke like mye merke til det, de er ikke så sterke, ikke mye drit å plukke opp, billigere utstyr og mat, krever ikke like mye mosjon osv osv. Syns det er mange forksjeller jeg. hehe. Men jeg vet jo ikke da, bare sånn jeg ser på det. Læreren min sa at det var mye lettere å ha en liten hund på mange måter også det med ansvar. At store hunder blir voldomme og kan hoppe opp på folk, folk er skepiske, hunden er mer voldsom og sterke når de blir ivrige og slike ting. Man må oppdra de mer. (selv om man selvfølgelig må oppdra små også, men det blir ikke det samme om en hund skraper oppetter leggen din og en som hopper midt opp i ansiktet ditt eller drar deg overende hvis den ser noen)[/quote']

Jeg har jo hatt dalmis. Og jeg må si at forskjellen var stor men på en måte lettende også. Men som Marianne sier så savner jeg å ha en stor kosebamse som en kan bruke som hodepute om natten :(

det må jo være mye lettere å ta med hunden omkring, lettere å reise offentlig. Ja GUD så deilig det er å kunne ta hunden med seg på bussen uten problemer. Jeg og Pito kjører buss sammen sikkert 4 ganger i uka..Det var myyye tyngre med Taxi.

Hunden gjør ikke mye av seg i huset,

Wanna bet? :)

de er ikke så sterke

Nei det er de ikke..Men det er ikke særlig kult å gå med en makrell på snora som trekker og trekker heller :wink:

ikke mye drit å plukke opp

Hehhee nei min driter sigarer :oops:

billigere utstyr og mat,

YESS SIR!! :)

krever ikke like mye mosjon

Mange små hunder krever like masse mosjon som store...problemet er bare det at siden de små hundene ikke klarer å gjøre så masse av seg når de er rastløs så holder mange folk "ut" og ikke går like masse tur med dem som de ville gjort med en stor hund som rev ned dørene pga understimulering. Det er lettere å "overse" energien til de små... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det jeg plages med når jeg har stor hund er å reise. Burene i dyrerommene er alt for små så hunden kommer seg ikke inn der. på bussen må vi stå i midtgangen og i drosjen må vi ha et helt bagasjerom. Derfor blir det ikke til at vi reiser så mye, netopp fordi det er så tungvindt. Alt blir stress. :) Skulle ønske jeg hadde en liten bag på armen og stappa hunden inn. :(

Og en annen ting er at så og si ingen vil passe ho! De syns ho er for stor og livlig.. DEt blir et svært styr når det skal orndes pass og greier. Og når vi skulle leie var det ingen som ville leie ut til folk med store hunder.

OG det med utstyret er såå urettferdig! Alt koster flesk for en såpass stor hund. Jo større jo dyrere.. Kan ikke kjøpe noe stæsj. Og hundebeine er også dyre hvis det er størrelse på de.. hehe. Jaja, men man har jo valgt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt en stor og en liten i en mnd. Sånn som det er nå så snes jeg det er mer styr med Shaylee enn med Aro. Men nå er det jo sånn at Aro er en skikkelig sofasliter så en kan kanskje ikke sammenligne det med en "normal" hund. Gleder meg til Shaylee blir stor nok til å bli med meg og Aro på tur... Det som er enklere med en liten hund er til nå: penger til div, transporten, plassen, møte med folk, er jo bare å plukke henne opp om nødvendig... Aro bryr seg somregel ikke så mye om fremmede men siden han er så stor så trekker folk seg automatisk... Fordelen med en stor er at det er mye å ta i, spesielt i Aro :wink:

Min konklusjon er at jeg antagelig alltid kommer til å ha en stor og en liten hund :mrgreen: Men vil egentlig si at det er "lettere" å ha en liten hund enn en stor...

Det er forskjell på å gå fra en stor til en liten vil jeg si. Men du går ikke til noe "værre". Jeg tror at det er større forskjell å gå fra en liten rase til en stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...