Gå til innhold
Hundesonen.no

Støver


Skautussa
 Share

Recommended Posts

Dette er en Jaktund med STOR jaktlyst og nese for spor, egner seg godt på "kalde" spor.

Opprinnelig avlet og brukt for jakt på Ulv i Frankrike.

Finnes kun 1 individ i Norge -Etoile.

Er usikker på om det er noen i Sverige, vet det er noen i Finland.

Litt om rasen:

Grand Bleu De Gascogne – King of Hounds.

Denne store og langbente hunden er godt kjent utenfor Frankrike, sitt hjemland, selv om det er få eksempler av rasen andre steder for uten på utstillinger i Europa og Storbritannia. Denne rasen er ofte kalt «King of Hounds" på grunn av sin bemerkelsesverdige vekst og stor skjønnhet. Videre er denne hunden er kjent for sin målbevissthet på jakt og dens dype og melodiøse stemme. Grand Bleu er høye, men forholdsmessig i størrelse og er markert med svarte flekker på en marmorert Skifer bakgrunn med tan. De svarte flekkene på hodet skal alltid dekke både ører og sidene av hodet og hele kroppen er så spettet som å forlate inntrykk av blå Skifer.

Det er fire hunder som kommer fra regionen Gascogne i Frankrike, alle har Gascogne betegnelsen i deres navn, de er antatt å være blant de reneste av dagens hundene fordi de er direkte etterkommere av den opprinnelige fønikiske hundene krysset med den galliske scenting Hounds. Grand Bleu var kjent for å felle ulv i rasens opprinnelse, nå er det en jakthund som brukes primært til jakt hjort og villsvin.

Grand Bleu er nesten like høye som de større Giant raser som Newfoundland, eller den store Pyr men ikke like tunge. Det kan være 29-29 inches over skulderen, men vekten er den av Labrador retriever eller andre store hunder som veier cirka 80 pounds. Dette kan ofte gi et magert utseende, på tross av dette er det en godt bygget hund og har stor utholdenhet under jakt. Disse hundene har en langsom gangart og en metodisk tilnærming til jakt, som er en nyttig egenskap i det varme klimaet i det sørlige Frankrike, hvor alt ser ut til å bevege seg i et avslappet tempo. Dette er en typisk jakthund, er blid og akseptere mennesker og ganske komfortabel som en familiehund eller en kennel hund. Dens største glede er å gå på jakt imidlertid, og siden den er uavhengig, som de fleste jakthunder, trenger de å være på inngjerdet område hvis de holdes ute.

Dens naturlige lekenhet som valp og hans store størrelse kan gjøre ham til en virkelig plage å ha i huset til den har blit voksen og dressert. På grunn av sin store størrelse trenger den tidlig trening i lydighet. Desverre er Bleu De Gascogne nå lite brukt som jakthund i dag og er mer en utstillings- og vakthund. Dette er mest fremtredende i UK og USA. I Frankrike er de mest populære som jakthunder, da på hare, hjort, rådyr, rev, vilsvin. Som vakt hunde egner den seg pga sin fantstiske og enorme stemme, denne stemme, kjærlighet og hengivenhet til sin eier og familie gjør at den helt klart vil skremme «fanden på flatmark». På tross av dens størelse og kraftfulle stemmer har den et mildt og rolig fremtoning. Rasen er registrert av både FCI og The Kennel Club of Great Britain, men er ikke anerkjent av AKC.

Etoile:

ca 9 uker

DSC_0096.jpg

ca 12 uker:

167.JPG

Ca.17 uker:

DSC_0269.JPG

8mnd:

22565_242581837384_529042384_3709108_1082617_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...