Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en Jaktund med STOR jaktlyst og nese for spor, egner seg godt på "kalde" spor.

Opprinnelig avlet og brukt for jakt på Ulv i Frankrike.

Finnes kun 1 individ i Norge -Etoile.

Er usikker på om det er noen i Sverige, vet det er noen i Finland.

Litt om rasen:

Grand Bleu De Gascogne – King of Hounds.

Denne store og langbente hunden er godt kjent utenfor Frankrike, sitt hjemland, selv om det er få eksempler av rasen andre steder for uten på utstillinger i Europa og Storbritannia. Denne rasen er ofte kalt «King of Hounds" på grunn av sin bemerkelsesverdige vekst og stor skjønnhet. Videre er denne hunden er kjent for sin målbevissthet på jakt og dens dype og melodiøse stemme. Grand Bleu er høye, men forholdsmessig i størrelse og er markert med svarte flekker på en marmorert Skifer bakgrunn med tan. De svarte flekkene på hodet skal alltid dekke både ører og sidene av hodet og hele kroppen er så spettet som å forlate inntrykk av blå Skifer.

Det er fire hunder som kommer fra regionen Gascogne i Frankrike, alle har Gascogne betegnelsen i deres navn, de er antatt å være blant de reneste av dagens hundene fordi de er direkte etterkommere av den opprinnelige fønikiske hundene krysset med den galliske scenting Hounds. Grand Bleu var kjent for å felle ulv i rasens opprinnelse, nå er det en jakthund som brukes primært til jakt hjort og villsvin.

Grand Bleu er nesten like høye som de større Giant raser som Newfoundland, eller den store Pyr men ikke like tunge. Det kan være 29-29 inches over skulderen, men vekten er den av Labrador retriever eller andre store hunder som veier cirka 80 pounds. Dette kan ofte gi et magert utseende, på tross av dette er det en godt bygget hund og har stor utholdenhet under jakt. Disse hundene har en langsom gangart og en metodisk tilnærming til jakt, som er en nyttig egenskap i det varme klimaet i det sørlige Frankrike, hvor alt ser ut til å bevege seg i et avslappet tempo. Dette er en typisk jakthund, er blid og akseptere mennesker og ganske komfortabel som en familiehund eller en kennel hund. Dens største glede er å gå på jakt imidlertid, og siden den er uavhengig, som de fleste jakthunder, trenger de å være på inngjerdet område hvis de holdes ute.

Dens naturlige lekenhet som valp og hans store størrelse kan gjøre ham til en virkelig plage å ha i huset til den har blit voksen og dressert. På grunn av sin store størrelse trenger den tidlig trening i lydighet. Desverre er Bleu De Gascogne nå lite brukt som jakthund i dag og er mer en utstillings- og vakthund. Dette er mest fremtredende i UK og USA. I Frankrike er de mest populære som jakthunder, da på hare, hjort, rådyr, rev, vilsvin. Som vakt hunde egner den seg pga sin fantstiske og enorme stemme, denne stemme, kjærlighet og hengivenhet til sin eier og familie gjør at den helt klart vil skremme «fanden på flatmark». På tross av dens størelse og kraftfulle stemmer har den et mildt og rolig fremtoning. Rasen er registrert av både FCI og The Kennel Club of Great Britain, men er ikke anerkjent av AKC.

Etoile:

ca 9 uker

DSC_0096.jpg

ca 12 uker:

167.JPG

Ca.17 uker:

DSC_0269.JPG

8mnd:

22565_242581837384_529042384_3709108_1082617_n.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Helt nydelig! Utrolig flotte farger :wub: Hva bruker du din til? Ser det står at rasen brukes til hjortejakt i Frankrike, men det er jo ikke lov med langbente støvere på det i Norge. Hadde vært interessant å sett hvordan rasen er på hare :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...