Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en Jaktund med STOR jaktlyst og nese for spor, egner seg godt på "kalde" spor.

Opprinnelig avlet og brukt for jakt på Ulv i Frankrike.

Finnes kun 1 individ i Norge -Etoile.

Er usikker på om det er noen i Sverige, vet det er noen i Finland.

Litt om rasen:

Grand Bleu De Gascogne – King of Hounds.

Denne store og langbente hunden er godt kjent utenfor Frankrike, sitt hjemland, selv om det er få eksempler av rasen andre steder for uten på utstillinger i Europa og Storbritannia. Denne rasen er ofte kalt «King of Hounds" på grunn av sin bemerkelsesverdige vekst og stor skjønnhet. Videre er denne hunden er kjent for sin målbevissthet på jakt og dens dype og melodiøse stemme. Grand Bleu er høye, men forholdsmessig i størrelse og er markert med svarte flekker på en marmorert Skifer bakgrunn med tan. De svarte flekkene på hodet skal alltid dekke både ører og sidene av hodet og hele kroppen er så spettet som å forlate inntrykk av blå Skifer.

Det er fire hunder som kommer fra regionen Gascogne i Frankrike, alle har Gascogne betegnelsen i deres navn, de er antatt å være blant de reneste av dagens hundene fordi de er direkte etterkommere av den opprinnelige fønikiske hundene krysset med den galliske scenting Hounds. Grand Bleu var kjent for å felle ulv i rasens opprinnelse, nå er det en jakthund som brukes primært til jakt hjort og villsvin.

Grand Bleu er nesten like høye som de større Giant raser som Newfoundland, eller den store Pyr men ikke like tunge. Det kan være 29-29 inches over skulderen, men vekten er den av Labrador retriever eller andre store hunder som veier cirka 80 pounds. Dette kan ofte gi et magert utseende, på tross av dette er det en godt bygget hund og har stor utholdenhet under jakt. Disse hundene har en langsom gangart og en metodisk tilnærming til jakt, som er en nyttig egenskap i det varme klimaet i det sørlige Frankrike, hvor alt ser ut til å bevege seg i et avslappet tempo. Dette er en typisk jakthund, er blid og akseptere mennesker og ganske komfortabel som en familiehund eller en kennel hund. Dens største glede er å gå på jakt imidlertid, og siden den er uavhengig, som de fleste jakthunder, trenger de å være på inngjerdet område hvis de holdes ute.

Dens naturlige lekenhet som valp og hans store størrelse kan gjøre ham til en virkelig plage å ha i huset til den har blit voksen og dressert. På grunn av sin store størrelse trenger den tidlig trening i lydighet. Desverre er Bleu De Gascogne nå lite brukt som jakthund i dag og er mer en utstillings- og vakthund. Dette er mest fremtredende i UK og USA. I Frankrike er de mest populære som jakthunder, da på hare, hjort, rådyr, rev, vilsvin. Som vakt hunde egner den seg pga sin fantstiske og enorme stemme, denne stemme, kjærlighet og hengivenhet til sin eier og familie gjør at den helt klart vil skremme «fanden på flatmark». På tross av dens størelse og kraftfulle stemmer har den et mildt og rolig fremtoning. Rasen er registrert av både FCI og The Kennel Club of Great Britain, men er ikke anerkjent av AKC.

Etoile:

ca 9 uker

DSC_0096.jpg

ca 12 uker:

167.JPG

Ca.17 uker:

DSC_0269.JPG

8mnd:

22565_242581837384_529042384_3709108_1082617_n.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

Helt nydelig! Utrolig flotte farger :wub: Hva bruker du din til? Ser det står at rasen brukes til hjortejakt i Frankrike, men det er jo ikke lov med langbente støvere på det i Norge. Hadde vært interessant å sett hvordan rasen er på hare :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...