Å se de positive sidene ved det meste

[PsychoLynx]

Merker at etter jeg har fått dyr i hus har jeg blitt flinkere til å se de positive sidene ved ting. Ting som kanskje normalt hadde irritert vettet av meg eller annet. Jeg har fått en mye lengre lunte enn jeg hadde før, og dette er mye ved hjelp av dyrene.

Er det fler som har det sånn?

Eksempler er fint Jeg har jo en samboer her som ikke kanskje er LIKE fornøyd med alt sprellet dyrene finner på, som det jeg er, og da trengs det virkelig noen positive kommentarer etter at dyrene har tømt hele dassrullen med papir utover badet, spydd i senga på morran, revet ned den "o' flotte lysestaken" osv. Så ja...

Ja, kattungene har det med å, som nevnt, tømme dassrullen utover badet her. Og da Lars oppdager det så kommer det som alltid "ååååå, nå har de hersenes kattungene lekt seg med dorullen igjen." Mens jeg tusler inn på badet, ser på de uskyldige små og ler. De er jo så søte der de sitter med dopapir overalt og er ûberuskyldige!

Vi forsøkte lenge å ha blomster i huset her, men siden Psycho og Lucifer er kroniske spisere av alt som er grønt (jada, inkl plastikkblomster), så er dette en ting vi har måtte slutte med rett og slett. Egentlig en veldig god grunn for "antigrønnefingre" meg å forklare til tante hvorfor bursdagsblomsten fra henne aldri lever mer enn en uke...

Idag tidlig våknet jeg av at Bridie fant det for godt å spy I SENGA. Jeg tørket opp det værste, la et håndkle under lakenet, og sovnet igjen. (på god avstand fra spyet) Og bare veldig glad for at jenta bommet på meg og dyna. Det kunne jo alltid vært værre, ikke sant?

Og ja.. Det er jo ikke til å komme vekk fra at når man har innekatter (4 i tallet) så går det litt veggimellom til tider her, og alle fine (???) pynteting som engang stod fremme, har en etter en gått i gulvet i tusen knas. Gubben forbannet som vanlig, jeg derimot? Veldig glad for å ha bli kvitt masse rot som jeg egentlig ikke vil ha der. Og med god grunn til gubben for å få fjernet de siste stygge arvegjenstandene som bare "må stå fremme". Skal han beholde dem hele, må de pakkes vekk (så da ble det sånn da, og minimalistiske meg er glad)

Man får den nye bilen på gårdsplassen. Kjøpt for å ha god plass til hund(er). Og for å ha bil til å komme bedre frem med. Bridie planter labbene godt oppover dørene engang og etterlater fine poteavtrykk, og vips så trenger ikke muttern i huset være SÅ påpasselig nestegang hun skal kjøre der det er trangt mellom busker og kratt. Bilen har jo fått noen merker uansett

Og ikke minst har dyrene her gitt meg en god grunn til å holde det ryddig på bord og benker. Matrester kan ikke stå fremme, for da blir det spist. Enkelt og greit. De drar meg ut på tur når jeg ønsker det minst, bare fordi det er sol og fint å ta bilder av pene dyr. De får meg til å le bare ved å løpe over gulvet og se dumme ut.

Ja, hva skulle man gjort uten dyr? Fler som føler det samme?

[Saphire]

Haha. Kjenner meg utrolig godt igjen. Nå har jo jeg bare katter, hunden kommer seinere. Men med 4 katter i en 75 kvadratmeters leilighet så kan det bli "livat" i heimen når de springer etter hverandre for å leke. Fra kjøkkenenden og over til stua og tilbake, gjerne med et hopp opp til klatrestativ, da via skjenken. Og på skjenken er det fult av riper, men pytt pytt!

Og gud bedre hvor mange glass ting som har gått føyken, og hvor mange blomster jeg ikke kan ha pga kattene. Men er det virkelig så nøye?? De gir jo bare sååå mye tilbake til en, makan til fantastiske dyr!

Så ja, føler det samme

[PsychoLynx]

hehehe, godt å høre det er flere! Og kattene ja... fy flate for noen gode dyr, og så mye de gir en i livet. Blir alltid minst en katt her i huset kan man si Helst mange

[Guest Stella]

Er utrolig hvordan dyra frisker opp tilværelsen! Og hvordan de på sitt herlige vis får en gjennom både det ene og det andre. Jeg sier alltid at hadde det ikke vært for hesten min hadde jeg ikke levd nå, og det er ikke å overdrive. Og etter å ha levd 5 år uten hund kan jeg ikke nå fatte hvordan jeg klarte det, nå som jeg har Stella her. Hva gjorde jeg tidligere? Stella er jo der og liver ting opp, og er der gjennom alt alltid, hva gjorde jeg før hun kom?

Stella er en herlig liten frøken altså. Hun gjør meget sjelden noe galt, så jeg slipper å måtte overbære mye, men hun beriker dagene (og nettene) med sine små sprell og herlige humør Spesielt hennes enorme evne til å leke med alle små ting hun finner, være seg et høystrå noen har dratt med inn, et maiskorn, en klementinbåt, en edderkopp hun var så heldig å komme over osv. Da danser hun rundt på gulvet i verdens herligste og søteste lille byttelek Hun leker av seg selv, og med seg selv, hun har en utrolig evne til det. På turer finner hun "skatter" hun tar med hjem. Hun har en haug, en stor samling, av slike skatter hun har funnet her i nabolaget og tatt med hjem. Der er det diverse pinner, kongler og gresstuster, men også gjevere ting som sprekte ballonger, en overkjørt snusboks, hodet fra en actionfigur , en klesklype , en slitt og stygg nøkkelringbamse (nå uten fyll..) og sist nå papiret fra en mrLee nuddelpakke. Alt funnet på våre turer og forsiktig båret hjem, med hodet og halen stolt i været.

Eneste hun gjør som er destruktivt er å drepe all papp, papir og andre deler fra trær, om de blir gitt til henne inne. Hun stjeler ikke slikt, hun destruerer kun når hun får lov. Og da blir det destruert i en million biter utover hele stuegulvet. Men det er en sånn glede for henne at jeg klarer ikke å nekte henne, så hun får alle tomme doruller, en del av pappembalasjen rundt matvarer osv. Jeg plukker gledelig opp etter hennes lille fest, hun fortjener det

Trenger jeg å si at jeg elsker den lille hunden?

Sorry at jeg ikke har så mye overbærende historier om hva hun gjør galt, mne det kommer vel et og annet etterhvert