Gå til innhold
Hundesonen.no

Å se de positive sidene ved det meste


PsychoLynx

Recommended Posts

Merker at etter jeg har fått dyr i hus har jeg blitt flinkere til å se de positive sidene ved ting. Ting som kanskje normalt hadde irritert vettet av meg eller annet. Jeg har fått en mye lengre lunte enn jeg hadde før, og dette er mye ved hjelp av dyrene.

Er det fler som har det sånn?

Eksempler er fint :) Jeg har jo en samboer her som ikke kanskje er LIKE fornøyd med alt sprellet dyrene finner på, som det jeg er, og da trengs det virkelig noen positive kommentarer etter at dyrene har tømt hele dassrullen med papir utover badet, spydd i senga på morran, revet ned den "o' flotte lysestaken" osv. Så ja...

Ja, kattungene har det med å, som nevnt, tømme dassrullen utover badet her. Og da Lars oppdager det så kommer det som alltid "ååååå, nå har de hersenes kattungene lekt seg med dorullen igjen." Mens jeg tusler inn på badet, ser på de uskyldige små og ler. De er jo så søte der de sitter med dopapir overalt og er ûberuskyldige!

Vi forsøkte lenge å ha blomster i huset her, men siden Psycho og Lucifer er kroniske spisere av alt som er grønt (jada, inkl plastikkblomster), så er dette en ting vi har måtte slutte med rett og slett. Egentlig en veldig god grunn for "antigrønnefingre" meg å forklare til tante hvorfor bursdagsblomsten fra henne aldri lever mer enn en uke...

Idag tidlig våknet jeg av at Bridie fant det for godt å spy I SENGA. Jeg tørket opp det værste, la et håndkle under lakenet, og sovnet igjen. (på god avstand fra spyet) Og bare veldig glad for at jenta bommet på meg og dyna. Det kunne jo alltid vært værre, ikke sant?

Og ja.. Det er jo ikke til å komme vekk fra at når man har innekatter (4 i tallet) så går det litt veggimellom til tider her, og alle fine (???) pynteting som engang stod fremme, har en etter en gått i gulvet i tusen knas. Gubben forbannet som vanlig, jeg derimot? Veldig glad for å ha bli kvitt masse rot som jeg egentlig ikke vil ha der. Og med god grunn til gubben for å få fjernet de siste stygge arvegjenstandene som bare "må stå fremme". Skal han beholde dem hele, må de pakkes vekk :P (så da ble det sånn da, og minimalistiske meg er glad)

Man får den nye bilen på gårdsplassen. Kjøpt for å ha god plass til hund(er). Og for å ha bil til å komme bedre frem med. Bridie planter labbene godt oppover dørene engang og etterlater fine poteavtrykk, og vips så trenger ikke muttern i huset være SÅ påpasselig nestegang hun skal kjøre der det er trangt mellom busker og kratt. Bilen har jo fått noen merker uansett :P

Og ikke minst har dyrene her gitt meg en god grunn til å holde det ryddig på bord og benker. Matrester kan ikke stå fremme, for da blir det spist. Enkelt og greit. De drar meg ut på tur når jeg ønsker det minst, bare fordi det er sol og fint å ta bilder av pene dyr. De får meg til å le bare ved å løpe over gulvet og se dumme ut.

Ja, hva skulle man gjort uten dyr? Fler som føler det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Kjenner meg utrolig godt igjen. Nå har jo jeg bare katter, hunden kommer seinere. Men med 4 katter i en 75 kvadratmeters leilighet så kan det bli "livat" i heimen når de springer etter hverandre for å leke. Fra kjøkkenenden og over til stua og tilbake, gjerne med et hopp opp til klatrestativ, da via skjenken. Og på skjenken er det fult av riper, men pytt pytt!

Og gud bedre hvor mange glass ting som har gått føyken, og hvor mange blomster jeg ikke kan ha pga kattene. Men er det virkelig så nøye?? De gir jo bare sååå mye tilbake til en, makan til fantastiske dyr!

Så ja, føler det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er utrolig hvordan dyra frisker opp tilværelsen! Og hvordan de på sitt herlige vis får en gjennom både det ene og det andre. Jeg sier alltid at hadde det ikke vært for hesten min hadde jeg ikke levd nå, og det er ikke å overdrive. Og etter å ha levd 5 år uten hund kan jeg ikke nå fatte hvordan jeg klarte det, nå som jeg har Stella her. Hva gjorde jeg tidligere? Stella er jo der og liver ting opp, og er der gjennom alt alltid, hva gjorde jeg før hun kom? ;)

Stella er en herlig liten frøken altså. Hun gjør meget sjelden noe galt, så jeg slipper å måtte overbære mye, men hun beriker dagene (og nettene) med sine små sprell og herlige humør :P Spesielt hennes enorme evne til å leke med alle små ting hun finner, være seg et høystrå noen har dratt med inn, et maiskorn, en klementinbåt, en edderkopp hun var så heldig å komme over osv. Da danser hun rundt på gulvet i verdens herligste og søteste lille byttelek :P Hun leker av seg selv, og med seg selv, hun har en utrolig evne til det. På turer finner hun "skatter" hun tar med hjem. Hun har en haug, en stor samling, av slike skatter hun har funnet her i nabolaget og tatt med hjem. Der er det diverse pinner, kongler og gresstuster, men også gjevere ting som sprekte ballonger, en overkjørt snusboks, hodet fra en actionfigur :) , en klesklype , en slitt og stygg nøkkelringbamse (nå uten fyll..) og sist nå papiret fra en mrLee nuddelpakke. Alt funnet på våre turer og forsiktig båret hjem, med hodet og halen stolt i været.

Eneste hun gjør som er destruktivt er å drepe all papp, papir og andre deler fra trær, om de blir gitt til henne inne. Hun stjeler ikke slikt, hun destruerer kun når hun får lov. Og da blir det destruert i en million biter utover hele stuegulvet. Men det er en sånn glede for henne at jeg klarer ikke å nekte henne, så hun får alle tomme doruller, en del av pappembalasjen rundt matvarer osv. Jeg plukker gledelig opp etter hennes lille fest, hun fortjener det :P

Trenger jeg å si at jeg elsker den lille hunden? :P

Sorry at jeg ikke har så mye overbærende historier om hva hun gjør galt, mne det kommer vel et og annet etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...