Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på "leilighetslyder"


aCa

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi har en Border Terrier på 8 måneder.

Han har ikke pleid å bjeffe mye men blitt mye verre de siste ukene. Før pleide han bjeffe kanskje 3/4 ganger når folk ringte på, når han hørte andre hunder bjeffe og en sjelden gang når vi var ute å gikk tur (teller ikke med når han leker med andre hunder :-)).

Men nå har han begynt å bjeffe på "lyder" i blokken. Alt fra at folk går i trappene til folk som snakker. Tidligere når han bjeffet var det bare for oss å si nei så ga han seg, men nei har nå null effekt på bjeffingen så vi har sluttet å bruke det. Hvis han begynner å bjeffe i ett annet rom så kommer han som regel til oss å fortsetter å bjeffe hos oss, så virker som vakt bjeffing (uten at jeg er noe ekspert på området). Litt usikker hva som burde være neste forsøk. Vi har brukt litt ignorering men ikke konsekvent. Kanskje det er neste ting, men ville gjerne hatt noen forslag som er mer konkrete ting man kan trene på enn å ignorere :-)

Jeg kan nevne at han har blitt dårligere på innkalling også i det siste, så vi har gått ett par skritt tilbake og bruker langline istedenfor å gå fri slik at han aldri "vinner".

Husker jeg har lest om perioder valper går igjennom når de tester grenser etc. Men husker ikke ved hvilke aldere det gjaldt! Kan dette være noe sånt, at det går over av seg selv?

Alle tips mottas med takk!

Skrevet

Velkommen til puberteten! Jeg har akkurat vært igjennom det samme, dog med tispe.

Jeg unngikk å kjefte, evt. bare sa at det var greit (altså at jeg hadde oppdaget det samme som henne). Dette var fordi jeg antok at hun bare varslet, da hun kun gjorde det med mennesker til stedet. Og hun måtte bare lære at det holdt med et bjeff (boff).

Så jeg ville nok bare prøvd å enten ignorere helt, hvis dere ønsker å minske det mest mulig. Eller bare si greit, så holder man bjeffingen på et minimum, men han vil ha lov til å si ifra om han syntes noe bør varsles om.

Ved denne fremgangsmåten, har jeg ihvertfall nå en hund som boffer lite, kun av og til når det ringer på og sånn.

Skrevet

Ja det er en fase de må igjennom. Trassalder som jeg kaller det. Min hund har passert året, og har nå blitt merkbar villere og mer umulig. Tester og plager seg mer og mer. Og boffer på rare ting. Jeg bare overser det meste, men er bestemt og rolig. Bruker også langtau på han ute nå. Hvis han er for ustyrlig og biter i båndet og knurrer, sier jeg klart ifra, noen ganger må jeg ta tak i han og si NOK er NOK. Men dette kommer til å gå over. Man skal ikke ha tøylene løse og la hunden gjøre som den vil, men være bestemt og tålmodig, og ikke bli uvenn med hunden i denne perioden. Tenk på at det kommer til å roe seg.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Skrevet

Har prøvd litt å ignorere eller bare si ifra at man også hører siden jeg ikke vet helt hva annet jeg kan gjøre. Men føler det blir bare verre og verre så redd at det ikke skal funke. Nå har han blitt mer bjeffete på folk, dyr og "spøkelser" når vi er ute å går tur også. Hvis det er mennesker eller dyr så slutter han når han kommer nærme nok til å se at det ikke er noe skummelt.

Jeg vet også om voksne hunder som bjeffer mye på lyder, så hadde vært mer komfortabel hvis noen hadde noen forslag til konkrete ting jeg kunne trent på for å minske denne oppførselen :D Kan også nevne at hunden virker modig og selvsikker normalt.

Jeg har selv en bjeffer, og har vel prøvd det meste. Bjeffing på lyder når vi er inne ber jeg han gå å legge seg, og når han har gitt seg med bjeffingen får han frikommando igjen. Det er det som er mest effektivt for oss ihvertfall. Ute har vi brukt klikk og godbit når han ser mennesker/dyr, og prøvd å belønne før han begynner å bjeffe. I begynnelsen må man belønne mye, gjerne helt til menneske/dyret har gått forbi. Med denne metoden har vi fått bjeffingen ute så og si helt bort. Så den har ihvertfall vært veldig effektiv for oss. :P

Skrevet

Min bjeffet og knurret også når han hørte ting, da pleide vi å flytte han til et annet rom noen ganger, eller si hysj. Så nå ser han bare mot døra/der lyden kommer fra når han hører noe, da sier vi bare at det går bra, og da fortsetter han med det han holdt på med før lyden. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...