Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


KaroG

Recommended Posts

Hei, jeg er en jente på 13 år som ønsker meg hund. Mamma og pappa har hatt hund siden før jeg ble født, og har alltid hatt det. Nå har vi 4 stykker, alle sammen Norsk Elghund Grå, hanner. Vi har kun hatt en tispe før, men opplevde at hannene slåss om henne, til tross for at hun sto i en annen luftegård, derfor har vi ikke hatt tisper siden. Vi bor på et lite sted, med mindre enn 100 innbyggere, og har derfor ikke så mye trafikk og støy. Vi har et 1-etasjes hus, ikke noe stort og flott, men vi har en stor hage og en stor luftegård med to hundehus. I tillegg til de 4 hundene, har vi også en katt og 4 kaniner, og det går helt fint, selv om katten ikke helt liker å være i hundenes selskap.

Spørsmålet mitt er om Cavalier King Charles Spaniel er en rase for meg? Jeg vil ha en hund som er lettlært, rolig, men også leken, glad i barn(har en lillebror på 9, med en veldig urolig kropp xD) og andre dyr ettersom vi har mange andre dyr. Dessuten vil jeg ha en litt liten hund,slik som Cavalieren, for etterhvert som jeg kommer til å bo på hybel senere, er det det som er mest praktisk, også i forhold til buss og annen kollektivtrafikk. Jeg har møtt ett par Cavaliere, tanta mi har en, og jeg synes at en Cavalier har alle egenskapene jeg vil at min hund skal ha, men så er det alle disse fæle hjertesykdommene, cherry eyes o.l som er så utbredt blant cavalierene. Heldgvis er det medisiner for det, men de holder vel ikke på lang sikt?

Hva synes dere? Passer en Cavalier til meg? Og isåfall; burde jeg ha hann eller tispe?

Har dere forslag til andre hunder som kan fylle disse kriteriene?

Jeg mener forresten ikke at jeg skal skaffe meg hund nå i nærmeste framtid, men jeg mener det er litt lurt å tenke på dette nå, og planlegge det godt før jeg eventuelt bestemmer meg for at det er en cavalier jeg skal ha ;) Jeg vil planlegge dette skikkelig, slik at jeg vet at rasen er noe som passer til meg. Dessuten får jeg da god tid til å spare penger, og kjøpe nødvendig utstyr :lol:

PS: Håper dette var riktig sted å legge det på, ble litt usikker på hvor jeg skulle legge det.. Bare flytt det om nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig med Lola Pagola her. kjempe at du bruker tid i forveien. hva med å sjekke i området eller nærområder om det er hundetreff eller noen med rasen? får du møtt hanner og tisper. Tror ikke du kommer til å være missfornøyd med en cavalier ivrtfall. de jeg har møtt er herlige ! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste negative jeg finner med cavalierene er alle sykdommene. Om jeg bestemmer meg for en Cavalier skal jeg selvsagt reise til en seriøs oppdretter som ikke avler på hunder med kneledd,hjerte eller øyesykdommer eller hunder med syringomyelia (MRI). Hvis det er en oppdretter i nærheten som gjør det så hadde jo det vært flott, men hvis ikke så reiser jeg heller til f.eks Stavanger for å få en sunn, frisk hund(vet at det ikke er noen garantier, men større sjanse er det jo da!), enn å ta snarveien å ende opp med å få en hund med hjertefeil..

Men problemet mitt er at det er jeg(selvfølgelig) som skal ta ansvaret for hunden, og om jeg finner ut at den har hjertefeil, så må den jo gå på medisiner. Hvor mye koster det? Jeg må jo vite at dersom jeg har veldig uflaks, så har jeg råd til å kjøpe medisin, og ikke la mamma og pappa rulle ut lommeboka fordi jeg ikke har sjekket godt nok...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ut som du har tenkt nøye på dette- kjempeflott. Jeg vil bare slå et slag for min rase; Shetland Sheepdog. Den har mange av de samme kvalitetene som cavalierene har; de er relativt små (litt større er de vel, men ikke noe problem å ha med på tog/buss), de er lettlærte, de er som regel veldig førerorienterte, og ikke noe problem å lære til å gå løs. De er ofte gode familiehunder, men man må jo selvsagt skjerme valp og voksen hund for små barn som kan være hardhente. Nå er jo din bror stor, så det er jo ikke noe problem sånn sett regner jeg med. Sheltiene er morsomme hunder å jobbe med også, de er lette å trene, har masse humor og fart, og de synes ofte det er skikkelig kult å lære nye ting. De røyter litt, men ikke så mye, og de har også noen sykdommer de sliter med (blant annet bør du kjøpe valp etter en oppdretter som HDrøntger hundene, øyelysing er også viktig), men jevnt over er det en ganske så frisk rase. De holder følge med større og raskere hunder uten problemer:)

Ellers tror jeg absolutt at Cavalier også er en rase som vil passe deg veldig bra- men jeg synes Shetland Sheepdog er en så flott rase at jeg bare måå reklamere litt:p

498_Zima_lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...