Gå til innhold
Hundesonen.no

Satirisk fremføring


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, så skal jeg ha en satirisk fremføring (vi er 2-3 stykker) med tema "1900-1940; språk er forvirrende nok uten politikk". Det er ganske viktig at jeg gjør en bra muntlig fremføring for denne oppgaven vil telle mye på standpunktkarakteren.

Jeg kjenner i grove trekk til språkdebatten fra 1900 til 1940 (radikal/konservativ bokmål og radikal/konservativ nynorsk), men jeg har aldri laget en satirisk fremføring før. Noen som har forslag til hvordan vi kan gjøre det på en kreativ, morsom/ironisk og kanskje ondskapsfull måte?

Skrevet

Skal dere ha framføring sammen? Satire forbinder jeg først og fremst med kåseri da (ække norsklærer jeg asså..), men man kan vel også kalle mange av humorprogrammene vi har for satire...? Hva med å ta utgangspunkt i ideer derfra, er det mulig? "Språkdebatten gjennom tidene" ala Raske menns "Verdenshistorie" feks...? Men kanskje greit å ha en viss ide om hva slags humor læreren som skal sette karakter har...?

Bare tenker litt høyt jeg... :getlost:

Skrevet

Det var bra! Jeg syntes oppgaven hørtes litt uoversiktlig og ganske vanskelig ut... Hva slags skole er det egentlig du går på? Håper læreren din har forberedt dere litt på hvordan dere kan løse oppgaven iallefall! Men høres ut som noe det kan være artig å "rette" da! :icon_confused:

Skrevet

Det var bra! Jeg syntes oppgaven hørtes litt uoversiktlig og ganske vanskelig ut... Hva slags skole er det egentlig du går på? Håper læreren din har forberedt dere litt på hvordan dere kan løse oppgaven iallefall! Men høres ut som noe det kan være artig å "rette" da! :blink:

Går allmenn påbygg, og vi har ikke hatt noe om dette :) En del av klassen fikk vanlig fremføring om et tema, mens vi var en liten gruppe som fikk denne oppgaven som er veldig anderledes. Vi har ikke hatt noe om det overhodet, og jeg så nok ut som et spørsmålstegn når jeg fikk oppgaven. :hmm: Det dumme er at denne oppgaven vil ha mye å si for karakteren i norsk muntlig, så jeg vil jo gjøre det bra :)

Skrevet

Jøss! Veldig heftig oppgave da! Jeg har hatt allmennfag påbygging en del ganger og ehm ja.... :blink: Men for å trøste deg litt da så vil jeg bli veldig overrasket om det blir forventet noe aldeles fantastisk av dere! Og så MÅ dere kunne få veiledning fra norsk(?)lærer!

Få høre hva dere har tenkt så langt da! :hmm:

Er en sånn type oppgave som jeg som lærer ville gledet meg stort til å se resultatet av da! :)

Skrevet

Jøss! Veldig heftig oppgave da! Jeg har hatt allmennfag påbygging en del ganger og ehm ja.... :blink: Men for å trøste deg litt da så vil jeg bli veldig overrasket om det blir forventet noe aldeles fantastisk av dere! Og så MÅ dere kunne få veiledning fra norsk(?)lærer!

Få høre hva dere har tenkt så langt da! :)

Er en sånn type oppgave som jeg som lærer ville gledet meg stort til å se resultatet av da! :)

Norsklæreren sier at han gir oss frie tøyler, "dere seriøse jenter må få en mulighet til å tulle og tøyse litt", så veldig mye tror jeg ikke det forventes av oss :P

Denne språkpolitikken gikk jo over lang tid, og vi tenkte å starte med 1905, da språket var delt i "landsmål" og "det almindelige Bogsprog" (riksmål).

Vi tenkte oss et skuespill med èn forteller (men siden vi er 3 stk må det bli en av oss), en stakkars liten elev og to lærere.

Denne eleven begynner på skolen i 1905 og har to lærere på hver sin side, en som står for landsmålet og en som står for riksmålet. Det blir mye overdrivelse hvor lærerne prøver å lære eleven hver sin måte å skrive på og den lille eleven blir veldig forvirret.

Deretter kommer språkreformen i 1907 hvor harde konsonanter erstatter de bløte i riksmålet og det kommer flere valgfrie former som egentlig bare gjør språket vanskeligere. Mer forvirret elev.

I 1917 innføres a-endinger og noen andre regler, og vi kommer til å dra noen morsomme eksempler som overdriver vankeligheten rundt disse, og den stakkars eleven får ramset opp regler på regler. Det blir også krangel mellom lærerne da de konservative syns disse nye a-endingene er for radikale.

Eleven vil også bli straffet for å gjøre feil såklart, og det gjør det jo hele litt vanskeligere for han :hmm:

Deretter blir lærerne mer enige igjen og vil ha en sammensmeltning av språket (lurer på om vi skal dra inn noe med Knut Knudsen her, men det er litt vanskelig når vi er så få). Tilnærmingstanken trer i kraft, mer forvirring.

1920. Stakkars lille eleven sitter fortsatt på skolen fordi han ikke forstår seg på disse norsktimene, og får hard straff for å si Kristiania i stedet for Oslo, Fredrikshald i stedet for Halden, Bratsberg i stedet for Telemark osv.

1938. Eleven sitter der enda, ny reform som skal gjøre alt enklere, men det ble derimot enda vanskeligere. Flere valgfrie former, mye nye regler. Mer lærerkrangel da de som snakket konservativt riksmål ikke ville påvirkes av tilnærmingstanken og mente at landsmålet var "slurvete *etellerannet*" (har ikke lærerboken her).

Deretter blir den konservative bokmål/riksmål læreren mer radikal, det er på denne tiden det skilles mellom konservativ/radikal bokmål og konservativ/radikal nynorsk. Lærerne tenker at med tiden vil det konservative språket falle bort, men eleven stakkar har lært så mye rart at han begynner å snakke både det ene og det andre.

I 1939 bestemmer Oslo skolestyre at de radikale tilnærmingsformene skal brukes i lærebøkene (både nynorsk og bokmål). Eleven har begynt å bli gammel, men kommer jo ingen vei av alle disse endringene.

Mangler en avslutning og dette her er bare en tanke. Vær gjerne kritisk eller kom med forslag, blir glad for kritikk :)

Poenget gjennom hele skuespillet blir å overdrive mye, dra morsomme eksempler og forvirre den lille eleven noe helt ekstremt i tillegg til å bruke mer og mer kreativ straff på stakkaren etterhvert som årene går.

Skrevet

Det der høres veldig bra ut for meg! Vært veldig artig å se! Dessuten tror jeg faktisk at de andre elevene kan ha nytte av å få det presentert på den måten! Flinke jenter! :)

Det hadde jo vært hyggelig for den stakkars eleven om det hele sluttet med at han på en eller annen måte greide å bli ferdig med skolegangen da...? Hva med, om nødvendig, å dra det laaangt inn i framtiden? År 2754 og språkdebatten løses med at...? Om læreren din er nynorskelsker så kan jo kanskje nynorsken vinne? Eller et helt nytt språk innføres, vi har kanskje fått kontakt med aliens og finner ut at ingen av våre språk har noe for seg? Alle har begynt å snakke sms-språk? Eller noe...? :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...