Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hanne


Chira&Shandy

Recommended Posts

Vi har en kastrert hanne i nabolaget her. Er ikke sikker på om han er veldig usikker eller aggressiv, han flyr på alt av hunder, valper, tisper og hanner.

Vi har gått litt sammen og hundene krysser veien om hverandre uten tull. Det synes at de ikke er bestevenner, men de godtar hverandre.

I sommer hadde jeg bundet Chira mens jeg trente med Shandy, så kommer den kastrerte hannen. Chira var visst ikke så godt bundet og plutselig føk hun på han. Ikke noe alvorlig, bare sånn "ikke prøv deg!" Tok ikke lenger tid enn om hun skulle løpt forbi han liksom.

Den hannen er blitt redd mine hunder nå da. Han vil ikke gå i nærheten der de er, og MÅ han så snur han seg og later som han ikke ser oss.

Shandy og jeg har gått tur sammen med han, ikke noe hjertelig, men de godtok hverandre.

Så skulle jeg prøve å ha med begge hundene mine. Jeg gikk et godt stykke foran, slapp hundene og kastet pinne. Plutselig slipper Chira pinnen og fyker på den hannen igjen. Forsatt ikke noe alvorlig, nesten bare som om hun løper han ned.

Før jeg ble kjent med dem tiltet Chira også når vi møtte dem ute. Skulle tro hun var gal eller no, for hun føyk på Shandy hver gang vi traff dem.

Så, hva er "galt" med denne hannen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg skjønte problemet her jeg...? Din hund angriper denne kastrerte hannen flere ganger og du lurer på hva som er galt med han siden hun gjør det...? Mulig jeg misforsto spørsmålet her...

Ellers så er det vel litt vanskelig å trekke noen konklusjon ang kastrerte hanner og hva som er "galt" med dem (bortsett fra at de gjerne mangler baller... :whistle: ) ut fra en hund.

Noen hunder er usikre, at han blir angrepet av din hund flere ganger vil vel neppe gjøre det bedre tenker jeg...? At de ikke burde ha han løs er jo en annen sak hvis problemet var at han kom gående alene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo egentlig snu spørsmålet på hodet da, hva er galt med dine hunder? Eller er de greie mot alle andre enn denne ene hannen?

Jeg vet iallefall fra hundene hjemme at det er noen hunder de rett og slett bare ikke liker. Hvorfor vet man vel egentlig ikke helt, men noen skal de liksom "ta" hver gang de treffer den. Dette er jo egentlig en ond sirkel som eskalerer problemet.

Hund A misliker hund B og truer/ går til angrep. Hund B blir usikker på hund A og forbereder seg gjerne på angrep. Hund A leser da på Hund B sitt kroppspråk at Hund B er usikker og tilbøyelig til angrep. Hund A sikrer situasjonen og usikkerheten i forhold til hund B ved å angripe først som sist. Ga det noen logikk?

Jeg kan tenke meg til at kanskje hannhunden i ditt tilfelle har blitt usikker på hunden din og utlyser "energier" som din hund reagrer negativt på. Og så er man inne i en sirkel som gjør ting vanskeligere for hevr gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chira er også veldig usikker, men hun oppsøker ikke bråk. Hun sier ganske krasst ifra om noen går innenfor hennes sfære, trekker seg unna andre om hun er løs. Men å fyke på noen sånn har hun aldri gort med andre. Som sagt, hun holder seg bare borte.

Når jeg tenker meg om så er "bestisen" hennes på treninga også kastrert så den avgir heller ikke "hannlukt" om det skulle være det.

Kanskje det bare er at denne hannen har oppført seg som en dritt før og hun fortsetter å være en dritt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hvordan denne hannen har oppført seg nødvendigvis har noe som helst med saken å gjøre... Som Shilamon sier så hender det bare rett og slett at enkelte hunder ikke liker hverandre, akkurat som med folk. Men du har jo uansett ansvar for at dine hunder ikke angriper andre hunder. Å gjøre det til den andre hundens feil blir feil og dumt i mine øyne. Du må nok bare godta at dine hunder og denne hunden rett og slett ikke kan være løse sammen. Og så får du gjøre din del for å sørge for at det ikke skjer og om hannen er løs og dukker opp så må du nesten ta det opp med eierne av hunden (evt kontakte Falck/politiet). Selv om det ikke er båndtvang så skal man likevel ha kontroll på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hvordan denne hannen har oppført seg nødvendigvis har noe som helst med saken å gjøre... Som Shilamon sier så hender det bare rett og slett at enkelte hunder ikke liker hverandre, akkurat som med folk. Men du har jo uansett ansvar for at dine hunder ikke angriper andre hunder. Å gjøre det til den andre hundens feil blir feil og dumt i mine øyne. Du må nok bare godta at dine hunder og denne hunden rett og slett ikke kan være løse sammen. Og så får du gjøre din del for å sørge for at det ikke skjer og om hannen er løs og dukker opp så må du nesten ta det opp med eierne av hunden (evt kontakte Falck/politiet). Selv om det ikke er båndtvang så skal man likevel ha kontroll på hunden sin.

Støtter Carma i ansvaret her. Det er veldig viktig at du hindrer din hund i å angripe en annen, utifra beskrivelsen din i første innlegg er det jo din hund og ikke den kastrerte hannhunden som angriper. Da blir det ditt ansvar å hindre at det skjer. Hadde jeg vært hannhundeieren og hunden din hadde angrepet hunden min flere ganger tror jeg at jeg hadde blitt ganske amper etterhvert.

Har hannhunden noen gang gjort noe mot din(e) hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at denne hunden er så usikker osv... Og at din hund er det samme. Da tenker jeg at din hund her ser en hund hun faktisk KAN tukte og holde nede. Og da benytter hun hver eneste sjanse i havet som er, for å gjøre nettopp det og føle seg hakket bedre der og da.

Kan dette være saken tror du?

Så det samme i min schæfertispe. Hun var generelt en veldig usikker hund. Kunne vise skinnangrep om hu ble redd osv, og om andre hunder kom for nære osv. Men gikk andre hunder bevisst etter henne, så stakk hun av. Helt til hun møtte en rottis som helt tydelig var svakere enn henne psykisk. Buffy hadde plaget vettet av denne hunden om hun hadde hatt mulighet. De få gangene hun rakk før vi fikk koblet henne, brukte hun godt på å presse denne rottisen i bakken gang på gang. For å vise at hun ENDELIG var sterkere enn noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...