Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hanne


Chira&Shandy

Recommended Posts

Vi har en kastrert hanne i nabolaget her. Er ikke sikker på om han er veldig usikker eller aggressiv, han flyr på alt av hunder, valper, tisper og hanner.

Vi har gått litt sammen og hundene krysser veien om hverandre uten tull. Det synes at de ikke er bestevenner, men de godtar hverandre.

I sommer hadde jeg bundet Chira mens jeg trente med Shandy, så kommer den kastrerte hannen. Chira var visst ikke så godt bundet og plutselig føk hun på han. Ikke noe alvorlig, bare sånn "ikke prøv deg!" Tok ikke lenger tid enn om hun skulle løpt forbi han liksom.

Den hannen er blitt redd mine hunder nå da. Han vil ikke gå i nærheten der de er, og MÅ han så snur han seg og later som han ikke ser oss.

Shandy og jeg har gått tur sammen med han, ikke noe hjertelig, men de godtok hverandre.

Så skulle jeg prøve å ha med begge hundene mine. Jeg gikk et godt stykke foran, slapp hundene og kastet pinne. Plutselig slipper Chira pinnen og fyker på den hannen igjen. Forsatt ikke noe alvorlig, nesten bare som om hun løper han ned.

Før jeg ble kjent med dem tiltet Chira også når vi møtte dem ute. Skulle tro hun var gal eller no, for hun føyk på Shandy hver gang vi traff dem.

Så, hva er "galt" med denne hannen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg skjønte problemet her jeg...? Din hund angriper denne kastrerte hannen flere ganger og du lurer på hva som er galt med han siden hun gjør det...? Mulig jeg misforsto spørsmålet her...

Ellers så er det vel litt vanskelig å trekke noen konklusjon ang kastrerte hanner og hva som er "galt" med dem (bortsett fra at de gjerne mangler baller... :whistle: ) ut fra en hund.

Noen hunder er usikre, at han blir angrepet av din hund flere ganger vil vel neppe gjøre det bedre tenker jeg...? At de ikke burde ha han løs er jo en annen sak hvis problemet var at han kom gående alene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo egentlig snu spørsmålet på hodet da, hva er galt med dine hunder? Eller er de greie mot alle andre enn denne ene hannen?

Jeg vet iallefall fra hundene hjemme at det er noen hunder de rett og slett bare ikke liker. Hvorfor vet man vel egentlig ikke helt, men noen skal de liksom "ta" hver gang de treffer den. Dette er jo egentlig en ond sirkel som eskalerer problemet.

Hund A misliker hund B og truer/ går til angrep. Hund B blir usikker på hund A og forbereder seg gjerne på angrep. Hund A leser da på Hund B sitt kroppspråk at Hund B er usikker og tilbøyelig til angrep. Hund A sikrer situasjonen og usikkerheten i forhold til hund B ved å angripe først som sist. Ga det noen logikk?

Jeg kan tenke meg til at kanskje hannhunden i ditt tilfelle har blitt usikker på hunden din og utlyser "energier" som din hund reagrer negativt på. Og så er man inne i en sirkel som gjør ting vanskeligere for hevr gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chira er også veldig usikker, men hun oppsøker ikke bråk. Hun sier ganske krasst ifra om noen går innenfor hennes sfære, trekker seg unna andre om hun er løs. Men å fyke på noen sånn har hun aldri gort med andre. Som sagt, hun holder seg bare borte.

Når jeg tenker meg om så er "bestisen" hennes på treninga også kastrert så den avgir heller ikke "hannlukt" om det skulle være det.

Kanskje det bare er at denne hannen har oppført seg som en dritt før og hun fortsetter å være en dritt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hvordan denne hannen har oppført seg nødvendigvis har noe som helst med saken å gjøre... Som Shilamon sier så hender det bare rett og slett at enkelte hunder ikke liker hverandre, akkurat som med folk. Men du har jo uansett ansvar for at dine hunder ikke angriper andre hunder. Å gjøre det til den andre hundens feil blir feil og dumt i mine øyne. Du må nok bare godta at dine hunder og denne hunden rett og slett ikke kan være løse sammen. Og så får du gjøre din del for å sørge for at det ikke skjer og om hannen er løs og dukker opp så må du nesten ta det opp med eierne av hunden (evt kontakte Falck/politiet). Selv om det ikke er båndtvang så skal man likevel ha kontroll på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hvordan denne hannen har oppført seg nødvendigvis har noe som helst med saken å gjøre... Som Shilamon sier så hender det bare rett og slett at enkelte hunder ikke liker hverandre, akkurat som med folk. Men du har jo uansett ansvar for at dine hunder ikke angriper andre hunder. Å gjøre det til den andre hundens feil blir feil og dumt i mine øyne. Du må nok bare godta at dine hunder og denne hunden rett og slett ikke kan være løse sammen. Og så får du gjøre din del for å sørge for at det ikke skjer og om hannen er løs og dukker opp så må du nesten ta det opp med eierne av hunden (evt kontakte Falck/politiet). Selv om det ikke er båndtvang så skal man likevel ha kontroll på hunden sin.

Støtter Carma i ansvaret her. Det er veldig viktig at du hindrer din hund i å angripe en annen, utifra beskrivelsen din i første innlegg er det jo din hund og ikke den kastrerte hannhunden som angriper. Da blir det ditt ansvar å hindre at det skjer. Hadde jeg vært hannhundeieren og hunden din hadde angrepet hunden min flere ganger tror jeg at jeg hadde blitt ganske amper etterhvert.

Har hannhunden noen gang gjort noe mot din(e) hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at denne hunden er så usikker osv... Og at din hund er det samme. Da tenker jeg at din hund her ser en hund hun faktisk KAN tukte og holde nede. Og da benytter hun hver eneste sjanse i havet som er, for å gjøre nettopp det og føle seg hakket bedre der og da.

Kan dette være saken tror du?

Så det samme i min schæfertispe. Hun var generelt en veldig usikker hund. Kunne vise skinnangrep om hu ble redd osv, og om andre hunder kom for nære osv. Men gikk andre hunder bevisst etter henne, så stakk hun av. Helt til hun møtte en rottis som helt tydelig var svakere enn henne psykisk. Buffy hadde plaget vettet av denne hunden om hun hadde hatt mulighet. De få gangene hun rakk før vi fikk koblet henne, brukte hun godt på å presse denne rottisen i bakken gang på gang. For å vise at hun ENDELIG var sterkere enn noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...