Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til oppdretter av belgisk fårehund.


Saphire

Recommended Posts

Jeg spurte vel i gamle tråden min, men fikk ikke noe svar på akuratt det. Jeg tenkte jeg kunne sende mail til diverse oppdrettere for å vise min innterese, evt besøke de og sette meg på valpeliste. Jeg har selv vært å pratet med Woodshine og Champs du trefle, og syns de begge virker seriøse og gode. Hadde vært veldig fint om noen kunne nevne et par seriøse oppdrettere i Oslo området, eller andre steder i landet. Også gjerne hvem man bør holde seg unna, evt med begrunnelse(men det skal sendes på PM). Vi vil helst ha groendalen, evt Teuvuren, familiebruk med lydighet/agility som "hobby".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun.

Vi har snakket via pm allerede vi, og jeg er som sagt veldig fornøyd :whistle:

Jeg mener ellers fortsatt at det beste er å vente til du føler du har nok tid, da får du også kanskje orientert deg litt og og funnet ut hvilken oppdretter som passer deg best. Spesialutstillingen i pinsen i Hemsedal anbefales forøvrig, der får du møtt mange belgere samlet på ett sted, og anledning til å snakke både med oppdrettere og valpekjøpere (forhåpentligvis blir det ekstra godt oppmøte 2010 siden hovedklubben har 30-års jubileum og medrrangør avd. Hordaland feirer 20-års jubileum.)

Uansett må du ha masse lykke til med valget =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Svaret er nei! Sosiale brister gir ingen fordeler.

huh??

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Skjønner, missforsto litt måten han sa det på skjønner du :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Kvina og kan anbefale dem.

Jeg fikk hunden som omplasseringshund gjennom dem (som var fra deres oppdrett)

Oppdretter var veldig ærlig. Hun fortalte både positive og negative sider ved hunden (og ting som kunne oppfattes som/bli negative),og ærlighet er vel noe av det jeg setter høyest hos noen jeg skal ha hund av. Det at man sier negative ting om hunden i tillegg til det positive viser at man er villig til å finne det perfekte hjem for den, isteden for å gi et falskt inntrykk.

Hun var også opptatt av at det skulle være kjemi mellom meg og hunden, og hun sa at om den ikke passet for meg så skulle hun hente den igjen.

Hunden jeg har derfra er den beste hunden jeg kunne fått!

Jeg får stadig kommentarer på hvor rolig og vennlig han er. Snill mot alle!

En skikkelig go`hund!

(Jeg vet ikke så mye om oppdrett eller valper egentlig. Dette er kun min opplevelse med dem :yawn: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ærlig er viktig! Eneste som er kjedelig med de er at de bor langt unna, men det er jo bare en 2 dagers tud det, for å dra på besøk og hilse på hunder og oppdreter. Og valper så klart når den tid kommer!

Det er sant, men

Sett at hunden blir/kan bli ca 12 år, så er ikke to dager så ille i forhold :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har bare et lite spørsmål angående det med sosiale hunder.

Hvis hunden er gald i folk og vil gå bort og hilse er dette da en feil ?

Trodde det var positivt jeg. Har selv en reservert rase, men hun er sosial :lol: Å få besøk er det kjekkeste hun vet ;) Men synes ikke det er så kjekt når hundene er like sosiale som feks labrador. Litt mye av og til. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* whistle.png

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da smile.gif

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Jeg er enig med disse tre, det er sånn jeg også ser på det. Reservert er jo et uttrykk som brukes i mange standarder, jeg tviler på at det hadde blitt brukt slik hvis det betød redd/engstelig. Det er allikevel litt "farlig" å bruke det uttrykket fordi veldig mange oppfatter det slik som Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) )

Flat takk! :ahappy:

Ellers er jeg delvis enig, men jeg tolker reservert som uinteressert, altså en hund som ikke initierer kontakt med fremmede. Jeg forbinder det derimot ikke med nervøsitet eller skepsis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er ikke jeg veldig bevandret i belgerverdenen, men dersom jeg skulle hatt belger nå så synes jeg terv-kullet som ventes hos Woodshine ser spennende ut. Jannike (Ostretunet) har også veldig trivelige og stødige hunder :D

Lykket til med valpejakten!

Selv har jeg sett meg ut 2 andre svarte trivelige damer som blir spennende å følge fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...