Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til oppdretter av belgisk fårehund.


Saphire

Recommended Posts

Jeg spurte vel i gamle tråden min, men fikk ikke noe svar på akuratt det. Jeg tenkte jeg kunne sende mail til diverse oppdrettere for å vise min innterese, evt besøke de og sette meg på valpeliste. Jeg har selv vært å pratet med Woodshine og Champs du trefle, og syns de begge virker seriøse og gode. Hadde vært veldig fint om noen kunne nevne et par seriøse oppdrettere i Oslo området, eller andre steder i landet. Også gjerne hvem man bør holde seg unna, evt med begrunnelse(men det skal sendes på PM). Vi vil helst ha groendalen, evt Teuvuren, familiebruk med lydighet/agility som "hobby".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun.

Vi har snakket via pm allerede vi, og jeg er som sagt veldig fornøyd :whistle:

Jeg mener ellers fortsatt at det beste er å vente til du føler du har nok tid, da får du også kanskje orientert deg litt og og funnet ut hvilken oppdretter som passer deg best. Spesialutstillingen i pinsen i Hemsedal anbefales forøvrig, der får du møtt mange belgere samlet på ett sted, og anledning til å snakke både med oppdrettere og valpekjøpere (forhåpentligvis blir det ekstra godt oppmøte 2010 siden hovedklubben har 30-års jubileum og medrrangør avd. Hordaland feirer 20-års jubileum.)

Uansett må du ha masse lykke til med valget =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Svaret er nei! Sosiale brister gir ingen fordeler.

huh??

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Skjønner, missforsto litt måten han sa det på skjønner du :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Kvina og kan anbefale dem.

Jeg fikk hunden som omplasseringshund gjennom dem (som var fra deres oppdrett)

Oppdretter var veldig ærlig. Hun fortalte både positive og negative sider ved hunden (og ting som kunne oppfattes som/bli negative),og ærlighet er vel noe av det jeg setter høyest hos noen jeg skal ha hund av. Det at man sier negative ting om hunden i tillegg til det positive viser at man er villig til å finne det perfekte hjem for den, isteden for å gi et falskt inntrykk.

Hun var også opptatt av at det skulle være kjemi mellom meg og hunden, og hun sa at om den ikke passet for meg så skulle hun hente den igjen.

Hunden jeg har derfra er den beste hunden jeg kunne fått!

Jeg får stadig kommentarer på hvor rolig og vennlig han er. Snill mot alle!

En skikkelig go`hund!

(Jeg vet ikke så mye om oppdrett eller valper egentlig. Dette er kun min opplevelse med dem :yawn: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ærlig er viktig! Eneste som er kjedelig med de er at de bor langt unna, men det er jo bare en 2 dagers tud det, for å dra på besøk og hilse på hunder og oppdreter. Og valper så klart når den tid kommer!

Det er sant, men

Sett at hunden blir/kan bli ca 12 år, så er ikke to dager så ille i forhold :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har bare et lite spørsmål angående det med sosiale hunder.

Hvis hunden er gald i folk og vil gå bort og hilse er dette da en feil ?

Trodde det var positivt jeg. Har selv en reservert rase, men hun er sosial :lol: Å få besøk er det kjekkeste hun vet ;) Men synes ikke det er så kjekt når hundene er like sosiale som feks labrador. Litt mye av og til. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* whistle.png

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da smile.gif

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Jeg er enig med disse tre, det er sånn jeg også ser på det. Reservert er jo et uttrykk som brukes i mange standarder, jeg tviler på at det hadde blitt brukt slik hvis det betød redd/engstelig. Det er allikevel litt "farlig" å bruke det uttrykket fordi veldig mange oppfatter det slik som Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) )

Flat takk! :ahappy:

Ellers er jeg delvis enig, men jeg tolker reservert som uinteressert, altså en hund som ikke initierer kontakt med fremmede. Jeg forbinder det derimot ikke med nervøsitet eller skepsis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er ikke jeg veldig bevandret i belgerverdenen, men dersom jeg skulle hatt belger nå så synes jeg terv-kullet som ventes hos Woodshine ser spennende ut. Jannike (Ostretunet) har også veldig trivelige og stødige hunder :D

Lykket til med valpejakten!

Selv har jeg sett meg ut 2 andre svarte trivelige damer som blir spennende å følge fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...