Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til oppdretter av belgisk fårehund.


Saphire

Recommended Posts

Jeg spurte vel i gamle tråden min, men fikk ikke noe svar på akuratt det. Jeg tenkte jeg kunne sende mail til diverse oppdrettere for å vise min innterese, evt besøke de og sette meg på valpeliste. Jeg har selv vært å pratet med Woodshine og Champs du trefle, og syns de begge virker seriøse og gode. Hadde vært veldig fint om noen kunne nevne et par seriøse oppdrettere i Oslo området, eller andre steder i landet. Også gjerne hvem man bør holde seg unna, evt med begrunnelse(men det skal sendes på PM). Vi vil helst ha groendalen, evt Teuvuren, familiebruk med lydighet/agility som "hobby".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. De aller fleste belger-oppdrettere leverer valper som kan brukes til familiebruk, LP og agility.

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun. Både de og Woodshine skal vel ha et tervueren kull nå, men om det er groenendael du egentlig ønsker deg, så burde du jo vente til det kommer et groenendael-kull. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at Woodshine skal ha et kull på sin groenendael til neste år, og hun er ei fin tispe hun. Hvis ikke så skal søsteren til den tispa ha et kull nå snart, på kennel Ostretunet. Luna har bestått både K-test og funksjonsanalyse, Neo (faren) har bestått K-test, så der er begge to skuddfaste, om ikke noe annet. Pene burde de bli også :whistle:

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ ikke ha groenedalen. Men det er bare det at jeg har hørt fra diverse kanter at de kan være LITT mindre "intense" enn Tervueren er. Men egentlig er jo begge like vakre, og begge har fanget mitt innterese! Jeg har jo utrolig lyst på valp nå snarest, men ser jo det at det passer best med sommeren, og da vil det også bli mye mer sosialisering på valpen. Er jo liksom mer triveligere å gå ut på byen, skogen, steder osv om sommern en midt på kaldeste vintern!

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om belgerene fra Champs du trefle, men Eliandra har jo kjøpt Luno fra dem, hun kan sikkert fortelle deg hun.

Vi har snakket via pm allerede vi, og jeg er som sagt veldig fornøyd :whistle:

Jeg mener ellers fortsatt at det beste er å vente til du føler du har nok tid, da får du også kanskje orientert deg litt og og funnet ut hvilken oppdretter som passer deg best. Spesialutstillingen i pinsen i Hemsedal anbefales forøvrig, der får du møtt mange belgere samlet på ett sted, og anledning til å snakke både med oppdrettere og valpekjøpere (forhåpentligvis blir det ekstra godt oppmøte 2010 siden hovedklubben har 30-års jubileum og medrrangør avd. Hordaland feirer 20-års jubileum.)

Uansett må du ha masse lykke til med valget =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Spør du en som har groenendael, så pleier de å syns at groenedaelen er penere enn terven, og spør du en som har terv, syns de at de er penere enn groenendaelen. For oss som har begge deler, så er det gjerne den varianten man har hatt først man syns er penest :wub:

Men ja, det du har hørt er riktig. Groenendaelen ligger lavere i stress enn hva terven gjør. De har derimot høyere jakt, stort sett. Det største problemet på langhårsvariantene er dog at de sliter litt med redsler, og at de ikke er så sosiale som de burde være. Det ligger litt info om dette på klubbens hjemmesider under mentaltester. Der finnes det en oversikt over hunder som er testa, samt at det er lagt ut en ønskeprofil for hvordan vi vil at belgeren skal være. Jeg ville begynt der, hvis jeg var ny og skulle finne en belgeroppdretter i dag :whistle:

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det med å gå etter mentaltestene var en lur ide, da får jeg jo et innblikk i hvilken lynne som de forskjellige oppdretterne avler frem(selv om det fins variasjoner). Så takk for tipset, det skal jeg jaggu gjøre.

I forhold til redsler på belgere så har jeg til dags dato ikke møtt noen av de som har virket redde/stressset ennå, de jeg har møtt har virket "våkne", men rolige til forholdene å være. Men jeg kommer til å sosialisere de mye i starten, ta de med overalt hvor jeg skulle dra. Og i og med jeg reiser en del kolektivt så blir jo det sosialisering også. Så jeg håper at det skulle ordne seg! Men i forhold til at de ikke er så sosiale så høres jo det nesten litt deilig ut. Jeg mener, det må da være bedre å ha en hund som ikke tar helt av hver gang en møter noen på tur, men heller er litt reserverte ovenfor fremmede hunder og folk?

Svaret er nei! Sosiale brister gir ingen fordeler.

huh??

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Occurence sier er at det du beskriver (uthevd)kan være en sosial brist og det ønsker man ikke på disse hundene. Det er forskjell på å være reservert/uintressert og det å ha mangler i sin sosiale funksjonskrets (flokk orientering).

Skjønner, missforsto litt måten han sa det på skjønner du :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Kvina og kan anbefale dem.

Jeg fikk hunden som omplasseringshund gjennom dem (som var fra deres oppdrett)

Oppdretter var veldig ærlig. Hun fortalte både positive og negative sider ved hunden (og ting som kunne oppfattes som/bli negative),og ærlighet er vel noe av det jeg setter høyest hos noen jeg skal ha hund av. Det at man sier negative ting om hunden i tillegg til det positive viser at man er villig til å finne det perfekte hjem for den, isteden for å gi et falskt inntrykk.

Hun var også opptatt av at det skulle være kjemi mellom meg og hunden, og hun sa at om den ikke passet for meg så skulle hun hente den igjen.

Hunden jeg har derfra er den beste hunden jeg kunne fått!

Jeg får stadig kommentarer på hvor rolig og vennlig han er. Snill mot alle!

En skikkelig go`hund!

(Jeg vet ikke så mye om oppdrett eller valper egentlig. Dette er kun min opplevelse med dem :yawn: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ærlig er viktig! Eneste som er kjedelig med de er at de bor langt unna, men det er jo bare en 2 dagers tud det, for å dra på besøk og hilse på hunder og oppdreter. Og valper så klart når den tid kommer!

Det er sant, men

Sett at hunden blir/kan bli ca 12 år, så er ikke to dager så ille i forhold :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har bare et lite spørsmål angående det med sosiale hunder.

Hvis hunden er gald i folk og vil gå bort og hilse er dette da en feil ?

Trodde det var positivt jeg. Har selv en reservert rase, men hun er sosial :lol: Å få besøk er det kjekkeste hun vet ;) Men synes ikke det er så kjekt når hundene er like sosiale som feks labrador. Litt mye av og til. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* :lol:

Ja, det kan høres ut som min også ;) Bare at hun ikke alltid klarer å avslutte hilsingen på nye folk som kommer på besøk her hjemme, men det er vel litt valpefakter også da. hehe

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som går frem og hilser og så etterpå ignorerer folk er IKKE reservert. I min verden så vil en reservert hund hilse nølende eller la være å hilse, en reservert hund er i min verden skeptisk/småengstlig eller sky - og jeg synes ikke det er ok i det hele tatt.

En belger må gjerne være standoffish i forhold til fremmmede - men da skal den være standoffish fordi den ikke bryr seg ikke fordi den er redd. Den skal akseptere kontakt og handtering men behøver ikke å vise engasjement eller glede. Den skal imidlertid ikke dra seg unna eller vise sterkt ubehag. (viser de ubehag så er den reservert).

En belger behøver ikke å vise hysterisk glede over alle den møter, men det er en hårfin balansegang mellom å være nøytralt/akseptere og det å være engstlig så sånn for ordens skyld så synes jeg det er greit å si at man foretrekker oversosiale belgere fremfor de som er sky/reservert/engstlig.

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil selv definere "reservert" som at hunden vil hilse, men interessen for hilsingen går over og man blir "ignorert". Gjerne veldig veldig glad for å se kjente, men ukjente skal dem ikke være redd på noen måte. Ser bare litt på Ace her, som gjerne vil hilse på alle, kjente som ukjente. Men når han først har fått hilse og kos, så blir han uinteressert igjen.

Noen andre som vil prøve å definere litt bedre?? *kremt* whistle.png

I rasebeskrivelsen til min rase står det at de er reservert mot fremmede, men skal ikke være redd eller aggressiv.

Jeg forbinder ordet reservert med at det er en hund som kanskje ikke gidder å ta kontakt selv, men syns det er greit å bli hilset på av fremmede? Sky derimot heller mer mot redsel. I mitt hode da smile.gif

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i disse to "definisjonene" av reservert. Mange "misforstår" og bruker reservert i feil setting. Noen unnskylder seg med hunden er reservert og at det er rasetypisk fordi det står i standarden, når den egentlig er engstelig og redd. En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) ), og en hund som er en vokter/gjeterhund skal ikke nødvendigvis løpe bort og elske alle og enhver. Men den skal være tilgjengelig når dette er "påkrevd", som i hilse og kontaktsituasjoner.

Som Stine sier, hilsingen går over, og den store interessen for fremmede mennesker er nødvendigvis ikke der.

Det er (og skal ikke være) et rasetypisk trekk at hunden er redd og engstelig for fremmede.

Jeg er enig med disse tre, det er sånn jeg også ser på det. Reservert er jo et uttrykk som brukes i mange standarder, jeg tviler på at det hadde blitt brukt slik hvis det betød redd/engstelig. Det er allikevel litt "farlig" å bruke det uttrykket fordi veldig mange oppfatter det slik som Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belger er ikke noen labrador (eller de fleste da... det finnes jo en del unntak, ikke sant Eli :) )

Flat takk! :ahappy:

Ellers er jeg delvis enig, men jeg tolker reservert som uinteressert, altså en hund som ikke initierer kontakt med fremmede. Jeg forbinder det derimot ikke med nervøsitet eller skepsis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er ikke jeg veldig bevandret i belgerverdenen, men dersom jeg skulle hatt belger nå så synes jeg terv-kullet som ventes hos Woodshine ser spennende ut. Jannike (Ostretunet) har også veldig trivelige og stødige hunder :D

Lykket til med valpejakten!

Selv har jeg sett meg ut 2 andre svarte trivelige damer som blir spennende å følge fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...