Seperasjonsangst

[ipadda]

Hver ukedag frem til juleferien (minst) har jeg fått ansvaret for å passe en blandingshund på 9 år.

Hun utviklet seperasjonsangst når eier var på ferie, og hunden ble passet av en vennine av eier. Det er trolig at hunden har måttet være hjemme alene mer en hva som er greit for en hund, og hunden var ikke vandt med å være hjemme alene på natten osv. Det hele resulterte i at hunden har utviklet seperasjonsangst, og at eier ikke kan gå ifra den.

Nå har jeg bare hatt denne hunden her hos meg idag. Hun har fått en fast plass i stuen ved siden av sofaen hvor jeg som regel sitter, og har slått seg til ro med det. Siden jeg røyker, har jeg benyttet anledningen til å gå ut 5-min av gangen et par ganger. Jeg kan se hunden fra terrassen, men hunden har så vidt jeg vet, ikke tilgang til å se at jeg er der. De gangene jeg har vært ute har hunden ligget i sengen på sin "plass", og ikke enset at jeg har gått ut en gang.

Jeg skal forhøre meg med eier hvordan hun har det hjemme, og hva hun tror kan forutsake angsten hjemme hos henne, for her hos oss er det ingen tegn på seperasjonsanst...

Er det mulig at det kan være plassen hjemme? Eller at hun ikke har en fast plass å forholde seg til?

Og hvilke måte er best å trene vekk seperasjonsangst på??

[Malamuten]

Det kan sikkert være mye som trigger separasjons angst, det jeg kan komme på i farten er hvor lenge man er borte, hvordan man oppfører seg før man går ut, hvordan man oppfører seg når man kommer inn igjen, om hunden er sliten eller har mye energi og muligens hvem som går fra den. For og trene bort dette ville jeg begynt med helt korte turer ut når hunden er sliten etter fysisk eller psykisk trening. Det er viktig og ikke på noen måte 'fortelle' hunden at det er noe stress at du går ut og heller ikke når du kommer inn igjen. Altså vær veldig bevist på kroppsspråk, at man er rolig og ikke 'duller' med hunden på noen måte når man går ut, og heller ikke når man kommer inn igjen. Gjerne forlat hunden med mat, 'tenke' leker, tyggebein eller lignende som kan holde den litt opptatt. Selv er jeg veldig fan av bur da hunder som er vant til det ofte trives i buret og føler seg trygge der. Siden hun tåler at du går ut, selv om det er kort, vil jeg tro at det skal gå og få til denne hunden igjen uten store problemer:)

[Raksha]

Er det ikke flere hunder hos dere også? Det kan virke inn. Samme med måten man går på - og hvilke rutiner hunden forbinder det med. Min har seperasjonsangst - jeg kan kle på meg og gå ut med søpla og hente posten og sånt nå - etter trening, men pakker jeg sekken og gjør meg klar til å gå så hyler hun før jeg får låst døra - fordi hun forbinder "slike ting" med at nå går mor og blir borte lengre enn 3 min og det er faaaaaaarlig.

[ipadda]

Er det ikke flere hunder hos dere også? Det kan virke inn. Samme med måten man går på - og hvilke rutiner hunden forbinder det med. Min har seperasjonsangst - jeg kan kle på meg og gå ut med søpla og hente posten og sånt nå - etter trening, men pakker jeg sekken og gjør meg klar til å gå så hyler hun før jeg får låst døra - fordi hun forbinder "slike ting" med at nå går mor og blir borte lengre enn 3 min og det er faaaaaaarlig.

Jo, det er 14 andre *fnis*, tre som "bor her oppe". De bryr seg jo ikke noe om vi går eller ikke, og vi har aldri hatt hund med seperasjonsangst noen av oss.

Når jeg går fra henne her så ligger hun bare i korgen, eller legger seg forann døren og venter. Hun skriker eller stresser ikke, men hun reagerer når jeg går. Men, hun forholder seg helt rolig.

Hun har heller aldri før fått tyggeben o.l, så om hun får et tyggeben når jeg går så er hun i "himmelen", og bryr seg overhodet ingenting.

Idag var jeg oppe 1,5 time for å rydde, og da måtte hun være nede i stuen, da sammen med Betty. Det var ingen lyd, ingen stress og hun lå i kurven og sov når jeg kom tilbake.

Så, det er helt klart stedsrelatert. Hun har antaglig kjedet livet av seg og vært alt for lenge hjemme alene, og dermed forbinner at "mor går", med noe kjedelig og grusomt. Antaglig har "mor" vert alt for lenge vekke og dermed har hunden fått angsten for at hun "aldri" skulle komme tilbake...

Uansett så har jeg foreslått å bytte rom, da det virker til å være på "hunderommet" seperasjonsangsten kommer, og heller jobbe seg mot det rommet når hunden har roet seg hjemme ellers. Hun er jo stueren, men har antagligvis den uken hun ble passet på ikke klart og holdt seg, og dermed er også det en forbindelse på noe "grusomt" ved at "mor" er borte.

Hun fungerer helt supert her, og hadde det ikke vært for at vi har så mange hunder, og at jeg ikke vil ha en hund til nå, så hadde jeg tatt henne på flekken!