Slikker

[Guest Elisek]

Balder har begynt å slikke på meg på kveldene. På armene, i ansiktet og overalt han finner bar hud. Noen som kan forklare denne oppførselen? Vi prøver å stoppe denne oppførselen fordi han blir ivrigere og villere hvis han får drive på og begynner til slutt å prøve å jokke. Det er bare på meg, han holder seg unna samboer.

[Malamuten]

Jokking er det vel så vidt jeg vet 2 grunner til. Enten dominans eller paring. Som regel dominans mot mennesker vil jeg nok tro. Har ikke vært borti akkurat dette før, men uansett grunn er det vell bare og være konsekvent og bestemt. At han ikke får lov. I 'verste' fall han be han forlate rommet eller noe. Det eneste jeg synes er litt rart er denne sleikinga for jeg ser hannhunden min sleiker mye på tispa når han er interisert i henne, når hun har løpetid. En slags flørting liksom. Men som sakt, uansett hva det er, en underdannig hund bør/skal hverken pare eller dominere andre så hjelp den å finne sin plass i flokken.

[trulte]

Samme gjorde hannen min. Skikkelig irriterende! Måtte slutte å la han få lov til å begynne, ellers "tok han av".

[trps]

sjekket denne ? en tråd noen hakk nedenfor:http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=48232

I dette eksemplet en tispe, men også en hannhund som slikket på kveldene, men ingen av dem begynte å jokke, da.

At det er synet av bar hud som utløser slikkingen - kan gjerne ha sammenheng med reflekser fra valpetiden - valpene slikker for å øke melkeproduksjonen og pattene befinner seg i et barhudsområde?

Samme med katter, men da utløser synet av bar hud melketramping og av og til småbiting i huden.

Siden det gjelder bare ett menneske - noe med hormoner - hos mennesket - kanskje?

Mange har vel erfaringer med hunder - av begge kjønn - som slikker og jokker f.eks når tenåringssønnen har kviseperioder eller matmor er premenstruell.

Skjønner at det fins måter å stoppe jokkingen på, men det skulle vært interessant om noen hadde noen innspill på selve fenomenet?

[Malamuten]

sjekket denne ? en tråd noen hakk nedenfor:http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=48232

I dette eksemplet en tispe, men også en hannhund som slikket på kveldene, men ingen av dem begynte å jokke, da.

At det er synet av bar hud som utløser slikkingen - kan gjerne ha sammenheng med reflekser fra valpetiden - valpene slikker for å øke melkeproduksjonen og pattene befinner seg i et barhudsområde?

Samme med katter, men da utløser synet av bar hud melketramping og av og til småbiting i huden.

Siden det gjelder bare ett menneske - noe med hormoner - hos mennesket - kanskje?

Mange har vel erfaringer med hunder - av begge kjønn - som slikker og jokker f.eks når tenåringssønnen har kviseperioder eller matmor er premenstruell.

Skjønner at det fins måter å stoppe jokkingen på, men det skulle vært interessant om noen hadde noen innspill på selve fenomenet?

Du har jo et poeng i det du skriver og som jeg nevnte tidligere, dominans, og dette med sleiking er jo også noe hannhundene gjør for å 'flørte'(Vet ikke helt hva jeg skal kalle det)Kan jo være noe med det du nevner om noe med hormoner e.l.

[Margrete]

Du har jo et poeng i det du skriver og som jeg nevnte tidligere, dominans, og dette med sleiking er jo også noe hannhundene gjør for å 'flørte'(Vet ikke helt hva jeg skal kalle det)Kan jo være noe med det du nevner om noe med hormoner e.l.

Hvor har du dette fra? Og hva er egentlig dominans? Jeg har å en hund som slikker noe vannvittig, den minst "dominante" hunden i hele verden Her er det smisk fra ende til annen.

Hormoner trenger ikke bare å være østrogen eller testosteron. Det er mange forskjellige hormontyper i kroppen vår. TS har foreløpig ikke svart på svarene ennå, så jeg er litt spent på akkurat den biten faktisk.

Slikkingen og jokking kan være ett symptom på stress også. Jokkingen kan være en type overslag. Så jeg tenker det kan være så mye. Slik jeg tenker:

Slikking:

Stress

Smisk

Sydom hos "offer"

Noen fler?

Jokking:

Overslag

Stress

Klarer ikke med min beste vilje å tenke at det er noe "seksuelt" i det.

[Malamuten]

Hvor har du dette fra? Og hva er egentlig dominans? Jeg har å en hund som slikker noe vannvittig, den minst "dominante" hunden i hele verden Her er det smisk fra ende til annen.

Hormoner trenger ikke bare å være østrogen eller testosteron. Det er mange forskjellige hormontyper i kroppen vår. TS har foreløpig ikke svart på svarene ennå, så jeg er litt spent på akkurat den biten faktisk.

Slikkingen og jokking kan være ett symptom på stress også. Jokkingen kan være en type overslag. Så jeg tenker det kan være så mye. Slik jeg tenker:

Slikking:

Stress

Smisk

Sydom hos "offer"

Noen fler?

Jokking:

Overslag

Stress

Klarer ikke med min beste vilje å tenke at det er noe "seksuelt" i det.

Når jeg sier dominas så tenker jeg på jokkingen ikke slikkingen. Er med på at stress og andre faktorer kan være utslagsgivende, men det at en hund jokker på deg er rett og slett uhøflig og en underdanig hund ville aldrig gjort det.

Nei, jeg vil ikke tro at det er noe seksuelt i det, men jeg sier bare jeg synes det er rart med denne slikingen kombinert med jokking, men nå har jeg ikke sett det heller da. Umulig tror jeg ikke det er da hunder i veldig stor grad styres av hormoner og innstinkter, på en helt annen måte en vi gjør. Feks kan hannhunder bli å passe på kvinnelige personer mere når de har mensen selv om det i utgangspunktet ikke skulle hadt noe med dem og gjøre.

Dominans som jeg ser det er hvor hunden ligger i rangen i familien, noen hunder er dominerende av natur og vil ofte hele tiden gjøre ting i større eller mindre grad for å bli sterkere selv. At en hund kommer og skal ha kos feks og med viten og vilje trokker deg på tærne uten å flytte seg; det er dominans. Det finnes mange ørsmå ting som vi gjør som styrker hunden og som hunden gjør for å styrke seg selv. Mange hunder er dominante og kanskje til og med leder over mennesket i deres øyne, men fortsatt forholdsvis enkle og ha med å gjøre. Varier veldig. Kort summert mener jeg dominans er både små og store ting hunden gjør som er 'uhøflig'.

[Guest 2ne]

Tja.. Jokking kan også være stress, så det kommer jo litt an på hvordan hunden er ellers om man kan tolke det som dominans eller noe annet. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i at hunder kan jokke på folk for å dominere, det er bare nederst på lista mi over grunner for jokking, da min erfaring er at det er ytterst få hunder som prøver å dominere eierene sine..

Jeg har ei tispe sjøl som slikker mye. Hun er en myk og underdanig sjel, så der vet jeg at det ikke har med dominans å gjøre (hun jokker ikke heller). Hun slikker i utgangspunktet for å gjengjelde "pelsstell" (det er når hun ligger på fanget og blir klappet hun begynner å slikke på meg), og siden hun er såpass underdanig, så blir hun smiskete og små-manisk. Jeg kan se for meg at OM hun får lov, så kan hun bli såpass stresset av å smiske så innmari at det slår over i jokking..

Den forrige tispa jeg eide, var også en sånn "slikker". Jeg tror at hunder, som mennesker, kan ha varierende "omsorgsgener", og denne tispa har mye av det, hun er en sånn hund som bryr seg, rett og slett. Hun steller alle hun får lov til å stelle hun, andre hunder og valper, folk, whatever - trenger de stell, så steller hun de.. Det har hverken med dominans eller sekualitet å gjøre, hunder bruker tunga til sånt vi mennesker bruker hender til, for å forklare det kjempe-enkelt

Det snakkes om at hunder reagerer på hormoner hos mennesker, men så vidt jeg kan se har ingen nevnt hormoner hos hunden selv? Jeg vet ikke hvor gammel Balder er, men hunder i pubertet kan få overslagshandlinger som jokking når hormonene raser på sitt værste. Dette gjelder også for tisper i løpetid. Voksne hannhunder har som regel et jevnt hormonnivå, men de kan reagere på løpetid i nærområdet, eller de kan ha høy hormonproduksjon. Uansett - jokking i forbindelse med hormoner (det være seg dine eller hans) har heller ikke så mye med dominans å gjøre.. Det er hormonelt stress som gjør seg utslag i jokking.

Jeg klarer uansett ikke å tro at det er dominans når kombinasjonen er slikking og jokking. Slikking er en underdanig handling. Om man ser flere hunder sammen, så er det aldri lederhunden i flokken som flyr rundt og manisk slikker på de andre hundene (og det er noe manisk over det om de blir ivrigere og villere om man prøver å ta de bort). Min eldste tispe kan slikke to-tre ganger bare OM hun slikker på meg (hun gjør sjeldent det), og den yngste tispa slikker hun bare på for stell, om hun (den yngste) har sår, eller intimhygiena ikke er bra nok eller lignende. Og det gjøres alltid rolig og bestemt, hun blir ikke ivrig eller vill om yngstemann (eller jeg, for den saks skyld) prøver å gå unna eller fjerne henne. Den yngste tispa derimot, kan bli litt masete om hun slikker på den eldste, det blir litt sånn "lik meg, lik meg, jeg er bare liten og søt, lik meg!"-opplegg.

Av de hundene jeg har eid eller kjent, så er det bare hatt en hund som har prøvd å ri på meg for å dominere, men dette var en hannhund med dominansaggresjon, og han forsøkte det etter en konflikt vi hadde hatt. Der var det ingen slikking i forkant, han slikket heller ikke så mye ellers.

[Malamuten]

Mye enig i det du sier, men en 100%underdanig hund jokker ikke på andre, være seg mennesker eller hunder. Selv en underdanig hund vil jo bli sjef vis den ikke føler at noen andre har denne stillinga. Det samme med usikre hunder, som da fort kan bli agresive, fordi de føler de må passe på seg selv og familien sin mot alt det skumle. Og det jeg har funnet ut er at det er mange hårfine grenser på signaler man gir, signaler hunden gir, og på ting man gjør bevist eller ubevist som slår ut. Som feks det med at hunden står på foten din, det er dominans, men jeg, før jeg fikk vite det ville jeg ikke tatt det som det. Jeg ville sagt at hunden var klengete fordi den ville ha kos. En så enkel ting som at hunden bestemmer når den skal sitte på fanget, at den får kos når den bestemmer det osv er ting som gir hunden en dominant rolle og deg en underdanig rolle. Når det gjelder stress og at dette kan eskalere til jokking det er også en form for dominans. Fordi det er ingen som får stoppet dette stresset og tatt den dominante rollen. Andre hunder angriper/irettesetter ofte stressa hunder, redde hunder osv, men når de da ikke får denne 'irettesettelsen' utvikler det seg. Som leder av familien/flokken er det vår oppgave og stoppe uønsket adferd, vi skal sørge for at hunden føler seg trygg og vi skal lære hunden og slappe av. Det er jo veldig lett og menneskeliggjøre ting hunder gjør å tenke at de tenker som oss i noen tilfeller, men dette resulterer stort sett i at vi gir hunden en mer dominant rolle ubevist.

[Margrete]

Mye enig i det du sier, men en 100%underdanig hund jokker ikke på andre, være seg mennesker eller hunder. Selv en underdanig hund vil jo bli sjef vis den ikke føler at noen andre har denne stillinga. Det samme med usikre hunder, som da fort kan bli agresive, fordi de føler de må passe på seg selv og familien sin mot alt det skumle. Og det jeg har funnet ut er at det er mange hårfine grenser på signaler man gir, signaler hunden gir, og på ting man gjør bevist eller ubevist som slår ut. Som feks det med at hunden står på foten din, det er dominans, men jeg, før jeg fikk vite det ville jeg ikke tatt det som det. Jeg ville sagt at hunden var klengete fordi den ville ha kos. En så enkel ting som at hunden bestemmer når den skal sitte på fanget, at den får kos når den bestemmer det osv er ting som gir hunden en dominant rolle og deg en underdanig rolle. Når det gjelder stress og at dette kan eskalere til jokking det er også en form for dominans. Fordi det er ingen som får stoppet dette stresset og tatt den dominante rollen. Andre hunder angriper/irettesetter ofte stressa hunder, redde hunder osv, men når de da ikke får denne 'irettesettelsen' utvikler det seg. Som leder av familien/flokken er det vår oppgave og stoppe uønsket adferd, vi skal sørge for at hunden føler seg trygg og vi skal lære hunden og slappe av. Det er jo veldig lett og menneskeliggjøre ting hunder gjør å tenke at de tenker som oss i noen tilfeller, men dette resulterer stort sett i at vi gir hunden en mer dominant rolle ubevist.

Ok, så tispa mi, som jeg knapt kan hvese til, er med andre ord dominant og er på vei til å ta over husholdningen her. Hun slikker, hun klenger, hun står ofte på foten min og er i min intimsone titt og ofte. At hun har vært kennelhund frem til august i år og ikke helt lært seg hvordan det er å være familiehund, har ikke noe å si. Hun er rett og slett ute etter å ta over kontrollen her. Det er nok bittelitt mer enn slike enkle signaler som tilsier en dominant hund. For meg er en dominant hund, en som faktisk gir litt f. Den trenger ikke å jokke eller slikke eller what ever, den vet den er suveren i seg selv. Så nei, kjøper ikke dominantteorien din.

Jeg har vært i nærheten av en slik suveren hund, han red ALDRI på noen andre hunder, han trengte det rett og slett ikke. Hans tilstedeværelse var nok i seg selv. Han var aldri plagsom eller ufin min sin eier eller andre. Han lå stort sett ved føttene hans og hørte etter i det eier sa noe. Det var en dominant hund, de som har behov for å hele tiden vise seg, har ikke noe med dominans å gjøre.

Selv om det er mange små signaler, så må de små signalene samles og sees i ett. Først derfra kan man si noe mer om dette.

Som 2ne sier, skeptisk til kombinasjonen slikking og jokking = dominans. Det er to helt forskjellige signaler her.

[Guest 2ne]

Mye enig i det du sier, men en 100%underdanig hund jokker ikke på andre, være seg mennesker eller hunder. Selv en underdanig hund vil jo bli sjef vis den ikke føler at noen andre har denne stillinga. Det samme med usikre hunder, som da fort kan bli agresive, fordi de føler de må passe på seg selv og familien sin mot alt det skumle. Og det jeg har funnet ut er at det er mange hårfine grenser på signaler man gir, signaler hunden gir, og på ting man gjør bevist eller ubevist som slår ut. Som feks det med at hunden står på foten din, det er dominans, men jeg, før jeg fikk vite det ville jeg ikke tatt det som det. Jeg ville sagt at hunden var klengete fordi den ville ha kos. En så enkel ting som at hunden bestemmer når den skal sitte på fanget, at den får kos når den bestemmer det osv er ting som gir hunden en dominant rolle og deg en underdanig rolle. Når det gjelder stress og at dette kan eskalere til jokking det er også en form for dominans. Fordi det er ingen som får stoppet dette stresset og tatt den dominante rollen. Andre hunder angriper/irettesetter ofte stressa hunder, redde hunder osv, men når de da ikke får denne 'irettesettelsen' utvikler det seg. Som leder av familien/flokken er det vår oppgave og stoppe uønsket adferd, vi skal sørge for at hunden føler seg trygg og vi skal lære hunden og slappe av. Det er jo veldig lett og menneskeliggjøre ting hunder gjør å tenke at de tenker som oss i noen tilfeller, men dette resulterer stort sett i at vi gir hunden en mer dominant rolle ubevist.

Jeg kjenner jeg sliter litt med å være enig med deg, ikke mest fordi det du sier nødvendigvis er feil, men fordi at jeg tror at mennesker er mye mer opphengt i dette med dominans og lederskap enn hva hunder er. Jeg tar rett og slett ikke alt mine hunder gjør som et tegn på enten dominans eller underkastelse..

For meg så er ikke riing pga stress dominans, det er dårlig oppdragelse. Og ja, selv om dårlig oppdragelse i ytterste konsekvens kan føre til hunder som utvikler dominansaggresjon, så syns jeg det er viktigere å se på det helhetlige forholdet enn å plukke ut små episoder og kalle det dominans eller underkastelse.

Jeg skiller også på dominans og aggresjon. En dominant hund er som regel ikke aggressiv. En hund som leker dominant derimot, har noe å bevise, ergo får man aggresjon. En trygg hund som "kjenner sin plass" har ikke noe behov for å utfordre eller dominere, mens en utrygg eller usikker hund kan finne på å klatre. Og en leder, det være seg hund eller menneske, trenger ikke å være redd for å bli utfordret hele tiden - så sant ikke lederen sliter med usikkerhet, da.. Og en "ekte" leder er ikke usikker..

Jeg VET jeg er suveren ovenfor mine hunder. Det ER jeg som er sjefen. Derfor kan jeg tillate litt slinger i valsen, det er uansett jeg som har det siste ordet - og mine hunder vet det. Jeg har ikke noe behov for å markere min suverenitet hele tiden, ergo trenger jeg ikke å tolke den minste lille filleting som en "utfordring". Og nettopp fordi jeg er selvsikker og vet jeg er best, så tror mine hunder at jeg er selvsikker og best.. Det funker på folk og, det. Uttaler du deg med autoritet, så tror folk at du er en autoritet..

Det er mange likheter mellom mennesker og hunder når det gjelder hvem som er leder og ikke. Ville du f.eks tatt en person som ble rasende over bagateller alvorlig? Eller ville du hatt mer respekt for den som rolig ordner opp, og som sparer sinnet sitt til da det virkelig gjelder? Jobber du best for h*n som henger over skuldra på deg og kritiserer alt du gjør, eller for h*n som sier "dette er du best på, jeg stoler på at du gjør ditt beste, så tar jeg den endelige avgjørelsen når det er klart for det"?

For å dra en annen parallell - på skolen hadde jeg langt mer respekt for den læreren som ikke hylte opp for den minste lille bagatell, men som satte hardt mot hardt når det virkelig var nødvendig. Den læreren som maste hele tiden, løp avgårde til rektor så fort det var noe, fikk raserianfall i timen eller - enda værre - begynte å grine fordi vi ikke oppførte oss ordentlig i timen, hadde vi null respekt for. Mens den læreren som spilte på lag med oss, var med på fleipen, men som virkelig mente det når h*n sa i fra, det var en lærer vi gadd å oppføre oss mot..

For meg så blir det å tolke alt som dominans eller forsøk på dominans, et tegn på usikkerhet. Nei, jeg tar det ikke som dominans når mine hunder kommer for å ligge i fanget for å få kos, jeg tar det som at de er trygge på meg, og ønsker kontakt med meg. Jeg tar det ikke som dominans at de står på foten min heller, hva pokker får de gjort med det, liksom? Borra kloa i foten min? Som rett nok er ubehagelig nok, men de vinner jo ikke noe på det? Jeg vil ha hunder som samarbeider med meg jeg, ikke som jeg må kue til å gjøre som jeg vil - og da er nødvendigvis jeg nødt til å samarbeide med de også..

Og for å få mine hunder til å yte sitt beste, så må de ha selvtillit og føle seg trygge. Og man bygger ikke selvtillit eller får noen til å føle seg trygg ved å være i konstant konflikt med de - og det gjør man når man tar alt som en utfordring om hvem som bestemmer..

[Malamuten]

Nei, jeg tror jeg er litt dårlig til og forklare for du sier nesten det samme som jeg mener, bare at vi tolker det litt forskjellig. En person som tar alt som en utfordring/maser på alt vil stort sett ikke bli sett på som en leder. Det at hunden tråkker på deg er ikke for å skade, men det er for og få deg til å flytte på deg, få deg til å vike fra trykk. Og for all del, jeg også kan gi oppmerksomhet til hundene mine om de kommer og tigger, men ikke vær gang. Ofte for de beskjed om å gå å legge seg, og noen ganger får de beskjed om å komme. Da er det ikke så mye de som styrer, men jeg. Dette handler ikke om å være usikker eller 'slem' på noen måte, men å lære hundene og respektere ditt personlige område. Det er også forkjell på hvordan man håndterer situasjoner; blir man sint, eller er man rolig, vis hunden tråkker på deg ikke flytt foten din, men be hunden gå et lite steg unna før du gir den oppmerksomhet. Altså ikke småhakke på alt mulig, men lære hunden og respektere deg og ditt område og behandle en hund som en hund, ikke menneskeligjøre de.

Du bruker det med riing og stress som dårlig oppdragelse, det er jeg enig i, men hvem har ansvaret for at ting foregår som det skal? Hvorfor er hunden stressa? Skal man på tur, er det foring, er det andre hunder? Slikt stress kan ofte gjøre hunden sterkere/mer dominant fordi den da faktisk 'maser' på deg og hvis de da får det de vil før de er rolige lærer de at sånn får de det. Uoppdragen? ja det kan man nok si, men det som skjer i teorien er at de har lært seg hvordan de kontrollerer situasjonen. Er ikke det dominans? Altså mener jeg at stress er ikke nødvendigvis dominans, men det kan bli det vis det utvikler seg. Hunder tenker nok ikke på dominans slik vi gjør, de tenker ikke så mye, de bare gjør det som faller seg naturlig, men totalen av det vi gjør, de gjør osv resulterer jo i at en blir leder. Har sett mange situasjoner hvor eier er overbevist om at h*n er leder, men klarer ikke og håndtere hunden i alle situasjoner. Nå tenker jeg ikke på fysisk kontroll og tvang, men at hunden hører og vil høre/er oppmerksom på deg og dine beskjeder.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel, min yngste hund er nok ikke overbevist om at det er jeg som bestemmer når alt kommer til alt. Inne er han super, og ute er han også super, men si at det kommer en annen hund, da forsvinner fokus. Med fokus tenker jeg ikke øyekontakt, men rett og slett litt respekt som å ikke dra i båndet, vente på ditt signal før de får leke/hilse, ikke være sint på passerende hunder, kunne bli med i en annen retning og ha fokus på deg, ikke være oppslukt i den andre hunden osv. Nysgjerrig er helt greit, men det skal gå an å nå igjennom til dem med en rolig, bestemt tone.

Dette med å dele opp alt som skjer i underkastese og dominas blir jo og sette det litt på spissen, men hunder tenker ikke så mye(som jeg nevnte lenger opp hær). De går stort sett på instinkter, instinkter som nok er ganske utvannet hos oss. Derfor mener jeg at vi bør tenke litt 'som en hund' ellers er det lett og misforstå signaler fra hunden som i det lange løp kan utvikle seg til dominans eller agresjon. Ting som vi kanskje synes er søtt eller koseli fra et menneskets ståsted kan være noe helt annet for en hund.

Nå ble det mye fokus på ting som hunden gjor 'feil' men selvfølgelig er det like viktig å være positiv, gi ros, gi støtte og fortrolighet. Men det er jo to forskjellige ting og stole på hunden og det at hunden styrer situasjonen. Det blir jo litt som en unge, man må tørre å stole på dem, men det betyr ikke at de aldrig tøyer/bryter grenser. Da må man sette ned foten. Æsj føler det ble mye rot i dette innlegget også, er nok ikke den flinkeste til og ordlegge meg skriftlig, men håper det er forståelig likevell:p

[trps]

. Og man bygger ikke selvtillit eller får noen til å føle seg trygg ved å være i konstant konflikt med de - og det gjør man når man tar alt som en utfordring om hvem som bestemmer..

Enig,..og jeg for min del synes dette er det mest beklagelige ved hele "dominanstenkningen" - når det gjelder "dominansutøvelse" mellom to forskjellige arter, that is.- såkalt " dominance - inter-species" - om den finnes.

Språkbruken vi kan bli lært på kurs f.eks. som legger opp til at vi liksom skulle være "i krig" med hunden vår. "Språk styrer atferd", som bekjent, og vi kan komme til å handle (gjerne uforskyldt) uvettig i forhold til "dyrets dyreresponser" - (dvs den dyreatferden som er refleksiv og ment rettet mot skapninger av samme art, men som også kan bli utløst i samvær med skapninger av andre arter av noen slags grunn vi ikke forstår)

For ikke å snakke om hvor "forsuret" selve stemningen i hundeholdet kan bli. Hvor blir det av gleden og tilliten,liksom?

(slik som f.eks "Malamuten" gir så godt uttrykk for over)

Men,.. ikke la denne kommentaren min dra i gang "den store dominansdiskusjonen" akkurat her, da dere. (Selvom jeg personlig synes dette var sjeldent gode inspill til en slik)

Trådstarter, som er ny både på sonen og som hundeholder, fortjener ryddige svar.

Når det er sagt: Jeg synes også at det som er kommet fram her vedr. spørsmålet trådstarter har stilt, slikking som går over til jokking, er noe av det mest interessante jeg har vært borti på temaene. - skikkelig kløktig.

Venter, sammen med trådstarter, på mer og fler.

[Malamuten]

Enig,..og jeg for min del synes dette er det mest beklagelige ved hele "dominanstenkningen" - når det gjelder "dominansutøvelse" mellom to forskjellige arter, that is. såkalt "inter-species"

Språkbruken vi kan bli lært på kurs f.eks. som legger opp til at vi liksom skulle være "i krig" med hunden vår. "Språk styrer atferd", som bekjent, og vi kan komme til å handle tåpelig og ukyndig i forhold til "dyrets dyreresponser" - (dvs den dyreatferden som er refleksiv og ment rettet mot skapninger av samme art, men som også kan bli utløst i samvær med skapninger av andre arter av noen slags grunn vi ikke forstår)

For ikke å snakke om hvor "forsuret" selve stemningen i hundeholdet kan bli.

Men,.. ikke la denne kommentaren min dra i gang "den store dominansdiskusjonen" akkurat her, da dere. (Selvom jeg personlig synes dette var veldig gode inspill til en slik)

Trådstarter, som er ny både på sonen og som hundeholder, fortjener ryddige svar.

Når det er sagt: Jeg synes også at det som er kommet fram her vedr. spørsmålet trådstarter har stilt, slikking-->jokking, er noe av det mest interessante jeg har vært borti på temaene. - skikkelig kløktig.

Enig, er ikke meningen og skape en diskujon om dominans, men til en vis grad har jo dette med dette temaet og gjøre med tanke på både løsning og hvorfor det skjer. Vil bare komentere noe som allerede er sakt da. Dominans er ikke agresjon og høy lyd uansett om det er menneske, hund eller hest. Det er selvsikkerhet, bestem og rolig.

[Guest 2ne]

Du bruker det med riing og stress som dårlig oppdragelse, det er jeg enig i, men hvem har ansvaret for at ting foregår som det skal? Hvorfor er hunden stressa? Skal man på tur, er det foring, er det andre hunder? Slikt stress kan ofte gjøre hunden sterkere/mer dominant fordi den da faktisk 'maser' på deg og hvis de da får det de vil før de er rolige lærer de at sånn får de det. Uoppdragen? ja det kan man nok si, men det som skjer i teorien er at de har lært seg hvordan de kontrollerer situasjonen. Er ikke det dominans? Altså mener jeg at stress er ikke nødvendigvis dominans, men det kan bli det vis det utvikler seg. Hunder tenker nok ikke på dominans slik vi gjør, de tenker ikke så mye, de bare gjør det som faller seg naturlig, men totalen av det vi gjør, de gjør osv resulterer jo i at en blir leder. Har sett mange situasjoner hvor eier er overbevist om at h*n er leder, men klarer ikke og håndtere hunden i alle situasjoner. Nå tenker jeg ikke på fysisk kontroll og tvang, men at hunden hører og vil høre/er oppmerksom på deg og dine beskjeder.

Jeg svarer på dette, fordi at vi da forhåpentligvis glir inn på diskusjonen igjen

For å begynne veldig kort - nei, jeg tror ikke at stress gjør hunden sterkere/mer dominant, den gir den ikke engang kontroll - for har du kontroll, så trenger du heller ikke å stresse, ikke sant? Sånn som min yngste hund, hun ligger høyt i stress. Hun er usikker, og har et stort kontrollbehov nettopp fordi hun er usikker, og fordi hun ikke har den kontrollen, så stresser hun - det der henger jo sammen.

Vi ser jo det samme hos mennesker, særlig nå mot jul. Er man ferdig med julevaska til 1. desember, så stresser man jo ikke med det. Er man ferdig med julegaver til desember, så stresser man ikke med det. Da har man kontroll, ikke sant? Da er det ikke noe behov for å stresse. Men har man ikke kontroll, så stresser man jo.

Manglende oppdragelse er så mangt. For min tispes del, som stresser seg opp og slikker når hun får kos på fanget, så vil oppdragelsen av henne være en del at hun får beskjed om å gå et annet sted og legge seg, og en del at hun klarer å roe seg ned i en sånn situasjon - ikke en av delene, men begge deler om hverandre. Det er sånn jeg oppdrar henne - å klare å beherske seg, å få selvkontroll, enten det er hos meg eller på gulvet. Det har ikke noe med dominans å gjøre, det er rein skjær oppdragelse. Nei, det er ikke lov til å ri på meg. Ikke fordi jeg tenker på dominans, men fordi man ikke har lov til å stresse seg opp til sånne høyder. De får stort sett ikke lov til å ri på hverandre heller (noen få unntak under løpetid, men selv da skal det gå rolig for seg).

- Men med henne, så jobber vi med selvbeherskelse over hele linja. Vi går f.eks bare sakte marsj når vi trener LP, fordi at hun har en tendens til å ville gjøre øvelsene kjapt og mange ganger. Hun må ligge ved siden av meg når jeg står og prater om treninga. Hun må sitte når det kommer folk fordi hun hopper på gjestene. Hun må rett og slett lære å beherske seg, sånn at hun får tid til å bruke hodet sitt når vi jobber. Jeg lærer henne å kontrollere seg, fordi at uten kontroll, så blir det kaos..

hehe - Og om de trår meg på foten for å få meg til å flytte meg, så får de ha lykke til med det. Jeg veier nesten tre ganger så mye som de (dessverre), så når/om de trår på meg, så er det DE som blir skjøvet bort, ikke jeg som flytter meg for dem. Så igjen, de oppnår jo ingenting med det, det er ingen trussel for meg og min posisjon heller.

Men tilbake til trådstarters hund. Dette virker veldig enkelt i teorien, men det er ikke det i praksis. Du må rett og slett lære den å ikke mase selv om dere koser og klapper. Dvs at så fort han begynner å slikke på deg, så slutter du å klappe på han, evt ber han om å legge seg på gulvet igjen. Tren på dette med å ligge rolig, belønn med godbiter (å spise virker beroligende), og avbryt når det er mer enn bare kos. Det kan ta litt tid før han skjønner poenget, men det viktige er at DU er rolig - for blir du masete, så roer ikke han seg ned, og den enkleste måten å ikke mase på, er å ikke snakke til han eller gjøre noe med han.

[Malamuten]

For å begynne veldig kort - nei, jeg tror ikke at stress gjør hunden sterkere/mer dominant, den gir den ikke engang kontroll - for har du kontroll, så trenger du heller ikke å stresse, ikke sant? Sånn som min yngste hund, hun ligger høyt i stress. Hun er usikker, og har et stort kontrollbehov nettopp fordi hun er usikker, og fordi hun ikke har den kontrollen, så stresser hun - det der henger jo sammen.

Nei, vi trenger ikke å stresse og vi trenger ikke gi hunden kontroll, men vis hunden oppnår det den ønsker(feks mat) mens den er stressa så lærer den jo ikke at den skal slappe av og får mat likevell, den lærer at jeg får mat når jeg er stressa. Selv om vi ikke er stressa har vi da heller ikke fått hunden til og slappe av. Får vi hunden til og slappe av har ikke stress noe med dominans og gjøre fordi da er det vi som styrer.

Manglende oppdragelse er så mangt. For min tispes del, som stresser seg opp og slikker når hun får kos på fanget, så vil oppdragelsen av henne være en del at hun får beskjed om å gå et annet sted og legge seg, og en del at hun klarer å roe seg ned i en sånn situasjon - ikke en av delene, men begge deler om hverandre. Det er sånn jeg oppdrar henne - å klare å beherske seg, å få selvkontroll, enten det er hos meg eller på gulvet. Det har ikke noe med dominans å gjøre, det er rein skjær oppdragelse. Nei, det er ikke lov til å ri på meg. Ikke fordi jeg tenker på dominans, men fordi man ikke har lov til å stresse seg opp til sånne høyder. De får stort sett ikke lov til å ri på hverandre heller (noen få unntak under løpetid, men selv da skal det gå rolig for seg).

- Men med henne, så jobber vi med selvbeherskelse over hele linja. Vi går f.eks bare sakte marsj når vi trener LP, fordi at hun har en tendens til å ville gjøre øvelsene kjapt og mange ganger. Hun må ligge ved siden av meg når jeg står og prater om treninga. Hun må sitte når det kommer folk fordi hun hopper på gjestene. Hun må rett og slett lære å beherske seg, sånn at hun får tid til å bruke hodet sitt når vi jobber. Jeg lærer henne å kontrollere seg, fordi at uten kontroll, så blir det kaos..

Kontroll/disiplin/oppdragelse er jo dominans:) DU forteller hunden din hvordan DU vil ha det. Du forteller hvordan hun skal oppføre seg. Du kan godt si at du lærer henne selvkontroll, for det gjør du, men poenget er at det er du som sier det, du som tar kontroll over situasjonen og det er jo akkurat det dominans er. Lederskap:)

hehe - Og om de trår meg på foten for å få meg til å flytte meg, så får de ha lykke til med det. Jeg veier nesten tre ganger så mye som de (dessverre), så når/om de trår på meg, så er det DE som blir skjøvet bort, ikke jeg som flytter meg for dem. Så igjen, de oppnår jo ingenting med det, det er ingen trussel for meg og min posisjon heller.

Det her er jo akkurat det jeg sier. De gjør det, men du gir ikke etter ergo hunden kommer ingen vei med det. Du trenger heller ikke ta det som en utfordring eller krangle med hunden, du ber den bare være litt 'høflig' g den gjør det nok uten noe 'bråk'. Det er ingen trussel for din posisjon, men dette er faktisk dominans, eller et forsøk på det. Det som kan skje her er jo at vis noen da tar et steg tilbake vær gang hunden gjør dette kan man jo med 'rett' tilfelle få en hund som lærer at ved berøring så flytter mennesket seg, og det igjen kan like gjerne bli berøring med munn.

Så skal man føle seg truet av hunden sin og krangle med den? Nei, absolutt ikke. Men bør man ha en viss innsikt i 'hundespråket'? Ja, det mener jeg. Du flytter deg ikke for press fra hunden din, og det ligger kanskje naturlig for deg, men det gjør det nok ikke for alle.

[Guest 2ne]

Kontroll/disiplin/oppdragelse er jo dominans:) DU forteller hunden din hvordan DU vil ha det. Du forteller hvordan hun skal oppføre seg. Du kan godt si at du lærer henne selvkontroll, for det gjør du, men poenget er at det er du som sier det, du som tar kontroll over situasjonen og det er jo akkurat det dominans er. Lederskap:)

Ja, jeg kan være enig i det, det jeg er uenig i, er om mangel på kontroll/disiplin/oppdragelse nødvendigvis gir deg en dominant hund - og det mener jeg at det ikke gjør. En uoppdragen hund er ikke automatisk en dominant hund, eller en hund som prøver å dominere, den er muligens bare uoppdragen

[Malamuten]

Ja, jeg kan være enig i det, det jeg er uenig i, er om mangel på kontroll/disiplin/oppdragelse nødvendigvis gir deg en dominant hund - og det mener jeg at det ikke gjør. En uoppdragen hund er ikke automatisk en dominant hund, eller en hund som prøver å dominere, den er muligens bare uoppdragen

Uoppdragen eller mangel på ledelse som igjen gjør at hunden til en vis grad blir sin egen sjef(dominant) til noen andre tar rollen. Ellers er jeg helt enig i at mangel på disiplin ikke TRENGER og gi en dominant hund, men jeg vil påstå at i de fleste tilfeller vil hunder som ikke føler at noen tar leder rollen i det minste bli sin egen sjef, uansett om det er en dominant, usikker eller underdanig hund. Det fordi de er flokkorinterte og det er alltid en som leder flokken, er det ingen, så blir det det, egnet eller uegnet. Men selvfølgelig er det mange grader av uoppdragenhet og det er mange grader av dominans/underdanighet som varierer fra individ til individ og det har selvfølgelig mye og si for utfallet.

Dette er ikke for og kverrulere altså for jeg er enig i det du sier, bare utdyper enda litt. Skal ikke påstå at det er rett heller, men mine tanker:)

[trps]

Når så mye er sagt:

Lånte dette fra etologi.no,- smakebiter av smakebiten - til info

"Nå skjønner du vel hvor god leder vi har vært?

Anbefaling: En fornøyelig og tankevekkende artikkel fra Ane Møller Gabrielsen. Her er en liten smakebit:

……. Da jeg forsøkte å finne opphavet til denne teorien, var det nokså vanskelig, alt jeg fant var vage henvisninger til ulver og "sunn fornuft". Til min store overraskelse ser det ut til at lederskapsteorien er yngre enn prinsippene bak klikkertreningen, de "tradisjonelle" metodene er ikke tradisjonelle i det hele tatt! Faktisk ble mye av "forskningen" som ligger til grunn for forestillingen om dominanshierarkier hos dyr forkastet allerede på 1940-tallet!

…………..På loppemarked og Fretex er jeg alltid på jakt etter dem - de utslitte og hele bøkene, eller de ikke fullt så utslitte bøkene med valpetannmerker. På samme måte som Ane har jeg lest en rekke gamle hundebøker og blitt forbauset over at bøker jeg trodde ville inneholde "gammeldagse" ideer er langt bedre enn sine yngre slektninger. Lederskapsideen er fraværende og hundetrening er ikke omgitt av det mystiske skjæret som det gjerne fremstilles av blant lederskapsentusiastene. - Skal hunden din bli lydig må den se opp til deg og respektere deg som sjef. Og skal du vinne lederskapskonkurransen må du ha de rette karaktertrekkene og utstråle den rette energien (og annet newagebabbel).

I de gamle bøkene går man heller rett på sak, uten å tillegge hunden følelser og ideer. "Hvordan lære hunden innkalling". "Hvordan lære hunden å ligge på plassen sin" osv. Som den realist jeg er liker jeg best denne tilnærmingen og jeg opplever at lederskapsfilosofien kommer i veien for vanlig logikk - at hunder lærer av det de opplever i sitt miljø."

PS: ..og så fikk jeg med meg at "dominans" mellom dyr nå forsøksvis kalles Resource-Holding -Potential - RHP, ettersom man aldri har funnet noen god definisjon, men bare brukt ordet.