Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerteinfarkt


Skogsbrura

Recommended Posts

MIn hjertens sten og eldste hund fikk engang for et par uker siden hjerteinfarkt.

Det hele har kommet som et sjokk for meg, for det var mye jeg antok kunne feile ham på vei til dyrlegen, men hjertet var ikke i mine tanker, rasen til tross.

Men altså, han har hatt et infarkt i en av venene som leder til hjertet, han får nå medisiner. Etter en uke på de han fikk første gangen, syns jeg fremdeles ikke at han var bra, og han hang med hodet, var skjev og rar og pep i blant. Det har vært utrolig ekkelt å være alene med ham, da jeg er livredd for at han skal dette om foran øynene på meg.

I går fikk vi nye og flere medisiner, for dyrlegen sier at man i blant må lete litt for å finne den eller de medisinene som min hunds kropp tar opp på riktig måte.

I følge dyrlege vil hunden min bli fin igjen så fort medisinene virker, selv om hans jaktkarriere er over og all intenstrening i tillegg. Spørsmålet om livskvalitet har vært tatt opp fra min side for jeg er livredd for å bli en sånn eier som piner dyret mitt gjennom behandlinger og prøvinger for egen vinnings skyld. Foreløpig syns ingen av dyrlegene på mitt sted at hunden bør avlives. Det er da foretatt røntgen, ekg og blodprøver av han.

Men mitt hjerte blør. Og jeg kjenner ingen andre med hunder med samme eller andre slags hjertelidelser. Føler jeg trenger litt pep fra andre som vet hvordan det oppleves, og gjerne også tilbakemeldinger på hvordan andres hunder har respondert på medisin og livskvalitet.

Er det noen her inne som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg valgte å avlive min schäfermix da hun fikk voksende hjerte for litt over ett år siden. Livsgleden til hunden var borte, og selv om hun kunne levd ett "greitt" liv på medisiner, viste hele hunden at livet ikkje lengre var greitt. Hadde eg valgt å medisinere ville hunden, som var vant til ett aktivt liv i skogen og på agilitybanen, levd ett svært begrenset liv, med kun korte turer i bånd. Kunne nok ha beholdt henne i ett år ekstra da, men for meg var det ikkje verdt det.

Er nok ikkje helt det samme som ditt tilfelle dette, men dealen er at du selv må bestemme om det er på tide å la hunden slippe mer. Veterinærene "mine" anbefalte medisiner, eg valgte avlivning, siden hunden tydlig viste at ting ikkje var greitt lenger.

Prøvde forøvrig med medisiner noen uker, uten at det ble noen forandring i væremåten til hunden. I følge vet skulle hunden reagere innen en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tibetansk spaniel fikk forstørret hjerte. Han ble medisinsk behandlet og så tilsyne latene ut til å syns livet var ok, eller dvs han sov seg igjennom livet.

Dette var en hund som var vant med å være med meg ut med travhester 3-4 ganger i uken i ca 2-5 timer hvergang og sprang med på kjøretur/ridetur med dem.

Vi innså at selv om han så ut til å ikke ha smerter el. så var det ikke noe liv for en hund å bare ligge sove. Så han ble avlivet etter 4-5 mnd på medikamenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...