Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerteinfarkt


Skogsbrura

Recommended Posts

MIn hjertens sten og eldste hund fikk engang for et par uker siden hjerteinfarkt.

Det hele har kommet som et sjokk for meg, for det var mye jeg antok kunne feile ham på vei til dyrlegen, men hjertet var ikke i mine tanker, rasen til tross.

Men altså, han har hatt et infarkt i en av venene som leder til hjertet, han får nå medisiner. Etter en uke på de han fikk første gangen, syns jeg fremdeles ikke at han var bra, og han hang med hodet, var skjev og rar og pep i blant. Det har vært utrolig ekkelt å være alene med ham, da jeg er livredd for at han skal dette om foran øynene på meg.

I går fikk vi nye og flere medisiner, for dyrlegen sier at man i blant må lete litt for å finne den eller de medisinene som min hunds kropp tar opp på riktig måte.

I følge dyrlege vil hunden min bli fin igjen så fort medisinene virker, selv om hans jaktkarriere er over og all intenstrening i tillegg. Spørsmålet om livskvalitet har vært tatt opp fra min side for jeg er livredd for å bli en sånn eier som piner dyret mitt gjennom behandlinger og prøvinger for egen vinnings skyld. Foreløpig syns ingen av dyrlegene på mitt sted at hunden bør avlives. Det er da foretatt røntgen, ekg og blodprøver av han.

Men mitt hjerte blør. Og jeg kjenner ingen andre med hunder med samme eller andre slags hjertelidelser. Føler jeg trenger litt pep fra andre som vet hvordan det oppleves, og gjerne også tilbakemeldinger på hvordan andres hunder har respondert på medisin og livskvalitet.

Er det noen her inne som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg valgte å avlive min schäfermix da hun fikk voksende hjerte for litt over ett år siden. Livsgleden til hunden var borte, og selv om hun kunne levd ett "greitt" liv på medisiner, viste hele hunden at livet ikkje lengre var greitt. Hadde eg valgt å medisinere ville hunden, som var vant til ett aktivt liv i skogen og på agilitybanen, levd ett svært begrenset liv, med kun korte turer i bånd. Kunne nok ha beholdt henne i ett år ekstra da, men for meg var det ikkje verdt det.

Er nok ikkje helt det samme som ditt tilfelle dette, men dealen er at du selv må bestemme om det er på tide å la hunden slippe mer. Veterinærene "mine" anbefalte medisiner, eg valgte avlivning, siden hunden tydlig viste at ting ikkje var greitt lenger.

Prøvde forøvrig med medisiner noen uker, uten at det ble noen forandring i væremåten til hunden. I følge vet skulle hunden reagere innen en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tibetansk spaniel fikk forstørret hjerte. Han ble medisinsk behandlet og så tilsyne latene ut til å syns livet var ok, eller dvs han sov seg igjennom livet.

Dette var en hund som var vant med å være med meg ut med travhester 3-4 ganger i uken i ca 2-5 timer hvergang og sprang med på kjøretur/ridetur med dem.

Vi innså at selv om han så ut til å ikke ha smerter el. så var det ikke noe liv for en hund å bare ligge sove. Så han ble avlivet etter 4-5 mnd på medikamenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...