Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerteinfarkt


Skogsbrura

Recommended Posts

MIn hjertens sten og eldste hund fikk engang for et par uker siden hjerteinfarkt.

Det hele har kommet som et sjokk for meg, for det var mye jeg antok kunne feile ham på vei til dyrlegen, men hjertet var ikke i mine tanker, rasen til tross.

Men altså, han har hatt et infarkt i en av venene som leder til hjertet, han får nå medisiner. Etter en uke på de han fikk første gangen, syns jeg fremdeles ikke at han var bra, og han hang med hodet, var skjev og rar og pep i blant. Det har vært utrolig ekkelt å være alene med ham, da jeg er livredd for at han skal dette om foran øynene på meg.

I går fikk vi nye og flere medisiner, for dyrlegen sier at man i blant må lete litt for å finne den eller de medisinene som min hunds kropp tar opp på riktig måte.

I følge dyrlege vil hunden min bli fin igjen så fort medisinene virker, selv om hans jaktkarriere er over og all intenstrening i tillegg. Spørsmålet om livskvalitet har vært tatt opp fra min side for jeg er livredd for å bli en sånn eier som piner dyret mitt gjennom behandlinger og prøvinger for egen vinnings skyld. Foreløpig syns ingen av dyrlegene på mitt sted at hunden bør avlives. Det er da foretatt røntgen, ekg og blodprøver av han.

Men mitt hjerte blør. Og jeg kjenner ingen andre med hunder med samme eller andre slags hjertelidelser. Føler jeg trenger litt pep fra andre som vet hvordan det oppleves, og gjerne også tilbakemeldinger på hvordan andres hunder har respondert på medisin og livskvalitet.

Er det noen her inne som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg valgte å avlive min schäfermix da hun fikk voksende hjerte for litt over ett år siden. Livsgleden til hunden var borte, og selv om hun kunne levd ett "greitt" liv på medisiner, viste hele hunden at livet ikkje lengre var greitt. Hadde eg valgt å medisinere ville hunden, som var vant til ett aktivt liv i skogen og på agilitybanen, levd ett svært begrenset liv, med kun korte turer i bånd. Kunne nok ha beholdt henne i ett år ekstra da, men for meg var det ikkje verdt det.

Er nok ikkje helt det samme som ditt tilfelle dette, men dealen er at du selv må bestemme om det er på tide å la hunden slippe mer. Veterinærene "mine" anbefalte medisiner, eg valgte avlivning, siden hunden tydlig viste at ting ikkje var greitt lenger.

Prøvde forøvrig med medisiner noen uker, uten at det ble noen forandring i væremåten til hunden. I følge vet skulle hunden reagere innen en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tibetansk spaniel fikk forstørret hjerte. Han ble medisinsk behandlet og så tilsyne latene ut til å syns livet var ok, eller dvs han sov seg igjennom livet.

Dette var en hund som var vant med å være med meg ut med travhester 3-4 ganger i uken i ca 2-5 timer hvergang og sprang med på kjøretur/ridetur med dem.

Vi innså at selv om han så ut til å ikke ha smerter el. så var det ikke noe liv for en hund å bare ligge sove. Så han ble avlivet etter 4-5 mnd på medikamenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...