Gå til innhold
Hundesonen.no

slikker meg for å vaske/stelle for natta..


trps

Recommended Posts

Fra juletider, nesten 3 år gammel, begynte tispa å ville rundslikke meg ren "for natta". Først og fremst hendene, men all synlig hud kan duge. Først meg, så stelle seg selv, så "krype til køys".

Hvordan skal denne atferden forstås? Bør man forholde seg noe spesielt til fenomenet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla har også begynt å slikke meg på hendene mye mer enn hun gjorde før, spesielt når jeg har smurt meg med krem, men også ellers. Grunnen til det kan jo være at de mangler noe mineral/vitamin, men jeg heller mer i retningen av at de liker lukten hendene våre har/får ved slikking. Jeg tror at atferden generelt er en flokksamlende atferd, altså noe positivt. Dessverre er det forsket aller mest på atferd som splitter flokken og er avstandsfremmende, dvs knurring, flekking av tenner, og generelt aggressive signaler. Positive signaler er forsket veldig lite på (det nærmeste man kommer er vel de dempende signalene, og jeg er litt usikker på om man kan kalle det "forskning"?). Men uansett; etologer sier at dyr har generelt veldig mange flere atferder på repertoaret som går på tilknytning og positive følelser enn det motsatte..

Det er jo ganske logisk; hvis en flokk har flest signaler for avstandsøkelse, så blir det veldig vanskelig å fungere i en flokk. Og siden hunder jo er flokkdyr, må de ha endel atferder (signaler) som gjør at flokken fungerer. De har ofte forskjellige oppgaver, ting de er spesialister på. Kanskje hunden din er spesialist på å stelle deg om kvelden? :icon_redface: Når man har flere hunder ser man ofte den samme tendensen; hundene gjør litt forskjellige ting i forskjellige settinger. Tulla steller Aynï ved å "tygge" på henne, Aynï steller Tulla ved å slikke på henne; i øyenkroken og i ørene. Aynï tar ikke ansvar når det ringer på døra, men det gjør Tulla - hun varsler. Aynï tar derimot ansvar om natten dersom noe er i hagen vår, Tulla bryr seg ikke. For meg er det faktisk helt håpløst å si hvem av de som er sjefen og ikke; det kan variere fra situasjon til situasjon. Og ordet "sjef" er kanskje ikke riktig det heller; den som tar ansvar og starter aktivitet kan vel heller være en bedre beskrivelse. For meg er det uansett tydelig å se "hjelpe-atferd" mellom de to; de hjelper hverandre, og det tror jeg gjør at de fungerer supert i sin lille "flokk". Jeg vil tro at det er noe slikt hunden din prøver på; å "hjelpe" deg med å stelle deg, og vise at dere er i en "flokk", og at dere holder sammen. De gjør jo nemlig ikke sånt med vilt fremmede hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for skikkelig, kvalifisert, utdypende og interessant svar.

Dessuten ble jeg postivt forsterket i mine bestrebelser for å skape tilknytning og tillit mellom meg og denne hunden. At atferden "brøt ut" rundt alder for sosial modenhet" kan kanskje også være en faktor i sammenhengen?: - et resultat av "arv og mijlø" - kunne man si.

For interessens skyld - på episodenivå: en venninne fikk omplasseringshund (hannhund) samtidig med meg. Denne var 3 år da hun fikk den. Etter like langt samliv - 2 år - med omtrent samme diverse tilknytning- og tillitsbestrebelser - opplever hun det akkurat samme.

Slike episoder kan kanskje fortelle noe om tidperspektivet i det å (re-)skape bånd/tilknytning/takle nærhet - å justere seg til en ny sosial gruppe.

Er helt enig i at det forskes altfor lite rundt dette. Hva om du gjorde det selv?

a pro pos forskning:...domestiserte hunder som sådan - det "gamle" dominansbegrepet som faller også på grasrota - endringer i forståelsen av aggresjonsmekanismene - justering og nyorientering ifht metoder osv...

Det slo meg her i dag, etter å ha gått noen runder på nettet igjen -: du skal se alt til syvende og sist koker ned til den enkle gehalten i den gamle Munthe-barnesangen:

"Jeg aldri mer vil hunden slå, men vennlig klappe den, dens hale til å logre få, så vil den bli min venn"

:icon_redface:

PS: ad "tygge på"/nibbling/renske pels: Denne hunden "nibbler" meg ikke når hun vasker, derimot når hun hilser meg. Nibbler i håret rundt øret sammen med slikking der.(Før øvrig en helt annen type slikking en vaskingen - som er av typen "grooming".) Ellers har hun funnet på å nibble hårspenner ut av håret mitt når jeg sover på dagtid, og det helt umerkelig. Har jeg vært svært "tilnærmelig" da, skal tro? Who knows - det er uansett utrolig fascinerende hva man kan oppleve i samliv med hund. Nå skal jeg min santen prøve ut å gjøre håret/hodet "tilnærmelig" når hun vasker meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...