Gå til innhold
Hundesonen.no

slikker meg for å vaske/stelle for natta..

trps

Av trps,
i Trening og adferd

Recommended Posts

trps Contributor

trps

Skrevet
Skrevet

Fra juletider, nesten 3 år gammel, begynte tispa å ville rundslikke meg ren "for natta". Først og fremst hendene, men all synlig hud kan duge. Først meg, så stelle seg selv, så "krype til køys".

Hvordan skal denne atferden forstås? Bør man forholde seg noe spesielt til fenomenet?

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet

Tulla har også begynt å slikke meg på hendene mye mer enn hun gjorde før, spesielt når jeg har smurt meg med krem, men også ellers. Grunnen til det kan jo være at de mangler noe mineral/vitamin, men jeg heller mer i retningen av at de liker lukten hendene våre har/får ved slikking. Jeg tror at atferden generelt er en flokksamlende atferd, altså noe positivt. Dessverre er det forsket aller mest på atferd som splitter flokken og er avstandsfremmende, dvs knurring, flekking av tenner, og generelt aggressive signaler. Positive signaler er forsket veldig lite på (det nærmeste man kommer er vel de dempende signalene, og jeg er litt usikker på om man kan kalle det "forskning"?). Men uansett; etologer sier at dyr har generelt veldig mange flere atferder på repertoaret som går på tilknytning og positive følelser enn det motsatte..

Det er jo ganske logisk; hvis en flokk har flest signaler for avstandsøkelse, så blir det veldig vanskelig å fungere i en flokk. Og siden hunder jo er flokkdyr, må de ha endel atferder (signaler) som gjør at flokken fungerer. De har ofte forskjellige oppgaver, ting de er spesialister på. Kanskje hunden din er spesialist på å stelle deg om kvelden? :icon_redface: Når man har flere hunder ser man ofte den samme tendensen; hundene gjør litt forskjellige ting i forskjellige settinger. Tulla steller Aynï ved å "tygge" på henne, Aynï steller Tulla ved å slikke på henne; i øyenkroken og i ørene. Aynï tar ikke ansvar når det ringer på døra, men det gjør Tulla - hun varsler. Aynï tar derimot ansvar om natten dersom noe er i hagen vår, Tulla bryr seg ikke. For meg er det faktisk helt håpløst å si hvem av de som er sjefen og ikke; det kan variere fra situasjon til situasjon. Og ordet "sjef" er kanskje ikke riktig det heller; den som tar ansvar og starter aktivitet kan vel heller være en bedre beskrivelse. For meg er det uansett tydelig å se "hjelpe-atferd" mellom de to; de hjelper hverandre, og det tror jeg gjør at de fungerer supert i sin lille "flokk". Jeg vil tro at det er noe slikt hunden din prøver på; å "hjelpe" deg med å stelle deg, og vise at dere er i en "flokk", og at dere holder sammen. De gjør jo nemlig ikke sånt med vilt fremmede hunder!

trps Contributor

trps

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Takker for skikkelig, kvalifisert, utdypende og interessant svar.

Dessuten ble jeg postivt forsterket i mine bestrebelser for å skape tilknytning og tillit mellom meg og denne hunden. At atferden "brøt ut" rundt alder for sosial modenhet" kan kanskje også være en faktor i sammenhengen?: - et resultat av "arv og mijlø" - kunne man si.

For interessens skyld - på episodenivå: en venninne fikk omplasseringshund (hannhund) samtidig med meg. Denne var 3 år da hun fikk den. Etter like langt samliv - 2 år - med omtrent samme diverse tilknytning- og tillitsbestrebelser - opplever hun det akkurat samme.

Slike episoder kan kanskje fortelle noe om tidperspektivet i det å (re-)skape bånd/tilknytning/takle nærhet - å justere seg til en ny sosial gruppe.

Er helt enig i at det forskes altfor lite rundt dette. Hva om du gjorde det selv?

a pro pos forskning:...domestiserte hunder som sådan - det "gamle" dominansbegrepet som faller også på grasrota - endringer i forståelsen av aggresjonsmekanismene - justering og nyorientering ifht metoder osv...

Det slo meg her i dag, etter å ha gått noen runder på nettet igjen -: du skal se alt til syvende og sist koker ned til den enkle gehalten i den gamle Munthe-barnesangen:

"Jeg aldri mer vil hunden slå, men vennlig klappe den, dens hale til å logre få, så vil den bli min venn"

:icon_redface:

PS: ad "tygge på"/nibbling/renske pels: Denne hunden "nibbler" meg ikke når hun vasker, derimot når hun hilser meg. Nibbler i håret rundt øret sammen med slikking der.(Før øvrig en helt annen type slikking en vaskingen - som er av typen "grooming".) Ellers har hun funnet på å nibble hårspenner ut av håret mitt når jeg sover på dagtid, og det helt umerkelig. Har jeg vært svært "tilnærmelig" da, skal tro? Who knows - det er uansett utrolig fascinerende hva man kan oppleve i samliv med hund. Nå skal jeg min santen prøve ut å gjøre håret/hodet "tilnærmelig" når hun vasker meg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Martine432
      Tidspunkter for foring av valp

      Av Martine432 · Skrevet

      Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • LØJ
      Valp og katter

      Av LØJ · Skrevet

      Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Mentha
      Valp og katter

      Av Mentha · Skrevet

      Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Mentha
      Valp og katter

      Av Mentha · Skrevet

      Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Mentha
      Når og hvor kan man og bør man si ifra når man vet om mishandling?

      Av Mentha · Skrevet

      Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...