slikker meg for å vaske/stelle for natta..

[trps]

Fra juletider, nesten 3 år gammel, begynte tispa å ville rundslikke meg ren "for natta". Først og fremst hendene, men all synlig hud kan duge. Først meg, så stelle seg selv, så "krype til køys".

Hvordan skal denne atferden forstås? Bør man forholde seg noe spesielt til fenomenet?

[Huldra]

Tulla har også begynt å slikke meg på hendene mye mer enn hun gjorde før, spesielt når jeg har smurt meg med krem, men også ellers. Grunnen til det kan jo være at de mangler noe mineral/vitamin, men jeg heller mer i retningen av at de liker lukten hendene våre har/får ved slikking. Jeg tror at atferden generelt er en flokksamlende atferd, altså noe positivt. Dessverre er det forsket aller mest på atferd som splitter flokken og er avstandsfremmende, dvs knurring, flekking av tenner, og generelt aggressive signaler. Positive signaler er forsket veldig lite på (det nærmeste man kommer er vel de dempende signalene, og jeg er litt usikker på om man kan kalle det "forskning"?). Men uansett; etologer sier at dyr har generelt veldig mange flere atferder på repertoaret som går på tilknytning og positive følelser enn det motsatte..

Det er jo ganske logisk; hvis en flokk har flest signaler for avstandsøkelse, så blir det veldig vanskelig å fungere i en flokk. Og siden hunder jo er flokkdyr, må de ha endel atferder (signaler) som gjør at flokken fungerer. De har ofte forskjellige oppgaver, ting de er spesialister på. Kanskje hunden din er spesialist på å stelle deg om kvelden? Når man har flere hunder ser man ofte den samme tendensen; hundene gjør litt forskjellige ting i forskjellige settinger. Tulla steller Aynï ved å "tygge" på henne, Aynï steller Tulla ved å slikke på henne; i øyenkroken og i ørene. Aynï tar ikke ansvar når det ringer på døra, men det gjør Tulla - hun varsler. Aynï tar derimot ansvar om natten dersom noe er i hagen vår, Tulla bryr seg ikke. For meg er det faktisk helt håpløst å si hvem av de som er sjefen og ikke; det kan variere fra situasjon til situasjon. Og ordet "sjef" er kanskje ikke riktig det heller; den som tar ansvar og starter aktivitet kan vel heller være en bedre beskrivelse. For meg er det uansett tydelig å se "hjelpe-atferd" mellom de to; de hjelper hverandre, og det tror jeg gjør at de fungerer supert i sin lille "flokk". Jeg vil tro at det er noe slikt hunden din prøver på; å "hjelpe" deg med å stelle deg, og vise at dere er i en "flokk", og at dere holder sammen. De gjør jo nemlig ikke sånt med vilt fremmede hunder!

[trps]

Takker for skikkelig, kvalifisert, utdypende og interessant svar.

Dessuten ble jeg postivt forsterket i mine bestrebelser for å skape tilknytning og tillit mellom meg og denne hunden. At atferden "brøt ut" rundt alder for sosial modenhet" kan kanskje også være en faktor i sammenhengen?: - et resultat av "arv og mijlø" - kunne man si.

For interessens skyld - på episodenivå: en venninne fikk omplasseringshund (hannhund) samtidig med meg. Denne var 3 år da hun fikk den. Etter like langt samliv - 2 år - med omtrent samme diverse tilknytning- og tillitsbestrebelser - opplever hun det akkurat samme.

Slike episoder kan kanskje fortelle noe om tidperspektivet i det å (re-)skape bånd/tilknytning/takle nærhet - å justere seg til en ny sosial gruppe.

Er helt enig i at det forskes altfor lite rundt dette. Hva om du gjorde det selv?

a pro pos forskning:...domestiserte hunder som sådan - det "gamle" dominansbegrepet som faller også på grasrota - endringer i forståelsen av aggresjonsmekanismene - justering og nyorientering ifht metoder osv...

Det slo meg her i dag, etter å ha gått noen runder på nettet igjen -: du skal se alt til syvende og sist koker ned til den enkle gehalten i den gamle Munthe-barnesangen:

"Jeg aldri mer vil hunden slå, men vennlig klappe den, dens hale til å logre få, så vil den bli min venn"

PS: ad "tygge på"/nibbling/renske pels: Denne hunden "nibbler" meg ikke når hun vasker, derimot når hun hilser meg. Nibbler i håret rundt øret sammen med slikking der.(Før øvrig en helt annen type slikking en vaskingen - som er av typen "grooming".) Ellers har hun funnet på å nibble hårspenner ut av håret mitt når jeg sover på dagtid, og det helt umerkelig. Har jeg vært svært "tilnærmelig" da, skal tro? Who knows - det er uansett utrolig fascinerende hva man kan oppleve i samliv med hund. Nå skal jeg min santen prøve ut å gjøre håret/hodet "tilnærmelig" når hun vasker meg.