Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lånehund, hvordan fortelle eier?


SiriEveline

Recommended Posts

Sitter og funderer på hva jeg skal fortelle eiere av en hund jeg passer når de kommer for å hente henne. Iløpet av de dagene jeg har hatt henne oppfatter jeg henne som en veldig usikker/redd hund. Hun har riktignok lært seg å stole på meg og er trygg i mitt nærvær, men forsvinner jeg og hun må "løse" ting selv blir hun helt ute av seg.

Hun trives tydeligvis ikke i sånne situasjoner og det er snakk om ganske mange. Bare jeg nyser så er hun "alert". De bør jo være klar over denne oppførselen? Eller har du kun hatt henne i de samme situasjonene og derfor unngått å oppleve henne sånn?

Uansett så føler jeg at eierene bør få vite dette da det i tillegg til å være uhyggelig for hunden, er det også viktig å vite spesielt i nye situasjoner. Også hvis andre skal passe hunden! Holdt selv på å miste den fordi den var livredd for å komme til meg når den var løs ute. Men hvordan forteller man det?

Fra Akkurat nå-tråden.

Hun er også sånn at samboer kan rope på henne, og da løper hun bare til meg og hopper opp på meg. Og hvis jeg f.eks. mister en plastboks fra kjøkkenbenket og hun får det med seg, piler hun et sted og skjelver og unnviker meg når jeg prøver å oppsøke henne igjen.

Vet ikke hva dere tror om denne oppførselen? Og da også hva og hvordan jeg bør fortelle eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bare å fortelle det rett ut da? At ting har gått bra, men hun virker veldig usikker?

Tja jo... men jeg syntes liksom det er så fælt å si sånt! Det er jo absolutt ikke en bra ting, og kan jo tilogmed tyde på manglende miljøtrening og sosialisering eller måten de har oppdratt henne på.

Men lurte også litt på om jeg har rett i at hun er veldig usikker? Eller om det bare er jeg som er vandt til en super selvsikker hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Den finner fint roen i vårt nærvær, men er usikker ellers. Akkurat nå ligger hun jo rett ut og slapper av i sengen min.. Og når jeg var på besøk hos svigerfar var hun veldig urolig da han satte seg ned å prøvde å hilse på henne (etter alle reglene i boken), men med en gang jeg satte meg ned, spratt hun opp på fanget mitt og han fikk lov å klappe henne.

Og jeg tror ikke det er andre negative årsaker en dårlig gemytt/avl. Jeg ser på denne hunden mer som et uheldig individ som ikke burde avles på og sånn.

Min erfaring med sånn hunder (har vel egentlig kun hørt om de), er at de har blitt verre og verre og tilslutt har avlivning vært til det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du nødvendigvis si noe ? For alt du vet er ikke hunden sånn hjemme hos sine eiere i sine vante omgivelser ? Eller ? Og at en fremmed mann setter seg ned og gjør "alt etter boka" for å hilse på en hund som er sammen med bare fremmede - jeg synes ikke det er så unaturlig ? Alle mine hunder har blitt småskeptiske til folk som skal hilse "etter boka" - de synes sånne folk er rare, de, for det MÅ da være noe muffens med folk som oppfører seg sånn (da tenker jeg setter seg på huk, snur seg bort, rekker forsikt ut hånda etc etc).

Om dette ikke er et problem for eierne, så er det heller ikke et problem liksom, få hvorfor potensielt lage det til et problem for dem ? Om de spør hvoran hunden har oppført seg, så kan du nevne at du har opplevd hunden som usikker i de eller de situasjonene. Om de ikke spør, så trenger du vel heller ikke å si noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Den har jo vært her nesten en uke og den er veldig trygg på meg, og som regel veldig trygg i leiligheten her, med mindre noe bråker (som noe tungt som faller på gulvet, og det har skjedd kanskje to ganger).

Det er kun ute på egenhånd at jeg ser den er kjempeskeptisk.. hmm nei det er vel andre situasjoner også.. men den oppfører seg rart.. aner ikke hvordan jeg skal forklare det liksom.

Uansett er det ihvertfall mulighet for at jeg skal passe den igjen og det er ikke noe problem for meg. Det er kun det at den ikke bør utsettes for så utrolig mange nye situasjoner av gangen. Men det er mulig at jeg som er vandt til utrolig trygge og sikre hunder, reagerer ekstra mye på en hund som er litt usikker.

Men jeg tror jeg bare starter med å spørre dem hvordan hunden er hjemme hos dem (den har også vært skeptisk der, første gangen jeg hentet den for å gå tur, men den skjønner jeg godt liksom). Så forteller jeg litt av hvert av det som har skjedd, og i hvilke situasjoner osv. Prøve å ihvertfall fortalt alt som er relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...