Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lånehund, hvordan fortelle eier?


SiriEveline

Recommended Posts

Sitter og funderer på hva jeg skal fortelle eiere av en hund jeg passer når de kommer for å hente henne. Iløpet av de dagene jeg har hatt henne oppfatter jeg henne som en veldig usikker/redd hund. Hun har riktignok lært seg å stole på meg og er trygg i mitt nærvær, men forsvinner jeg og hun må "løse" ting selv blir hun helt ute av seg.

Hun trives tydeligvis ikke i sånne situasjoner og det er snakk om ganske mange. Bare jeg nyser så er hun "alert". De bør jo være klar over denne oppførselen? Eller har du kun hatt henne i de samme situasjonene og derfor unngått å oppleve henne sånn?

Uansett så føler jeg at eierene bør få vite dette da det i tillegg til å være uhyggelig for hunden, er det også viktig å vite spesielt i nye situasjoner. Også hvis andre skal passe hunden! Holdt selv på å miste den fordi den var livredd for å komme til meg når den var løs ute. Men hvordan forteller man det?

Fra Akkurat nå-tråden.

Hun er også sånn at samboer kan rope på henne, og da løper hun bare til meg og hopper opp på meg. Og hvis jeg f.eks. mister en plastboks fra kjøkkenbenket og hun får det med seg, piler hun et sted og skjelver og unnviker meg når jeg prøver å oppsøke henne igjen.

Vet ikke hva dere tror om denne oppførselen? Og da også hva og hvordan jeg bør fortelle eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bare å fortelle det rett ut da? At ting har gått bra, men hun virker veldig usikker?

Tja jo... men jeg syntes liksom det er så fælt å si sånt! Det er jo absolutt ikke en bra ting, og kan jo tilogmed tyde på manglende miljøtrening og sosialisering eller måten de har oppdratt henne på.

Men lurte også litt på om jeg har rett i at hun er veldig usikker? Eller om det bare er jeg som er vandt til en super selvsikker hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Den finner fint roen i vårt nærvær, men er usikker ellers. Akkurat nå ligger hun jo rett ut og slapper av i sengen min.. Og når jeg var på besøk hos svigerfar var hun veldig urolig da han satte seg ned å prøvde å hilse på henne (etter alle reglene i boken), men med en gang jeg satte meg ned, spratt hun opp på fanget mitt og han fikk lov å klappe henne.

Og jeg tror ikke det er andre negative årsaker en dårlig gemytt/avl. Jeg ser på denne hunden mer som et uheldig individ som ikke burde avles på og sånn.

Min erfaring med sånn hunder (har vel egentlig kun hørt om de), er at de har blitt verre og verre og tilslutt har avlivning vært til det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du nødvendigvis si noe ? For alt du vet er ikke hunden sånn hjemme hos sine eiere i sine vante omgivelser ? Eller ? Og at en fremmed mann setter seg ned og gjør "alt etter boka" for å hilse på en hund som er sammen med bare fremmede - jeg synes ikke det er så unaturlig ? Alle mine hunder har blitt småskeptiske til folk som skal hilse "etter boka" - de synes sånne folk er rare, de, for det MÅ da være noe muffens med folk som oppfører seg sånn (da tenker jeg setter seg på huk, snur seg bort, rekker forsikt ut hånda etc etc).

Om dette ikke er et problem for eierne, så er det heller ikke et problem liksom, få hvorfor potensielt lage det til et problem for dem ? Om de spør hvoran hunden har oppført seg, så kan du nevne at du har opplevd hunden som usikker i de eller de situasjonene. Om de ikke spør, så trenger du vel heller ikke å si noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Den har jo vært her nesten en uke og den er veldig trygg på meg, og som regel veldig trygg i leiligheten her, med mindre noe bråker (som noe tungt som faller på gulvet, og det har skjedd kanskje to ganger).

Det er kun ute på egenhånd at jeg ser den er kjempeskeptisk.. hmm nei det er vel andre situasjoner også.. men den oppfører seg rart.. aner ikke hvordan jeg skal forklare det liksom.

Uansett er det ihvertfall mulighet for at jeg skal passe den igjen og det er ikke noe problem for meg. Det er kun det at den ikke bør utsettes for så utrolig mange nye situasjoner av gangen. Men det er mulig at jeg som er vandt til utrolig trygge og sikre hunder, reagerer ekstra mye på en hund som er litt usikker.

Men jeg tror jeg bare starter med å spørre dem hvordan hunden er hjemme hos dem (den har også vært skeptisk der, første gangen jeg hentet den for å gå tur, men den skjønner jeg godt liksom). Så forteller jeg litt av hvert av det som har skjedd, og i hvilke situasjoner osv. Prøve å ihvertfall fortalt alt som er relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...