Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lånehund, hvordan fortelle eier?


SiriEveline

Recommended Posts

Sitter og funderer på hva jeg skal fortelle eiere av en hund jeg passer når de kommer for å hente henne. Iløpet av de dagene jeg har hatt henne oppfatter jeg henne som en veldig usikker/redd hund. Hun har riktignok lært seg å stole på meg og er trygg i mitt nærvær, men forsvinner jeg og hun må "løse" ting selv blir hun helt ute av seg.

Hun trives tydeligvis ikke i sånne situasjoner og det er snakk om ganske mange. Bare jeg nyser så er hun "alert". De bør jo være klar over denne oppførselen? Eller har du kun hatt henne i de samme situasjonene og derfor unngått å oppleve henne sånn?

Uansett så føler jeg at eierene bør få vite dette da det i tillegg til å være uhyggelig for hunden, er det også viktig å vite spesielt i nye situasjoner. Også hvis andre skal passe hunden! Holdt selv på å miste den fordi den var livredd for å komme til meg når den var løs ute. Men hvordan forteller man det?

Fra Akkurat nå-tråden.

Hun er også sånn at samboer kan rope på henne, og da løper hun bare til meg og hopper opp på meg. Og hvis jeg f.eks. mister en plastboks fra kjøkkenbenket og hun får det med seg, piler hun et sted og skjelver og unnviker meg når jeg prøver å oppsøke henne igjen.

Vet ikke hva dere tror om denne oppførselen? Og da også hva og hvordan jeg bør fortelle eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bare å fortelle det rett ut da? At ting har gått bra, men hun virker veldig usikker?

Tja jo... men jeg syntes liksom det er så fælt å si sånt! Det er jo absolutt ikke en bra ting, og kan jo tilogmed tyde på manglende miljøtrening og sosialisering eller måten de har oppdratt henne på.

Men lurte også litt på om jeg har rett i at hun er veldig usikker? Eller om det bare er jeg som er vandt til en super selvsikker hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Den finner fint roen i vårt nærvær, men er usikker ellers. Akkurat nå ligger hun jo rett ut og slapper av i sengen min.. Og når jeg var på besøk hos svigerfar var hun veldig urolig da han satte seg ned å prøvde å hilse på henne (etter alle reglene i boken), men med en gang jeg satte meg ned, spratt hun opp på fanget mitt og han fikk lov å klappe henne.

Og jeg tror ikke det er andre negative årsaker en dårlig gemytt/avl. Jeg ser på denne hunden mer som et uheldig individ som ikke burde avles på og sånn.

Min erfaring med sånn hunder (har vel egentlig kun hørt om de), er at de har blitt verre og verre og tilslutt har avlivning vært til det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du nødvendigvis si noe ? For alt du vet er ikke hunden sånn hjemme hos sine eiere i sine vante omgivelser ? Eller ? Og at en fremmed mann setter seg ned og gjør "alt etter boka" for å hilse på en hund som er sammen med bare fremmede - jeg synes ikke det er så unaturlig ? Alle mine hunder har blitt småskeptiske til folk som skal hilse "etter boka" - de synes sånne folk er rare, de, for det MÅ da være noe muffens med folk som oppfører seg sånn (da tenker jeg setter seg på huk, snur seg bort, rekker forsikt ut hånda etc etc).

Om dette ikke er et problem for eierne, så er det heller ikke et problem liksom, få hvorfor potensielt lage det til et problem for dem ? Om de spør hvoran hunden har oppført seg, så kan du nevne at du har opplevd hunden som usikker i de eller de situasjonene. Om de ikke spør, så trenger du vel heller ikke å si noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Den har jo vært her nesten en uke og den er veldig trygg på meg, og som regel veldig trygg i leiligheten her, med mindre noe bråker (som noe tungt som faller på gulvet, og det har skjedd kanskje to ganger).

Det er kun ute på egenhånd at jeg ser den er kjempeskeptisk.. hmm nei det er vel andre situasjoner også.. men den oppfører seg rart.. aner ikke hvordan jeg skal forklare det liksom.

Uansett er det ihvertfall mulighet for at jeg skal passe den igjen og det er ikke noe problem for meg. Det er kun det at den ikke bør utsettes for så utrolig mange nye situasjoner av gangen. Men det er mulig at jeg som er vandt til utrolig trygge og sikre hunder, reagerer ekstra mye på en hund som er litt usikker.

Men jeg tror jeg bare starter med å spørre dem hvordan hunden er hjemme hos dem (den har også vært skeptisk der, første gangen jeg hentet den for å gå tur, men den skjønner jeg godt liksom). Så forteller jeg litt av hvert av det som har skjedd, og i hvilke situasjoner osv. Prøve å ihvertfall fortalt alt som er relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...