Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lånehund, hvordan fortelle eier?


SiriEveline

Recommended Posts

Sitter og funderer på hva jeg skal fortelle eiere av en hund jeg passer når de kommer for å hente henne. Iløpet av de dagene jeg har hatt henne oppfatter jeg henne som en veldig usikker/redd hund. Hun har riktignok lært seg å stole på meg og er trygg i mitt nærvær, men forsvinner jeg og hun må "løse" ting selv blir hun helt ute av seg.

Hun trives tydeligvis ikke i sånne situasjoner og det er snakk om ganske mange. Bare jeg nyser så er hun "alert". De bør jo være klar over denne oppførselen? Eller har du kun hatt henne i de samme situasjonene og derfor unngått å oppleve henne sånn?

Uansett så føler jeg at eierene bør få vite dette da det i tillegg til å være uhyggelig for hunden, er det også viktig å vite spesielt i nye situasjoner. Også hvis andre skal passe hunden! Holdt selv på å miste den fordi den var livredd for å komme til meg når den var løs ute. Men hvordan forteller man det?

Fra Akkurat nå-tråden.

Hun er også sånn at samboer kan rope på henne, og da løper hun bare til meg og hopper opp på meg. Og hvis jeg f.eks. mister en plastboks fra kjøkkenbenket og hun får det med seg, piler hun et sted og skjelver og unnviker meg når jeg prøver å oppsøke henne igjen.

Vet ikke hva dere tror om denne oppførselen? Og da også hva og hvordan jeg bør fortelle eiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke bare å fortelle det rett ut da? At ting har gått bra, men hun virker veldig usikker?

Tja jo... men jeg syntes liksom det er så fælt å si sånt! Det er jo absolutt ikke en bra ting, og kan jo tilogmed tyde på manglende miljøtrening og sosialisering eller måten de har oppdratt henne på.

Men lurte også litt på om jeg har rett i at hun er veldig usikker? Eller om det bare er jeg som er vandt til en super selvsikker hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som Labbis her, det er bare å fortelle det. At hun slår deg som veldig usikker når det skjer ting rundt henne. Jeg tror at grunnen til at du vegrer deg for å si det er nettopp fordi du legger "negative" årsaker inn i usikkerheten. Det er ikke sikkert at det betyr manglende ditt eller datt- men at hunden ikke finner roen i deres nærvær. Din "jobb" er jo ikke å analysere det på eiers vegne men bare fortelle hvordan oppholdet har gått :ahappy: Så er det opp til eier å gjøre noe med det de har blitt fortalt.

Den finner fint roen i vårt nærvær, men er usikker ellers. Akkurat nå ligger hun jo rett ut og slapper av i sengen min.. Og når jeg var på besøk hos svigerfar var hun veldig urolig da han satte seg ned å prøvde å hilse på henne (etter alle reglene i boken), men med en gang jeg satte meg ned, spratt hun opp på fanget mitt og han fikk lov å klappe henne.

Og jeg tror ikke det er andre negative årsaker en dårlig gemytt/avl. Jeg ser på denne hunden mer som et uheldig individ som ikke burde avles på og sånn.

Min erfaring med sånn hunder (har vel egentlig kun hørt om de), er at de har blitt verre og verre og tilslutt har avlivning vært til det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du nødvendigvis si noe ? For alt du vet er ikke hunden sånn hjemme hos sine eiere i sine vante omgivelser ? Eller ? Og at en fremmed mann setter seg ned og gjør "alt etter boka" for å hilse på en hund som er sammen med bare fremmede - jeg synes ikke det er så unaturlig ? Alle mine hunder har blitt småskeptiske til folk som skal hilse "etter boka" - de synes sånne folk er rare, de, for det MÅ da være noe muffens med folk som oppfører seg sånn (da tenker jeg setter seg på huk, snur seg bort, rekker forsikt ut hånda etc etc).

Om dette ikke er et problem for eierne, så er det heller ikke et problem liksom, få hvorfor potensielt lage det til et problem for dem ? Om de spør hvoran hunden har oppført seg, så kan du nevne at du har opplevd hunden som usikker i de eller de situasjonene. Om de ikke spør, så trenger du vel heller ikke å si noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet noen svært usikre hunder på hundepensjonatet. Og når eierne har kommet for å hente, og spurt hvordan det har gått, så har jeg vært ærlig. Grunnen til at jeg sier at hunden har vært virkelig, virkelig REDD, er fordi en slik hund har det ikke bra på pensjonat, og jeg er virkelig ikke i stand til å skulle "dille og dulle" (les: bruke masse ekstra tid) med en slik hund. Jeg tror ikke en slik hund vil ha det bra ved et nytt opphold når jeg ser hvordan den har vært.

Når det gjelder din situasjon, så må du nesten føle litt på det også.. Kommer du til å passe denne hunden igjen? Var det problematisk for den å være hos dere, så problematisk at du ikke tror den vil trives hvis den kommer tilbake? Eller er dette en engangspass, en hund du ikke vil se igjen, et problem eieren sannsynligvis vet om (men kanskje ikke gjør noe med), og noe du strengt tatt ikke trenger å forholde deg til? Har du grunner for å tro at hunden er annerledes hjemme? For hvis det siste er tilfellet, ville i alle fall jeg likt å vite at hunden min ble skeptisk når den ble passet av noen. Da ville jeg nok prøvd å finne et annet sted for den..

Hunder kan jo oppføre seg litt unormalt når de blir passet av noen, kanskje ville hunden tødd opp etter litt lengre tid, eller på pass nr to? Det er ikke godt å si, men jeg ville altså vurdert det å skulle si det, opp mot om du kommer til å passe hunden igjen og om den var så skeptisk at den ikke trivdes.

Den har jo vært her nesten en uke og den er veldig trygg på meg, og som regel veldig trygg i leiligheten her, med mindre noe bråker (som noe tungt som faller på gulvet, og det har skjedd kanskje to ganger).

Det er kun ute på egenhånd at jeg ser den er kjempeskeptisk.. hmm nei det er vel andre situasjoner også.. men den oppfører seg rart.. aner ikke hvordan jeg skal forklare det liksom.

Uansett er det ihvertfall mulighet for at jeg skal passe den igjen og det er ikke noe problem for meg. Det er kun det at den ikke bør utsettes for så utrolig mange nye situasjoner av gangen. Men det er mulig at jeg som er vandt til utrolig trygge og sikre hunder, reagerer ekstra mye på en hund som er litt usikker.

Men jeg tror jeg bare starter med å spørre dem hvordan hunden er hjemme hos dem (den har også vært skeptisk der, første gangen jeg hentet den for å gå tur, men den skjønner jeg godt liksom). Så forteller jeg litt av hvert av det som har skjedd, og i hvilke situasjoner osv. Prøve å ihvertfall fortalt alt som er relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...