Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine ildere.


Litz

Recommended Posts

For litt over to år siden skaffet jeg min første ilder, Hedda. Tror aldri jeg har angret på noe så mye i hele mitt liv som jeg gjorde på det valget. Hedda var en angora-ilder på fire år som hadde vært gjennom litt av vært, blandt annet vært hos ei jente som ikke tok vare på den. Så da hun kom til oss var hun skeptisk og aggressiv. Og å ha en ilder som løper etter deg for så å sette tenna i deg så fort den har sjansen, det er ikke gøy. Hun maltrakterte tommelen min minst en gang, beit tvers gjennom negl og det hele og jeg satt igjen med ett hull tvers gjennom. Pga datteren vår ble hun omplassert til noen uten barn og med litt mer erfaring med ildere enn det jeg hadde på den tiden.

Men før det skjedde så hadde Lotte kommet i hus. En nydelig liten pastell-tispe som blir 6 år til våren, noe som er en svært respektabel alder her i Norge med tanke på at veldig mange ildere dør i 4-årsalderen. Ett halvt år etter at Lotte kom i hus, flyttet Spike inn. Han var en svær ukastrert hann som vi reddet fra en samler. Da vi hentet han stod han utendørs i ett lite bur. Bunnen var dekt av ett 10-15 cm tykt lag avføring og de hadde nesten ikke vann eller mat. Spike var fryktelig tynn og luktet helt forjævlig, noe som kom av all møkka han hadde stått i, blandet med lukten av brunst. Det var vondt å måtte dra fra de 6 andre ilderne som var der, men vi hadde ikke mulighet til å ta alle sammen og jeg visste at alle ville bli hentet av andre i løpet av to dager.

Spike ble kastrert etter en uke, da var jeg lei av å måtte vaske golvet flere ganger daglig pga markerings-striper han la igjen overalt. Ildere gnir seg nemlig over ting og legger igjen en stripe urin når de er i brunst. Det vil da si at alt som er på golvet (eller på steder der de kan klatre opp) blir innsausa med urin. (ikke alle hanner er så ekstreme, men Spike var)

Spike og Lotte var bestevenner fra første stund, noe som var veldig deilig etter å ha kjempet i over 2 mnd før Lotte og Hedda gikk overens.

Vi dro på utstilling med dem den høsten (2004) og Spike kapret 2. plassen i den største klassen (54 ildere påmeldt). I tillegg ble han kåret til dommerfavoritt av den ene italienske dommeren. Dette skjedde bare 4 mnd etter at jeg hentet han så man kan trygt si at jeg var stolt over å ha fått en pen ilder ut av noe som så ganske håpløst ut.

I mai 2005 kom ilder nr 3 i hus. En diger kastrert hann.

Litt krangling om rang de første ukene mellom Spike og nykommeren, men så grep Lotte inn og fortalte at hun var sjefen, uansett hva de andre mente. Samson er halvannet år gammel og veier 2 kg, i tillegg har han verdens søteste sorte snute.

Vi dro på utstilling igjen i år og jeg var svært fornøyd med plasseringene. Samson fikk 2. plass etter at dommerene kranglet om hvem som skulle vinne. Han endte på 98 poeng av 100 mulige, det samme som vinneren.

Spike fikk ingen plassering, men oppnådde 95 poeng.

Lotte gjorde det ikke så bra, dvs hun fikk 72 poeng av de dommerene som var veldig strenge.

Dommerene som dømte Spike og Samson gav nesten bare 8-9 og 10 poeng, dommerene som dømte Lotte gav nesten bare 7'ere. Tispa som vant Lotte sin klasse (veteran tisper) oppnådde 77 poeng, så Lotte var bare 5 poeng bak.

Neste utstilling er allerede i februar, på Strømmen utenfor Oslo. Da er det Norsk Ilderforening som arrangerer sin første utstilling.

Her er noen bilder av mine søte små...

Hedda og Lotte. (hedda til venstre på bildet)

13022004024026PgefIB15n63P.jpg

13022004024026wn9X2LRodx7a.jpg

Samson

010720052300qgPL89ds8NQaPPZNHE.JPG

Samson og Spike

010720052317aDH1DmP9jFTNue2yUZ.JPG

Lotte

010720052357kdxBnrfYfyTIcdjwr8.JPG

010720052325EMHIBsJzoUteJpBuCd.JPG

Spike

010720052307cYQKssv9HuWQRaKoRU.JPG

010720052314q6V191ts78Tws5OO6S.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅh så pene. Ildre er Kjempeflotte dyr. Å så lager de så koselig lyd når de er ivrige :)

( å så vet jeg akkurat det med ildre som løper etter deg for å spise deg. Det er ikke noe morsomt. Hadde en hengende fast i leggen en gang :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flotte de er :) De ligner ikke så mye på gutten min :(

Casper var så stor og kraftig han.. :-o Gøy å se så stor forskjell fra tispe til hann.

Ildere er så morsomme altså. Skal ha meg ilder igjen senere i livet, når jeg ikke bor hjemme mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei.. har to ildre som bor oss meg nå.. passer de mens eieren går på skole.. luna og storm.. skal få ut bilde av de etter vert.. de går fint overens med hunden min, storm liker å nappe han i bene får så å springe å hjeme seg.. luna er litt roligere, men kan få tull tak, men da skal hun leke med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...