Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine ildere.


Litz
 Share

Recommended Posts

For litt over to år siden skaffet jeg min første ilder, Hedda. Tror aldri jeg har angret på noe så mye i hele mitt liv som jeg gjorde på det valget. Hedda var en angora-ilder på fire år som hadde vært gjennom litt av vært, blandt annet vært hos ei jente som ikke tok vare på den. Så da hun kom til oss var hun skeptisk og aggressiv. Og å ha en ilder som løper etter deg for så å sette tenna i deg så fort den har sjansen, det er ikke gøy. Hun maltrakterte tommelen min minst en gang, beit tvers gjennom negl og det hele og jeg satt igjen med ett hull tvers gjennom. Pga datteren vår ble hun omplassert til noen uten barn og med litt mer erfaring med ildere enn det jeg hadde på den tiden.

Men før det skjedde så hadde Lotte kommet i hus. En nydelig liten pastell-tispe som blir 6 år til våren, noe som er en svært respektabel alder her i Norge med tanke på at veldig mange ildere dør i 4-årsalderen. Ett halvt år etter at Lotte kom i hus, flyttet Spike inn. Han var en svær ukastrert hann som vi reddet fra en samler. Da vi hentet han stod han utendørs i ett lite bur. Bunnen var dekt av ett 10-15 cm tykt lag avføring og de hadde nesten ikke vann eller mat. Spike var fryktelig tynn og luktet helt forjævlig, noe som kom av all møkka han hadde stått i, blandet med lukten av brunst. Det var vondt å måtte dra fra de 6 andre ilderne som var der, men vi hadde ikke mulighet til å ta alle sammen og jeg visste at alle ville bli hentet av andre i løpet av to dager.

Spike ble kastrert etter en uke, da var jeg lei av å måtte vaske golvet flere ganger daglig pga markerings-striper han la igjen overalt. Ildere gnir seg nemlig over ting og legger igjen en stripe urin når de er i brunst. Det vil da si at alt som er på golvet (eller på steder der de kan klatre opp) blir innsausa med urin. (ikke alle hanner er så ekstreme, men Spike var)

Spike og Lotte var bestevenner fra første stund, noe som var veldig deilig etter å ha kjempet i over 2 mnd før Lotte og Hedda gikk overens.

Vi dro på utstilling med dem den høsten (2004) og Spike kapret 2. plassen i den største klassen (54 ildere påmeldt). I tillegg ble han kåret til dommerfavoritt av den ene italienske dommeren. Dette skjedde bare 4 mnd etter at jeg hentet han så man kan trygt si at jeg var stolt over å ha fått en pen ilder ut av noe som så ganske håpløst ut.

I mai 2005 kom ilder nr 3 i hus. En diger kastrert hann.

Litt krangling om rang de første ukene mellom Spike og nykommeren, men så grep Lotte inn og fortalte at hun var sjefen, uansett hva de andre mente. Samson er halvannet år gammel og veier 2 kg, i tillegg har han verdens søteste sorte snute.

Vi dro på utstilling igjen i år og jeg var svært fornøyd med plasseringene. Samson fikk 2. plass etter at dommerene kranglet om hvem som skulle vinne. Han endte på 98 poeng av 100 mulige, det samme som vinneren.

Spike fikk ingen plassering, men oppnådde 95 poeng.

Lotte gjorde det ikke så bra, dvs hun fikk 72 poeng av de dommerene som var veldig strenge.

Dommerene som dømte Spike og Samson gav nesten bare 8-9 og 10 poeng, dommerene som dømte Lotte gav nesten bare 7'ere. Tispa som vant Lotte sin klasse (veteran tisper) oppnådde 77 poeng, så Lotte var bare 5 poeng bak.

Neste utstilling er allerede i februar, på Strømmen utenfor Oslo. Da er det Norsk Ilderforening som arrangerer sin første utstilling.

Her er noen bilder av mine søte små...

Hedda og Lotte. (hedda til venstre på bildet)

13022004024026PgefIB15n63P.jpg

13022004024026wn9X2LRodx7a.jpg

Samson

010720052300qgPL89ds8NQaPPZNHE.JPG

Samson og Spike

010720052317aDH1DmP9jFTNue2yUZ.JPG

Lotte

010720052357kdxBnrfYfyTIcdjwr8.JPG

010720052325EMHIBsJzoUteJpBuCd.JPG

Spike

010720052307cYQKssv9HuWQRaKoRU.JPG

010720052314q6V191ts78Tws5OO6S.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...