Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurte på om noen har noe som helst god kunnskap om sykdommer hos lundehund?

Har grei kunnskap selv altså. Hadde tross alt en lundehund i 5 år, men føler at alt jeg leser ikke stemmer helt. For det står overalt at denne rasen er så utrolig frisk, men det er ikke det jeg har erfart. Og hører andre si det samme.

Ulrik (Altså lundehunden jeg hadde) slet masse. Here goes:

Mageproblemer: Stort sett hele livet slet han med det. Fikk gjentatte ganger mage/tarm infeksjoner, ofte diare (i de værste periodene hadde han det hver dag i flere mnd), og rant flere ganger til dyrlegen, men uten å finne ut hva det kunne være. Spydde mye også. Eneste dyrlegene kunne fortelle meg var at han hadde sensitiv mage. Vel det var sjeldent han fikk noe utenom fôret sitt, han ble jo bare syk av det. Prøvde alle mulige typer fôr som dyrlegen foreslo så magen hans kunne bli bedre. Enkelte ganger var diareen så ille at han blødde.. Fant heldigvis til slutt et fôr som roet magen hans, takk og pris! Men selv på det fôret slet han fortsatt med magen fra tid til annen. Er magetrøbbel vanlig hos rasen?

Allergi: Han hadde allergi mot okse, lam/sau, melk. Og i tillegg støvmiddallergi. (Det siste fôret jeg fant som stabiliserte magen hans var faktisk over 50% oksekjøtt, dette gikk helt fint på tross av allergien.. merkelig..) Men så har jeg hørt at allergi er litt oppskrytt også da. Og jeg har vel på en måte bevist det med en hund som på allergi skalaen 1-5, hvorav 1 er lavest og 5 er høyest, lå på 3 mot okse.. :)

Epilepsi: Dette er noe av det verste jeg har gått gjennom. Det er en grusom sykdom og jeg kommer til å styre unna alle raser som har dette som en relativt vanlig sykdom. 1 av 10 hunder får det, så det er ikke lett å unngå, men jeg kommer alltid til å være bevisst i mine valg av raser. Jeg kunne se epilepsien dra livsgnisten ut av skatten min. Anfallene ble på kort periode hyppige og relativt kraftige også. Medisinene funket heller ikke, så det var liksom ikke stort annet å gjøre enn å la han slippe. Jeg lot han kanskje slippe tidligere enn hva de fleste ville gjort. men jeg følte at bedre å la han slippe mens han fremdeles hadde noen gode dager.

Vet at det hvertfall er en person her inne som har lundehund og håper det er flere. Kanskje noen som med hånden på hjertet kan si at dette faktisk er en frisk rase og at jeg bare var utrolig "uheldig" med Ulrik med tanke på sykdommer. For dette er den flotteste rasen jeg vet om. på alle måter! Den er vakker å se på og i tillegg med et gemytt man skal lete lenge etter. Har aldri, verken før eller siden møtt en så spesiell hund. De er noe for seg selv :) Jeg elsker rasen og vil gjerne ha en igjen, men ikke hvis dette er en rase med mye plager. Orker ikke å gå gjennom noe sånt igjen. det er så vondt å se skatten ha det fælt..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...