Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellen mellom Langhåret Collie og Shetland sheepdog?


Saphire

Recommended Posts

Vi driver jo som sagt å titter etter rase, så nå har jeg sett både Sheetland sheepdog og Langhåret Collie "Live".

Det er sikkert stoor forskjell på de, men jeg syns de var utrolig like foruten størrelsen. Begge er jo "lassie" hund i mine uerfarne øyne. Men er det noe stor forskjell i forhold til lynne, bruksområde, pelsstell, osv??

Kan begge eks brukes til lett kløv, er begge rasene greie å ha løse ute? Agility?

Mvh Jeanette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt begge rasene, og på de to jeg hadde var det ganske stor forskjell. Det kommer jo selvfølgelig an på individ, men mine erfaringer er at sheltien hadde mye mer gjeterinnstinkt enn collien. Hvis du skal ha collie ville jeg vært veldig nøye med linjer og oppdretter. Det har vært høy bitestatistikk på collier noen år tilbake, og jeg møtte flere som har hatt dårlig erfaring med collier ved at de har blitt nervøse som kunne føre til agressivitet. Deriblandt min egen. Sheltien er en flott og aktiv hund. Jeg hadde med min på lange fjellturer, og han var veldig utholdende til å være såpass liten. Dette kommer jo an på grunntreningen, men de tåler mye. En trygg collie vil jeg tro er roligere inne, og har en bedre av og på knapp enn sheltien har. Jeg synes at likhetene er ganske store på de to rasene, begge er lærenemme, og aktive hunder, som er gøy å være sammen med. Jeg tror kanskje jeg ville satset på sheltie hvis jeg skulle drevet med agility.

Sheltien kan kanskje være litt mer gneldrete enn collien. Begge mine hadde litt trøblete mage, og ofte diaré og litt oppkast. Sheltien vår sleit veldig mye med helseproblemer det første året, hvor han måtte operere begge bakbeina pga sener som løsnet. Likevel var han en livsglad gutt, som hadde et enormt pågangsmot. Collien hadde jeg med mye på ridetur, og var grei å venne til hester. De hadde sine nykker begge to, og jeg har egentlig mer kunnskap om sheltien, fordi jeg var mer aktiv i miljøet og collien jeg hadde var ikke helt frisk mentalt, så han er nok ikke den gjennomsnittlige collie.

Jeg anbefaler begge rasene på det varmeste. Jeg tror det er ekstremt viktig med mye miljøtrening, da jeg har inntrykk av at begge er raser som kan bli nervøse hvis de ikke er vant til ting fra tidlig alder. De røyter ekstremt mye i røyteperioder, men sånn er det jo med lang pels :aww: Begge var snille med andre hunder, og opplevde aldri at de sloss. Vakre raser begge to, men om du vil ha sheltie eller collie kommer jo an på bruken (kløv, trekk, bruks, agility, lydighet) og hvilken størrelse du ønsker.

Som sagt er dette min erfaring, og det er sikkert mange som kan være uenig i min beskrivelse... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...