Spøkelsesalder eller rett og slett uønsket atferd?

[SiriEveline]

I det siste har Tinka begynt å boffe mer på ting som kan virke litt skremmende, eller folk hun ser gå forbi i vinduet.

Hun har også til tider satt i et uleboff (hørtes skikkelig farlig ut når hun gjør det, men også nesten litt usikker).

Dette skjedde mest når mørke hunder kom litt brått på i skumringen, men det kan godt skje med en hund, men ikke en annen. Eller, det kan skje den ene gangen, og ikke den andre.. det er liksom ikke situasjon eller hund betinget. F.eks så har hun aldri reagert på naboen vår, men her om dagen begynte hun å boffe skikkelig på ham da vi møtte ham i trappen. Det rare er at hun også logret mens hun gjorde det! Var liksom som om hun veldig gjerne ville hilse, men ikke var helt sikker.

Det kan også skje når hun hører rare lyder, eller folk kommer gående mot henne i mørket og sånne ting.

Kan bare raskt nevne at hun har bodd med mine foreldre i ca. 2 måneder, hvor hun har vært endel med hunden dems som bjeffer i vinduet når folk går forbi, ringer på døra og denslags. Og idag fikk jeg mulighet til å observere dem sammen, og hun blir med på koret hvis han løper til vinduet.

Det som er rart, er at det kan virke bare som spøkelsesalderen, det har jo kommet ganske brått på, for ca. 1 måned siden. Og hun har ikke hatt noe spesiell spøkelsesalder enda, og har nå blitt 12måneder. Men så vil jeg ikke at det skal være sånn at jeg skylder på det, hvis det virkelig er en uønsket atferd som istedenfor burde begynne å trenes bort.

Måten jeg takler det på nå, er å distraere henne med noe trening eller får henne vekk fra situasjonen. Og når hun er rolig får hun masse ros. Jeg har også prøvd å bare ignorere det, fram til hun er stille og da rose masse og leke med henne (dette også helt uten at det virker som om hun skal, eller har bjeffet).

Så noen meninger om dette? Hva det kan være og hvordan jeg bør gå fram?

[Guest 2ne]

Bare kjapt - har du øyelyst henne? For det virker som hun er mørkredd? Kanskje hun ser dårligere i mørket enn når det er lyst?

Men jo, de plukker opp sånn type atferd fra andre hunder. Her er det Dina som lærer opp nye hunder i vakthundens oppgaver, og hun tar de veldig alvorlig. Både datteren hennes som jeg hadde før, og Nora, har plukket opp de uvanene fra henne, og de kom som regel ikke for alvor før de var i ett års alderen.

[SiriEveline]

Bare kjapt - har du øyelyst henne? For det virker som hun er mørkredd? Kanskje hun ser dårligere i mørket enn når det er lyst?

Men jo, de plukker opp sånn type atferd fra andre hunder. Her er det Dina som lærer opp nye hunder i vakthundens oppgaver, og hun tar de veldig alvorlig. Både datteren hennes som jeg hadde før, og Nora, har plukket opp de uvanene fra henne, og de kom som regel ikke for alvor før de var i ett års alderen.

Hun er ikke øyelyst, men skal gjøres i januar sammen med røngting i januar (da skal hun uansett vaksineres). Men jeg kan jo gjøre det når som helst nå egentlig, hun er jo fylt et år.

Hmm, ja nå bor hun heldigvis her hos meg da, uten så mye innflytelse fra ham.

Men senest i natt, da samboer kom hjem, satte hun i et bråk uten like. Fra før av satt vi bare og så på TV sammen, vel hun lå og sov i sofaen sin som er rett bak "min". Da var lyset på i gangen (hvor han kom fra), men i stuen var det bare en sånn stå lampe på.

Skal virkelig sjekke ut det med øynene da. Men ellers, hvordan bør jeg gå frem for å senke sjansen for denne atferden, og når hun sette igang hvordan bør jeg få henne til å slutte? Noen tips?

Hvis det er spøkelsesalder, er det vel uansett lurt å gjøre noe med det?

[eple]

Jeg vet ikke om det er spøkelsesalder eller andre ting. Hvis du tror det er noe helsemessig er det jo lurt å få dette sjekket av veterinær. Hun har hatt løpetid og jeg trodde spøkelsesalder var i forbindelse med kjønnsmodning? Uansett er spøkelsesalder et litt rart begrep som ikke sier så mye om hva man bør gjøre når hunden skvetter til eller begynner å bjeffe. Jeg ville tenkt at det kan være en kombinasjon av at hun er mer usikker i mørket (du fikk henne vel da det fortsatt var mørkt morgen, kveld og natt, men det er nå nylig det har begynt å bli skikkelig mørkt igjen siden den gang) og at hun muligens har fått lavere terskel for å bjeffe etter å ha bodd sammen med en bjeffehund en lang periode. Men det er jo aldri godt å vite hvorfor hundene våre reagerer som de gjør.

Om det hadde vært min hund hadde jeg gått masse turer i skog og på vei i mørket og belønnet ofte for å gå fint, være rolig, ikke bjeffe, passere hunder, gå bort til rare ting/skumle ting i skogen osv. Om hun begynte å bjeffe på noe ville jeg latt henne gå bort til det som hun synes var skummelt. Med unntak kanskje av hunder, her ville jeg heller klikket og belønnet med en gang hun var stille noen sekunder for å unngå at hun begynner å bjeffe hver gang hun ønsker å hilse på en annen hund. Om hun ikke sluttet å bjeffe ville jeg bare tatt henne med videre og belønnet når hun sluttet å bjeffe.

Kanskje du skulle gått med hodelykt i mørket slik at du kan se hundene før de kommer og belønnet henne i forkant av at de plutselig dukker opp. Da er hun kanskje litt roligere og opptatt av å gjøre ting riktig for å oppnå belønning.

Når hun bjeffer på mennesker ville jeg latt henne hilse på dem. Om du merker hun blir usikker eller begynner å bjeffe på noen ville jeg sagt hei til dem for å vise henne at de er greie, også spurt om hun kunne få hilse på dem. Gjerne forklart at hun er litt engtselig i mørket og spurt om de ville gi henne litt godbiter. Om du er redd for at hun skal begynne å bjeffe når hun vil hilse på noen kan du velge å spørre folk når du er ute i skumringen om de vil gi henne litt godbiter, selv om du ikke merker at hun er urolig.

Når min hund har stått i vinduet og bjeffet har jeg enten tatt henne ut fra det aktuelle rommet eller dratt for gardinene for en stund, slik at det ikke skal bli en uvane. Hun har sluttet med bjeffingen nå, kanskje fordi atferden ikke fikk etablert seg. Har også prøvd å belønne litt for at hun har sett ut vinduet og vært stille også, men ikke gjennomført dette noe særlig. Hvis hun bjeffer mye i vinduet ville jeg belønnet for når hun bare så ut vinduet uten å bjeffe.

Sikkert mange ulike innfallsvinkler på slike ting, men dette er hva jeg ville gjort :rolleyes2:

[SiriEveline]

Takk for bra svar eple!

Det hørtes ut som en veldig god fremgangsmåte. Vi går jo endel i mørket på kveldstur, men da er det liksom mest for lufting. Men det er bare fordi jeg er for lat til å ta med godbitene hele tiden. Så da har jeg enda en grunn til og alltid ha med klikker og godbiter!

Så får vi håpe at det ikke blir en varig atferd!

Det skjedde forresten da jeg var i stallen på torsdag, mens jeg red passet en venninne på henne. Samtidig som hun fikset fór og sånn til hesten. Så gikk hun fra henne i 5 minutter, og da hadde hun ul-boffet et par ganger. Virket mest som hun ikke ville være alene. Men på lørdag hadde jeg henne inne i "varmerommet" (et sted man kan pusse utstyr, og ha hundene mens man rir som har varmen på). Da gikk det helt fint!

Men da skal jeg gjør som du sier. Har også tidligere rost henne masse for å oppsøke f.eks. mørke hunder i skumringen og sånn!

[Lola Pagola]

Men det at hun bjeffer/varsler på ting som kommer brått på i mørket er vel ikke bare negativt? Jeg synes iallefall det er utrolig greit, at min hund som aldri bjeffer på folk eller fe ellers sier fra når noe kommer mot oss i skogen i bekmørket. Nå vil vel kanskje ikke Tinka virke så veldig skremmende på eventuelle skumlinger, men jeg tviler på at noen vil legge seg ut med Casper når han boffer dypt, og går i vaktmodus. Men det er kanskje litt forskjell her og, for han ser ann situasjonen tror jeg, og sier ikke fra om jeg har oppdaget det samme som han.

Ble litt på siden dette her, for det er jo ikke bare det som er problemet skjønner jeg, det blir jo litt i overkant slik du beskriver det. Ville bare si at jeg iallefall ikke synes det er utelukkende negativt med en hund som sier fra i mørket :rolleyes2:

Uansett handler det vel om å få til en balanse her, du vil jo sikkert ikke gjøre mørke menn i skogholtet til juleaften for henne slik at hun løper bort til alt mulig rart for å få kos og godbiter

[SiriEveline]

Men det at hun bjeffer/varsler på ting som kommer brått på i mørket er vel ikke bare negativt? Jeg synes iallefall det er utrolig greit, at min hund som aldri bjeffer på folk eller fe ellers sier fra når noe kommer mot oss i skogen i bekmørket. Nå vil vel kanskje ikke Tinka virke så veldig skremmende på eventuelle skumlinger, men jeg tviler på at noen vil legge seg ut med Casper når han boffer dypt, og går i vaktmodus. Men det er kanskje litt forskjell her og, for han ser ann situasjonen tror jeg, og sier ikke fra om jeg har oppdaget det samme som han.

Ble litt på siden dette her, for det er jo ikke bare det som er problemet skjønner jeg, det blir jo litt i overkant slik du beskriver det. Ville bare si at jeg iallefall ikke synes det er utelukkende negativt med en hund som sier fra i mørket

Uansett handler det vel om å få til en balanse her, du vil jo sikkert ikke gjøre mørke menn i skogholtet til juleaften for henne slik at hun løper bort til alt mulig rart for å få kos og godbiter

Du har rett der! Som sagt følte jeg en slags trygghet da hun "klikket" på samboer da han kom hjem i natt (dette var selvfølgelig før hun så hvem det var). Og tro meg, du skulle ikke tro at det var en 6kgs Phalene i andre enden av bjeffet, hun blir så mørk i målet, og ved et tilfelle idag så jeg at hun reiser skikkelig bust, senker bakparten, og strutter opp foran og ser ganske farlig ut til å være så liten (og så har et blikk som kan drepe!).

Men jeg ønsker å begrense det, vil jo helst ikke ha en hund som bjeffer på alt hun ser gå forbi vinduet (som selvfølgelig peker mot innkjørslen, som kun er ment for gående, ikke biler). Derimot så må jo en hund få lov til å varsle litt!

Som du sier, så er det kanskje bare lurt å rose henne for ikke å bjeffe på alt mulig rart. Men ikke akkurat lage julaften nei.. jeg vil jo ikke at hun skal løpe bort til alt og alle heller:P

[Huldra]

Skjønner jeg det riktig hvis hun, i korte trekk, har begynt å varsle? I så fall er jo ettårsalderen en helt normal alder å begynne med sånt i; hunden har blitt litt voksen, litt mer tøff enn en valp/unghund, og vil kanskje begynne å ta litt mer "ansvar". Papillon er vel også en rase som er kjent for å varsle? Slik det høres ut på meg, så er det ikke noe unormalt (annet enn at hun ikke har gjort det tidligere), men du har nok rett i at varslingsinstinktet kan ha blitt "utløst" av å være med foreldrene dine sin hund. Om det er uønsket atferd må du nesten selv bestemme (personlig synes jeg det er helt okei, og ville ikke hatt en hund som ikke varslet). Men det skader jo ikke å øyelyse henne, spesielt ikke dersom du mener å se et mønster i at dette skjer kun når det er mørkt/lite lys..

Når det gjelder spøkelsesalder, forbinder jeg dette med mer irrasjonelle "utfall". At hunden reagerer på noe den tidligere ikke har reagert på, og som er normalt, og gjerne uten påvirkning (f eks en søppelbøtte som alltid har stått der den står, blir plutselig skummel/må boffes på). Jeg tror spøkelsesalder - dette at hunden "later" (skriver i hermetegn fordi jeg tror den både kan late som, og også faktisk være litt redd) som om den er redd, er en måte for hunden å "trene seg" på forskjellige ting som går på å håndtere "ekle" situasjoner som bunner ut i frykt/redsel. Hunden "trener" seg i å late som om den er tøff (kanskje får den bedre selvtillit av å knurre og boffe til søppelbøtta som ikke gjør utfall tilbake?), den "trener" seg på flukt (den kan jo finne på å "kaste seg unna" den skumle søppelbøtta), og den "trener" seg på avreagering (når den tør ta kontakt med det "skumle"). Dette er ting den må kunne som voksen, den må vite hvordan den skal håndtere slike situasjoner, men det er jo relativt sjelden den faktisk kommer borti slike situasjoner til vanlig, derfor "iscenesetter" hunden slikt selv, i trygge rammer.

Selv tror jeg også at "spøkelsesalder" ikke er noen "alder", men noe som kan forekomme sporadisk gjennom nesten (?) hele hundens liv. Jeg ser at Tulla bruker dette fremdeles noen ganger, og slik jeg leser henne, er hun egentlig ikke redd, hun bare later som. Grunnen til at jeg kan si det, er at hun kutter fort ut "tullet" dersom jeg ber henne om det, eller ber henne jobbe. La meg forklare hvordan det kan se ut: vi går tur, og i grøften ligger en hjulkapsel (den kan forresten ha ligget der i flere dager uten at hun har reagert på den før). Tulla får øye på den et par meter unna, og gjør kanskje en kort stans før hun nærmer seg hjulkapselen mens hun går i bue. Strekker seg lavt frem og såvidt snuser litt på den, før hun kaster seg tilbake en meter (flukt). Deretter "hopper" hun frem og dytter på hjulkapselen, så skvetter hun tilbake igjen. Hun hopper frem på nytt og nå både dytter hun i den med snuten og pirker på den med labben. Så hopper hun litt opp i luften som om hun har stukket seg, før hun fortsetter å dytte og pirke i hjulkapselen mens hun leke-knurrer. Etterhvert tar hun ofte gjenstanden i munnen (avhengig av om hun får den i munnen selvsagt) og slenger den bortover fortauet for å få den til å trille. Det er en VELDIG glidende overgang her mellom hennes "liksom-redsel" og LEK. På meg virker det som om hun kan gjøre dette med ting hun ser; virkelig LATE som om det er skummelt, før hun helt på egen hånd selvsagt har "avreagert" og er i full lek med tingen, helt alene. Jeg står stort sett bare og ler av hennes mer eller mindre merkelige påfunn.. Hvis jeg har det travelt, og jeg ser hun er på vei til å liksom-reagere på noe slikt, kan jeg lett få oppmerksomheten hennes og få henne med meg, passere denne snåle tingen uten at hun bryr seg det døyt. I forbifarten kan hun til og med tråkke rett på tingen uten å bry seg, så ja, jeg er overbevist om at hun later som, og at dette rett og slett er en måte å "trene" seg på, alternativt en slags lek. Passerer vi tingen på vei tilbake kan reaksjonen være at hun skal bort og leke med den igjen (den var jo dritkul), eller at hun ikke enser den. En annen grunn til at jeg tror hun later som, er pga Aynï reaksjon: hun reagerer annerledes når Tulla tuller, og når hun ikke gjør det - noe jeg tror hunder lett skjønner.

[SiriEveline]

Tja, hun har jo reagert på naboen som kommer i trappen, noe hun ikke har reagert på tidligere. Men logret som sagt samtidig som hun bjeffet.

At hun har begynt å varsle er meget mulig, spesielt hvis dette kommer rundt 1års alderen. Og litt av dette kan jeg godta, men da jeg bor i leilighet kan jeg ikke ha en hund som uler og boffer på alle som går forbi når hun er hjemme alene. Dette kan jo enkelt løses ved å sørge for at hun ikke har utsikt ut. Men hun reagerer også på lyder.

Så helst vil jeg legge dette ned til et minimum. Men varsling når det bare braser noen inn her hjemme, eller på skumle ting på tur er helt greit.

Ang. varsling på Papillon/Phalene så vet jeg ikke hvorvidt det er vanlig (kanskje noen med rasen vil svare?). Men vet ihvertfall at oppdretters hunder er forholdsvis stille av seg.

[starlight]

Jeg hadde litt samme tendenser på Tessa da hun ble rundt 1, 5år gammel. Hun begynte å bjeffe og varsle på ting hun aldri hadde brydd seg om før. Det gikk over omtrent over natta da hun ble 2 år. Nå har jeg samme greia med Vita. Hun er nå 1, 5 år og har plutselig begynt å se "farlige" ting som hun aldri brydde seg om før. Nå varsler hun plutselig på naboer, går å småboffer for alt mulig og en kveld var f.eks en stein livsfarlig på tur! (Ikke dagen før, og ikke dagen etter..). Hun hadde en periode for en måneds tid siden der hun var sånn omtrene hele tiden, men hun er allerede blitt mye bedre, så jeg tilskriver dette for det meste "spøkelsesalder".

[SiriEveline]

Mye forskjellige meninger her.. men det kan jo også være så mangt. Har litt lyst å be samboer ta på seg et teppe og komme inn, sånn at jeg kan filme hvordan hun reagerer. Men det blir bare for slemt å gjøre det!

Får heller bare sørge for at hun har minst mulig sånne reaksjoner. Har forresten skjedd veldig fort. Begynte plutselig med det bare!