Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder eller rett og slett uønsket atferd?


SiriEveline

Recommended Posts

I det siste har Tinka begynt å boffe mer på ting som kan virke litt skremmende, eller folk hun ser gå forbi i vinduet.

Hun har også til tider satt i et uleboff (hørtes skikkelig farlig ut når hun gjør det, men også nesten litt usikker).

Dette skjedde mest når mørke hunder kom litt brått på i skumringen, men det kan godt skje med en hund, men ikke en annen. Eller, det kan skje den ene gangen, og ikke den andre.. det er liksom ikke situasjon eller hund betinget. F.eks så har hun aldri reagert på naboen vår, men her om dagen begynte hun å boffe skikkelig på ham da vi møtte ham i trappen. Det rare er at hun også logret mens hun gjorde det! Var liksom som om hun veldig gjerne ville hilse, men ikke var helt sikker.

Det kan også skje når hun hører rare lyder, eller folk kommer gående mot henne i mørket og sånne ting.

Kan bare raskt nevne at hun har bodd med mine foreldre i ca. 2 måneder, hvor hun har vært endel med hunden dems som bjeffer i vinduet når folk går forbi, ringer på døra og denslags. Og idag fikk jeg mulighet til å observere dem sammen, og hun blir med på koret hvis han løper til vinduet.

Det som er rart, er at det kan virke bare som spøkelsesalderen, det har jo kommet ganske brått på, for ca. 1 måned siden. Og hun har ikke hatt noe spesiell spøkelsesalder enda, og har nå blitt 12måneder. Men så vil jeg ikke at det skal være sånn at jeg skylder på det, hvis det virkelig er en uønsket atferd som istedenfor burde begynne å trenes bort.

Måten jeg takler det på nå, er å distraere henne med noe trening eller får henne vekk fra situasjonen. Og når hun er rolig får hun masse ros. Jeg har også prøvd å bare ignorere det, fram til hun er stille og da rose masse og leke med henne (dette også helt uten at det virker som om hun skal, eller har bjeffet).

Så noen meninger om dette? Hva det kan være og hvordan jeg bør gå fram?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kjapt - har du øyelyst henne? For det virker som hun er mørkredd? Kanskje hun ser dårligere i mørket enn når det er lyst?

Men jo, de plukker opp sånn type atferd fra andre hunder. Her er det Dina som lærer opp nye hunder i vakthundens oppgaver, og hun tar de veldig alvorlig. Både datteren hennes som jeg hadde før, og Nora, har plukket opp de uvanene fra henne, og de kom som regel ikke for alvor før de var i ett års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kjapt - har du øyelyst henne? For det virker som hun er mørkredd? Kanskje hun ser dårligere i mørket enn når det er lyst?

Men jo, de plukker opp sånn type atferd fra andre hunder. Her er det Dina som lærer opp nye hunder i vakthundens oppgaver, og hun tar de veldig alvorlig. Både datteren hennes som jeg hadde før, og Nora, har plukket opp de uvanene fra henne, og de kom som regel ikke for alvor før de var i ett års alderen.

Hun er ikke øyelyst, men skal gjøres i januar sammen med røngting i januar (da skal hun uansett vaksineres). Men jeg kan jo gjøre det når som helst nå egentlig, hun er jo fylt et år.

Hmm, ja nå bor hun heldigvis her hos meg da, uten så mye innflytelse fra ham.

Men senest i natt, da samboer kom hjem, satte hun i et bråk uten like. Fra før av satt vi bare og så på TV sammen, vel hun lå og sov i sofaen sin som er rett bak "min". Da var lyset på i gangen (hvor han kom fra), men i stuen var det bare en sånn stå lampe på.

Skal virkelig sjekke ut det med øynene da. Men ellers, hvordan bør jeg gå frem for å senke sjansen for denne atferden, og når hun sette igang hvordan bør jeg få henne til å slutte? Noen tips?

Hvis det er spøkelsesalder, er det vel uansett lurt å gjøre noe med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er spøkelsesalder eller andre ting. Hvis du tror det er noe helsemessig er det jo lurt å få dette sjekket av veterinær. Hun har hatt løpetid og jeg trodde spøkelsesalder var i forbindelse med kjønnsmodning? Uansett er spøkelsesalder et litt rart begrep som ikke sier så mye om hva man bør gjøre når hunden skvetter til eller begynner å bjeffe. Jeg ville tenkt at det kan være en kombinasjon av at hun er mer usikker i mørket (du fikk henne vel da det fortsatt var mørkt morgen, kveld og natt, men det er nå nylig det har begynt å bli skikkelig mørkt igjen siden den gang) og at hun muligens har fått lavere terskel for å bjeffe etter å ha bodd sammen med en bjeffehund en lang periode. Men det er jo aldri godt å vite hvorfor hundene våre reagerer som de gjør.

Om det hadde vært min hund hadde jeg gått masse turer i skog og på vei i mørket og belønnet ofte for å gå fint, være rolig, ikke bjeffe, passere hunder, gå bort til rare ting/skumle ting i skogen osv. Om hun begynte å bjeffe på noe ville jeg latt henne gå bort til det som hun synes var skummelt. Med unntak kanskje av hunder, her ville jeg heller klikket og belønnet med en gang hun var stille noen sekunder for å unngå at hun begynner å bjeffe hver gang hun ønsker å hilse på en annen hund. Om hun ikke sluttet å bjeffe ville jeg bare tatt henne med videre og belønnet når hun sluttet å bjeffe.

Kanskje du skulle gått med hodelykt i mørket slik at du kan se hundene før de kommer og belønnet henne i forkant av at de plutselig dukker opp. Da er hun kanskje litt roligere og opptatt av å gjøre ting riktig for å oppnå belønning.

Når hun bjeffer på mennesker ville jeg latt henne hilse på dem. Om du merker hun blir usikker eller begynner å bjeffe på noen ville jeg sagt hei til dem for å vise henne at de er greie, også spurt om hun kunne få hilse på dem. Gjerne forklart at hun er litt engtselig i mørket og spurt om de ville gi henne litt godbiter. Om du er redd for at hun skal begynne å bjeffe når hun vil hilse på noen kan du velge å spørre folk når du er ute i skumringen om de vil gi henne litt godbiter, selv om du ikke merker at hun er urolig.

Når min hund har stått i vinduet og bjeffet har jeg enten tatt henne ut fra det aktuelle rommet eller dratt for gardinene for en stund, slik at det ikke skal bli en uvane. Hun har sluttet med bjeffingen nå, kanskje fordi atferden ikke fikk etablert seg. Har også prøvd å belønne litt for at hun har sett ut vinduet og vært stille også, men ikke gjennomført dette noe særlig. Hvis hun bjeffer mye i vinduet ville jeg belønnet for når hun bare så ut vinduet uten å bjeffe.

Sikkert mange ulike innfallsvinkler på slike ting, men dette er hva jeg ville gjort :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bra svar eple!

Det hørtes ut som en veldig god fremgangsmåte. Vi går jo endel i mørket på kveldstur, men da er det liksom mest for lufting. Men det er bare fordi jeg er for lat til å ta med godbitene hele tiden. Så da har jeg enda en grunn til og alltid ha med klikker og godbiter!

Så får vi håpe at det ikke blir en varig atferd!

Det skjedde forresten da jeg var i stallen på torsdag, mens jeg red passet en venninne på henne. Samtidig som hun fikset fór og sånn til hesten. Så gikk hun fra henne i 5 minutter, og da hadde hun ul-boffet et par ganger. Virket mest som hun ikke ville være alene. Men på lørdag hadde jeg henne inne i "varmerommet" (et sted man kan pusse utstyr, og ha hundene mens man rir som har varmen på). Da gikk det helt fint!

Men da skal jeg gjør som du sier. Har også tidligere rost henne masse for å oppsøke f.eks. mørke hunder i skumringen og sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det at hun bjeffer/varsler på ting som kommer brått på i mørket er vel ikke bare negativt? Jeg synes iallefall det er utrolig greit, at min hund som aldri bjeffer på folk eller fe ellers sier fra når noe kommer mot oss i skogen i bekmørket. Nå vil vel kanskje ikke Tinka virke så veldig skremmende på eventuelle skumlinger, men jeg tviler på at noen vil legge seg ut med Casper når han boffer dypt, og går i vaktmodus. Men det er kanskje litt forskjell her og, for han ser ann situasjonen tror jeg, og sier ikke fra om jeg har oppdaget det samme som han.

Ble litt på siden dette her, for det er jo ikke bare det som er problemet skjønner jeg, det blir jo litt i overkant slik du beskriver det. Ville bare si at jeg iallefall ikke synes det er utelukkende negativt med en hund som sier fra i mørket :rolleyes2:

Uansett handler det vel om å få til en balanse her, du vil jo sikkert ikke gjøre mørke menn i skogholtet til juleaften for henne slik at hun løper bort til alt mulig rart for å få kos og godbiter :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det at hun bjeffer/varsler på ting som kommer brått på i mørket er vel ikke bare negativt? Jeg synes iallefall det er utrolig greit, at min hund som aldri bjeffer på folk eller fe ellers sier fra når noe kommer mot oss i skogen i bekmørket. Nå vil vel kanskje ikke Tinka virke så veldig skremmende på eventuelle skumlinger, men jeg tviler på at noen vil legge seg ut med Casper når han boffer dypt, og går i vaktmodus. Men det er kanskje litt forskjell her og, for han ser ann situasjonen tror jeg, og sier ikke fra om jeg har oppdaget det samme som han.

Ble litt på siden dette her, for det er jo ikke bare det som er problemet skjønner jeg, det blir jo litt i overkant slik du beskriver det. Ville bare si at jeg iallefall ikke synes det er utelukkende negativt med en hund som sier fra i mørket :icon_redface:

Uansett handler det vel om å få til en balanse her, du vil jo sikkert ikke gjøre mørke menn i skogholtet til juleaften for henne slik at hun løper bort til alt mulig rart for å få kos og godbiter :hug:

Du har rett der! Som sagt følte jeg en slags trygghet da hun "klikket" på samboer da han kom hjem i natt (dette var selvfølgelig før hun så hvem det var). Og tro meg, du skulle ikke tro at det var en 6kgs Phalene i andre enden av bjeffet, hun blir så mørk i målet, og ved et tilfelle idag så jeg at hun reiser skikkelig bust, senker bakparten, og strutter opp foran og ser ganske farlig ut til å være så liten (og så har et blikk som kan drepe!).

Men jeg ønsker å begrense det, vil jo helst ikke ha en hund som bjeffer på alt hun ser gå forbi vinduet (som selvfølgelig peker mot innkjørslen, som kun er ment for gående, ikke biler). Derimot så må jo en hund få lov til å varsle litt!

Som du sier, så er det kanskje bare lurt å rose henne for ikke å bjeffe på alt mulig rart. Men ikke akkurat lage julaften nei.. jeg vil jo ikke at hun skal løpe bort til alt og alle heller:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg det riktig hvis hun, i korte trekk, har begynt å varsle? I så fall er jo ettårsalderen en helt normal alder å begynne med sånt i; hunden har blitt litt voksen, litt mer tøff enn en valp/unghund, og vil kanskje begynne å ta litt mer "ansvar". Papillon er vel også en rase som er kjent for å varsle? Slik det høres ut på meg, så er det ikke noe unormalt (annet enn at hun ikke har gjort det tidligere), men du har nok rett i at varslingsinstinktet kan ha blitt "utløst" av å være med foreldrene dine sin hund. Om det er uønsket atferd må du nesten selv bestemme (personlig synes jeg det er helt okei, og ville ikke hatt en hund som ikke varslet). Men det skader jo ikke å øyelyse henne, spesielt ikke dersom du mener å se et mønster i at dette skjer kun når det er mørkt/lite lys.. :icon_redface:

Når det gjelder spøkelsesalder, forbinder jeg dette med mer irrasjonelle "utfall". At hunden reagerer på noe den tidligere ikke har reagert på, og som er normalt, og gjerne uten påvirkning (f eks en søppelbøtte som alltid har stått der den står, blir plutselig skummel/må boffes på). Jeg tror spøkelsesalder - dette at hunden "later" (skriver i hermetegn fordi jeg tror den både kan late som, og også faktisk være litt redd) som om den er redd, er en måte for hunden å "trene seg" på forskjellige ting som går på å håndtere "ekle" situasjoner som bunner ut i frykt/redsel. Hunden "trener" seg i å late som om den er tøff (kanskje får den bedre selvtillit av å knurre og boffe til søppelbøtta som ikke gjør utfall tilbake?), den "trener" seg på flukt (den kan jo finne på å "kaste seg unna" den skumle søppelbøtta), og den "trener" seg på avreagering (når den tør ta kontakt med det "skumle"). Dette er ting den må kunne som voksen, den må vite hvordan den skal håndtere slike situasjoner, men det er jo relativt sjelden den faktisk kommer borti slike situasjoner til vanlig, derfor "iscenesetter" hunden slikt selv, i trygge rammer.

Selv tror jeg også at "spøkelsesalder" ikke er noen "alder", men noe som kan forekomme sporadisk gjennom nesten (?) hele hundens liv. Jeg ser at Tulla bruker dette fremdeles noen ganger, og slik jeg leser henne, er hun egentlig ikke redd, hun bare later som. Grunnen til at jeg kan si det, er at hun kutter fort ut "tullet" dersom jeg ber henne om det, eller ber henne jobbe. La meg forklare hvordan det kan se ut: vi går tur, og i grøften ligger en hjulkapsel (den kan forresten ha ligget der i flere dager uten at hun har reagert på den før). Tulla får øye på den et par meter unna, og gjør kanskje en kort stans før hun nærmer seg hjulkapselen mens hun går i bue. Strekker seg lavt frem og såvidt snuser litt på den, før hun kaster seg tilbake en meter (flukt). Deretter "hopper" hun frem og dytter på hjulkapselen, så skvetter hun tilbake igjen. Hun hopper frem på nytt og nå både dytter hun i den med snuten og pirker på den med labben. Så hopper hun litt opp i luften som om hun har stukket seg, før hun fortsetter å dytte og pirke i hjulkapselen mens hun leke-knurrer. Etterhvert tar hun ofte gjenstanden i munnen (avhengig av om hun får den i munnen selvsagt) og slenger den bortover fortauet for å få den til å trille. Det er en VELDIG glidende overgang her mellom hennes "liksom-redsel" og LEK. På meg virker det som om hun kan gjøre dette med ting hun ser; virkelig LATE som om det er skummelt, før hun helt på egen hånd selvsagt har "avreagert" og er i full lek med tingen, helt alene. Jeg står stort sett bare og ler av hennes mer eller mindre merkelige påfunn.. :hug: Hvis jeg har det travelt, og jeg ser hun er på vei til å liksom-reagere på noe slikt, kan jeg lett få oppmerksomheten hennes og få henne med meg, passere denne snåle tingen uten at hun bryr seg det døyt. I forbifarten kan hun til og med tråkke rett på tingen uten å bry seg, så ja, jeg er overbevist om at hun later som, og at dette rett og slett er en måte å "trene" seg på, alternativt en slags lek. Passerer vi tingen på vei tilbake kan reaksjonen være at hun skal bort og leke med den igjen (den var jo dritkul), eller at hun ikke enser den. En annen grunn til at jeg tror hun later som, er pga Aynï reaksjon: hun reagerer annerledes når Tulla tuller, og når hun ikke gjør det - noe jeg tror hunder lett skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hun har jo reagert på naboen som kommer i trappen, noe hun ikke har reagert på tidligere. Men logret som sagt samtidig som hun bjeffet.

At hun har begynt å varsle er meget mulig, spesielt hvis dette kommer rundt 1års alderen. Og litt av dette kan jeg godta, men da jeg bor i leilighet kan jeg ikke ha en hund som uler og boffer på alle som går forbi når hun er hjemme alene. Dette kan jo enkelt løses ved å sørge for at hun ikke har utsikt ut. Men hun reagerer også på lyder.

Så helst vil jeg legge dette ned til et minimum. Men varsling når det bare braser noen inn her hjemme, eller på skumle ting på tur er helt greit.

Ang. varsling på Papillon/Phalene så vet jeg ikke hvorvidt det er vanlig (kanskje noen med rasen vil svare?). Men vet ihvertfall at oppdretters hunder er forholdsvis stille av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde litt samme tendenser på Tessa da hun ble rundt 1, 5år gammel. Hun begynte å bjeffe og varsle på ting hun aldri hadde brydd seg om før. Det gikk over omtrent over natta da hun ble 2 år. Nå har jeg samme greia med Vita. Hun er nå 1, 5 år og har plutselig begynt å se "farlige" ting som hun aldri brydde seg om før. Nå varsler hun plutselig på naboer, går å småboffer for alt mulig og en kveld var f.eks en stein livsfarlig på tur! (Ikke dagen før, og ikke dagen etter..). Hun hadde en periode for en måneds tid siden der hun var sånn omtrene hele tiden, men hun er allerede blitt mye bedre, så jeg tilskriver dette for det meste "spøkelsesalder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye forskjellige meninger her.. men det kan jo også være så mangt. Har litt lyst å be samboer ta på seg et teppe og komme inn, sånn at jeg kan filme hvordan hun reagerer. Men det blir bare for slemt å gjøre det!

Får heller bare sørge for at hun har minst mulig sånne reaksjoner. Har forresten skjedd veldig fort. Begynte plutselig med det bare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...