Gå til innhold
Hundesonen.no

Mindre befolkede lysløper i Oslo?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet om lysløyper i Oslo-Lillestrøm området som ikke er populære, og hvor man kan ha hundene løs? Vi har skiløype like ved, men enten kan jeg velge å gå langt og få fremmede hunder, unger og klønete voksne i veien hele tiden, eller velge den korte løypen, men som bare er på noen kilometer, og få gå noenlunde alene....

Hvor kan man gå langt og allikevel ha løypen for seg selv? Om det er mulig :)

Har et spørsmål angående skiene mine også. Har fått nye ski i gave, men disse er det stålkanter på. Finnes det noen beskyttelse man kan ta på kanten av disse, helst foran, i tilfelle jeg skulle være uheldig å kjøre på en hund?

Skrevet

Går lysløypene der nede veeeldig sentralt eller?

Her går lysløypene sentralt, slik at de skal være lett tilgjengelige for de som bor i byen. Men de går jo slik at man har milevis med mark på begge sider som regel, selv om det er myyye skog. Men det jeg skulle si var at her går det mye mindre stier fra lysløypene og videre inn i marka. Jeg bruker å velge stiene når det ikke er ALT for mye snø (Emma er jo så kortbeint stakkars, ikke laget for slikt vær) og det bruker å gjøre susen.

Ang. stålkantene på skiene, så håper jeg bare du får noen gode svar! Har hørt mange skrekkhistorier om ski med stålkanter og hunder. :/ Skulle til å anbefale teip, men det må vel bare bli kluss...? Kanskje du kunne hørt med noen sportsbutikker om det er noen som kanskje har noen tips. Eventuelt høre med folk som går en del på ski med hund, og kanskje hundekjørere? De er veldig flinke på slike "McGyver-løsninger" :twisted:

Skrevet

Ja, stålkanter ja. Jeg bruker alltid ski med stålkanter når jeg går på ski. Men jeg går kun i områder uten oppkjørte løyper, hvor det er bratt og man må tråkke spor selv. Fungerer dårlig med ski uten stålkanter der. Jeg har dog klart å kutte opp hund med skarpe stålkanter... Det var snakk om helt nye ski, og de kantene var virkelig skarpe! Når skiene har blitt litt slitte(og stålkantene ikke fullt så skarpe) så skal det jo litt mer til før det blir skade, men jeg ville vært veldig veldig forsiktig med de nye skiene og hund.

Skrevet

Etter å ha vært på fjelltur hvor hunden døde pga skadene fra stålkantene så kommer jeg aldri til å kjøpe ski med stålkanter igjen. Det var "heldigvis" ikke mine ski som skadet hunden, men alikavel. Uhell skjer selv om man passer på selv, plutselig kommer hunden bakfra og skjærer seg selv opp på stillestående ski...

Om du skal gå med stålkanter så vil jeg ikke anbefale deg å slipe de ned, kuttene blir ofte mye styggere med slipte kanter enn med skarpe fine kanter (=rent kutt). Du får heller ha et godt langt bånd, passe på at bikkja bestandig er forran deg slik at du har noenlunde kontroll og heller ofre deg selv i fall om du må for å unngå hunden.

Selv bruker jeg fjellski med harde kanter (uten stålkanter) og det fungerer fint fint for min del når jeg tråkker meg i vei oppover fjellet utenfor løype og med pulk på. Jeg får heller slite litt mer om det skulle være nødvendig. Sambo, som mente at han hadde stålkontroll på skiene og ikke klarer seg uten fjellski med stålkanter skal nå kjøpe seg fjellski uten stålkanter. Hans egen hund har fått seg noen kutt (ikke dype heldigvis) de siste to årene og han har plutselig innsett at han ikke har 100 prosent kontroll over seg og bikkja hele tiden, kanskje spesielt ikke den sistnevnte.

Jeg hadde stålkanter når jeg hadde fuglehund som omtrendt aldri var nær meg på skiturene. Hun flakset løs i skogen "et sted". Etter å ha fått mer nærtgående hunder, og sett skadene det kan gi (både som kvasse og ikke minst som slitte) så har jeg fått litt angst for de kantene...

Bare en liten utblåsing fra meg... :twisted:

Skrevet

Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Skrevet
Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Og med lengde på, litt oppover "leggen" på hunden gjerne. Har sett noen slike, og de burde da hjelpe litt??

Hvis du da filer ned kantene på skiene pittelitt, så de ikke er sylskarpe, så burde vel potesokkene ta det værste? Man kan jo eventuelt bruke noe slags støtte eller vanlig-bandasje utenpå potesokkene og leggene til hunden? Slik blå selvklepende greier kanskje.. Eller en enkel hvit?

Skrevet
Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Skaresokker i såfall, gjerne i litt tykt stoff...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...