Gå til innhold
Hundesonen.no

Mindre befolkede lysløper i Oslo?


Benedicte

Recommended Posts

Er det noen som vet om lysløyper i Oslo-Lillestrøm området som ikke er populære, og hvor man kan ha hundene løs? Vi har skiløype like ved, men enten kan jeg velge å gå langt og få fremmede hunder, unger og klønete voksne i veien hele tiden, eller velge den korte løypen, men som bare er på noen kilometer, og få gå noenlunde alene....

Hvor kan man gå langt og allikevel ha løypen for seg selv? Om det er mulig :)

Har et spørsmål angående skiene mine også. Har fått nye ski i gave, men disse er det stålkanter på. Finnes det noen beskyttelse man kan ta på kanten av disse, helst foran, i tilfelle jeg skulle være uheldig å kjøre på en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går lysløypene der nede veeeldig sentralt eller?

Her går lysløypene sentralt, slik at de skal være lett tilgjengelige for de som bor i byen. Men de går jo slik at man har milevis med mark på begge sider som regel, selv om det er myyye skog. Men det jeg skulle si var at her går det mye mindre stier fra lysløypene og videre inn i marka. Jeg bruker å velge stiene når det ikke er ALT for mye snø (Emma er jo så kortbeint stakkars, ikke laget for slikt vær) og det bruker å gjøre susen.

Ang. stålkantene på skiene, så håper jeg bare du får noen gode svar! Har hørt mange skrekkhistorier om ski med stålkanter og hunder. :/ Skulle til å anbefale teip, men det må vel bare bli kluss...? Kanskje du kunne hørt med noen sportsbutikker om det er noen som kanskje har noen tips. Eventuelt høre med folk som går en del på ski med hund, og kanskje hundekjørere? De er veldig flinke på slike "McGyver-løsninger" :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stålkanter ja. Jeg bruker alltid ski med stålkanter når jeg går på ski. Men jeg går kun i områder uten oppkjørte løyper, hvor det er bratt og man må tråkke spor selv. Fungerer dårlig med ski uten stålkanter der. Jeg har dog klart å kutte opp hund med skarpe stålkanter... Det var snakk om helt nye ski, og de kantene var virkelig skarpe! Når skiene har blitt litt slitte(og stålkantene ikke fullt så skarpe) så skal det jo litt mer til før det blir skade, men jeg ville vært veldig veldig forsiktig med de nye skiene og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært på fjelltur hvor hunden døde pga skadene fra stålkantene så kommer jeg aldri til å kjøpe ski med stålkanter igjen. Det var "heldigvis" ikke mine ski som skadet hunden, men alikavel. Uhell skjer selv om man passer på selv, plutselig kommer hunden bakfra og skjærer seg selv opp på stillestående ski...

Om du skal gå med stålkanter så vil jeg ikke anbefale deg å slipe de ned, kuttene blir ofte mye styggere med slipte kanter enn med skarpe fine kanter (=rent kutt). Du får heller ha et godt langt bånd, passe på at bikkja bestandig er forran deg slik at du har noenlunde kontroll og heller ofre deg selv i fall om du må for å unngå hunden.

Selv bruker jeg fjellski med harde kanter (uten stålkanter) og det fungerer fint fint for min del når jeg tråkker meg i vei oppover fjellet utenfor løype og med pulk på. Jeg får heller slite litt mer om det skulle være nødvendig. Sambo, som mente at han hadde stålkontroll på skiene og ikke klarer seg uten fjellski med stålkanter skal nå kjøpe seg fjellski uten stålkanter. Hans egen hund har fått seg noen kutt (ikke dype heldigvis) de siste to årene og han har plutselig innsett at han ikke har 100 prosent kontroll over seg og bikkja hele tiden, kanskje spesielt ikke den sistnevnte.

Jeg hadde stålkanter når jeg hadde fuglehund som omtrendt aldri var nær meg på skiturene. Hun flakset løs i skogen "et sted". Etter å ha fått mer nærtgående hunder, og sett skadene det kan gi (både som kvasse og ikke minst som slitte) så har jeg fått litt angst for de kantene...

Bare en liten utblåsing fra meg... :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Og med lengde på, litt oppover "leggen" på hunden gjerne. Har sett noen slike, og de burde da hjelpe litt??

Hvis du da filer ned kantene på skiene pittelitt, så de ikke er sylskarpe, så burde vel potesokkene ta det værste? Man kan jo eventuelt bruke noe slags støtte eller vanlig-bandasje utenpå potesokkene og leggene til hunden? Slik blå selvklepende greier kanskje.. Eller en enkel hvit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Skaresokker i såfall, gjerne i litt tykt stoff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...