Gå til innhold
Hundesonen.no

Mindre befolkede lysløper i Oslo?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet om lysløyper i Oslo-Lillestrøm området som ikke er populære, og hvor man kan ha hundene løs? Vi har skiløype like ved, men enten kan jeg velge å gå langt og få fremmede hunder, unger og klønete voksne i veien hele tiden, eller velge den korte løypen, men som bare er på noen kilometer, og få gå noenlunde alene....

Hvor kan man gå langt og allikevel ha løypen for seg selv? Om det er mulig :)

Har et spørsmål angående skiene mine også. Har fått nye ski i gave, men disse er det stålkanter på. Finnes det noen beskyttelse man kan ta på kanten av disse, helst foran, i tilfelle jeg skulle være uheldig å kjøre på en hund?

Skrevet

Går lysløypene der nede veeeldig sentralt eller?

Her går lysløypene sentralt, slik at de skal være lett tilgjengelige for de som bor i byen. Men de går jo slik at man har milevis med mark på begge sider som regel, selv om det er myyye skog. Men det jeg skulle si var at her går det mye mindre stier fra lysløypene og videre inn i marka. Jeg bruker å velge stiene når det ikke er ALT for mye snø (Emma er jo så kortbeint stakkars, ikke laget for slikt vær) og det bruker å gjøre susen.

Ang. stålkantene på skiene, så håper jeg bare du får noen gode svar! Har hørt mange skrekkhistorier om ski med stålkanter og hunder. :/ Skulle til å anbefale teip, men det må vel bare bli kluss...? Kanskje du kunne hørt med noen sportsbutikker om det er noen som kanskje har noen tips. Eventuelt høre med folk som går en del på ski med hund, og kanskje hundekjørere? De er veldig flinke på slike "McGyver-løsninger" :twisted:

Skrevet

Ja, stålkanter ja. Jeg bruker alltid ski med stålkanter når jeg går på ski. Men jeg går kun i områder uten oppkjørte løyper, hvor det er bratt og man må tråkke spor selv. Fungerer dårlig med ski uten stålkanter der. Jeg har dog klart å kutte opp hund med skarpe stålkanter... Det var snakk om helt nye ski, og de kantene var virkelig skarpe! Når skiene har blitt litt slitte(og stålkantene ikke fullt så skarpe) så skal det jo litt mer til før det blir skade, men jeg ville vært veldig veldig forsiktig med de nye skiene og hund.

Skrevet

Etter å ha vært på fjelltur hvor hunden døde pga skadene fra stålkantene så kommer jeg aldri til å kjøpe ski med stålkanter igjen. Det var "heldigvis" ikke mine ski som skadet hunden, men alikavel. Uhell skjer selv om man passer på selv, plutselig kommer hunden bakfra og skjærer seg selv opp på stillestående ski...

Om du skal gå med stålkanter så vil jeg ikke anbefale deg å slipe de ned, kuttene blir ofte mye styggere med slipte kanter enn med skarpe fine kanter (=rent kutt). Du får heller ha et godt langt bånd, passe på at bikkja bestandig er forran deg slik at du har noenlunde kontroll og heller ofre deg selv i fall om du må for å unngå hunden.

Selv bruker jeg fjellski med harde kanter (uten stålkanter) og det fungerer fint fint for min del når jeg tråkker meg i vei oppover fjellet utenfor løype og med pulk på. Jeg får heller slite litt mer om det skulle være nødvendig. Sambo, som mente at han hadde stålkontroll på skiene og ikke klarer seg uten fjellski med stålkanter skal nå kjøpe seg fjellski uten stålkanter. Hans egen hund har fått seg noen kutt (ikke dype heldigvis) de siste to årene og han har plutselig innsett at han ikke har 100 prosent kontroll over seg og bikkja hele tiden, kanskje spesielt ikke den sistnevnte.

Jeg hadde stålkanter når jeg hadde fuglehund som omtrendt aldri var nær meg på skiturene. Hun flakset løs i skogen "et sted". Etter å ha fått mer nærtgående hunder, og sett skadene det kan gi (både som kvasse og ikke minst som slitte) så har jeg fått litt angst for de kantene...

Bare en liten utblåsing fra meg... :twisted:

Skrevet

Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Skrevet
Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Og med lengde på, litt oppover "leggen" på hunden gjerne. Har sett noen slike, og de burde da hjelpe litt??

Hvis du da filer ned kantene på skiene pittelitt, så de ikke er sylskarpe, så burde vel potesokkene ta det værste? Man kan jo eventuelt bruke noe slags støtte eller vanlig-bandasje utenpå potesokkene og leggene til hunden? Slik blå selvklepende greier kanskje.. Eller en enkel hvit?

Skrevet
Jeg har gått i et par lysløyper som hele tiden ender ut i befolket område, og jeg vil helst ikke det. Ellers er lysløypen ved meg veldig populær - men jeg vil helst stå for meg selv som sagt. Og det er problemet :twisted:

Angående stålkanter, så har flere jeg kjenner kjørt på hund, og den ene fikk kuttet en stor pulsåre. Jeg har alltid med meg førstehjelpssaker på skitur, uansett om jeg har stålkanter eller ikke. Fikk disse med stålkanter i fjor, og de kunne ikke byttes. Det er skikkelig dyre, gode ski som jeg fikk av min far i gave, så jeg vil jo veldig gjerne bruke de. Tidligere har jeg lånt ski av Amanda, men vil jo ikke være avhengig av det. Derfor er det et lite dilemma, og har enda ikke turt å bruke de før jeg finner noe jeg kan ha rundt kanten evt. Men hva om jeg bruker potesokker på hundene? Vil ikke det kunne være en løsning? Vet ikke hvor mye potesokker kan beskytte, men om jeg bruker noen av god kvalitet og tykkelse?

Skaresokker i såfall, gjerne i litt tykt stoff...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...